Bjørn Torgeir skrev: ↑tir mai 23, 2023 10:53 pmTror ikke jeg kommer til å bruke mer tid på å svare noen som tyr til enkle hersketeknikker som "det du ikke vet står skrevet i tykke bøker". Har skjønt for lenge siden at diskusjon med den typen debattanter sjeldent er fruktbar. Så dette blir mitt siste svar til deg i denne debatten.Gårdsdattra skrev: ↑tir mai 23, 2023 10:23 pmBjørn Torgeir skrev: ↑man mai 22, 2023 11:49 pm
Selv om den enkelte bonde ikke aner behovet for mat i Norge vil et marked som ikke er statsstyrt helt av seg selv styres mot det brukerne trenger. Den enkelte bonde kunne selvsagt valgt å produsere hva de selv ville, men brukernes behov etter ulike sorter mat ville styrt deres betalingsvilje. Hadde alle produsert kylling ville prisen måtte dumpes og ingen hadde tjent penger, samtidig ville ingen fått lam, og det ville være en enorm betalingsvilje for lam, mao noen ville byttet til å produsere lam. Det ville over tid regulert seg selv.
Det er i større eller mindre grad hverdagen for alle andre selvstendig næringsdrivende. Er store investeringer nødvendig for å kunne levere varene kundene ønsker innenfor det regelverket som må følges må de næringsdrivende ta den investeringen, og tjene inn investeringen gjennom prisingen av produktene sine
Det du ikke vet om landbruk og husdyrhold står skrevet i tykke bøker, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her. Men jeg kan forsøke å få deg til å forstå noe. Så jeg starter med melkeproduksjonen.
For å starte med melkeproduksjon må en bonde bygge fjøs som koster mellom ti og tjue millioner. Og fylle det med dyr. Som heller ikke er gratis. For å få vinterfor til dyra så trenger bonden traktor og maskiner, slik som gjødselspreder, slåmaskin, rivemaskin og rundballpresse. Plasten som graset er pakket i er heller ikke gratis, ei heller syra som tilsettes graset for at det ikke skal råtne. Javel, så får ikke bonden nok avsetning på melka og kjøttet, og må begynne med noe annet. Sau, kanskje? Ny ombygging av fjøs, flere millioner i gjeld som bonden nå begynner å få problemer med å betale. Ulike dyreslag må ha ulike fjøs. Varene må han prise slik at folk heller handler i utlandet.
Folk ønsker mer frukt og grønt, men det kan ikke dyrkes over hele Norge. Det er også ulike jordkvaliteter som skal til for å dyrke ulike matvekster.
Har du fortsatt behov for å ønske at det blir slutt på statlig støtte til bøndene? Skjønner du at det du ønsker er galematias både når det kommer til matsikkerhet og forsvarsevne?
Forøvrig er alle punktene du ramser opp sikkert sant. Det betyr ikke at mekanismene rundt tilbud og etterspørsel ikke skulle fungere i jordbruket.
Det er ingen hersketeknikk å fortelle at du ikke vet stort om landbruk, det er fakta ut i fra hva du skriver. Finn heller et emne å debattere som du vet noe om, på dette emnet er du kunnskapsløs, og det er fakta, ikke en hersketeknikk. Les og lær før du poster neste gang.