Enighet i jordbruksoppgjøret

Svar
DoktorS

Re: Enighet i jordbruksoppgjøret

Legg inn av DoktorS »

Som vanlig blandets veldig mange ting sammen i landbrukspolitikken. Det er vel her hunden ligger begravet - begrunnelsen for subsidiene er hele tiden noe skiftende, ettersom det passer i det aktuelle bildet.

For noen år siden var det arbeidsplasser i distriktene som var det viktige - inkludert folk som jobbet på meieriene og slakteriene, nå sentraliseres jo dette noe voldsomt, og argumentene for dette tynnes ut. Tynnes ut - ett argument er at man må ha bønder fordi ikke landskapet skal gro igjen. Etter pandemi og Ukraina-krig, der vi ikke har hatt noen problemer med matforsyning, er det likevel matvaresikkerhet som er kommet øverst på argumentrekken igjen...

.. og når folks kosthold og miljøet skal tas hensyn til, ja, så får vi høre at vi i Norge bør spise like mye kjøtt som vi gjør, og landbruksministeren virker å mene at bøndenes ve og vel er viktigere enn folks helse. Ganske utrolig.

Og er det gode svaret på alle utfordringene å bare øse ut enda mer penger til stadig mer misfornøyde bønderer, kanskje ingen vei utenom - men jeg savner en bred gjennomgang av mulighetene for å tenke nytt her. Som Aftenposten, etter Grytten-utvalgets rapport sier, politikken trenger en kuvending:

https://www.aftenposten.no/meninger/led ... -kuvending

Når det gjelder bærekraft og kosthold, så står det en del om fiskens betydning her.

https://www.aftenposten.no/meninger/kro ... jordbruket

Gaasland trekker jo her fram nettopp dette med at om at målsetningene kolliderer med hverandre og det brukes vikarierende argumenter. Man framstiller det som at man må drive med storfe- og melkeproduksjon på Ytre Helgeland for å ivarta matvaresikkerheten. Men det er feil - man driver det i form av distriktspolitikk, at man ønsker at man skal ha noen bønder også der. Det er en ærlig sak - men da får man heller argumentere ærlig akkurat for det, og ikke si at kjøttproduksjon basert på importer kraftfor er så innmari viktig fordi vi skal overleve en krise.

fargerik

Legg inn av fargerik »

DoktorS skrev: lør mai 20, 2023 10:38 am Som vanlig blandets veldig mange ting sammen i landbrukspolitikken. Det er vel her hunden ligger begravet - begrunnelsen for subsidiene er hele tiden noe skiftende, ettersom det passer i det aktuelle bildet.

For noen år siden var det arbeidsplasser i distriktene som var det viktige - inkludert folk som jobbet på meieriene og slakteriene, nå sentraliseres jo dette noe voldsomt, og argumentene for dette tynnes ut. Tynnes ut - ett argument er at man må ha bønder fordi ikke landskapet skal gro igjen. Etter pandemi og Ukraina-krig, der vi ikke har hatt noen problemer med matforsyning, er det likevel matvaresikkerhet som er kommet øverst på argumentrekken igjen...

.. og når folks kosthold og miljøet skal tas hensyn til, ja, så får vi høre at vi i Norge bør spise like mye kjøtt som vi gjør, og landbruksministeren virker å mene at bøndenes ve og vel er viktigere enn folks helse. Ganske utrolig.

Og er det gode svaret på alle utfordringene å bare øse ut enda mer penger til stadig mer misfornøyde bønderer, kanskje ingen vei utenom - men jeg savner en bred gjennomgang av mulighetene for å tenke nytt her. Som Aftenposten, etter Grytten-utvalgets rapport sier, politikken trenger en kuvending:

https://www.aftenposten.no/meninger/led ... -kuvending

Når det gjelder bærekraft og kosthold, så står det en del om fiskens betydning her.

https://www.aftenposten.no/meninger/kro ... jordbruket

Gaasland trekker jo her fram nettopp dette med at om at målsetningene kolliderer med hverandre og det brukes vikarierende argumenter. Man framstiller det som at man må drive med storfe- og melkeproduksjon på Ytre Helgeland for å ivarta matvaresikkerheten. Men det er feil - man driver det i form av distriktspolitikk, at man ønsker at man skal ha noen bønder også der. Det er en ærlig sak - men da får man heller argumentere ærlig akkurat for det, og ikke si at kjøttproduksjon basert på importer kraftfor er så innmari viktig fordi vi skal overleve en krise.
Jeg leste bråfort nå, jeg må få på meg fillene for å dra på harrytur straks.... men tror du skriver mye riktig. Min leveregel er å bestrebe meg etter å spise litt av alt, men alt med måte.
Når det gjelder matsikkerhet, er jeg ganske sikker på at et rikt land som Norge vil få tak i mat, selv om det blir dyrt.
Selv om verden sulter i hjel (satt på spissen) vil vi ha råd til å betale mer og mer for maten vi importerer.
Om noen syns det er riktig å skifte distriktspolitikk, får de gå til valg på det. Men det er jo ikke plass til hele distriktsnorge inne i ditt Oslo?

DoktorS

Legg inn av DoktorS »

fargerik skrev: lør mai 20, 2023 10:53 am
DoktorS skrev: lør mai 20, 2023 10:38 am Som vanlig blandets veldig mange ting sammen i landbrukspolitikken. Det er vel her hunden ligger begravet - begrunnelsen for subsidiene er hele tiden noe skiftende, ettersom det passer i det aktuelle bildet.

For noen år siden var det arbeidsplasser i distriktene som var det viktige - inkludert folk som jobbet på meieriene og slakteriene, nå sentraliseres jo dette noe voldsomt, og argumentene for dette tynnes ut. Tynnes ut - ett argument er at man må ha bønder fordi ikke landskapet skal gro igjen. Etter pandemi og Ukraina-krig, der vi ikke har hatt noen problemer med matforsyning, er det likevel matvaresikkerhet som er kommet øverst på argumentrekken igjen...

.. og når folks kosthold og miljøet skal tas hensyn til, ja, så får vi høre at vi i Norge bør spise like mye kjøtt som vi gjør, og landbruksministeren virker å mene at bøndenes ve og vel er viktigere enn folks helse. Ganske utrolig.

