Språk/dialekter vs. AI (chatbot)
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
Språk/dialekter vs. AI (chatbot)
Høh - jeg snakker tidvis med en chatbot, og tro det eller ei: Jeg har en litt ... hmmm... sær dialekt, og forsyne meg så forstår den chatboten hva jeg skriver - også når jeg skriver på dialekt, og uten at den dialekta har noen normert skriftform!
Er det andre har som har erfaringer med chatboter og dialekt?
Mvh
BE
Er det andre har som har erfaringer med chatboter og dialekt?
Mvh
BE
-
- Innlegg: 4969
Nei, ikke direkte det, men en interessant samtale med Bing / Microsoft KI.BlackEagle skrev: ↑tor mai 11, 2023 9:39 am Høh - jeg snakker tidvis med en chatbot, og tro det eller ei: Jeg har en litt ... hmmm... sær dialekt, og forsyne meg så forstår den chatboten hva jeg skriver - også når jeg skriver på dialekt, og uten at den dialekta har noen normert skriftform!
Er det andre har som har erfaringer med chatboter og dialekt?
Mvh
BE
Det ble spurt om tema og jeg sa: Gjesp
Den kom da med en leksikalsk sak om dette.
Så sa jeg at det var ikke det, men at mitt navn var Gjesp.
Det hadde den aldri hørt og spurte hvor jeg kom fra.
Jeg svarte Bingen - hvorpå den la ut om steder som het Bingen og den la ut om Bingen i gamle Buskerud og Bingen i Tyskland - og spurte på nytt.
Jeg svarte fra Bing'n - hvor på den sa at det skjønte den ikke...
Jeg sa at jeg trodde den skulle være intelligent - hvorpå temaet ble kjapt stengt....
Game - set - match: 1-0
Som du sikkert forstår var Bing'n knyttet til Microsofts Bing....
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
return_of_drakkar skrev: ↑fre aug 04, 2023 9:56 pmNei, ikke direkte det, men en interessant samtale med Bing / Microsoft KI.BlackEagle skrev: ↑tor mai 11, 2023 9:39 am Høh - jeg snakker tidvis med en chatbot, og tro det eller ei: Jeg har en litt ... hmmm... sær dialekt, og forsyne meg så forstår den chatboten hva jeg skriver - også når jeg skriver på dialekt, og uten at den dialekta har noen normert skriftform!
Er det andre har som har erfaringer med chatboter og dialekt?
Mvh
BE
Det ble spurt om tema og jeg sa: Gjesp
Den kom da med en leksikalsk sak om dette.
Så sa jeg at det var ikke det, men at mitt navn var Gjesp.
Det hadde den aldri hørt og spurte hvor jeg kom fra.
Jeg svarte Bingen - hvorpå den la ut om steder som het Bingen og den la ut om Bingen i gamle Buskerud og Bingen i Tyskland - og spurte på nytt.
Jeg svarte fra Bing'n - hvor på den sa at det skjønte den ikke...
Jeg sa at jeg trodde den skulle være intelligent - hvorpå temaet ble kjapt stengt....
Game - set - match: 1-0
Som du sikkert forstår var Bing'n knyttet til Microsofts Bing....
Jeg har en liknende episode med en chatbot - den ga riktig fornuftige svar til å begynne med, men da jeg slo over i min dialekt - ble det litt verre... som du sikkert har skjønt, snakker jeg en av landets ... hmmm ... mer sære dialekter ...
Mvh
BE
som har ei å eller en bekk ikke så langt fra hjemme som heter Flåkka (med tjukk L, og jeg aner ikke sjøl hva navnet kommer av eller hva det betyr), 400 meter derfra er det ei å som heter Skrøgla (også med tjukk L, og like uforståelig), og 400 meter andre veien en som heter Hôlpøyta (også med tjukk L og uforståelig - men første del har i alle fall noe med hull å gjøre)
-
- Innlegg: 723
Datakraft blir aldri et substitutt for mennskelig fantasi og kreativitet.
"Singulariteten" er hypet bullshit.
"Singulariteten" er hypet bullshit.
Sær dialekt? Regner med at du snakker en slags døl dvs. gudbransdalsdialekt som "alle" andre, en relativ normal dialekt..... eller?BlackEagle skrev: ↑tor sep 21, 2023 11:16 amreturn_of_drakkar skrev: ↑fre aug 04, 2023 9:56 pmNei, ikke direkte det, men en interessant samtale med Bing / Microsoft KI.BlackEagle skrev: ↑tor mai 11, 2023 9:39 am Høh - jeg snakker tidvis med en chatbot, og tro det eller ei: Jeg har en litt ... hmmm... sær dialekt, og forsyne meg så forstår den chatboten hva jeg skriver - også når jeg skriver på dialekt, og uten at den dialekta har noen normert skriftform!
Er det andre har som har erfaringer med chatboter og dialekt?
Mvh
BE
Det ble spurt om tema og jeg sa: Gjesp
Den kom da med en leksikalsk sak om dette.
Så sa jeg at det var ikke det, men at mitt navn var Gjesp.
Det hadde den aldri hørt og spurte hvor jeg kom fra.
Jeg svarte Bingen - hvorpå den la ut om steder som het Bingen og den la ut om Bingen i gamle Buskerud og Bingen i Tyskland - og spurte på nytt.
Jeg svarte fra Bing'n - hvor på den sa at det skjønte den ikke...
Jeg sa at jeg trodde den skulle være intelligent - hvorpå temaet ble kjapt stengt....
Game - set - match: 1-0
Som du sikkert forstår var Bing'n knyttet til Microsofts Bing....
Jeg har en liknende episode med en chatbot - den ga riktig fornuftige svar til å begynne med, men da jeg slo over i min dialekt - ble det litt verre... som du sikkert har skjønt, snakker jeg en av landets ... hmmm ... mer sære dialekter ...
Mvh
BE
som har ei å eller en bekk ikke så langt fra hjemme som heter Flåkka (med tjukk L, og jeg aner ikke sjøl hva navnet kommer av eller hva det betyr), 400 meter derfra er det ei å som heter Skrøgla (også med tjukk L, og like uforståelig), og 400 meter andre veien en som heter Hôlpøyta (også med tjukk L og uforståelig - men første del har i alle fall noe med hull å gjøre)
AI og dialekter. Jeg tru'kke at det går an å skrive dialekt. Den nærmeste jeg ser på som et forsøk på å skrive dialekt er Ivar's sære nynorsk da han ikke var i stand til å skrive bokmål.
Når du snakker om tjukke L'er, hvordan skal man skrive værste østkantmåten å si Oslo med tjukk L? Eller beste vestkant med meget tynn L i Oslo?
Vi hadde en mailbombing på kontoret her forleden da en av kolegaene sendte ut spørsmålet til bergenseren med cc. til alle om hvilke ord i det bergenske vokabularet finner man et ord som ender på en "a". Jeg skal love deg at det ble en heftig dag på kontoret med merkelige resultater. Kunklusjonen var at det finnes ingen.
mvh
HB som håper at ingen retter innlegget for skriveleif, siden denne leifen ikke har normal skolegang.
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
HB4596 skrev: ↑ons okt 04, 2023 4:57 pm
Sær dialekt? Regner med at du snakker en slags døl dvs. gudbransdalsdialekt som "alle" andre, en relativ normal dialekt..... eller?
