Kultfilmer
Lagt inn: lør jun 03, 2023 1:33 pm
Tenkte å starte opp ei egen tråd for filmer litt utenom det vanlige, selv om da begrepet kultfilm har vel blitt såpass utvidet i omfang over de siste tiårene, at det fort kan by opp til mye forvirring. Og det er jo slettes ikke så rart.
Har den siste tiden lest litt gjennom ulike bøker (både eldre og nyere) rundt kultfilmer, og hva som gjør at enkelte klarer å skille seg ut og bli omfavnet som en ekte kultfavoritt, mens så mange andre forblir værende igjen, fullstendig glemt bort.
Gjør man et kjapt søk på nettet etter ulike kulttitler, så dukker jo blant annet disse "ukjente" utgivelsene og navna raskt opp:
Gudfaren, James Bond, Star Wars, Ringenes Herre, Tarantino, The Matrix, Forrest Gump, The Shawshank Redemption, Back to the Future, Rocky, Ghostbusters osv.
De fleste er svære stjernespekka produksjoner, med enorme fanbaser og garantert alltids høyt oppe på lister over de beste og mest likte utgivelser fra forskjellige tiår. Mulig at ikke alle ble øyeblikkelig populære "kjæledegger" blant kinopublikumet der og da, men samtlige har vel for lengst fått ei mer klassiker status over seg, enn noe som helst med kultfilm lenger å gjøre.
I en av bøkene man har vært innom, kommer det jo tidlig frem at beskrivelsen på ei kultfilm, var de som ofte seilet sin egen sjø, gikk mot strømmen og tok sjanser som gjorde at de var nærmest på forhånd dømt til å feile med å nå ut til et større publikum.
Andre var så gjennomført dårlig utført på absolutt alle områder, at de til slutt skapte ei helt egen undersjanger med kalkunfilmen, som virket å nå ei slags storhetstid utover 50 og 60-tallet med fokus på romkappløpet, atomvåpen og der senere regissører og produsenter som Ed Wood Jr., Roger Corman og Russ Meyer var etter hvert helt i tet.
Disse lavbudsjettstitlene ble ofte slaktet nord og ned av kritikere, og sjeldent gitt innpass blant de større kinosaler. Men gjennom de stadig mer populære nattkinoene og Drive-In kinoene som kjørte såkalte Double-Features, så skulle flere av de utskjelte titlene til slutt finne en hengiven og stadig voksende skare med b-film fans. En som ikke kunne få nok av dårlig skuespill, latterlige monstre og hvor filmflopper som Plan 9 From Out Space til slutt fikk et helt nytt liv som gjorde det mulig at flere kunne livnære seg på å selge og gjøre b-filmer med stor profitt.
Men ei kultfilm var jo ikke nødvendigvis ei så-dårlig-at-det-blir-moro type produksjon, mange kom jo med enorme budsjetter og talenter både bakom og foran kamera, men som feilet å nå ut til både publikum og kritikere, før de så over tid ble gradvis bragt tilbake inn i varmen.
Om det var dårlig timing eller misvisende promotering, det vil alltids være de som blir oversett og glemt bort i alt som blir utgitt, spesielt over ei hektisk filmsommer.
Her kom vel etter hvert VHS formatet inn som ei reddende engel, ettersom utover 80 og tidlig 90-tallet så ble jo flere titler gjenutgitt i nyere versjoner og som igjen plutselig ble gjenoppdaget av et helt nytt publikum.
Selv flere av de negative kritikerne måtte nå innse at de kanskje var litt for harde med omtalen, og type sci-fi storfilm ala Blade Runner (1982) er vel blant de mest kjente som tjente stort på å nyte godene av VHS og såkalte alternative versjoner oppgjennom årene. Usikker på hvor mange det har blitt, men må være minst 4-5 ulike varianter, der Directors Cut fra 1992 er min favoritt, og den som virket å forandre mange oppfatning på filmen fra ei utskjelt flopp, til et vaskeekte mesterverk.