Og er det gode svaret på alle utfordringene å bare øse ut enda mer penger til stadig mer misfornøyde bønderer, kanskje ingen vei utenom - men jeg savner en bred gjennomgang av mulighetene for å tenke nytt her. Som Aftenposten, etter Grytten-utvalgets rapport sier, politikken trenger en kuvending:

https://www.aftenposten.no/meninger/led ... -kuvending

Når det gjelder bærekraft og kosthold, så står det en del om fiskens betydning her.

https://www.aftenposten.no/meninger/kro ... jordbruket

Gaasland trekker jo her fram nettopp dette med at om at målsetningene kolliderer med hverandre og det brukes vikarierende argumenter. Man framstiller det som at man må drive med storfe- og melkeproduksjon på Ytre Helgeland for å ivarta matvaresikkerheten. Men det er feil - man driver det i form av distriktspolitikk, at man ønsker at man skal ha noen bønder også der. Det er en ærlig sak - men da får man heller argumentere ærlig akkurat for det, og ikke si at kjøttproduksjon basert på importer kraftfor er så innmari viktig fordi vi skal overleve en krise.
Jeg leste bråfort nå, men tror du skriver mye riktig. Min leveregel er å bestrebe meg etter å spise litt av alt, men alt med måte.
Når det gjelder matsikkerhet, er jeg ganske sikker på at et rikt land som Norge vil få tak i mat, selv om det blir dyrt.
Selv om verden sulter i hjel (satt på spissen) vil vi ha råd til å betale mer og mer for maten vi importerer.
Men altså - hovedpoenget er jo at det er ganske meningsløst å si at bønder langt ute i distriktene som holder på med ganske få kuer som lager melk er viktig for matvaresikkerheten. Ja, man kan si at de er viktige for mange bygder - og det er trist at mange gir seg. Men slik går jo utviklingen på flere områder.

Der jeg kommer fra er det mange bønder som har gitt seg, men stort sett er jorda tatt over av andre. Mye viktigere for øya og områdene rundt er at det er private arbeidsplasser som gir liv. Disse har aldri mottatt noen subsidier. Og folk mister jobben der også....

Ja, både pandemi og krig har vist seg at det vil gå temmelig bra - og et scenario der absolutt alt er stengt er vanskelig å se for seg. Men om det skulle skje, så tror jeg også at man alltids kunne få kjøpt en god del. Og dessuten - det meste av både traktorer og langt mer avanserte maskiner som bøndene trenger for å produsere denne maten er vel også impotert...

.. når det gjelder kjøp fra utlandet på verdensmarkedet er jo det dog selvsagt et lite moralsk dilemma om en skulle kjøpe korn ut av hendene på andre. Kanskje kornlager og denslags er viktigere for beredskapen enn at alle melkebønder i distriktene opprettholder driften.

fargerik

Legg inn av fargerik »

DoktorS skrev: lør mai 20, 2023 10:59 am
fargerik skrev: lør mai 20, 2023 10:53 am
DoktorS skrev: lør mai 20, 2023 10:38 am Som vanlig blandets veldig mange ting sammen i landbrukspolitikken. Det er vel her hunden ligger begravet - begrunnelsen for subsidiene er hele tiden noe skiftende, ettersom det passer i det aktuelle bildet.

For noen år siden var det arbeidsplasser i distriktene som var det viktige - inkludert folk som jobbet på meieriene og slakteriene, nå sentraliseres jo dette noe voldsomt, og argumentene for dette tynnes ut. Tynnes ut - ett argument er at man må ha bønder fordi ikke landskapet skal gro igjen. Etter pandemi og Ukraina-krig, der vi ikke har hatt noen problemer med matforsyning, er det likevel matvaresikkerhet som er kommet øverst på argumentrekken igjen...

.. og når folks kosthold og miljøet skal tas hensyn til, ja, så får vi høre at vi i Norge bør spise like mye kjøtt som vi gjør, og landbruksministeren virker å mene at bøndenes ve og vel er viktigere enn folks helse. Ganske utrolig.

Og er det gode svaret på alle utfordringene å bare øse ut enda mer penger til stadig mer misfornøyde bønderer, kanskje ingen vei utenom - men jeg savner en bred gjennomgang av mulighetene for å tenke nytt her. Som Aftenposten, etter Grytten-utvalgets rapport sier, politikken trenger en kuvending:

https://www.aftenposten.no/meninger/led ... -kuvending

Når det gjelder bærekraft og kosthold, så står det en del om fiskens betydning her.

https://www.aftenposten.no/meninger/kro ... jordbruket

Gaasland trekker jo her fram nettopp dette med at om at målsetningene kolliderer med hverandre og det brukes vikarierende argumenter. Man framstiller det som at man må drive med storfe- og melkeproduksjon på Ytre Helgeland for å ivarta matvaresikkerheten. Men det er feil - man driver det i form av distriktspolitikk, at man ønsker at man skal ha noen bønder også der. Det er en ærlig sak - men da får man heller argumentere ærlig akkurat for det, og ikke si at kjøttproduksjon basert på importer kraftfor er så innmari viktig fordi vi skal overleve en krise.
Jeg leste bråfort nå, men tror du skriver mye riktig. Min leveregel er å bestrebe meg etter å spise litt av alt, men alt med måte.
Når det gjelder matsikkerhet, er jeg ganske sikker på at et rikt land som Norge vil få tak i mat, selv om det blir dyrt.
Selv om verden sulter i hjel (satt på spissen) vil vi ha råd til å betale mer og mer for maten vi importerer.
Men altså - hovedpoenget er jo at det er ganske meningsløst å si at bønder langt ute i distriktene som holder på med ganske få kuer som lager melk er viktig for matvaresikkerheten. Ja, man kan si at de er viktige for mange bygder - og det er trist at mange gir seg. Men slik går jo utviklingen på flere områder.

Der jeg kommer fra er det mange bønder som har gitt seg, men stort sett er jorda tatt over av andre. Mye viktigere for øya og områdene rundt er at det er private arbeidsplasser som gir liv. Disse har aldri mottatt noen subsidier. Og folk mister jobben der også....

Ja, både pandemi og krig har vist seg at det vil gå temmelig bra - og et scenario der absolutt alt er stengt er vanskelig å se for seg. Men om det skulle skje, så tror jeg også at man alltids kunne få kjøpt en god del. Og dessuten - det meste av både traktorer og langt mer avanserte maskiner som bøndene trenger for å produsere denne maten er vel også impotert...

.. når det gjelder kjøp fra utlandet på verdensmarkedet er jo det dog selvsagt et lite moralsk dilemma om en skulle kjøpe korn ut av hendene på andre. Kanskje kornlager og denslags er viktigere for beredskapen enn at alle melkebønder i distriktene opprettholder driften.
Ja, jorden er tatt over av andre. Det har vært en trend i flere tiår.
Men når teigene er for små, velger de som tar over jorda å la det bli kratt og med tiden skog i stedet for å dyrke disse teigene. Pengene ligger i å bygge hyttebyer eller kanskje datasentre, ikke i å dyrke jorda. Er ikke dette almennkunnskap??
Husene blir fraflyttet, folk flytter til byen og blir studenter.
Jeg er klar over at Venstre er et byparti uten noen spesiell appell i distriktene. Og det er på grunn av at Venstre er et byparti som apellerer til byfolk.

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

DoktorS skrev: lør mai 20, 2023 10:38 am Som vanlig blandets veldig mange ting sammen i landbrukspolitikken. Det er vel her hunden ligger begravet - begrunnelsen for subsidiene er hele tiden noe skiftende, ettersom det passer i det aktuelle bildet.

For noen år siden var det arbeidsplasser i distriktene som var det viktige - inkludert folk som jobbet på meieriene og slakteriene, nå sentraliseres jo dette noe voldsomt, og argumentene for dette tynnes ut. Tynnes ut - ett argument er at man må ha bønder fordi ikke landskapet skal gro igjen. Etter pandemi og Ukraina-krig, der vi ikke har hatt noen problemer med matforsyning, er det likevel matvaresikkerhet som er kommet øverst på argumentrekken igjen...

.. og når folks kosthold og miljøet skal tas hensyn til, ja, så får vi høre at vi i Norge bør spise like mye kjøtt som vi gjør, og landbruksministeren virker å mene at bøndenes ve og vel er viktigere enn folks helse. Ganske utrolig.

Og er det gode svaret på alle utfordringene å bare øse ut enda mer penger til stadig mer misfornøyde bønderer, kanskje ingen vei utenom - men jeg savner en bred gjennomgang av mulighetene for å tenke nytt her. Som Aftenposten, etter Grytten-utvalgets rapport sier, politikken trenger en kuvending:

https://www.aftenposten.no/meninger/led ... -kuvending

Når det gjelder bærekraft og kosthold, så står det en del om fiskens betydning her.

https://www.aftenposten.no/meninger/kro ... jordbruket

Gaasland trekker jo her fram nettopp dette med at om at målsetningene kolliderer med hverandre og det brukes vikarierende argumenter. Man framstiller det som at man må drive med storfe- og melkeproduksjon på Ytre Helgeland for å ivarta matvaresikkerheten. Men det er feil - man driver det i form av distriktspolitikk, at man ønsker at man skal ha noen bønder også der. Det er en ærlig sak - men da får man heller argumentere ærlig akkurat for det, og ikke si at kjøttproduksjon basert på importer kraftfor er så innmari viktig fordi vi skal overleve en krise.



Uten landbruk og bosetting over hele landet svekkes forsvarsevnen vår.
Det går an å tenke seg hvordan virkeligheten blir dersom forsyningslinjene av ulike grunner stenges, slik Suezkanalen ble stengt på grunn av et skip på tverra for et par år siden.
Vi kan får 3 verderdenskrig, det er slett ikke usannsynlig slik verden ser ut nå. Under 2 verdenskrig sultet mange i Norge, vi kan komme til å oppleve det igjen. https://heimkunnskap.no/robert-mood-vi- ... ivslogner/
Landbruk og bosetting i Troms og Finnmark er især viktig, dersom disse fylkene avfolkes i alt for stor grad, kan Russerne helt lovlig annektere disse områdene, og det vil vi vel ikke?
Så landbruksoppgjøret er ikke primært til for at bøndene skal få det bedre, bøndene kan godt slutte og finne på noe annet dersom de tjener for lite, og det er det faktisk mange som gjør. Nei, landbruksoppgjøret handler mest av alt om at vi skal ha et landbruk i Norge av hensyn til forsvar og annen beredskap, og om at det skal bo folk over hele landet av samme beredskapshensyn.

Frode57
Innlegg: 1235

Legg inn av Frode57 »

Dagens regjering undergraver Norges sikkerhet fordi landbruket ikke drives på norske ressurser.
Det er 37000 bønder igjen og de utgjør som gruppe ikke noe som er verdt å ta vare på.

perchri
Innlegg: 659

Legg inn av perchri »

Malacay skrev: ons mai 17, 2023 8:33 am Selv sliter jeg med at staten skal garantere en viss inntekt til selvstendig næringsdrivende. Mulig jeg misforstår noe, men er bøndene egentlig statsansatte ?
...vi er vel alle snart statsansatte. Byråkratiet stiger og stiger, så man nærmer seg toppen....sådaså...

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Malacay skrev: ons mai 17, 2023 8:33 am Selv sliter jeg med at staten skal garantere en viss inntekt til selvstendig næringsdrivende. Mulig jeg misforstår noe, men er bøndene egentlig statsansatte ?



Bøndene er selvstendige næringsdrivende som må drive etter statens jordbrukspolitikk. Altså er det staten som bestemmer hvordan bøndene skal drive, og hvilken betaling de skal få for produktene sine, og da er det vel rimelig at staten også betaler for de krav de stiller til bøndene som altså koster mer enn målprisen staten har fastlagt som bøndene får i markedet.

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Malacay skrev: man mai 22, 2023 10:39 pm
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 10:27 pm
Malacay skrev: ons mai 17, 2023 8:33 am Selv sliter jeg med at staten skal garantere en viss inntekt til selvstendig næringsdrivende. Mulig jeg misforstår noe, men er bøndene egentlig statsansatte ?



Bøndene er selvstendige næringsdrivende som må drive etter statens jordbrukspolitikk. Altså er det staten som bestemmer hvordan bøndene skal drive, og hvilken betaling de skal få for produktene sine, og da er det vel rimelig at staten også betaler for de krav de stiller til bøndene som altså koster mer enn målprisen staten har fastlagt som bøndene får i markedet.
Da er det altså et alternativ at staten trekker seg ut og bøndene klarer seg selv ?



Selvfølgelig ikke, ingen bonde aner noe om hvilket behov for mat Norge trenger, de har ikke oversikten. Staten har denne oversikten og må derfor styre matproduksjonen.
Eller visste du kanskje ikke at bøndene må selge maten de produserer? Hvordan tror du det ville blitt dersom alle bønder ønsket å produsere melk og kjøtt? Det tar tre år eller mer å få til ei melkeku, og dersom det etter det løpet blir for mye av melk og kjøtt, så sliter bøndene, og enda mer ville de slite dersom ikke staten styrte dette.
Det koster mange titalls millioner å bygge ulike fjøs til ulike dyreslag, så å omstille fra det ene til det andre er ikke enkelt eller billig. Nå har staten en bestemmelse om løsdriftsfjøs, noe som krever store ombygginger, mener du bonden skal ta denne utgiften selv?
Ukrainakrigen har ført til høye priser på kunstgjødsel, mener du bøndene skal ta denne prisstigningen selv uten å kunne øke prisene på sine produkter tilsvarende? Staten setter målpris, og prisene i butikk settes av kjedene ut i fra hva kundene kan/vil betale, og ikke ut i fra hva bøndene får.




+

Bjørn Torgeir

Legg inn av Bjørn Torgeir »

Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:26 pm
Malacay skrev: man mai 22, 2023 10:39 pm
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 10:27 pm




Bøndene er selvstendige næringsdrivende som må drive etter statens jordbrukspolitikk. Altså er det staten som bestemmer hvordan bøndene skal drive, og hvilken betaling de skal få for produktene sine, og da er det vel rimelig at staten også betaler for de krav de stiller til bøndene som altså koster mer enn målprisen staten har fastlagt som bøndene får i markedet.
Da er det altså et alternativ at staten trekker seg ut og bøndene klarer seg selv ?



Selvfølgelig ikke, ingen bonde aner noe om hvilket behov for mat Norge trenger, de har ikke oversikten. Staten har denne oversikten og må derfor styre matproduksjonen.
Eller visste du kanskje ikke at bøndene må selge maten de produserer? Hvordan tror du det ville blitt dersom alle bønder ønsket å produsere melk og kjøtt? Det tar tre år eller mer å få til ei melkeku, og dersom det etter det løpet blir for mye av melk og kjøtt, så sliter bøndene, og enda mer ville de slite dersom ikke staten styrte dette.
Det koster mange titalls millioner å bygge ulike fjøs til ulike dyreslag, så å omstille fra det ene til det andre er ikke enkelt eller billig. Nå har staten en bestemmelse om løsdriftsfjøs, noe som krever store ombygginger, mener du bonden skal ta denne utgiften selv?
Ukrainakrigen har ført til høye priser på kunstgjødsel, mener du bøndene skal ta denne prisstigningen selv uten å kunne øke prisene på sine produkter tilsvarende? Staten setter målpris, og prisene i butikk settes av kjedene ut i fra hva kundene kan/vil betale, og ikke ut i fra hva bøndene får.




+
Selv om den enkelte bonde ikke aner behovet for mat i Norge vil et marked som ikke er statsstyrt helt av seg selv styres mot det brukerne trenger. Den enkelte bonde kunne selvsagt valgt å produsere hva de selv ville, men brukernes behov etter ulike sorter mat ville styrt deres betalingsvilje. Hadde alle produsert kylling ville prisen måtte dumpes og ingen hadde tjent penger, samtidig ville ingen fått lam, og det ville være en enorm betalingsvilje for lam, mao noen ville byttet til å produsere lam. Det ville over tid regulert seg selv.
Det er i større eller mindre grad hverdagen for alle andre selvstendig næringsdrivende. Er store investeringer nødvendig for å kunne levere varene kundene ønsker innenfor det regelverket som må følges må de næringsdrivende ta den investeringen, og tjene inn investeringen gjennom prisingen av produktene sine

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Malacay skrev: man mai 22, 2023 11:44 pm
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:26 pm
Malacay skrev: man mai 22, 2023 10:39 pm

Da er det altså et alternativ at staten trekker seg ut og bøndene klarer seg selv ?



Selvfølgelig ikke, ingen bonde aner noe om hvilket behov for mat Norge trenger, de har ikke oversikten. Staten har denne oversikten og må derfor styre matproduksjonen.
Eller visste du kanskje ikke at bøndene må selge maten de produserer? Hvordan tror du det ville blitt dersom alle bønder ønsket å produsere melk og kjøtt? Det tar tre år eller mer å få til ei melkeku, og dersom det etter det løpet blir for mye av melk og kjøtt, så sliter bøndene, og enda mer ville de slite dersom ikke staten styrte dette.
Det koster mange titalls millioner å bygge ulike fjøs til ulike dyreslag, så å omstille fra det ene til det andre er ikke enkelt eller billig. Nå har staten en bestemmelse om løsdriftsfjøs, noe som krever store ombygginger, mener du bonden skal ta denne utgiften selv?
Ukrainakrigen har ført til høye priser på kunstgjødsel, mener du bøndene skal ta denne prisstigningen selv uten å kunne øke prisene på sine produkter tilsvarende? Staten setter målpris, og prisene i butikk settes av kjedene ut i fra hva kundene kan/vil betale, og ikke ut i fra hva bøndene får.




+
Men det er vel ikke bare en problemstilling som gjelder bønder ? Samtlige bedriftseiere som benytter seg av importerte varer må jo forholde seg til varierende priser. Det er jo ikke noe enklere for de å omstille seg. Men de har ikke noen statsgaranti i bakgrunnen.



Det er ikke bare for bønder å omstille seg, eller for staten å omstille bøndene.
For staten så handler dette om at landbruket er en del av landets forsvar og beredskap. Hva var det som skjedde i 2020 da alle land skulle handle munnbind, jo landene tenkte først og fremst på seg selv, og stjal fra de landene munnbindene skulle videreformidles til.
Hvordan mener og tror du dette ville fungert i en kritisk matmangelsituasjon?

Bjørn Torgeir

Legg inn av Bjørn Torgeir »

Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:58 pm
Malacay skrev: man mai 22, 2023 11:44 pm
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:26 pm




Selvfølgelig ikke, ingen bonde aner noe om hvilket behov for mat Norge trenger, de har ikke oversikten. Staten har denne oversikten og må derfor styre matproduksjonen.
Eller visste du kanskje ikke at bøndene må selge maten de produserer? Hvordan tror du det ville blitt dersom alle bønder ønsket å produsere melk og kjøtt? Det tar tre år eller mer å få til ei melkeku, og dersom det etter det løpet blir for mye av melk og kjøtt, så sliter bøndene, og enda mer ville de slite dersom ikke staten styrte dette.
Det koster mange titalls millioner å bygge ulike fjøs til ulike dyreslag, så å omstille fra det ene til det andre er ikke enkelt eller billig. Nå har staten en bestemmelse om løsdriftsfjøs, noe som krever store ombygginger, mener du bonden skal ta denne utgiften selv?
Ukrainakrigen har ført til høye priser på kunstgjødsel, mener du bøndene skal ta denne prisstigningen selv uten å kunne øke prisene på sine produkter tilsvarende? Staten setter målpris, og prisene i butikk settes av kjedene ut i fra hva kundene kan/vil betale, og ikke ut i fra hva bøndene får.




+
Men det er vel ikke bare en problemstilling som gjelder bønder ? Samtlige bedriftseiere som benytter seg av importerte varer må jo forholde seg til varierende priser. Det er jo ikke noe enklere for de å omstille seg. Men de har ikke noen statsgaranti i bakgrunnen.



Det er ikke bare for bønder å omstille seg, eller for staten å omstille bøndene.
For staten så handler dette om at landbruket er en del av landets forsvar og beredskap. Hva var det som skjedde i 2020 da alle land skulle handle munnbind, jo landene tenkte først og fremst på seg selv, og stjal fra de landene munnbindene skulle videreformidles til.
Hvordan mener og tror du dette ville fungert i en kritisk matmangelsituasjon?
Nå blander du inn andre ting. Din påstand var staten måtte forvente å betale siden den gav føringer og satte målprisen. Spørsmålet var da om det var en løsning om staten regulerte landbruket mindre og samtidig fjerne/reduserte den økonomiske støtten slik at bøndene kunne drive mer som øvrige selvstendig næringsdrivende i landet. Dette kan jeg ikke se at du svarer på

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

Malacay skrev: man mai 22, 2023 10:39 pm Da er det altså et alternativ at staten trekker seg ut og bøndene klarer seg selv ?
Da må norske forbrukere betale det som det koster å produsere maten, noe som blir dyrt.

Det er ikke uten grunn en subsidier landbruket i hele EU/EØS.

Bjørn Torgeir

Legg inn av Bjørn Torgeir »

newsflash skrev: tir mai 23, 2023 6:24 am
Malacay skrev: man mai 22, 2023 10:39 pm Da er det altså et alternativ at staten trekker seg ut og bøndene klarer seg selv ?
Da må norske forbrukere betale det som det koster å produsere maten, noe som blir dyrt.

Det er ikke uten grunn en subsidier landbruket i hele EU/EØS.
Kjenner ikke EUs modell i detalj, men basert på denne siden har den en helt annen innretning enn den norske på vesentlige punkter:
https://www.landbruk.no/internasjonalt/ ... rge-og-eu/
Der står det blant annet:
  • EU har også fjernet mange av de offentlige tiltakene som skal bidra til balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedene
  • De eneste permanente virkemidlene som gjenstår er offentlige oppkjøp og tilskudd til lagring av overskuddsprodukter.
  • Det er ikke målpriser
  • Innretningen har et tydelig mål om å gjøre landbruket mest mulig konkurransedyktig og på mange produkter er prisene nede på verdensmarkedspris
Det står også at denne prosessen har smertet og mange jordbruk har blitt lagt ned på veien.

På meg virker som det er store forskjeller på Norges og EUs innretning, der EU har et tydelig mål om å gjøre landbruket konkurransedyktig og i størst mulig grad i stand til å stå på egne ben, og erkjenner at på veien dit må måten landbruket drives på endres. Norges modell virker mye mer som en diskusjon om hvor mye penger den enkelte bonde skal få, og der hver nedleggelse er en tragedie

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

Bjørn Torgeir skrev: tir mai 23, 2023 8:35 am
Kjenner ikke EUs modell i detalj, men basert på denne siden har den en helt annen innretning enn den norske på vesentlige punkter:
https://www.landbruk.no/internasjonalt/ ... rge-og-eu/
Der står det blant annet:
  • EU har også fjernet mange av de offentlige tiltakene som skal bidra til balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedene
  • De eneste permanente virkemidlene som gjenstår er offentlige oppkjøp og tilskudd til lagring av overskuddsprodukter.
  • Det er ikke målpriser
  • Innretningen har et tydelig mål om å gjøre landbruket mest mulig konkurransedyktig og på mange produkter er prisene nede på verdensmarkedspris
Det står også at denne prosessen har smertet og mange jordbruk har blitt lagt ned på veien.

På meg virker som det er store forskjeller på Norges og EUs innretning, der EU har et tydelig mål om å gjøre landbruket konkurransedyktig og i størst mulig grad i stand til å stå på egne ben, og erkjenner at på veien dit må måten landbruket drives på endres. Norges modell virker mye mer som en diskusjon om hvor mye penger den enkelte bonde skal få, og der hver nedleggelse er en tragedie
EUs innretning er definitivt annerledes, de legger i langt større grad til rette for et mer industrialisert landbruk. Med det dette medfører.

Men de bruker enormt med penger på subsidier allikevel. Og har høye tollmurer for å beskytte eget landbruk fra konkurranse.

Frode57
Innlegg: 1235

Legg inn av Frode57 »

Norge har også INDUSTRALISERT JORDBRUK ! Hvordan tror dere ellers det bare er 38000bønder igjen.

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Bjørn Torgeir skrev: tir mai 23, 2023 12:49 am
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:58 pm
Malacay skrev: man mai 22, 2023 11:44 pm

Men det er vel ikke bare en problemstilling som gjelder bønder ? Samtlige bedriftseiere som benytter seg av importerte varer må jo forholde seg til varierende priser. Det er jo ikke noe enklere for de å omstille seg. Men de har ikke noen statsgaranti i bakgrunnen.



Det er ikke bare for bønder å omstille seg, eller for staten å omstille bøndene.
For staten så handler dette om at landbruket er en del av landets forsvar og beredskap. Hva var det som skjedde i 2020 da alle land skulle handle munnbind, jo landene tenkte først og fremst på seg selv, og stjal fra de landene munnbindene skulle videreformidles til.
Hvordan mener og tror du dette ville fungert i en kritisk matmangelsituasjon?
Nå blander du inn andre ting. Din påstand var staten måtte forvente å betale siden den gav føringer og satte målprisen. Spørsmålet var da om det var en løsning om staten regulerte landbruket mindre og samtidig fjerne/reduserte den økonomiske støtten slik at bøndene kunne drive mer som øvrige selvstendig næringsdrivende i landet. Dette kan jeg ikke se at du svarer på



Det er det jeg svarer på.

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Bjørn Torgeir skrev: man mai 22, 2023 11:49 pm
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:26 pm
Malacay skrev: man mai 22, 2023 10:39 pm

Da er det altså et alternativ at staten trekker seg ut og bøndene klarer seg selv ?



Selvfølgelig ikke, ingen bonde aner noe om hvilket behov for mat Norge trenger, de har ikke oversikten. Staten har denne oversikten og må derfor styre matproduksjonen.
Eller visste du kanskje ikke at bøndene må selge maten de produserer? Hvordan tror du det ville blitt dersom alle bønder ønsket å produsere melk og kjøtt? Det tar tre år eller mer å få til ei melkeku, og dersom det etter det løpet blir for mye av melk og kjøtt, så sliter bøndene, og enda mer ville de slite dersom ikke staten styrte dette.
Det koster mange titalls millioner å bygge ulike fjøs til ulike dyreslag, så å omstille fra det ene til det andre er ikke enkelt eller billig. Nå har staten en bestemmelse om løsdriftsfjøs, noe som krever store ombygginger, mener du bonden skal ta denne utgiften selv?
Ukrainakrigen har ført til høye priser på kunstgjødsel, mener du bøndene skal ta denne prisstigningen selv uten å kunne øke prisene på sine produkter tilsvarende? Staten setter målpris, og prisene i butikk settes av kjedene ut i fra hva kundene kan/vil betale, og ikke ut i fra hva bøndene får.




+
Selv om den enkelte bonde ikke aner behovet for mat i Norge vil et marked som ikke er statsstyrt helt av seg selv styres mot det brukerne trenger. Den enkelte bonde kunne selvsagt valgt å produsere hva de selv ville, men brukernes behov etter ulike sorter mat ville styrt deres betalingsvilje. Hadde alle produsert kylling ville prisen måtte dumpes og ingen hadde tjent penger, samtidig ville ingen fått lam, og det ville være en enorm betalingsvilje for lam, mao noen ville byttet til å produsere lam. Det ville over tid regulert seg selv.
Det er i større eller mindre grad hverdagen for alle andre selvstendig næringsdrivende. Er store investeringer nødvendig for å kunne levere varene kundene ønsker innenfor det regelverket som må følges må de næringsdrivende ta den investeringen, og tjene inn investeringen gjennom prisingen av produktene sine



Det du ikke vet om landbruk og husdyrhold står skrevet i tykke bøker, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her. Men jeg kan forsøke å få deg til å forstå noe. Så jeg starter med melkeproduksjonen.
For å starte med melkeproduksjon må en bonde bygge fjøs som koster mellom ti og tjue millioner. Og fylle det med dyr. Som heller ikke er gratis. For å få vinterfor til dyra så trenger bonden traktor og maskiner, slik som gjødselspreder, slåmaskin, rivemaskin og rundballpresse. Plasten som graset er pakket i er heller ikke gratis, ei heller syra som tilsettes graset for at det ikke skal råtne. Javel, så får ikke bonden nok avsetning på melka og kjøttet, og må begynne med noe annet. Sau, kanskje? Ny ombygging av fjøs, flere millioner i gjeld som bonden nå begynner å få problemer med å betale. Ulike dyreslag må ha ulike fjøs. Varene må han prise slik at folk heller handler i utlandet.
Folk ønsker mer frukt og grønt, men det kan ikke dyrkes over hele Norge. Det er også ulike jordkvaliteter som skal til for å dyrke ulike matvekster.
Har du fortsatt behov for å ønske at det blir slutt på statlig støtte til bøndene? Skjønner du at det du ønsker er galematias både når det kommer til matsikkerhet og forsvarsevne?

Bjørn Torgeir

Legg inn av Bjørn Torgeir »

Gårdsdattra skrev: tir mai 23, 2023 10:23 pm
Bjørn Torgeir skrev: man mai 22, 2023 11:49 pm
Gårdsdattra skrev: man mai 22, 2023 11:26 pm




Selvfølgelig ikke, ingen bonde aner noe om hvilket behov for mat Norge trenger, de har ikke oversikten. Staten har denne oversikten og må derfor styre matproduksjonen.
Eller visste du kanskje ikke at bøndene må selge maten de produserer? Hvordan tror du det ville blitt dersom alle bønder ønsket å produsere melk og kjøtt? Det tar tre år eller mer å få til ei melkeku, og dersom det etter det løpet blir for mye av melk og kjøtt, så sliter bøndene, og enda mer ville de slite dersom ikke staten styrte dette.
Det koster mange titalls millioner å bygge ulike fjøs til ulike dyreslag, så å omstille fra det ene til det andre er ikke enkelt eller billig. Nå har staten en bestemmelse om løsdriftsfjøs, noe som krever store ombygginger, mener du bonden skal ta denne utgiften selv?
Ukrainakrigen har ført til høye priser på kunstgjødsel, mener du bøndene skal ta denne prisstigningen selv uten å kunne øke prisene på sine produkter tilsvarende? Staten setter målpris, og prisene i butikk settes av kjedene ut i fra hva kundene kan/vil betale, og ikke ut i fra hva bøndene får.




+
Selv om den enkelte bonde ikke aner behovet for mat i Norge vil et marked som ikke er statsstyrt helt av seg selv styres mot det brukerne trenger. Den enkelte bonde kunne selvsagt valgt å produsere hva de selv ville, men brukernes behov etter ulike sorter mat ville styrt deres betalingsvilje. Hadde alle produsert kylling ville prisen måtte dumpes og ingen hadde tjent penger, samtidig ville ingen fått lam, og det ville være en enorm betalingsvilje for lam, mao noen ville byttet til å produsere lam. Det ville over tid regulert seg selv.
Det er i større eller mindre grad hverdagen for alle andre selvstendig næringsdrivende. Er store investeringer nødvendig for å kunne levere varene kundene ønsker innenfor det regelverket som må følges må de næringsdrivende ta den investeringen, og tjene inn investeringen gjennom prisingen av produktene sine



Det du ikke vet om landbruk og husdyrhold står skrevet i tykke bøker, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her. Men jeg kan forsøke å få deg til å forstå noe. Så jeg starter med melkeproduksjonen.
For å starte med melkeproduksjon må en bonde bygge fjøs som koster mellom ti og tjue millioner. Og fylle det med dyr. Som heller ikke er gratis. For å få vinterfor til dyra så trenger bonden traktor og maskiner, slik som gjødselspreder, slåmaskin, rivemaskin og rundballpresse. Plasten som graset er pakket i er heller ikke gratis, ei heller syra som tilsettes graset for at det ikke skal råtne. Javel, så får ikke bonden nok avsetning på melka og kjøttet, og må begynne med noe annet. Sau, kanskje? Ny ombygging av fjøs, flere millioner i gjeld som bonden nå begynner å få problemer med å betale. Ulike dyreslag må ha ulike fjøs. Varene må han prise slik at folk heller handler i utlandet.
Folk ønsker mer frukt og grønt, men det kan ikke dyrkes over hele Norge. Det er også ulike jordkvaliteter som skal til for å dyrke ulike matvekster.
Har du fortsatt behov for å ønske at det blir slutt på statlig støtte til bøndene? Skjønner du at det du ønsker er galematias både når det kommer til matsikkerhet og forsvarsevne?
Tror ikke jeg kommer til å bruke mer tid på å svare noen som tyr til enkle hersketeknikker som "det du ikke vet står skrevet i tykke bøker". Har skjønt for lenge siden at diskusjon med den typen debattanter sjeldent er fruktbar. Så dette blir mitt siste svar til deg i denne debatten.

Forøvrig er alle punktene du ramser opp sikkert sant. Det betyr ikke at mekanismene rundt tilbud og etterspørsel ikke skulle fungere i jordbruket.

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Cannabis Connoisseur skrev: tir mai 23, 2023 10:48 pm Rundballeplast er noe svineri som burde vært forbudt. Det snakkes om gummikuler fra kunstgressbaner, og det er bra det, men ta en tur rundt en gård som driver med rundballer, det flyter av denne tynne plasten, som spres med vinden, henger seg på greiner og gjerder, og blir revet i mindre og mindre biter. Skammelig.

Nå håper jeg det kommer protester fra bønder, for da skal jeg legge ut noen nylige bilder som underbygger. Kan ta et eksempel. Disse kommer fra rundballer som har blitt åpnet på stedet for å mate sau som er kommet hjem fra fjellet. Ligger her på tredje året og blir til mikroplast. Var delvis overgrodd, helt til noen drog dem frem.
► Show Spoiler



Jeg er enig, jeg skjønner ikke hvorfor siloleggingen forsvant?

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Bjørn Torgeir skrev: tir mai 23, 2023 10:53 pm
Gårdsdattra skrev: tir mai 23, 2023 10:23 pm
Bjørn Torgeir skrev: man mai 22, 2023 11:49 pm

Selv om den enkelte bonde ikke aner behovet for mat i Norge vil et marked som ikke er statsstyrt helt av seg selv styres mot det brukerne trenger. Den enkelte bonde kunne selvsagt valgt å produsere hva de selv ville, men brukernes behov etter ulike sorter mat ville styrt deres betalingsvilje. Hadde alle produsert kylling ville prisen måtte dumpes og ingen hadde tjent penger, samtidig ville ingen fått lam, og det ville være en enorm betalingsvilje for lam, mao noen ville byttet til å produsere lam. Det ville over tid regulert seg selv.
Det er i større eller mindre grad hverdagen for alle andre selvstendig næringsdrivende. Er store investeringer nødvendig for å kunne levere varene kundene ønsker innenfor det regelverket som må følges må de næringsdrivende ta den investeringen, og tjene inn investeringen gjennom prisingen av produktene sine



Det du ikke vet om landbruk og husdyrhold står skrevet i tykke bøker, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her. Men jeg kan forsøke å få deg til å forstå noe. Så jeg starter med melkeproduksjonen.
For å starte med melkeproduksjon må en bonde bygge fjøs som koster mellom ti og tjue millioner. Og fylle det med dyr. Som heller ikke er gratis. For å få vinterfor til dyra så trenger bonden traktor og maskiner, slik som gjødselspreder, slåmaskin, rivemaskin og rundballpresse. Plasten som graset er pakket i er heller ikke gratis, ei heller syra som tilsettes graset for at det ikke skal råtne. Javel, så får ikke bonden nok avsetning på melka og kjøttet, og må begynne med noe annet. Sau, kanskje? Ny ombygging av fjøs, flere millioner i gjeld som bonden nå begynner å få problemer med å betale. Ulike dyreslag må ha ulike fjøs. Varene må han prise slik at folk heller handler i utlandet.
Folk ønsker mer frukt og grønt, men det kan ikke dyrkes over hele Norge. Det er også ulike jordkvaliteter som skal til for å dyrke ulike matvekster.
Har du fortsatt behov for å ønske at det blir slutt på statlig støtte til bøndene? Skjønner du at det du ønsker er galematias både når det kommer til matsikkerhet og forsvarsevne?
Tror ikke jeg kommer til å bruke mer tid på å svare noen som tyr til enkle hersketeknikker som "det du ikke vet står skrevet i tykke bøker". Har skjønt for lenge siden at diskusjon med den typen debattanter sjeldent er fruktbar. Så dette blir mitt siste svar til deg i denne debatten.

Forøvrig er alle punktene du ramser opp sikkert sant. Det betyr ikke at mekanismene rundt tilbud og etterspørsel ikke skulle fungere i jordbruket.



Det er ingen hersketeknikk å fortelle at du ikke vet stort om landbruk, det er fakta ut i fra hva du skriver. Finn heller et emne å debattere som du vet noe om, på dette emnet er du kunnskapsløs, og det er fakta, ikke en hersketeknikk. Les og lær før du poster neste gang.

Bjørn Torgeir

Legg inn av Bjørn Torgeir »

Gårdsdattra skrev: tir mai 23, 2023 11:00 pm
Bjørn Torgeir skrev: tir mai 23, 2023 10:53 pm
Gårdsdattra skrev: tir mai 23, 2023 10:23 pm




Det du ikke vet om landbruk og husdyrhold står skrevet i tykke bøker, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her. Men jeg kan forsøke å få deg til å forstå noe. Så jeg starter med melkeproduksjonen.
For å starte med melkeproduksjon må en bonde bygge fjøs som koster mellom ti og tjue millioner. Og fylle det med dyr. Som heller ikke er gratis. For å få vinterfor til dyra så trenger bonden traktor og maskiner, slik som gjødselspreder, slåmaskin, rivemaskin og rundballpresse. Plasten som graset er pakket i er heller ikke gratis, ei heller syra som tilsettes graset for at det ikke skal råtne. Javel, så får ikke bonden nok avsetning på melka og kjøttet, og må begynne med noe annet. Sau, kanskje? Ny ombygging av fjøs, flere millioner i gjeld som bonden nå begynner å få problemer med å betale. Ulike dyreslag må ha ulike fjøs. Varene må han prise slik at folk heller handler i utlandet.
Folk ønsker mer frukt og grønt, men det kan ikke dyrkes over hele Norge. Det er også ulike jordkvaliteter som skal til for å dyrke ulike matvekster.
Har du fortsatt behov for å ønske at det blir slutt på statlig støtte til bøndene? Skjønner du at det du ønsker er galematias både når det kommer til matsikkerhet og forsvarsevne?
Tror ikke jeg kommer til å bruke mer tid på å svare noen som tyr til enkle hersketeknikker som "det du ikke vet står skrevet i tykke bøker". Har skjønt for lenge siden at diskusjon med den typen debattanter sjeldent er fruktbar. Så dette blir mitt siste svar til deg i denne debatten.

Forøvrig er alle punktene du ramser opp sikkert sant. Det betyr ikke at mekanismene rundt tilbud og etterspørsel ikke skulle fungere i jordbruket.



Det er ingen hersketeknikk å fortelle at du ikke vet stort om landbruk, det er fakta ut i fra hva du skriver. Finn heller et emne å debattere som du vet noe om, på dette emnet er du kunnskapsløs, og det er fakta, ikke en hersketeknikk. Les og lær før du poster neste gang.
Imponerende å skrive så selvsikkert om et tema. Jeg er fullt klar over hva jeg vet og hvor jeg har mye å lære i denne diskusjonen, vil anbefale deg en mer ydmyk tilnærming til hva du selv ikke har full kontroll på, basert på hvordan du skriver så ville jeg ikke uttalt meg like selvsikkert hvis jeg var deg

Gårdsdattra

Legg inn av Gårdsdattra »

Bjørn Torgeir skrev: tir mai 23, 2023 11:07 pm
Gårdsdattra skrev: tir mai 23, 2023 11:00 pm
Bjørn Torgeir skrev: tir mai 23, 2023 10:53 pm

Tror ikke jeg kommer til å bruke mer tid på å svare noen som tyr til enkle hersketeknikker som "det du ikke vet står skrevet i tykke bøker". Har skjønt for lenge siden at diskusjon med den typen debattanter sjeldent er fruktbar. Så dette blir mitt siste svar til deg i denne debatten.

Forøvrig er alle punktene du ramser opp sikkert sant. Det betyr ikke at mekanismene rundt tilbud og etterspørsel ikke skulle fungere i jordbruket.



Det er ingen hersketeknikk å fortelle at du ikke vet stort om landbruk, det er fakta ut i fra hva du skriver. Finn heller et emne å debattere som du vet noe om, på dette emnet er du kunnskapsløs, og det er fakta, ikke en hersketeknikk. Les og lær før du poster neste gang.
Imponerende å skrive så selvsikkert om et tema. Jeg er fullt klar over hva jeg vet og hvor jeg har mye å lære i denne diskusjonen, vil anbefale deg en mer ydmyk tilnærming til hva du selv ikke har full kontroll på, basert på hvordan du skriver så ville jeg ikke uttalt meg like selvsikkert hvis jeg var deg


Så nå har jeg blitt tema? Norsk landbruk er tema og det burde du ha lest deg opp på før du lullet deg inn i denne debatten. Du bør skjønne at bøndene ikke kan skifte produksjoner i hytt og pine, det koster penger. Du forstår ikke at bønder ikke kan ha samme fjøs til ulike dyreslag, at bønder ikke kan dyrke hvilke matvekster som helst hvor som helst, så ideen din er dødfødt.

Bjørn Torgeir

Legg inn av Bjørn Torgeir »

Er det andre som har noen tanker rundt hvordan en mer markedsstyrt landbruksmodell ville fungert i Norge? Selvsagt ikke en fri markedsmodell, men en som er i mellom det og dagens modell. Ser for meg at tollbarrierene i en periode måtte blitt enda høyere hvis vi f.eks skulle gått over til mindre direkte subsidier og mer fri prissetting. Prisene på mat ville nok økt en del, noen som har noen formening om hvor kunstig lave norske matpriser er grunnet direkte subsidier?

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Politikk - Norsk»