AI og dialekter. Jeg tru'kke at det går an å skrive dialekt. Den nærmeste jeg ser på som et forsøk på å skrive dialekt er Ivar's sære nynorsk da han ikke var i stand til å skrive bokmål.
Når du snakker om tjukke L'er, hvordan skal man skrive værste østkantmåten å si Oslo med tjukk L? Eller beste vestkant med meget tynn L i Oslo?
Vi hadde en mailbombing på kontoret her forleden da en av kolegaene sendte ut spørsmålet til bergenseren med cc. til alle om hvilke ord i det bergenske vokabularet finner man et ord som ender på en "a". Jeg skal love deg at det ble en heftig dag på kontoret med merkelige resultater. Kunklusjonen var at det finnes ingen.
mvh
HB som håper at ingen retter innlegget for skriveleif, siden denne leifen ikke har normal skolegang.
"en slags døl" stemmer, langt på vei, men jeg bor langt nord og vest i Gudbrandsdalen - og der finnes vel et par av de særeste Gudbrandsdalsdialekter ... I dette sidedalføret snakker vi (dvs. jeg - utvanning, innfløttere, blanda ekteskap, lærere fra all verdens kanter osv., osv. osv.). Men det du sier om skirveliefer kan jeg underskrive på - ettersom min dialekt ikke finnes blant "normerte" målføre, så må - og KAN - jeg lage mine egne regler for rettskriving; hvilket passer meg bra. Men det er der den "stemmeløse L" kommer inn, og der sliter jeg.
Men dette er en relativt vanlig én å dra for folk som ikke kjenner dialekta:
Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé.
("tæla" bli uttalt med tjukk L - og to korte stavelser - og tonem 2)
Det kan vanke en virtuell tommel her.
Mvh
BE
Nordavinden i Lesja krangler med sola om hvem av dem som er den sterkeste.BlackEagle skrev: ↑ons okt 04, 2023 5:10 pmHB4596 skrev: ↑ons okt 04, 2023 4:57 pm
Sær dialekt? Regner med at du snakker en slags døl dvs. gudbransdalsdialekt som "alle" andre, en relativ normal dialekt..... eller?
AI og dialekter. Jeg tru'kke at det går an å skrive dialekt. Den nærmeste jeg ser på som et forsøk på å skrive dialekt er Ivar's sære nynorsk da han ikke var i stand til å skrive bokmål.
Når du snakker om tjukke L'er, hvordan skal man skrive værste østkantmåten å si Oslo med tjukk L? Eller beste vestkant med meget tynn L i Oslo?
Vi hadde en mailbombing på kontoret her forleden da en av kolegaene sendte ut spørsmålet til bergenseren med cc. til alle om hvilke ord i det bergenske vokabularet finner man et ord som ender på en "a". Jeg skal love deg at det ble en heftig dag på kontoret med merkelige resultater. Kunklusjonen var at det finnes ingen.
mvh
HB som håper at ingen retter innlegget for skriveleif, siden denne leifen ikke har normal skolegang.
"en slags døl" stemmer, langt på vei, men jeg bor langt nord og vest i Gudbrandsdalen - og der finnes vel et par av de særeste Gudbrandsdalsdialekter ... I dette sidedalføret snakker vi (dvs. jeg - utvanning, innfløttere, blanda ekteskap, lærere fra all verdens kanter osv., osv. osv.). Men det du sier om skirveliefer kan jeg underskrive på - ettersom min dialekt ikke finnes blant "normerte" målføre, så må - og KAN - jeg lage mine egne regler for rettskriving; hvilket passer meg bra. Men det er der den "stemmeløse L" kommer inn, og der sliter jeg.
Men dette er en relativt vanlig én å dra for folk som ikke kjenner dialekta:
Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé.
("tæla" bli uttalt med tjukk L - og to korte stavelser - og tonem 2)
Det kan vanke en virtuell tommel her.
Mvh
BE
https://www.hf.ntnu.no/nos/dialect.php?nosid=nos21003
Jul i Vågå.
https://kjellemann.wordpress.com/catego ... gadialekt/
Finnes det en translator som oversetter dette til bokmål?Karatel skrev: ↑ons okt 04, 2023 8:41 pmNordavinden i Lesja krangler med sola om hvem av dem som er den sterkeste.BlackEagle skrev: ↑ons okt 04, 2023 5:10 pmHB4596 skrev: ↑ons okt 04, 2023 4:57 pm
Sær dialekt? Regner med at du snakker en slags døl dvs. gudbransdalsdialekt som "alle" andre, en relativ normal dialekt..... eller?
AI og dialekter. Jeg tru'kke at det går an å skrive dialekt. Den nærmeste jeg ser på som et forsøk på å skrive dialekt er Ivar's sære nynorsk da han ikke var i stand til å skrive bokmål.
Når du snakker om tjukke L'er, hvordan skal man skrive værste østkantmåten å si Oslo med tjukk L? Eller beste vestkant med meget tynn L i Oslo?
Vi hadde en mailbombing på kontoret her forleden da en av kolegaene sendte ut spørsmålet til bergenseren med cc. til alle om hvilke ord i det bergenske vokabularet finner man et ord som ender på en "a". Jeg skal love deg at det ble en heftig dag på kontoret med merkelige resultater. Kunklusjonen var at det finnes ingen.
mvh
HB som håper at ingen retter innlegget for skriveleif, siden denne leifen ikke har normal skolegang.
"en slags døl" stemmer, langt på vei, men jeg bor langt nord og vest i Gudbrandsdalen - og der finnes vel et par av de særeste Gudbrandsdalsdialekter ... I dette sidedalføret snakker vi (dvs. jeg - utvanning, innfløttere, blanda ekteskap, lærere fra all verdens kanter osv., osv. osv.). Men det du sier om skirveliefer kan jeg underskrive på - ettersom min dialekt ikke finnes blant "normerte" målføre, så må - og KAN - jeg lage mine egne regler for rettskriving; hvilket passer meg bra. Men det er der den "stemmeløse L" kommer inn, og der sliter jeg.
Men dette er en relativt vanlig én å dra for folk som ikke kjenner dialekta:
Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé.
("tæla" bli uttalt med tjukk L - og to korte stavelser - og tonem 2)
Det kan vanke en virtuell tommel her.
Mvh
BE
https://www.hf.ntnu.no/nos/dialect.php?nosid=nos21003
Jul i Vågå.
https://kjellemann.wordpress.com/catego ... gadialekt/
Hadde sikkert forstått hvis det var en som snakket, men det er umulig å lese.
mvh
hb.
trur jeg dropper tommer'n, hadde vært bedre hvis jeg hørte du sa det.BlackEagle skrev: ↑ons okt 04, 2023 5:10 pmHB4596 skrev: ↑ons okt 04, 2023 4:57 pm
Sær dialekt? Regner med at du snakker en slags døl dvs. gudbransdalsdialekt som "alle" andre, en relativ normal dialekt..... eller?
AI og dialekter. Jeg tru'kke at det går an å skrive dialekt. Den nærmeste jeg ser på som et forsøk på å skrive dialekt er Ivar's sære nynorsk da han ikke var i stand til å skrive bokmål.
Når du snakker om tjukke L'er, hvordan skal man skrive værste østkantmåten å si Oslo med tjukk L? Eller beste vestkant med meget tynn L i Oslo?