En annen måte som gjorde at glemte "klassikere" fikk et helt nytt liv, var jo når Youtube ankom for fullt i 2006-07, og der det ble populært å laste opp videoer, klipp osv med tittelen: "WORST MOVIE", "WORST MOVIE SCENE", "WORST MOVIE FIGHT" osv der filmer man aldri hadde hørt om, plutselig føyk rett inn på watchlista over "Den der må jeg virkelig få sett!" type latterlig b-film videoklipp.
Selvsagt var det jo ofte slik at disse 30-40 sekundene med latterlig dårlig skuespill, det var også alt som var verdt å se fra filmen, for når en hadde gått til innkjøp av den, i håp om langt mer komikk, satt en igjen med kun ei overlang møkkafilm som var alt annet enn morsom.
Titler som Samurai Cop (1991), Hard Ticket to Hawaii (1987) og Miami Connection (1987) er det nok mulig en ville oppdaget, før eller senere. Men takket være Youtube så ankom de mye tidligere, og det er jeg veldig glad for, da en har funnet så ufattelig mye glede av å se dem igjen og igjen, for ikke å snakke om lignende underholdning en har blitt anbefalt ved å diskutere den slags med andre b-film elskere over ulike film forum på nettet.
I nyere tid er jo kultfilm i likhet med nostalgi blitt et uhyre godt brukt varemerke, selv er jeg nok litt for glad i å benytte kultstemplet på film, men det er man nok ikke helt alene om.
For i dag druknes man med kult ditt og kult datt, og jeg går ofte i fella med å lures inn dersom det står noe om kultfilm, spesielt på et DVD/Blu-ray cover, og sjeldent har dette medført i noen stor suksess.
Enkelte nyere utgivelser blir solgt som ei "kultfilm" lenge før den er ute, og der klisjeene kommer rett fra samlebåndet i høyt tempo.
Her har jo b-film selskaper ala The Asylum og Syfy Films nytt godene av å lage tonnevis av b-film med tidligere kjente film og tv-skuespillere fra 90-tallet og deretter selge dette som ei "kultklassiker". Men de har åpenbart truffet bra, for enkelte av deres filmserier har jo nettopp fått ei stor og trofast fanbase som ikke kan få nok av latterlige haimonstre eller 4 hoders kjempekrokodiller som herjer nedi kloakken.
Vel, jeg stopper der. Hadde vært moro å hørt hva folk forbinder med ei skikkelig kultfilm og hvilke de er spesielt glad i.
Har den siste tiden lest litt gjennom ulike bøker (både eldre og nyere) rundt kultfilmer, og hva som gjør at enkelte klarer å skille seg ut og bli omfavnet som en ekte kultfavoritt, mens så mange andre forblir værende igjen, fullstendig glemt bort.
Gjør man et kjapt søk på nettet etter ulike kulttitler, så dukker jo blant annet disse "ukjente" utgivelsene og navna raskt opp:
Gudfaren, James Bond, Star Wars, Ringenes Herre, Tarantino, The Matrix, Forrest Gump, The Shawshank Redemption, Back to the Future, Rocky, Ghostbusters osv.
De fleste er svære stjernespekka produksjoner, med enorme fanbaser og garantert alltids høyt oppe på lister over de beste og mest likte utgivelser fra forskjellige tiår. Mulig at ikke alle ble øyeblikkelig populære "kjæledegger" blant kinopublikumet der og da, men samtlige har vel for lengst fått ei mer klassiker status over seg, enn noe som helst med kultfilm lenger å gjøre.
I en av bøkene man har vært innom, kommer det jo tidlig frem at beskrivelsen på ei kultfilm, var de som ofte seilet sin egen sjø, gikk mot strømmen og tok sjanser som gjorde at de var nærmest på forhånd dømt til å feile med å nå ut til et større publikum.
Andre var så gjennomført dårlig utført på absolutt alle områder, at de til slutt skapte ei helt egen undersjanger med kalkunfilmen, som virket å nå ei slags storhetstid utover 50 og 60-tallet med fokus på romkappløpet, atomvåpen og der senere regissører og produsenter som Ed Wood Jr., Roger Corman og Russ Meyer var etter hvert helt i tet.