Vi hadde en mailbombing på kontoret her forleden da en av kolegaene sendte ut spørsmålet til bergenseren med cc. til alle om hvilke ord i det bergenske vokabularet finner man et ord som ender på en "a". Jeg skal love deg at det ble en heftig dag på kontoret med merkelige resultater. Kunklusjonen var at det finnes ingen.
mvh
HB som håper at ingen retter innlegget for skriveleif, siden denne leifen ikke har normal skolegang.
"en slags døl" stemmer, langt på vei, men jeg bor langt nord og vest i Gudbrandsdalen - og der finnes vel et par av de særeste Gudbrandsdalsdialekter ... I dette sidedalføret snakker vi (dvs. jeg - utvanning, innfløttere, blanda ekteskap, lærere fra all verdens kanter osv., osv. osv.). Men det du sier om skirveliefer kan jeg underskrive på - ettersom min dialekt ikke finnes blant "normerte" målføre, så må - og KAN - jeg lage mine egne regler for rettskriving; hvilket passer meg bra. Men det er der den "stemmeløse L" kommer inn, og der sliter jeg.
Men dette er en relativt vanlig én å dra for folk som ikke kjenner dialekta:
Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé.
("tæla" bli uttalt med tjukk L - og to korte stavelser - og tonem 2)
Det kan vanke en virtuell tommel her.
Mvh
BE
mvh
HB
Er du alvorlig nå? Greier du ikke å lese og forstå dette?HB4596 skrev: ↑tor okt 05, 2023 7:54 pmFinnes det en translator som oversetter dette til bokmål?Karatel skrev: ↑ons okt 04, 2023 8:41 pmNordavinden i Lesja krangler med sola om hvem av dem som er den sterkeste.BlackEagle skrev: ↑ons okt 04, 2023 5:10 pm
"en slags døl" stemmer, langt på vei, men jeg bor langt nord og vest i Gudbrandsdalen - og der finnes vel et par av de særeste Gudbrandsdalsdialekter ... I dette sidedalføret snakker vi (dvs. jeg - utvanning, innfløttere, blanda ekteskap, lærere fra all verdens kanter osv., osv. osv.). Men det du sier om skirveliefer kan jeg underskrive på - ettersom min dialekt ikke finnes blant "normerte" målføre, så må - og KAN - jeg lage mine egne regler for rettskriving; hvilket passer meg bra. Men det er der den "stemmeløse L" kommer inn, og der sliter jeg.
Men dette er en relativt vanlig én å dra for folk som ikke kjenner dialekta:
Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé.
("tæla" bli uttalt med tjukk L - og to korte stavelser - og tonem 2)
Det kan vanke en virtuell tommel her.
Mvh
BE
https://www.hf.ntnu.no/nos/dialect.php?nosid=nos21003
Jul i Vågå.
https://kjellemann.wordpress.com/catego ... gadialekt/
Hadde sikkert forstått hvis det var en som snakket, men det er umulig å lese.
mvh
hb.
"E skriv bæst um natte e`. Når nattefredn ha seinka se og ei stille men lævandes tålgljos står attme me og gje me ro og gode tanke. Da fæ fantasin fritt leike se og i kveill vil e tållå um kålles julkveilln måtte værra før i ti`n – trur e.
Dæ va kjøle kaldt på Reire denne julmårgån. 20 keildegrader beit i nåsån når e skonda me ut på dørheilla. E va spænt på at o bæstemor å`n bæstefar sku kåmmå å feire i hop mæ oss. At døm kom va like sikkert som at det va sjog og bitandes keildegrader dæ, på Reire Julkveiln. «Åh, e stonda så!» -Æ du tullåt du gut, si far min. Ikkje stå dær å uppfør de olagle nå da, og gå inn å få på de klæe! E sto ute der berre i pysjen."
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
Om "Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé."
Her får du samme setning på noenlunde standard bokmål, men den blir ikke mer meningsfylt av det...:
"Det satt en mygg på gjerdet og lette etter frossen tyttebær under snøen."
... og det gjorde den jo selvfølgelig ikke; vinter som det var og allting - og da er neppe mange mygg som er ute!
Mvh
BE
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
For å oppfatte "ren" lydskrift bør man nok være kjent med lydskrift først. Karatel har åpenbart fått det med seg. Men jeg har en liten, uviktig kommentar til innholdet i lenkene dine: Den første (som jeg forstår er skrevet av en lesjing, og en som nok kjenner dialekta godt) kunne jeg hatt et par innvendinger til, for de lesjingene jeg kjenner og har vært i kontakt med, ville neppe skrevet (eller sagt) det på samme måte - og vedkommende som har skrevet det, har ett og annet hull i grammatikk-kunnskapene sine. Den andre - som er skrevet av en av mine sambygdinger som jeg kjenner litt til - gjør nok så godt han kan, men ... det er neppe grammatikk han har studert (og det har ikke jeg heller, men jeg har en gen-feil som gjør at jeg ofte får frysninger og mareritt når jeg treffer borti skrift eller prat der det begås formastelser). Dessuten har dialekta hans tatt litt skade av at han er utflytta.HB4596 skrev: ↑tor okt 05, 2023 7:54 pmFinnes det en translator som oversetter dette til bokmål?Karatel skrev: ↑ons okt 04, 2023 8:41 pm
Nordavinden i Lesja krangler med sola om hvem av dem som er den sterkeste.
https://www.hf.ntnu.no/nos/dialect.php?nosid=nos21003
Jul i Vågå.
https://kjellemann.wordpress.com/catego ... gadialekt/
Hadde sikkert forstått hvis det var en som snakket, men det er umulig å lese.
mvh
hb.
Den virtuelle tommer'n går dermed til Karatel.
Mvh
BE
dialekt-frik
Fra Skåbu i Nord-Fron. Ser det kjent ut for deg?BlackEagle skrev: ↑tor okt 05, 2023 8:25 pmOm "Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé."
Her får du samme setning på noenlunde standard bokmål, men den blir ikke mer meningsfylt av det...:
"Det satt en mygg på gjerdet og lette etter frossen tyttebær under snøen."
... og det gjorde den jo selvfølgelig ikke; vinter som det var og allting - og da er neppe mange mygg som er ute!
Mvh
BE
En liten ordliste med eksempler fra Skåbumålet:
Abraksle - uhorvelig
Knettåt - smållig
Ovæta - svime av
Arnakke - almanakk
Kokjé - lat
Ovølé - uvøren
Anbod - redskap
Kræikjåt - udugelig
Pappé - spene, bryst
Anvikt - vanskelig
Kveillsjingle - flaggermus
Pelement - skøyerstrek
Attikomé - rørete, senil
Kvæks - veps
Pilt - liten gutt
Avdågå - gammel og sliten
Køyllemonk - liten okse uten horn
Pjank - bagasje
Avlé - håndledd
Kålest - hvordan
Pjuskåt - dårlig, uflidd, ustelt
Blandasmør - pultost
Kånåtlé - smålig
Rafaré - liten og rask
Breinnheto -brennesle
Lage - prate
Ravøylle - kvikk og livat jente
Brysju - simpel seng
Lapé - slapp
Rengje - vrenge
Bænkjørd - likefrem, rett på sak
Lappause- rompetroll
Rispe - historie
Bæillåt - innviklet
Lire - lefse
Ronkjerring - trollkvinne
Dusemang - nedfor, ute av form
Liu - løe, forhus
Salvett - liten duk
Dåffolé - nysgjerrig
Ljom atti - ekko
Selajé - pertentlig
Dåffolégauk - nysgjerrigper
Lonsåt - lunefull
Skinnvenje - flaggermus
Enjesprætte - gresshoppe
Læntaug - morsom og sprek
Sjamsåt - vimsete, rørete
Eplé - potet
Løtta - være i godt humør
Skandere - skjenne på
Fié - kjælen, smiskete
Meheinkje - mygg
Skávarmé - brann
Fjaske - gjøre dårlig arbeid
Mierm - hofte
Slabbe - søle, grise til
Fjontre - pusle med
Mjølkjé - geitrams
Snæsé - strikkepinner
Flysje - skjørt
Motskaft - vanskelig
Stulk - mutt og taus mann
Forbøle - ta vare på
Murihøne - sommerfugl
Suggel - pålegg
For endé - over alt
Muru - mareritt
Svolk - stav til å jage dyr med
Frøynt - sprøtt
Myrlapp - frosk
Tellkjeinné - innpåsliten
Førning - bagasje
Måråvæl - frokost
Terre - seig
Fålkestygg - folkesky
Naugre - noen
Travalé - vanskelig
Gjætilblomme - mogop
Neoné - nedenunder
Tugge - uflidd jente
Glaværaug - gladlynt, ha godt humør
Nuve - lugge
Tumult - vanskelig
Gullkårblomme - løvetann
Nykla - nøste
Tusjé - skral, i dårlig form
Hafeill - gjerde
Nøglåt - klønete
Tøyll - furu
Holdripil - bunnløst hull
Någå tå hårt - litt av hvert
Ukstapp - liten okse
Hosé - oppblåst, deigaktig
Odott - insekt, skadeyr
Vann - kresen, om mat
Hoso - strømper
Ofanslé - upassende
Veondele - godt, vidunderlig
Hustré - kaldt
Ofeille - usømmelig
Vomrev - mageknip
Hælvlalla - skral
Ofrysje - udyr
Værbrille - solbrille
Håvar - beskjeden
Ofysé - ekkelt
Vørkjé - emne, råstoff
Ikøinn - ekorn
Ofått - i uorden
Æillereio - allerede
Isterblæme - viktigper
Ogana - slem
Øjé - kvalm
Jemeinsle - likefrem, folkelig
Olonsa - i dårlig humør
Å gjera bufårn - å gjøre fra seg noe
Jursjåt - være lite for seg
Oløden - uvel
Ågålaus(t) - ustyrlig, voldsomt
Kanabbest - krangle
Omissan - umistelig
Åkost - røre (f.eks. vaffelrøre)
Kanali - vanskelig
Omskomple - ødelegge
Årækkje - komme til seg selv
Keilltåkå - nifs, voldsom
Otylé - nifs
Åttdågå - en uke, egentlig åtte dager
Kjålkjé - kjelke
Hadde sikkert greid å oversette ord for ord, men problemet er at det er ikke akkurat lettlest.Karatel skrev: ↑tor okt 05, 2023 8:03 pmEr du alvorlig nå? Greier du ikke å lese og forstå dette?HB4596 skrev: ↑tor okt 05, 2023 7:54 pmFinnes det en translator som oversetter dette til bokmål?Karatel skrev: ↑ons okt 04, 2023 8:41 pm
Nordavinden i Lesja krangler med sola om hvem av dem som er den sterkeste.
https://www.hf.ntnu.no/nos/dialect.php?nosid=nos21003
Jul i Vågå.
https://kjellemann.wordpress.com/catego ... gadialekt/
Hadde sikkert forstått hvis det var en som snakket, men det er umulig å lese.
mvh
hb.
"E skriv bæst um natte e`. Når nattefredn ha seinka se og ei stille men lævandes tålgljos står attme me og gje me ro og gode tanke. Da fæ fantasin fritt leike se og i kveill vil e tållå um kålles julkveilln måtte værra før i ti`n – trur e.
Dæ va kjøle kaldt på Reire denne julmårgån. 20 keildegrader beit i nåsån når e skonda me ut på dørheilla. E va spænt på at o bæstemor å`n bæstefar sku kåmmå å feire i hop mæ oss. At døm kom va like sikkert som at det va sjog og bitandes keildegrader dæ, på Reire Julkveiln. «Åh, e stonda så!» -Æ du tullåt du gut, si far min. Ikkje stå dær å uppfør de olagle nå da, og gå inn å få på de klæe! E sto ute der berre i pysjen."
Blir som å lese svensk, ikke lett det heller.
mvh
hb
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
De fleste kjenner jeg, og så er det noen der Vågå har litt andre varianter eller annen "farge" (annen vokal i "kjålkje"; som jeg ville skrevet "kjølkjé") - og noen få der vi har helt andre ord, som f. eks. flaggermus (skinnveingje). Og så er det noen svært få (tre-fire stykker) der jeg mistenker vedkommende som står bak lista å ha misforstått, misoppfatta e. a.. Samt at jeg har min egen oppfatning om lesbarhet (jeg ville f. eks. skrevet "omissan" slik: o-missan' - dvs. "u-missende" - og legg merke til tegnet etter "n"). For spesielt interesserte: Skåbu/Fron har forresten andre dativ-endelser enn norddalsdialektene.Karatel skrev: ↑tor okt 05, 2023 8:44 pm
Fra Skåbu i Nord-Fron. Ser det kjent ut for deg?