Disse lavbudsjettstitlene ble ofte slaktet nord og ned av kritikere, og sjeldent gitt innpass blant de større kinosaler. Men gjennom de stadig mer populære nattkinoene og Drive-In kinoene som kjørte såkalte Double-Features, så skulle flere av de utskjelte titlene til slutt finne en hengiven og stadig voksende skare med b-film fans. En som ikke kunne få nok av dårlig skuespill, latterlige monstre og hvor filmflopper som Plan 9 From Out Space til slutt fikk et helt nytt liv som gjorde det mulig at flere kunne livnære seg på å selge og gjøre b-filmer med stor profitt.
Men ei kultfilm var jo ikke nødvendigvis ei så-dårlig-at-det-blir-moro type produksjon, mange kom jo med enorme budsjetter og talenter både bakom og foran kamera, men som feilet å nå ut til både publikum og kritikere, før de så over tid ble gradvis bragt tilbake inn i varmen.
Om det var dårlig timing eller misvisende promotering, det vil alltids være de som blir oversett og glemt bort i alt som blir utgitt, spesielt over ei hektisk filmsommer.
Her kom vel etter hvert VHS formatet inn som ei reddende engel, ettersom utover 80 og tidlig 90-tallet så ble jo flere titler gjenutgitt i nyere versjoner og som igjen plutselig ble gjenoppdaget av et helt nytt publikum.
Selv flere av de negative kritikerne måtte nå innse at de kanskje var litt for harde med omtalen, og type sci-fi storfilm ala Blade Runner (1982) er vel blant de mest kjente som tjente stort på å nyte godene av VHS og såkalte alternative versjoner oppgjennom årene. Usikker på hvor mange det har blitt, men må være minst 4-5 ulike varianter, der Directors Cut fra 1992 er min favoritt, og den som virket å forandre mange oppfatning på filmen fra ei utskjelt flopp, til et vaskeekte mesterverk.
En annen måte som gjorde at glemte "klassikere" fikk et helt nytt liv, var jo når Youtube ankom for fullt i 2006-07, og der det ble populært å laste opp videoer, klipp osv med tittelen: "WORST MOVIE", "WORST MOVIE SCENE", "WORST MOVIE FIGHT" osv der filmer man aldri hadde hørt om, plutselig føyk rett inn på watchlista over "Den der må jeg virkelig få sett!" type latterlig b-film videoklipp.
Selvsagt var det jo ofte slik at disse 30-40 sekundene med latterlig dårlig skuespill, det var også alt som var verdt å se fra filmen, for når en hadde gått til innkjøp av den, i håp om langt mer komikk, satt en igjen med kun ei overlang møkkafilm som var alt annet enn morsom.
Titler som Samurai Cop (1991), Hard Ticket to Hawaii (1987) og Miami Connection (1987) er det nok mulig en ville oppdaget, før eller senere. Men takket være Youtube så ankom de mye tidligere, og det er jeg veldig glad for, da en har funnet så ufattelig mye glede av å se dem igjen og igjen, for ikke å snakke om lignende underholdning en har blitt anbefalt ved å diskutere den slags med andre b-film elskere over ulike film forum på nettet.
I nyere tid er jo kultfilm i likhet med nostalgi blitt et uhyre godt brukt varemerke, selv er jeg nok litt for glad i å benytte kultstemplet på film, men det er man nok ikke helt alene om.
For i dag druknes man med kult ditt og kult datt, og jeg går ofte i fella med å lures inn dersom det står noe om kultfilm, spesielt på et DVD/Blu-ray cover, og sjeldent har dette medført i noen stor suksess.
Enkelte nyere utgivelser blir solgt som ei "kultfilm" lenge før den er ute, og der klisjeene kommer rett fra samlebåndet i høyt tempo.
Her har jo b-film selskaper ala The Asylum og Syfy Films nytt godene av å lage tonnevis av b-film med tidligere kjente film og tv-skuespillere fra 90-tallet og deretter selge dette som ei "kultklassiker". Men de har åpenbart truffet bra, for enkelte av deres filmserier har jo nettopp fått ei stor og trofast fanbase som ikke kan få nok av latterlige haimonstre eller 4 hoders kjempekrokodiller som herjer nedi kloakken.
Vel, jeg stopper der. Hadde vært moro å hørt hva folk forbinder med ei skikkelig kultfilm og hvilke de er spesielt glad i.