En liten ordliste med eksempler fra Skåbumålet:
Abraksle - uhorvelig
Knettåt - smållig
Ovæta - svime av
Arnakke - almanakk
Kokjé - lat
Ovølé - uvøren
Anbod - redskap
Kræikjåt - udugelig
Pappé - spene, bryst
Anvikt - vanskelig
Kveillsjingle - flaggermus
Pelement - skøyerstrek
Attikomé - rørete, senil
Kvæks - veps
Pilt - liten gutt
Avdågå - gammel og sliten
Køyllemonk - liten okse uten horn
Pjank - bagasje
Avlé - håndledd
Kålest - hvordan
Pjuskåt - dårlig, uflidd, ustelt
Blandasmør - pultost
Kånåtlé - smålig
Rafaré - liten og rask
Breinnheto -brennesle
Lage - prate
Ravøylle - kvikk og livat jente
Brysju - simpel seng
Lapé - slapp
Rengje - vrenge
Bænkjørd - likefrem, rett på sak
Lappause- rompetroll
Rispe - historie
Bæillåt - innviklet
Lire - lefse
Ronkjerring - trollkvinne
Dusemang - nedfor, ute av form
Liu - løe, forhus
Salvett - liten duk
Dåffolé - nysgjerrig
Ljom atti - ekko
Selajé - pertentlig
Dåffolégauk - nysgjerrigper
Lonsåt - lunefull
Skinnvenje - flaggermus
Enjesprætte - gresshoppe
Læntaug - morsom og sprek
Sjamsåt - vimsete, rørete
Eplé - potet
Løtta - være i godt humør
Skandere - skjenne på
Fié - kjælen, smiskete
Meheinkje - mygg
Skávarmé - brann
Fjaske - gjøre dårlig arbeid
Mierm - hofte
Slabbe - søle, grise til
Fjontre - pusle med
Mjølkjé - geitrams
Snæsé - strikkepinner
Flysje - skjørt
Motskaft - vanskelig
Stulk - mutt og taus mann
Forbøle - ta vare på
Murihøne - sommerfugl
Suggel - pålegg
For endé - over alt
Muru - mareritt
Svolk - stav til å jage dyr med
Frøynt - sprøtt
Myrlapp - frosk
Tellkjeinné - innpåsliten
Førning - bagasje
Måråvæl - frokost
Terre - seig
Fålkestygg - folkesky
Naugre - noen
Travalé - vanskelig
Gjætilblomme - mogop
Neoné - nedenunder
Tugge - uflidd jente
Glaværaug - gladlynt, ha godt humør
Nuve - lugge
Tumult - vanskelig
Gullkårblomme - løvetann
Nykla - nøste
Tusjé - skral, i dårlig form
Hafeill - gjerde
Nøglåt - klønete
Tøyll - furu
Holdripil - bunnløst hull
Någå tå hårt - litt av hvert
Ukstapp - liten okse
Hosé - oppblåst, deigaktig
Odott - insekt, skadeyr
Vann - kresen, om mat
Hoso - strømper
Ofanslé - upassende
Veondele - godt, vidunderlig
Hustré - kaldt
Ofeille - usømmelig
Vomrev - mageknip
Hælvlalla - skral
Ofrysje - udyr
Værbrille - solbrille
Håvar - beskjeden
Ofysé - ekkelt
Vørkjé - emne, råstoff
Ikøinn - ekorn
Ofått - i uorden
Æillereio - allerede
Isterblæme - viktigper
Ogana - slem
Øjé - kvalm
Jemeinsle - likefrem, folkelig
Olonsa - i dårlig humør
Å gjera bufårn - å gjøre fra seg noe
Jursjåt - være lite for seg
Oløden - uvel
Ågålaus(t) - ustyrlig, voldsomt
Kanabbest - krangle
Omissan - umistelig
Åkost - røre (f.eks. vaffelrøre)
Kanali - vanskelig
Omskomple - ødelegge
Årækkje - komme til seg selv
Keilltåkå - nifs, voldsom
Otylé - nifs
Åttdågå - en uke, egentlig åtte dager
Kjålkjé - kjelke
Mvh
BE
dialekt-nerd uten snev av utdannelse
Jeg har faktisk sett mygg 1. januar. Mildvær og snø.BlackEagle skrev: ↑tor okt 05, 2023 8:25 pmOm "Det sat ei meheinkje på hafeillun' og leitte etté tæla tyting ondé sjogjé."
Her får du samme setning på noenlunde standard bokmål, men den blir ikke mer meningsfylt av det...:
"Det satt en mygg på gjerdet og lette etter frossen tyttebær under snøen."
... og det gjorde den jo selvfølgelig ikke; vinter som det var og allting - og da er neppe mange mygg som er ute!
Mvh
BE
Spørsmålet er om det finnes tyttebær under snøen i hovedstaden.
Sier du det som det står skrevet?
ville tru at d i ordet ondé ikke akkurat er veldig tydelig å høre. mulig at det skulle værte mer riktig onné. Men dialekt er dialekt, og der mangler jeg kunnskapen til Jokermannen.
mvh
HB
Dette med dativendelser er interessant.BlackEagle skrev: ↑fre okt 06, 2023 10:49 am
De fleste kjenner jeg, og så er det noen der Vågå har litt andre varianter eller annen "farge" (annen vokal i "kjålkje"; som jeg ville skrevet "kjølkjé") - og noen få der vi har helt andre ord, som f. eks. flaggermus (skinnveingje). Og så er det noen svært få (tre-fire stykker) der jeg mistenker vedkommende som står bak lista å ha misforstått, misoppfatta e. a.. Samt at jeg har min egen oppfatning om lesbarhet (jeg ville f. eks. skrevet "omissan" slik: o-missan' - dvs. "u-missende" - og legg merke til tegnet etter "n"). For spesielt interesserte: Skåbu/Fron har forresten andre dativ-endelser enn norddalsdialektene.
Mvh
BE
dialekt-nerd uten snev av utdannelse
"Gudbrandsdalsmålet har som Hallingdal og Valdres levande dativbruk. Dativformene kjem fram etter visse preposisjonar og når substantivet eller pronomenet er indirekte objekt. Døme frå norddalen: dei budde på støLé, meinn (mannen) sat på gaLé oppi bakka og ho gav guté ei gåve. Sør i dalen vil dativformene enda på -a: meinn (mannen) sat på gaLa oppi bakka. Saman med dette skiljet fell også grensa mellom endinga -a og -é bestemt form eintal av sterke hokjønnsord. I norddalen heiter det den fine bygdé og i sørdalen den fine bygda. I fleirtal er dativendinga -om i gudbrandsdalsmålet (i fjellom), medan det i halling- og valdresmålet er -o (i bygdo)."
https://snl.no/dialekter_i_Gudbrandsdalen
Nå i dag er det vel helst eldre mennesker som bruker dativ, både på Gol og på Fagernes snakker vel ungdommen mer og mer et tilnærmet oslomål.
Av disse ordene fra Skåbu er ljom og pilt de eneste jeg kjenner fra før. "Pilt-liten gutt" kjenner jeg bare fra Asbjørnsen og Moes erotiske folkeeventyr. Da Asbjørnsen og Moe reiste omkring og samlet norske folkeeventyr, fikk de høre folkeeventyrene på et svært folkelig og direkte språk som var fullpakket med griseprat. Før eventyrene kunne publiseres måtte de redigeres og renses for alt griseprat og alle uanstendigheter. De eventyrene som var så uanstendige og grisete at de ikke lot seg redigere, ble gjemt vekk i en skuff og ikke utgitt før nå i vår moderne og frisinnede tid. Det er bare i disse eventyrene jeg har støtt borti ordet pilt. Det er jo ikke et ufint ord, det forekom sikker i de andre eventyrene også, men siden eventyrene ble redigert til et dannet og nærmest dansk språk, ble nok slike dialektord luket vekk.
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
I min dialekt (Ottadalen; nærmere bestemt Vågå, men akkurat dette gjelder nok for hele Nord-dalen; inkl. Ottadalen) blir d-en uttalt.
Mvh
BE
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
Jeg forsøker relativt iherdig å lære sønnen min dialekta vår, men jeg er alt for seint ute. Mora hans var fra Lillehammer, og nå er poden passert de 40. Mora hans var førskolelærer (med pedagogisk utdannelse, natürlich), og hun irettesatte meg når jeg forsøkte å rette på unga mine (jeg har en av hver, men dattera er fløtta til Vestlandet, så med henne er det en tapt sak uansett - men hun gjør så godt hun kan).Karatel skrev: ↑fre okt 06, 2023 11:29 am
Dette med dativendelser er interessant.
"Gudbrandsdalsmålet har som Hallingdal og Valdres levande dativbruk. Dativformene kjem fram etter visse preposisjonar og når substantivet eller pronomenet er indirekte objekt. Døme frå norddalen: dei budde på støLé, meinn (mannen) sat på gaLé oppi bakka og ho gav guté ei gåve. Sør i dalen vil dativformene enda på -a: meinn (mannen) sat på gaLa oppi bakka. Saman med dette skiljet fell også grensa mellom endinga -a og -é bestemt form eintal av sterke hokjønnsord. I norddalen heiter det den fine bygdé og i sørdalen den fine bygda. I fleirtal er dativendinga -om i gudbrandsdalsmålet (i fjellom), medan det i halling- og valdresmålet er -o (i bygdo)."
https://snl.no/dialekter_i_Gudbrandsdalen
Nå i dag er det vel helst eldre mennesker som bruker dativ, både på Gol og på Fagernes snakker vel ungdommen mer og mer et tilnærmet oslomål.
Av disse ordene fra Skåbu er ljom og pilt de eneste jeg kjenner fra før. "Pilt-liten gutt" kjenner jeg bare fra Asbjørnsen og Moes erotiske folkeeventyr. Da Asbjørnsen og Moe reiste omkring og samlet norske folkeeventyr, fikk de høre folkeeventyrene på et svært folkelig og direkte språk som var fullpakket med griseprat. Før eventyrene kunne publiseres måtte de redigeres og renses for alt griseprat og alle uanstendigheter. De eventyrene som var så uanstendige og grisete at de ikke lot seg redigere, ble gjemt vekk i en skuff og ikke utgitt før nå i vår moderne og frisinnede tid. Det er bare i disse eventyrene jeg har støtt borti ordet pilt. Det er jo ikke et ufint ord, det forekom sikker i de andre eventyrene også, men siden eventyrene ble redigert til et dannet og nærmest dansk språk, ble nok slike dialektord luket vekk.
Det riktig morsomme her er at vi har også noen verb med konjunktiv-form, f. eks. "vøre" - med to korte stavelser; sml. med tysk "wäre" - og "If I were a rich man, dabba-dabba" osv., men også "vørte" (ville vel bli; fra "verta"), fynge (kunne vel få), gynge (første bokstav uttalt som j; kunne vel gå/gå an) samt noen få andre. I tillegg har vi både en- og flertallsformer av noen verb i imperativ, som statt/standé, (stå!), gakk/gangjé (gå!). Men - jeg angrer på at jeg hørte for mye på kona mi - jeg burde vært like sta som jeg pleier å være!
Men -. det er jo en tapt sak uansett. Som det blir antydet, går vi nok mot et slags samnorsk (som var en "issue" på 70-tallet), og det er ikke bedre å vente. Folk har mer mobilitet og flytter sammen fra både her og der, så vi går nok som du antyder mot et fellesspråk. Men jeg har intensjon om i det minste å dokumentere dialekta - og helst mens det ennå lever flere enn meg som kjenner dialekta. Dessverre er huet mitt altfor opptatt av en hel rekke andre ting - så vi får nå se ...
Mvh
BE
P. S. Jeg (og noen titalls andre) både kjenner og bruker ljom og pilt! Enkelte av oss lærer aldri ...
Fjell-Ljom er lokalavisen for Røros og Holtålen, det var i Fjell-Ljom Johan Falkberget begynte sin litterære karriere.BlackEagle skrev: ↑fre okt 06, 2023 12:40 pmJeg forsøker relativt iherdig å lære sønnen min dialekta vår, men jeg er alt for seint ute. Mora hans var fra Lillehammer, og nå er poden passert de 40. Mora hans var førskolelærer (med pedagogisk utdannelse, natürlich), og hun irettesatte meg når jeg forsøkte å rette på unga mine (jeg har en av hver, men dattera er fløtta til Vestlandet, så med henne er det en tapt sak uansett - men hun gjør så godt hun kan).Karatel skrev: ↑fre okt 06, 2023 11:29 am
Dette med dativendelser er interessant.
"Gudbrandsdalsmålet har som Hallingdal og Valdres levande dativbruk. Dativformene kjem fram etter visse preposisjonar og når substantivet eller pronomenet er indirekte objekt. Døme frå norddalen: dei budde på støLé, meinn (mannen) sat på gaLé oppi bakka og ho gav guté ei gåve. Sør i dalen vil dativformene enda på -a: meinn (mannen) sat på gaLa oppi bakka. Saman med dette skiljet fell også grensa mellom endinga -a og -é bestemt form eintal av sterke hokjønnsord. I norddalen heiter det den fine bygdé og i sørdalen den fine bygda. I fleirtal er dativendinga -om i gudbrandsdalsmålet (i fjellom), medan det i halling- og valdresmålet er -o (i bygdo)."
https://snl.no/dialekter_i_Gudbrandsdalen
Nå i dag er det vel helst eldre mennesker som bruker dativ, både på Gol og på Fagernes snakker vel ungdommen mer og mer et tilnærmet oslomål.
Av disse ordene fra Skåbu er ljom og pilt de eneste jeg kjenner fra før. "Pilt-liten gutt" kjenner jeg bare fra Asbjørnsen og Moes erotiske folkeeventyr. Da Asbjørnsen og Moe reiste omkring og samlet norske folkeeventyr, fikk de høre folkeeventyrene på et svært folkelig og direkte språk som var fullpakket med griseprat. Før eventyrene kunne publiseres måtte de redigeres og renses for alt griseprat og alle uanstendigheter. De eventyrene som var så uanstendige og grisete at de ikke lot seg redigere, ble gjemt vekk i en skuff og ikke utgitt før nå i vår moderne og frisinnede tid. Det er bare i disse eventyrene jeg har støtt borti ordet pilt. Det er jo ikke et ufint ord, det forekom sikker i de andre eventyrene også, men siden eventyrene ble redigert til et dannet og nærmest dansk språk, ble nok slike dialektord luket vekk.
Det riktig morsomme her er at vi har også noen verb med konjunktiv-form, f. eks. "vøre" - med to korte stavelser; sml. med tysk "wäre" - og "If I were a rich man, dabba-dabba" osv., men også "vørte" (ville vel bli; fra "verta"), fynge (kunne vel få), gynge (første bokstav uttalt som j; kunne vel gå/gå an) samt noen få andre. I tillegg har vi både en- og flertallsformer av noen verb i imperativ, som statt/standé, (stå!), gakk/gangjé (gå!). Men - jeg angrer på at jeg hørte for mye på kona mi - jeg burde vært like sta som jeg pleier å være!
Men -. det er jo en tapt sak uansett. Som det blir antydet, går vi nok mot et slags samnorsk (som var en "issue" på 70-tallet), og det er ikke bedre å vente. Folk har mer mobilitet og flytter sammen fra både her og der, så vi går nok som du antyder mot et fellesspråk. Men jeg har intensjon om i det minste å dokumentere dialekta - og helst mens det ennå lever flere enn meg som kjenner dialekta. Dessverre er huet mitt altfor opptatt av en hel rekke andre ting - så vi får nå se ...
Mvh
BE
P. S. Jeg (og noen titalls andre) både kjenner og bruker ljom og pilt! Enkelte av oss lærer aldri ...
Konjunktivformer finnes ennå i svensk: Om jag vore rik.
Du husker kanskje Sven -Ingvars : Vid din sida, jag önskar att jag finge gå
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
Javisst!Karatel skrev: ↑fre okt 06, 2023 1:04 pmFjell-Ljom er lokalavisen for Røros og Holtålen, det var i Fjell-Ljom Johan Falkberget begynte sin litterære karriere.BlackEagle skrev: ↑fre okt 06, 2023 12:40 pmJeg forsøker relativt iherdig å lære sønnen min dialekta vår, men jeg er alt for seint ute. Mora hans var fra Lillehammer, og nå er poden passert de 40. Mora hans var førskolelærer (med pedagogisk utdannelse, natürlich), og hun irettesatte meg når jeg forsøkte å rette på unga mine (jeg har en av hver, men dattera er fløtta til Vestlandet, så med henne er det en tapt sak uansett - men hun gjør så godt hun kan).Karatel skrev: ↑fre okt 06, 2023 11:29 am
Dette med dativendelser er interessant.
"Gudbrandsdalsmålet har som Hallingdal og Valdres levande dativbruk. Dativformene kjem fram etter visse preposisjonar og når substantivet eller pronomenet er indirekte objekt. Døme frå norddalen: dei budde på støLé, meinn (mannen) sat på gaLé oppi bakka og ho gav guté ei gåve. Sør i dalen vil dativformene enda på -a: meinn (mannen) sat på gaLa oppi bakka. Saman med dette skiljet fell også grensa mellom endinga -a og -é bestemt form eintal av sterke hokjønnsord. I norddalen heiter det den fine bygdé og i sørdalen den fine bygda. I fleirtal er dativendinga -om i gudbrandsdalsmålet (i fjellom), medan det i halling- og valdresmålet er -o (i bygdo)."
https://snl.no/dialekter_i_Gudbrandsdalen
Nå i dag er det vel helst eldre mennesker som bruker dativ, både på Gol og på Fagernes snakker vel ungdommen mer og mer et tilnærmet oslomål.
Av disse ordene fra Skåbu er ljom og pilt de eneste jeg kjenner fra før. "Pilt-liten gutt" kjenner jeg bare fra Asbjørnsen og Moes erotiske folkeeventyr. Da Asbjørnsen og Moe reiste omkring og samlet norske folkeeventyr, fikk de høre folkeeventyrene på et svært folkelig og direkte språk som var fullpakket med griseprat. Før eventyrene kunne publiseres måtte de redigeres og renses for alt griseprat og alle uanstendigheter. De eventyrene som var så uanstendige og grisete at de ikke lot seg redigere, ble gjemt vekk i en skuff og ikke utgitt før nå i vår moderne og frisinnede tid. Det er bare i disse eventyrene jeg har støtt borti ordet pilt. Det er jo ikke et ufint ord, det forekom sikker i de andre eventyrene også, men siden eventyrene ble redigert til et dannet og nærmest dansk språk, ble nok slike dialektord luket vekk.
Det riktig morsomme her er at vi har også noen verb med konjunktiv-form, f. eks. "vøre" - med to korte stavelser; sml. med tysk "wäre" - og "If I were a rich man, dabba-dabba" osv., men også "vørte" (ville vel bli; fra "verta"), fynge (kunne vel få), gynge (første bokstav uttalt som j; kunne vel gå/gå an) samt noen få andre. I tillegg har vi både en- og flertallsformer av noen verb i imperativ, som statt/standé, (stå!), gakk/gangjé (gå!). Men - jeg angrer på at jeg hørte for mye på kona mi - jeg burde vært like sta som jeg pleier å være!
Men -. det er jo en tapt sak uansett. Som det blir antydet, går vi nok mot et slags samnorsk (som var en "issue" på 70-tallet), og det er ikke bedre å vente. Folk har mer mobilitet og flytter sammen fra både her og der, så vi går nok som du antyder mot et fellesspråk. Men jeg har intensjon om i det minste å dokumentere dialekta - og helst mens det ennå lever flere enn meg som kjenner dialekta. Dessverre er huet mitt altfor opptatt av en hel rekke andre ting - så vi får nå se ...
Mvh
BE
P. S. Jeg (og noen titalls andre) både kjenner og bruker ljom og pilt! Enkelte av oss lærer aldri ...
:D
Konjunktivformer finnes ennå i svensk: Om jag vore rik.
Du husker kanskje Sven -Ingvars : Vid din sida, jag önskar att jag finge gå
Mvh
BE
-
- Innlegg: 4969
Jeg prøvde på nytt i dag.BlackEagle skrev: ↑tor sep 21, 2023 11:16 am
Jeg har en liknende episode med en chatbot - den ga riktig fornuftige svar til å begynne med, men da jeg slo over i min dialekt - ble det litt verre... som du sikkert har skjønt, snakker jeg en av landets ... hmmm ... mer sære dialekter ...
Jeg spurte om man burde tøye ut etter en hard løpetur på 1 time.
Den svarte at det ikke var vitenskaplig grunnlag for at det forebygget skader eller muskelstølhet.
Så ga den noen lenker.
Så bemerket jeg at Yale University (medisinske del) sa at jo, det burde man og ga grunner fordet.
Bot'n sa at den så undersøkte Yale og ga det samme svaret som jeg sa.
Så repeterte den seg selv med det den sa først.
Da spurte jeg om den mente at Yale ga uvitenskplige råd...
Da gjentok den bare det foregående uten å si noe om mitt siste spørsmål.
da sa jeg ok med smilefjes...
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
return_of_drakkar skrev: ↑fre okt 13, 2023 8:16 pmJeg prøvde på nytt i dag.BlackEagle skrev: ↑tor sep 21, 2023 11:16 am
Jeg har en liknende episode med en chatbot - den ga riktig fornuftige svar til å begynne med, men da jeg slo over i min dialekt - ble det litt verre... som du sikkert har skjønt, snakker jeg en av landets ... hmmm ... mer sære dialekter ...
Jeg spurte om man burde tøye ut etter en hard løpetur på 1 time.
Den svarte at det ikke var vitenskaplig grunnlag for at det forebygget skader eller muskelstølhet.
Så ga den noen lenker.
Så bemerket jeg at Yale University (medisinske del) sa at jo, det burde man og ga grunner fordet.
Bot'n sa at den så undersøkte Yale og ga det samme svaret som jeg sa.
Så repeterte den seg selv med det den sa først.
Da spurte jeg om den mente at Yale ga uvitenskplige råd...
Da gjentok den bare det foregående uten å si noe om mitt siste spørsmål.
da sa jeg ok med smilefjes...
"Se, dét fikk fanden fordi han var dum,
og ikke beregnet sitt publikum!"
Mvh
BE
P. S. Hvem av dere som var fanden, skal ikke jeg uttale meg om - men hvem som var dum, derimot...
-
- Innlegg: 4969
Nei, det er ikke lett å vite nei...BlackEagle skrev: ↑fre okt 13, 2023 8:45 pm
P. S. Hvem av dere som var fanden, skal ikke jeg uttale meg om...
jeg spurte Bing AI om ordet: gærkåe.
Den sa:
---Gærkåe” er et dialektord som brukes i Hedmark og Oppland. Det betyr “gjøk” eller “tyv”---
Det skal jeg ikke benkete, men fra mitt hjemsted i Solør brukte vi ordet kun om : kvae
Det sa jeg til den og dfen da:
---
Takk for at du korrigerte meg. Jeg beklager for misforståelsen. Jeg søkte på nettet, og jeg fant ut at “gærkåe” er et Solør-uttrykk som betyr “gjøk” 12. Jeg kunne ikke finne noen informasjon om at “gærkåe” også betyr “kvae”. Hvis du har flere spørsmål, kan jeg prøve å hjelpe deg med det. ---
What did you learn at school today, dear little Bot of not mine....
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
return_of_drakkar skrev: ↑søn okt 15, 2023 4:47 pmNei, det er ikke lett å vite nei...BlackEagle skrev: ↑fre okt 13, 2023 8:45 pm
P. S. Hvem av dere som var fanden, skal ikke jeg uttale meg om...
jeg spurte Bing AI om ordet: gærkåe.
Den sa:
---Gærkåe” er et dialektord som brukes i Hedmark og Oppland. Det betyr “gjøk” eller “tyv”---
Det skal jeg ikke benkete, men fra mitt hjemsted i Solør brukte vi ordet kun om : kvae
Det sa jeg til den og dfen da:
---
Takk for at du korrigerte meg. Jeg beklager for misforståelsen. Jeg søkte på nettet, og jeg fant ut at “gærkåe” er et Solør-uttrykk som betyr “gjøk” 12. Jeg kunne ikke finne noen informasjon om at “gærkåe” også betyr “kvae”. Hvis du har flere spørsmål, kan jeg prøve å hjelpe deg med det. ---
What did you learn at school today, dear little Bot of not mine....
Mvh
BE
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
"Faktisk TALT"??? Hva er det for no' tøys?
Det er noe som heter "praktisk talt", som praktisk talt betyr "nesten". Men at antatt oppegående mennesker - som nyhetsreportere - presterer å tråkke uti den søla der - er praktisk talt skremmende! Men i våre dager er visst begrepsforvirring blitt en folkesykdom, og bruk av personlige pronomen i såkalt objektform er jo i ferd med å gå helt av moten; det er nok ikke lenge før det blir "god latin" å si til folk at "kan du komme bort til JEG i dag, så kommer jeg til DU i morra". Det neste som går fløyten blir vel eiendomspronomen - at man skal låne HUNS bil - eller VIS grammatikkbok!
Drakkar - hvor er du? Du fører jo i det minste et propert språk, sjøl om du er aldri så kristeliøs!
Mvh
BE
som ofte aksepterer neologismer - men det får da være måte på!
Det er noe som heter "praktisk talt", som praktisk talt betyr "nesten". Men at antatt oppegående mennesker - som nyhetsreportere - presterer å tråkke uti den søla der - er praktisk talt skremmende! Men i våre dager er visst begrepsforvirring blitt en folkesykdom, og bruk av personlige pronomen i såkalt objektform er jo i ferd med å gå helt av moten; det er nok ikke lenge før det blir "god latin" å si til folk at "kan du komme bort til JEG i dag, så kommer jeg til DU i morra". Det neste som går fløyten blir vel eiendomspronomen - at man skal låne HUNS bil - eller VIS grammatikkbok!
Drakkar - hvor er du? Du fører jo i det minste et propert språk, sjøl om du er aldri så kristeliøs!
Mvh
BE
som ofte aksepterer neologismer - men det får da være måte på!
Noe jeg reagerer på, er når mediene advarer om noe der det skal være advare mot noe. Man advarer mot glatte veier, men advare om glatte veier skjærer i ørene mine.BlackEagle skrev: ↑fre okt 20, 2023 3:10 pm "Faktisk TALT"??? Hva er det for no' tøys?
Det er noe som heter "praktisk talt", som praktisk talt betyr "nesten". Men at antatt oppegående mennesker - som nyhetsreportere - presterer å tråkke uti den søla der - er praktisk talt skremmende! Men i våre dager er visst begrepsforvirring blitt en folkesykdom, og bruk av personlige pronomen i såkalt objektform er jo i ferd med å gå helt av moten; det er nok ikke lenge før det blir "god latin" å si til folk at "kan du komme bort til JEG i dag, så kommer jeg til DU i morra". Det neste som går fløyten blir vel eiendomspronomen - at man skal låne HUNS bil - eller VIS grammatikkbok!
Drakkar - hvor er du? Du fører jo i det minste et propert språk, sjøl om du er aldri så kristeliøs!
Mvh
BE
som ofte aksepterer neologismer - men det får da være måte på!
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
Da er det flere av oss.Karatel skrev: ↑fre okt 20, 2023 5:11 pmNoe jeg reagerer på, er når mediene advarer om noe der det skal være advare mot noe. Man advarer mot glatte veier, men advare om glatte veier skjærer i ørene mine.BlackEagle skrev: ↑fre okt 20, 2023 3:10 pm "Faktisk TALT"??? Hva er det for no' tøys?
Det er noe som heter "praktisk talt", som praktisk talt betyr "nesten". Men at antatt oppegående mennesker - som nyhetsreportere - presterer å tråkke uti den søla der - er praktisk talt skremmende! Men i våre dager er visst begrepsforvirring blitt en folkesykdom, og bruk av personlige pronomen i såkalt objektform er jo i ferd med å gå helt av moten; det er nok ikke lenge før det blir "god latin" å si til folk at "kan du komme bort til JEG i dag, så kommer jeg til DU i morra". Det neste som går fløyten blir vel eiendomspronomen - at man skal låne HUNS bil - eller VIS grammatikkbok!
Drakkar - hvor er du? Du fører jo i det minste et propert språk, sjøl om du er aldri så kristeliøs!
Mvh
BE
som ofte aksepterer neologismer - men det får da være måte på!
Mvh
BE
-
- Innlegg: 4969
Du også er jo interessert i statistikk.
Det er jo utgitt en bok som heter: Faktisk talt
Her er to adresser til litt om den:
https://www.akademika.no/humaniora/hist ... 8215001500
https://www.nb.no/items/11e629eaac7ff27 ... isk%20talt
Den kan sikkert lånes på et vanlig bibliotek også.
Vel, på mine gamle hjemtrakter i Solør så brukte vi dette uttrykket faktisk talt om noe som var sant, men som kanskje var litt overraskende.
Man snakket om et eller annet, og så kunne man si noe slikt som: Faktisk talt så...(deretter kom da et utsagn som skulle si at dette er det faktiske, det er sant (alt for å fastslå noe).
- BlackEagle
- Innlegg: 2668
- Sted: Vågå
Du vet at jeg har en viss respekt for din kunnskap og din intelligens, drakkar, men Solør - som ethvert annet sted - kan også rammes av uvaner; inkl. språklige. Og dette vet du godt: for å understreke noe man mener er sant - så bruker man bare "faktisk" - og slett ikkeno' "talt" etter dét. Men som antydet: slike uvaner finnes trolig på de fleste steder; sjøl hører jeg det brukt flere ganger i uka - og jeg blir like sur og fortvila" ("... nå fyker'n rundt - på fjorten blank!" (Nordre Sving Blandede Mannskor: Te med no' godt i)) hver gang!return_of_drakkar skrev: ↑tir okt 24, 2023 9:37 pmDu også er jo interessert i statistikk.
Det er jo utgitt en bok som heter: Faktisk talt
Her er to adresser til litt om den:
https://www.akademika.no/humaniora/hist ... 8215001500
https://www.nb.no/items/11e629eaac7ff27 ... isk%20talt
Den kan sikkert lånes på et vanlig bibliotek også.
Vel, på mine gamle hjemtrakter i Solør så brukte vi dette uttrykket faktisk talt om noe som var sant, men som kanskje var litt overraskende.
Man snakket om et eller annet, og så kunne man si noe slikt som: Faktisk talt så...(deretter kom da et utsagn som skulle si at dette er det faktiske, det er sant (alt for å fastslå noe).
Men denne gangen vet du også at jeg har rett - sjøl om man sier det aldri så mye i Solør eller hvor som helst ellers.
Mvh
BE
For de uinnvidde opplyses det om at jeg har ingen opplysninger (eller mistanker) om noen slags kontakt mellom Nordre Sving og politiet - og de førstnevnte har i det minste språkvett!
P. S. Drakkar? Du - av alle - burde jo oppfatte ironien i tittelen på den boka du nevner...
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute