Skrekkfilmer

Svar
Taarnfyrsten

Re: Skrekkfilmer

Legg inn av Taarnfyrsten »

Du har sett imponerende mye så langt i oktober, og mye du anså som ræl... Kudos til deg! Forståelig at du jekker ned farta litt. Jeg tenker at om jeg skulle sett minst én film hver dag i oktober skulle det vært stort sett det jeg tror er over gjennomsnittlig i kvalitet.
Det kommer jo en del skrekkfilmer framover, som Halloween kills, samt mye som kommer på Ramaskrik-festivalen.
Til våren kommer Black phone med Ethan Haek som ser ufattelig interessant ut!

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Nesten en uke for seint ute, men flust av skrekkfilmer har man nå fått sett, og har ikke sjans eller interesse av å skrive for mye om alle, da svært få er verdt å kaste bort mer tid på:

38. Children of the Damned (1964) - En rimelig døll og tam fortsettelse av Village of the Damned. 5/10
39. Witchcraft II: The Temptress (1990) - Troma logoen i begynnelsen, hintet jo om at en kanskje kunne ha noe interessant i vente, men neida. Nok ei runde med utrolig kjedelig overnaturlig skitfilm i retur. 3/10
40. The Horror of Frankenstein (1970) - En meget underholdende, morsom og tidvis sexy fornyelse av Hammer studios og deres versjon av Frankenstein filmene. Ralph Bates er slettes ingen dårlig erstatter for Peter Cushing, som på dette tidspunktet, sikkert var blitt lei av å bli typecasta som Baron Frankenstein, og følte vel for forandring. Bates spiller en langt mer playboy aktig versjon, fortsatt kapabel til å gjøre onde og fæle ting, men nesten litt James Bond møter Herbert West, over hans mye yngre Frankenstein versjon. Nesten synd, at han ikke gjorde flere av disse filmene.
Må jo også nevnes at her bys det opp til noen meget frodige og flotte babes, og minner i perioder om noe Russ Meyer kunne ha gjort, om han fikk slippe til bakom en av Hammer horror utgivelsene. 7/10
41. A Bucket of Blood (1959) - Endelig fikk man altså sett denne kult-perlen fra Roger Corman, og hvor den alltids likandes karakterskuespilleren Dick Miller, får bryne seg på en av de sjeldne (eller kanskje eneste?) hovedrollene i sin lange filmkarriere, da som en noe sjenert men ambisiøs ryddegutt på ei nattklubb bule for gatepoeter og hippe unge kunstnere, vel, i følge dem selv da.
En sjarmerende og artig skrekk-komedie, hvor keiserens nye klær får seg en liten oppdatering, og hvor filmens karakterer og tema er så absolutt noe som en kan le av og ikke ha problemer med å se, ville fungert like godt i dag, og hvor tempoet og de kvikke replikkene raser av sted. 7/10
42. The Curse of Frankenstein (1957) - Meget sannsynlig den beste av de mange Frankenstein filmene med Cushing i hovedrollen, og denne byr også på Christopher Lee, da som Frankensteins skapning. 8/10
43. The Black Cat (1966) - En tidvis overraskende brutalt og blodig affære, spesielt for en såpass gammel film. 6/10
44. Witchcraft III: The Kiss of Death (1991) - Vel, der stopper det. Nå får det holde. Disse gørrkjipe møkkafilmene er virkelig ei prøvelse å holde seg våken til, og må ha duppa av flere ganger, for dæven, det var tungt å forsøke å henge med, hvor tiden virket å stå stille, og selv ikke en dose med tits and ass, kunne holde på motivasjonen, og nei. Fatter ikke at det kunne bli lagt 15 oppfølgere, til en så dårlig førstefilm. Men likevel, imponerende at en så bedriten film kan avle frem så mye (mest sannsynlig) elendige filmer, på rekke og rad. 3,5/10
45. Frankenstein Must Be Destroyed (1969) - Denne pleide å være den høyst ratede Frankenstein Hammer studios filmen man har sett, men slik ser det nå ikke ut lengre. Kan forstå hvorfor den falt i smak ved forrige gjensyn, men etter å ha vært gjennom Horror of Frankenstein og Curse of Franknestein nylig, blir det altfor tydelig hvor ting gikk galt for Hammer og produsentenes forsøk i å "amerikanisere" det britiske filmselskapets utgivelser, da ved å dytte inn unødig vulgær vold for å tekke nye seere.
Klart, man får likevel en dose eleganse og sjarm, samt noen herlige kvikke og skarpe Cushing replikker: "Stupidity brings out the worst of me!" men scenen der Frankenstein voldtar den skjønne Veronica Carlson, den virket bare ond og totalt unødig å få i fleisen. Og visstnok en, som ble påtvunget Hammer studios, av deres amerikanske medarbeidere, og det falt ikke i god jord hos Cushing, som da tok seg en lengre time-out fra rollen som den berømte Baronen. Alt i alt, ingen dårlig film. Men den virker forhastet og uferdig, og når en vet at den ble også tukla med av folk som burde holdt seg langt unna, så er det ikke rart at resultatet blir noe ujamnt og nei, ender likevel med en godkjent: 6,5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 15

Bilde
46. The Initiation (1984) av Larry Stewart og Peter Crane

Ikke sett denne siden, vel, veldig lenge siden nå. Men husker at første visitten kom via nordiske Showtime, og den ble handlet inn i hop via ei dobbelt-DVD utgave (med en annen film, også vist på Showtime rundt omkring samme tid) Mountaintop Motel Massacre (1986).
Sistnevnte er helt klart mye mer lavbudsjetts b-film, men innehar likevel en viss sjarm og komedie, der gjør at man alltid returnerer.

The Initiation er regelrett to ulike filmer, dytta inn i en, der første biten foregår mest på et universitet og følger hovedkarakteren spilt av den søte Daphne Zuniga, i hennes filmdebut, og hvor det hintes tidlig ut, om en tragisk hendelse fra hennes barndom.
Deretter og ut, bærer det over i typisk party-prøvelses lek variant, med et søsterskap som sender sine ferske med søsken ut på en nattlig test, som skal finne sted i et stort kjøpesenter, og ja, midt opp i alt, er også en seriemorder løs, og slik blir det alltids bråk ut av.

Som i likhet med tonnevis av lignende 80-talls slashere, blir det mye "tilfeldig" nakenhet (klager ikke på den slags) og stereotypiske klisjeer og karakterer på rekke og rad, men det går heldigvis unna, og selv om første halvdelen er noe treg, tar det seg helt klart opp, mange hakk, i det festen går over til kjøpesentret.

Alt i alt, en helt okei slasher, som muligens prøver å bli litt for ambisiøs i perioder, og muligens grunnen til at jeg heller foretrekker den mer cheesy og komiske Chopping Mall (1986) av lignende kjøpesenter-slashers fra samme periode.

6/10

October Horror Challenge - 2021 - Day: 16

47. Mutator (1989) av John R. Bowey

Vel, denne var jo en liten hyggelig overraskelse. Her får man noe så sjeldent se den vanligvis skurkete og slimete bad guy karakterskuespilleren Brion James, tre inn i hovedrollen som heroisk anti-helt, der han spiller en tidligere vitenskapsmann, som har blitt avsatt og får muligheten til å komme seg til hektene, med da ved å ta på seg jobben som vaktmester hos samme arbeidsgiver.
Vel inne på sin første arbeidsdag, blir han snart møtt av ei mannevond mutantrotte, som vi knapt nok ser noe av, og i stedet har vi en rekke mindre interessante karakterer, løpende rundt i mørke og dampfylte underjordiske ganger, store deler av tiden.

Vel, jeg digger jo Brion James, alltids en kar som lyser opp selv de mest bedritne filmer, og moro å se ham for engangs skyld som helt, selv om filmen er alt annet enn imponerende. Likevel, det går heldigvis unna, men skal jeg ha en dose med artig mutantkatt sen 80-talls skrekk, vil nok valget forbli værende på Greydon Clark og hans latterlige Uninvited (1988).

5/10

48. Screamtime (1983) av Michael Armstrong og Stanley A. Long

Enda ei usett 80-talls skrekk antologi, der innehar 3 ulike kortfilmer, og joa, det åpner noenlunde lovende, men så ebber interessen av, og nei, det blir ingen stor underholdning dette heller.

5,5/10

49. Bad Dreams (1988) av Andrew Fleming

Denne sovna jeg under, etter de første 10-15 minuttene. Våknet på morgenkvisten og fikk sett meg gjennom resten av filmen.
En ganske så opplagt rip-off av Nightmare on Elm Street filmene, og kanskje aller mest i retning av The Dream Warriors (1987), hvor også flere av skuespillerne fra Bad Dreams bidrar i sentrale roller.

Richard Lynch leverer en solid innsats som bad guy, noe han så og si alltid gjør. Og spesial effektene og makeupen var meget godt gjennomført, men selve historien og karakterene føltes noe tynnslitt og oppbrukt.
Denne ankom i en 2010-11 dobbelt DVD utgave, i hop med den mye bedre og ekle Visiting Hours (1982), som jeg har vurdert å se senere denne helgen.

5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

50. New Year’s Evil (1980) av Emmett Alston

En gedigen Nyttårsfeiring er i ferd med å gå av stabelen, og hvor en kjent kvinnelig vertinne plutselig får noen mindre hyggelige telefonoppringninger fra en fyr som kaller seg for Evil. Denne "sjarmøren" planlegger å drepe et menneske, hver gang det nye året tikker inn, i ulike tidssoner over landet, og vil fortsette slik, helt til noen greier å stanse ham.

Denne handlet jeg inn for ikke så altfor lenge siden, da via Slasher Collection serien til 88 Films, og som alltid har det levert varene, med tanke på lyd og bilde. Bare så synd at selve filmen, var tja, bob-bob, og ikke så mye mer.

5/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 17

51. Body Count (1986) av Ruggero Deodato

En av disse typiske 80-talls slasherne, jeg bare fant helt tilfeldig, og ja, den så ikke så fæl ut, til å begynne med. Men innså vel dessverre raskt hvor det ville bære hen.

Ei gruppe vulgære og festglade ungdommer, havner utpå ei avsides liggende hytte (eid av David Hess) og det går ikke lange tiden før følget blir raskt nedmannet, en etter en. Klart, festingen og knallingen gjørt sitt i at det ikke legges merke til, før etter en god stund, og ja, hytteeiendommen er bygd på en tidligere indiansk gravplass, visstnok hjemsøkt av en ond sjaman, og midt opp i alt, foregår et trekant drama, der en sheriff (Charles Napier) også lusker rundt i bakgrunnen.

Alt i alt, filmen innehar en viss type trashy underholdning, noen meget barmfagre babes som liker å la klærne falle, men kunne nå vært fint foruten han rølpete tjukkasen som det virker å gå 10 av, i altfor mange av disse billige Friday the 13th klonene, og vel, det gikk heldigvis noenlunde raskt unna i svingene.

Musikken er av Claudio Simonetti, og selve lokalene og skogsområdene ga filmen en fin stemning av høst, men ja, nok en av disse titlene en har sett, og så nærmest glemt dagen derpå.

4/10

52. Child’s Play 3 (1991) av Jack Bender

Ikke sett på veldig lenge, men fikk lyst til å bryne meg på de tidligere filmene i denne populære drapsdukke filmserien.
Innså vel at man burde kanskje ha starta i motsatt ende, med førstefilmen, men siden en tidligere denne måneden var innom Bride of Chucky, så ja, ble det motsatt vei.

Uansett, ungen fra de to første kapitlene er tilbake, nå som ungdom og hvor bostedet er en militærskole, og dårlig nytt er jo at Chucky er med på flyttelasset, nok en gang. Slikt blir det selvsagt bråk ut av, og ja, den klart svakeste (eller slik man husker det), av de 3-4 første filmene.

5/10

53. The Gingerdead Man (2005) av Charles Band

Aldri sett før, men tenkte at Gary Busey i rollen som en drapspepperkake, det høres jo interessant ut. Vil vel tippe at dette mest var ei billig produsert rip-off av Child’s Play serien, bare med en pepperkakemann, fremfor ei drapsdukke.
Vel, den var jo slettes ikke grusom, og med knappe 60 minutter spilletid, gikk det jo greit unna. Tviler på at man vil bry seg med oppfølgerne, men enkelte scener fikk meg til å humre godt, og da selvsagt på bekostning av Gary Busey, som aldri skuffer.

4/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 18

54. A Return to Salem’s Lot (1987) av Larry Cohen

Gjensyn med denne "fortsettelsen" av Stephen Kings Salems Lot (1979), men joda, budsjettet var nok langt smalere, men selve ideen om en hel by, full av vampyrer som livnærer seg på kyr og uheldige "turister" var i grunn interessant, og nok en gang teamer Larry Cohen opp med sin favoritt leading man, Michael Moriarty, der virket nærmest grovalvorlig til sammenligning med de fleste andre i filmen.
Høydepunktet var likevel, Samuel Fuller som vampyrdreper, og han skuffet så absolutt ikke.

Kanskje ikke helt på høyde med The Stuff (1985), men absolutt en artig vri på nevne Stephen King miniserie.

5/10

Bilde
55. Visiting Hours (1982) av Jean-Claude Lord
"Don't leave me. He's here. I know it!"
En kjent tv-personlighet Deborah Ballin (Lee Grant) er ei som til vanlig ikke skyr en real utfordring om den skulle komme hennes vei. Men etter flere opphetede diskusjoner rundt temaet om fysisk vold mot kvinner, har hun klart å oppskake en god del frustrerte og tikkende bomber der ute i samfunnets mørke kriker og kroker. Og nettopp en av disse ensomme ulvene (Michael Ironside) har sett seg ut den kjente tv-profilen som sitt neste mål, da i et slags sinnssvakt forsøk på å gjøre opp for noe han bevitnet som guttunge.

En meget guffen og velspilt Kanadisk slasher-thriller, der har mer til felles med filmer som Vice Squad (1982), der også følger en nådeløs gjerningsmanns brutale forsøk i å få has på en sterk kvinnelig karakterer, gjennom de sene nattetimer, og er villig til å gjøre absolutt alt som må til, for å lykkes.

Visiting Hours er i likhet med Vice Squad, en liten perle fra den verste slasher eraen, og tanken på å ha en type som Michael Ironside på jakt etter deg, er langt mer fryktinngytende, enn nok ei billig Jason, Freddy eller Myers klone, og ja, Ironside leverer nok en gang ei meget forstyrret og skummel rolleprestasjon, der man ikke glemmer med det aller første.

7/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
56. Gingerdead Man 2: Passion of the Crust (2008) av Pieter Christian Colson og Silvia St. Croix

Vel, hvem kunne ha trodd at en oppfølger til den "imponerende" The Gingerdead Man (2005), skulle ende opp med å bli så mye moro, og en der til min overraskelse, viste seg å være en langt mer underholdende og vellagd film, enn forgjengeren.
Selv om Gary Busey ikke fortsetter i rollen som den morderiske pepperkakemannen, får man såpass mye med artige og kvikke referanser og parodiske slag i retning av Charles Bond og hans Full Moon Features mange filmatiske kunstverk, de siste tiårene, at man aldri rekker å kjede seg særlig lenge.

5/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 19

57. Don’t Look Now (1973) av Nicolas Roeg

Bestemte meg for å dra frem denne igjen, etter nærmere et tiår siden forrige besøk.
Joda, denne blir skrytt høyt opp, av alt og alle, eller slik virker det. DVDen har den som både en av tidenes beste skrekkfilmer, og en av tidenes skumleste skrekkfilmer, utpå coveret.
Og joda, filmen er nok en klassiker å regne, viktig innflytelse for flere av mine egne favoritter, særlig The Brood (1979) av David Cronenberg, men så tidlig ut, hvorfor man ikke helt klarte å falle for den, ved tidligere forsøk.
Ikke var den kjedelig, og hvert fall ikke dårlig, men nei, noe med "kjemien" vil seg bare ikke, og noe bedring i ratingen denne runden, men fortsatt en jeg sliter med å bli helt overbevist av.

"Takket" være nevnte DVD cover, som gjorde sitt beste i å spoile om "sjokkerende" sex scener samt en rødkledd morderdverg, men for min del var Venezia by og bruken av dens flotte og gamle gater og kanaler, i hop med disse to creepy eldre damene, hva som ga meg mest positivt utslag i går kveld med tanke på skrekkbiten.

7/10

58. Gingerdead Man 3: Saturday Night Cleaver (2011) av William Butler og Silvia St. Croix

Enda en runde med utallige mengder av filmreferanser gående, over hele fjøla. Her får man alt fra Silence of the Lambs, Saturday Night Fever, ja til og med Porky's blir dytta inn i vanviddet.
Men der forgjengeren lyktes mer i parodi og latterliggjøring, ofte takket være en viss sjarm over seg, og klart, er man fan av Charles Band og hans filmselskap, hjelper jo slikt på. Men tredje runden fremsto kun som en vulgær, umorsom og overlang vits, der aldri blir morsom, bare noe flaut og pinlig å bevitne.

Uansett, Pepperkakemorderen er nå tilbake igjen, men fremstår mest som en tilskuer, som kommer med stadige irriterende og dølle "one-liners", mens han selv synes å være meget morsom, noe han så absolutt ikke er i tredje kapitlet.
Når filmen også varer i 80 minutter, men allerede 25-30 minutter ut, føles det ut som at tiden står fullstendig stille, ja, da ble det en meget kjip start på filmkvelden.

3/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 20

59. The Masque of the Red Death (1964) av Roger Corman

Føler at denne må jeg nok forsøke å få sett igjen, ettersom gårsdagen ble en laaaang og kjip affære, hvert fall i periodevis.
Kom nok i gang altfor sent, og en lang løpetur tidligere på kvelden og lyset av i stua, varmt pledd og god sofapute, og jeg var halvveis i koma, meget tidlig ut under Gingerdead Man 3.
Og motivasjon og lyst til å se mer, ble ikke desto større av den grunn.
Likevel, kom jo på at man tidligere denne måneden hadde sett unna en annen versjon av samme film, basert på Edgar Allan Poes historie, men klart, da i litt annen "kvalitet".

Denne Roger Corman filmen, med Vincent Price i hovedrollen, så derimot ut som en stor produksjon i forhold, og har på følelsen av at den vil gjøre seg bedre med et senere besøk, men aldri i verden om jeg orker å se den igjen nok en gang, til det er tiden for knapp, og kjenner at jeg må være i konstant bevegelse mellom disse skrekkfilmene, aldri stoppe, bare gå fremover, for hvis ikke låser alt seg, og man bare gir opp.

6,5/10

Bilde
60. Raw Meat aka Death Line (1972) av Gary Sherman

"Mind the Doors!"

Så dukket endelig kveldens soleklare høydepunkt opp, i det man vurderte å bare legge seg til å sove og ja, hadde ikke sett Raw Meat eller Death Line (usikker på hvilken tittel som er riktig, men går for Raw Meaat, da det er slik man foretrekker selv) på oppunder ti år, og en der helt klart gjorde seg mye bedre på et nytt forsøk.

Uansett, et ungt par på vei tilbake hjem, en sen kveld, snubler nærmest borti en "trøtt" mann, som virker å ha tatt kvelden på en t-bane perrong, og ettersom de er uklare i om han bare er litt ekstra sliten etter en trøst kveld på byen, eller om han kan være skadet, så bestemmer de seg for å tilkalle en politibetjent. Men når de returnerer, så er mannen borte vekk. Likevel, paret fikk tak i navnet hans, og det viser seg snart at den ukjente mannen, er en viktig storkar i samfunnet, og dermed blir Scotland Yard satt på saken.
Dette leder dem snart dypt ned, i de mørke og ukjente tunnelnettverket under London by, hvor en grusom hemmelighet har på ufattelig vis klart å overleve mot alle odds.


Denne britisk-amerikanske skrekkfilmen, er litt av en opplevelse. Klart, ved første kikk, kan den virke som kun enda ei typisk zombie/kannibal tittel, men denne makter faktisk å få deg til å føle med disse "underjordiske beboerne", der lever av uheldige ofre, men på den annen side, kan en jo undre på hvem er egentlig de uheldige? Ofrene deres, som går en kvikk død i vente (vil jeg tro) eller stakkarene som ble overlatt til seg selv, grunnet en tragisk ulykke som ble forsøkt dekket over av myndighetene, og gjorde at en gruppe overlevende ble fanget i dypet, med kun rotters og ja, etter hvert andre matkilder å velge blant, inntil da de gikk tom, og måtte lære seg å drepe for å overleve, enten sine egne, eller andre.

Filmen innehar masser av guffen og klaustrofobisk stemning, og de nasty og grufulle make-up og spesial effektene hjelper jo også på, selv om den egentlig ikke er for blodig til å være en såkalt zombie/kannibal film.
Ellers har man en herlig Donald Pleasance, i rollen som sjefsetterforsker, der er jovial og trivelig, så lenge han får teen sin i tide.

Christoper Lee dukker også opp her, men i en langt mindre gjesterolle. Likevel interessant, og nei, en liten skrekkperle det her, og glad jeg dro den frem igjen, for trengte noe av den type underholdning.

7/10

Lezah

Legg inn av Lezah »

Chromeback skrev: ons aug 18, 2021 5:22 pm
The VVitch,
Den her står på to watch-lista, virker litt snedig.

Chromeback

Legg inn av Chromeback »

Lezah skrev: tor okt 21, 2021 9:37 am
Chromeback skrev: ons aug 18, 2021 5:22 pm
The VVitch,
Den her står på to watch-lista, virker litt snedig.
Veldig solid film! Begynner å bli en 5-6 år siden siden jeg så den, men filmen sitter fortsatt innprentet i hjernebarken.

Litt sånn på nivå som strandscenen i It Follows.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

61. Gingerdead Man vs. Evil Bong (2013) av Charles Band

Åh fy fader. Ikke nok med at Manchester United så ut til å bli spænka nok en gang, men underveis måtte en lide seg gjennom en av de verste filmene man har sett på, vel, veldig lenge.
For her snakker vi den type drittfilm, der gjør deg fysisk og psykisk uvel, og ikke nok med at den var ræva, men så ufattelig irriterende og gørrkjedelig på en og samme tid. Alle 3 "klassiske" ingredienser, som medførte til at 80-90 minutter, føltes ut som en evighet, og hvor tiden sto fullstendig stille.

De patetiske forsøkene på "humor" og deretter spice ting opp med litt tits and ass, og elendige sexspøker, utført stort sett av en gjeng meget usympatiske dophuer, og deretter lesse på vulgære plastikkhuer og nasty silikonpatter, som tatt rett ut av en av de mange møkkafilmene til Fred Olen Ray, og nei. alt virket å foregå stort sett inni bula til en av filmens hovedrolleinnehavere, og ja, her får man stort sett bare en gjeng med douchy dophuer og bimboer, der forsøker å holde samtalen i gang, mens den morderiske pepperkakemannen leverer den ene tafatte one-lineren etter den andre, og nei, sistnevnte både ser og høres enda verre ut, enn i noen av de andre Gingerdead Man filmene.

Smått "imponerende", hvor elendig denne filmserien endte opp, fra den overraskende artige og lekne film nummer 2, til dette absolutte lavmålet, og om de andre Evil Bong filmene holder like "høy" standard, da er det nok bare å holde seg laaaangt unna. Men nå gikk man jo inn, kun grunnet Gingerdead navnet, men det var vel ikke så mye å gå etter det heller.

Nei, det skal litt til, å toppe et slikt makkverk, men er fortsatt nok av tid til å rote seg borti den slags, men håper jo selvsagt en kan slippe det.
Ruller sjeldent ut 1/10ere men denne er så gyselig og fæl, at det skulle vært mulig å gitt den en klassisk norsk Grand Prix totalsum av null poeng.

1/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 21

62. The Laughing Dead (1989) av Somtow Sucharitkul

Vel, ting gikk ikke særlig bedre desto lenger utover kvelden man kom. Kikket innom United kampen, og ja, bedret ikke på humøret, og ja, så kom altså impulsive filmvalg nummer 2, og alt lå an til ny nedtur.
Mulig humøret og hvordan nevnte kamp til slutt endte, gjorde at man ble noe mer "gavmild" med ratingen, men ja, The Laughing Dead ville nok kjapt ha lidd mer om United hadde gått på en ny smell.

3/10

63. The Devil Rides Out (1968) av Terence Fisher

Ikke sett siden høsten 2013, og en jeg ønsket å gi ei ny sjanse, ettersom forrige besøk endte noe skuffende.
Dessverre forblir denne en av disse Hammer studio klassikerne, som "alle" virker å elske, mens en selv undrer på hvorfor man ikke greier å bli mer underholdt.

Vel, ikke at man mislikte det en fikk igjen, for Christopher Lee putter absolutt inn ei fenomenal prestasjon her, og Charles Grey som bad guy, leverer en guffen og kald skurk. Dessuten er det mye imponerende visuelle ting som foregår, samt noen små creepy her og der.
Dessverre trekker noen av medskuespillernes, mer tafatte og irriterende innsats ratingen noe ned, og skulle ønske man fikk litt mer av nevnte Grey i stedet.

Alt i alt, en film man ga en skuffende 5/10 ved forrige visitt, og nå går den opp et ørlite hakk. Milevis unna å være en jeg tror noen gang kommer til å bli en personlig Hammer horror favoritt, men verdt å beholde, grunnet innsatsen til de to nevnte herrer, som jo siden ville spille Bond skurker i hver sin 007 film utover tidlig 70-tallet.

6/10

Hardy-guttene

Legg inn av Hardy-guttene »

Chromeback skrev: ons aug 18, 2021 5:22 pm Ikke min favorittsjanger, men mine kjedelige favoritter er;
The VVitch, It follows, Hereditary, A Quiet Place og Get Out.
The Vvitch syntes jeg var bare bittelitt creepy, men mest kjedelig.
Det samme med It follows.
Hereditary, A quiet place og Get out var heller ikke spesielt skremmende, men langt mer interessante.
Chromeback skrev: ons aug 18, 2021 5:22 pm The Shining, Psycho, Silence of the Lambs osv er jo også der, men de er så utrolig åpenbare at jeg hopper over dem her. Synes det har vært veldig mye enten eller innenfor sjangeren de siste årene.
Folk horror, som Midsommar, er ikke min greie, men The ritual var ikke så verst.
The haunting of... var heller ikke så aller verst.
Jeg vet ikke helt om Annihilation eller mother! kvalifiserer til skrekkfilm, men det er av det bedre jeg har sett de siste par årene.
De aller fleste skrekkfilmer synes jeg er enten teite eller kjedelige. Og jo mer grafisk det blir, jo kjedeligere synes jeg det er.

Hardy-guttene

Legg inn av Hardy-guttene »

Frank.N.Steen skrev: søn okt 03, 2021 4:48 pm 03. Dr. Heckyl and Mr. Hype (1980) av Charles B. Griffith
Husker jeg så den på kino. Mer komedie enn skrekk.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Hardy-guttene skrev: tor okt 21, 2021 12:31 pm Husker jeg så den på kino. Mer komedie enn skrekk.
Ja, "komedie" biten er nok mer passende. Men da av den skrekkelig fæle varianten, og ble kun inkludert, ettersom den gikk inn under skrekk-komedie genren, samt at Oliver Reed hadde hovedrollen.

Hetfield

Legg inn av Hetfield »

John Carpenters filmer er bra skrekkmateriale.

startelver

Legg inn av startelver »

Hetfield skrev: tor okt 21, 2021 12:51 pm John Carpenters filmer er bra skrekkmateriale.
Tåken (The Fog) er min favorittfilm av de gamle klassikerne.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Hetfield skrev: tor okt 21, 2021 12:51 pm John Carpenters filmer er bra skrekkmateriale.
Mannen lagde stort sett gull ut av det meste han kom med, fra Assault on Precinct 13 (1976) og frem til In the Mouth of Madness (1994), og klart, noen småbomturer her og der (Prince of Darkness, Memoirs of an Invisible Man osv) men gullrekka med Halloween, The Fog, Escape from New York, The Thing, Christine, Big Trouble in Little China og They Live og hvor de soleklare høydarne er i fet skrift.
Vampires og remaken av Village of the Damned er heller ikke så fæle, liker særlig western-skrekk stilen og James Woods innsats i førstnevnte.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

startelver skrev: tor okt 21, 2021 12:57 pm Tåken (The Fog) er min favorittfilm av de gamle klassikerne.
Fantastisk tøff og guffen måte å starte opp filmen på, og setter øyeblikkelig stemningen fra første stund av:

Remaken derimot, den er kanskje best å forsøke å glemme.

startelver

Legg inn av startelver »

Tommel for den. Fikk lyst til å se den på nytt nå.

Hetfield

Legg inn av Hetfield »

Frank.N.Steen skrev: tor okt 21, 2021 12:59 pm
Hetfield skrev: tor okt 21, 2021 12:51 pm John Carpenters filmer er bra skrekkmateriale.
Mannen lagde stort sett gull ut av det meste han kom med, fra Assault on Precinct 13 (1976) og frem til In the Mouth of Madness (1994), og klart, noen småbomturer her og der (Prince of Darkness, Memoirs of an Invisible Man osv) men gullrekka med Halloween, The Fog, Escape from New York, The Thing, Christine, Big Trouble in Little China og They Live og hvor de soleklare høydarne er i fet skrift.
Vampires og remaken av Village of the Damned er heller ikke så fæle, liker særlig western-skrekk stilen og James Woods innsats i førstnevnte.
James Woods var badass ja. Og brutal sekvens tidlig i filmen når mestervampyren slakter hele gruppa hans, stakkars Bobby fra SoA..

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

startelver skrev: tor okt 21, 2021 1:34 pm Fikk lyst til å se den på nytt nå.
Innser at man får et luksusproblem, da med å plukke ut en av så mange gode filmer fra Carpenter å eventuelt skulle se under Halloween helgen. Men ikke umulig at The Fog kan bli en av de utvalgte, for begynner å bli litt for lenge siden forrige gjensyn.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Hetfield skrev: tor okt 21, 2021 1:40 pm James Woods var badass ja. Og brutal sekvens tidlig i filmen når mestervampyren slakter hele gruppa hans, stakkars Bobby fra SoA..
Visstnok en av Woods favorittfilmer, mye grunnet at han fikk muligheten til å jobbe med John Carpenter, og de to fant visst tonen tidlig ut.
Tror det var planlagt en oppfølger, men ettersom Vampires ikke tjente inn nok, ble de planene skrinlagt.
Uansett, masse tøffe scener og artige replikker:
Bilde
Bilde

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

64. Evil Bong (2006) av Charles Band

Bestemte meg for å gi den første filmen (i en mest sannsynlig altfor lang filmserie) ei sjanse i går kveld, i håp om at den kanskje kunne være noe "bedre", enn den forferdelige Gingerdead Man vs. Evil Bong.
Men sistnevnte benyttet seg jo tross alt av å inkludere nærmest 1/3 av tiden, med scener fra de to første filmene, og ja, dessverre for min del, så viste det seg altså at første filmen, var ikke mye til "forbedring". Tvert i mot.
Nok en runde med lat filmskapning, spekket med bedriten og meget lav "humor", fokus på ny gjeng med douchy dophuer og nei, hvor mange sekunder var egentlig Tommy Chong med i denne søppelfilmen? Kan ikke ha vært mange sekundene.

Nei, det lureste her, er å bare gi total f i å kaste bort mer tid, for har null tro på at det mye positivt å hente ut av de mange oppfølgerne, og i det minste maktet Gingerdead Man serien, å inkludere en tidvis artig og underholdende film nr. 2, men min tålmodighet og smertegrense har for lengst nådd bristepunktet, angående videre Evil Bong kikking.

2/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 22

65. Evil Laugh (1986) av Dominick Brascia

Hm, en film laget av han godteglade tjukken som ble raskt "skrevet ut" i det femte kapitlet i Fredag den 13ende serien, ja hvorfor ikke.
Det starter jo faktisk lovende, også inkludert en artig referanse til nevne film, tidlig ut.
Og joda, her har en gruppe med medisinstudenter gått sammen for å leie et strandhus for en periode, men den noe overarbeidete selgeren, glemmer å utelate at huset har vært hjemsted for noe grusom, et tiår tilbake i tid.
Selvsagt går det ikke lange tiden før jævelskapen returnerer, og skaper nye problemer for de nye gjestene.

Vel, ikke mye nytt av slasher-materiale. Og det går i vulgære og lite interessante karakterer, "random" nakenhet, elendige forsøk på humor og ja, en gæren seriemorder, og vel, noe scener har litt Scream (1996) vibber over seg, både med han skrekkfilm fanen som stadig referer til kjente 80-talls skrekkfilmer, men også drakta eller kostymet til skurken.
Men klart, der stopper vel i grunn de likhetene.

3/10

66. The Reptile (1966) av John Gilling

Etter to drittfilmer på rekke og rad, var fristelsen til mer filmkikking, ikke særlig høy. Men greide til slutt å få sett unna en til, før man kollapsa i senga.

Denne gang, gjensyn med en Hammer studios film, og det åpnet jo opp med flott bruk av lokaler, sett og tempoet gikk greit unna. Men det føltes likevel ut som en av de mindre Hammer filmene fra den perioden, hvert fall til sammenligning med de man har vært innom, siste ukene.
Noe føltes litt forhastet, særlig i siste akt, og håpet kanskje på en noe bedre avslutning, men ja, ingen store forandringer i hva man ga den i rating fra forrige besøk.

5,5/10

Vel, da begynner ting å bli nokså "inneklemt", og innser smertefullt at man har kasta bort altfor mye tid på elendige og middelmådige filmer, og vil forsøke, eller hvert fall gjøre det man kan, for å unngå at siste uka, blir nok en ujamn og til tider kjip avslutning på måneden.
En ting er sikkert, det blir lenge til man kun ser skrekkfilm, en hel måned, for kjenner at nå kan jeg godt ta en lang time-out fra den slags.

Likevel, håper å kunne forsøke å mekke i hop ei liste eller bunke med filmer, som skal bli sett de siste 3 dagene, og håpe å finne den rette balansen og "stemningen", og følte jeg var noenlunde på riktig vei i fjor, hvor man avsluttet sterkt med personlige favoritter som Critters 2, Sleepy Hollow, Carrie og Maximum Overdrive, mens i 2019 ga man seg med filmer som Aliens, Halloween III: Season of the Witch og The Shining.
Blir vanskelig å toppe sistnevnte, men vil nok gå for noen passende Halloween favoritter, og dra frem et par usette og potensielle godbiter.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

67. Dead Snow 2: Red vs. Dead (2014) av Tommy Wirkola

Oppfølgeren til Død Snø, sparer så absolutt ikke på kruttet, eller blodspruten, og plukker opp rett der den slapp fra forrige eventyr, og i likhet med andre splatter-komedier ala The Toxic Avenger og Evil Dead filmene, ble det mer og mer ellevilt og blodig, jo lenger ut en kom.
Og fans av den slags underholdning, vil nok være meget fornøyd med hva de får igjen, ettersom her blir en presentert med en gigantisk dose av bombastisk blod, gørr og vold, samt et langt mer rett fremad tempo, som gjør at en aldri kjeder seg, selv om en må innrømme at det kunne bli noe gjentagende, med tanke på bruk av vold-sjokk forsøk, og hvor ikke alle de komiske sitatene var suksess, men ja, absolutt en verdig fortsettelse, selv om en aldri blir blodfan av Død Snø filmene.

6/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 23

Bilde
68. Videodrome (1983) av David Cronenberg

"Long live the new flesh!"

I et desperat forsøk i å konkurrere med de store selskapene, da om seernes gunst og hvor jobben med å finne stadig mer sjokkerende og spesielle videoer og show, til slutt fører den sleske og ambisiøse tv-produsenten Max Renn (James Woods), til å rote seg borti et mildt sagt unikt program der bare går under navnet, Videodrome.
Dette showet spesialiserer seg på å levere den sykeste og mest avskyelige form for underholdning en kan spore opp, og Max Renn er øyeblikkelig skråsikker på at dette, er akkurat hva hans publikum vil være på utkikk etter. Dessverre viser det seg snart, at han selv blir stadig mer oppslukt av programmet og dets innhold, men desto mer, hvem som står bakom.


Vel, på høy tid å se igjen en real god film, og denne kult-klassikeren av David Cronenberg, er helt klart en av disse som er vanskelig å glemme.
Hadde på forhånd bestemt meg for inkludere, hvert fall en Cronenberg film denne måneden, og valget sto mellom The Brood (1979), Scanners (1981) og Videodrome, hvor sistnevnte viste seg å bli et utsøkt valg for kvelden.

Denne skrekk-sci-fi filmen, er vel også ofte omtalt som en av de beste body-horror titlene fra 80-tallet, og helt klart ei film som fortsatt leverer, og vel så det. De fantastiske og grusomme spesial effektene til Rick Baker og teamet hans, samt den gufne og industrielle støy-musikken til Howard Shore, gir filmen en helt ekstra dimensjon av skrekk og uhygge, og allerede i det Universal Pictures logoen ankommer, og nevnte Shore musikalske bidrag ankommer, så aner man at en vil få noe helt spesielt i vente.

Videodrome byr på en av James Woods, kanskje beste rolleprestasjoner, og så får man flotte Deborah Harry i rollen som den forførende men åpenbart noe "kinky" Radio DJen Nicky Brand, der raskt finner tonen, men fører så Max Renn utpå dypt vann.
Joda, må ikke glemme Jack Creley, som "stemmen" til Videodrome, i rollen som Brian O'Blivion.

Alt i alt, Fluen (1986) er kanskje av folk flest, ansett som Cronenbergs beste film, men det er noe helt spesielt med Videodrome, der gjør at den alltid leverer, og alltids noe man oppdager på ny, eller nei, meget sannsynlig den filmen jeg liker aller mest, fra nevnte regissør.

En remake har vel også vært i diskusjon, i snart et tiår. Og usikker på hvor det går med den, men originalen har absolutt holdt seg godt, og verdt å se igjen.

10/10

69. Dark Angel: The Ascent (1994) av Linda Hassani

En Full Moon Features film, jeg har lenge hatt liggende i Watchlista mi, men ikke før nå at en fikk sett den.
Vel, synes den åpner greit nok, men i større perioder minner mer om en potensiell pilot episode, til en kommende fantasy-skrekk serie, ala Buffy, Angel og Dark Angel (med Jessica Alba), enn en film.

Likevel, slettes ikke gærent, men på dette tidspunktet var jeg meget trøtt, og må igjen ha duppa av et par steder ut, og nei, slikt gjør at en aldri helt kommer inn i filmen, og ble bare hengende igjen, for å bli ferdig og komme meg videre.
Ikke umulig ei som en kan få noe mer utbytte av, ved et senere besøk, men inntil da blir det med en:

5,5/10

70. Demonic Toys (1992) av Peter Manoogian

Gjensyn med denne tidvis latterlige og campy drapsdukke filmen, der innehar noen absolutt komiske stunder, men hvor hovedkarakterene er rimelig dølle, og den greier aldri helt å nå samme "høyder" som andre filmer med morderiske dukker fra samme selskap, ala Dolls (1987) eller Puppet Master filmene. Likevel, jeg kan huske at Demonic Toys vs. Dollman, som kom ut ikke lenge etter, var noe mer givende med tanke på underholdningsbiten. Tror også de kom med en mye senere oppfølger, utover 2010-tallet, men tror jeg skal la den ligge på vent, inntil videre.

4,5/10

Hardy-guttene

Legg inn av Hardy-guttene »

Frank.N.Steen skrev: lør okt 23, 2021 11:50 am Alt i alt, Fluen (1986) er kanskje av folk flest, ansett som Cronenbergs beste film, men det er noe helt spesielt med Videodrome, der gjør at den alltid leverer, og alltids noe man oppdager på ny, eller nei, meget sannsynlig den filmen jeg liker aller mest, fra nevnte regissør.
Jeg for min del likte kanskje Naked Lunch bedre. Men nå er jeg heller ikke spesielt begeistret for alt slimet jeg har inntrykk av at han liker å ha med i filmene sine, med Existenz som muligens den jeg likte minst. Det sagt, så holder jeg nok The Fly som en av hans beste, sammen med The Dead Zone, Eastern Promises og Naked Lunch.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Hardy-guttene skrev: søn okt 24, 2021 2:35 am Jeg for min del likte kanskje Naked Lunch bedre. Men nå er jeg heller ikke spesielt begeistret for alt slimet jeg har inntrykk av at han liker å ha med i filmene sine, med Existenz som muligens den jeg likte minst. Det sagt, så holder jeg nok The Fly som en av hans beste, sammen med The Dead Zone, Eastern Promises og Naked Lunch.
Han gikk vel under kallenavnet "Baron of Blood" eller noe lignende, på tampen av 70 og utover 80-tallet, og sikkert ikke uten grunn. Men synes ikke det var noe sjokk at det fort kunne bli en del gørr i filmene hans, hvert fall av de tidligere body-horror utgivelsene. Men i motsetning til litt for mange lignende filmer i den undergenren, så backet han det som oftest opp, med meget interessante, spennende og velskrevne filmer, og ikke bare forsøke å slenge inn mest mulig gørr og blod, for sjokkeffektens skyld.

Existenz likte jeg ikke noe særlig heller. Kanskje en av de jeg misliker mest fra nevnte regissør. Men Spider (2002), A History of Violence (2005) og da Eastern Promises viste at han var på god vei over i en meget sterk periode utover 00-tallet, før jeg igjen mistet litt taket på filmene hans.
Har enda til gode å se Dangerous Methods og et par andre, men vil nok alltid forbinde David Cronenberg med de helt unike og gufne body-horror og psykologiske skrekk-thrillerne fra 70 og 80-tallet.

Han leverte jo også en meget minneverdig innsats, da i kult-grøsseren Nightbreed (1990), en jeg også har vurdert et gjensyn med, denne måneden. Men tror faktisk man inkluderte den i Halloween utfordringen for ikke mer enn knappe 1 eller 2 år tilbake, men ei meget severdig passende sen høst-skrekk eventyr film.

Hardy-guttene

Legg inn av Hardy-guttene »

Frank.N.Steen skrev: søn okt 24, 2021 1:04 pm Han gikk vel under kallenavnet "Baron of Blood" eller noe lignende, på tampen av 70 og utover 80-tallet, og sikkert ikke uten grunn. Men synes ikke det var noe sjokk at det fort kunne bli en del gørr i filmene hans, hvert fall av de tidligere body-horror utgivelsene. Men i motsetning til litt for mange lignende filmer i den undergenren, så backet han det som oftest opp, med meget interessante, spennende og velskrevne filmer, og ikke bare forsøke å slenge inn mest mulig gørr og blod, for sjokkeffektens skyld.
Jeg skal ærlig innrømme at body horror ikke er min greie. Men jeg skal heller ikke legge skjul på at temaene, hvis man kan kalle det det, han tar opp og for så vidt også historiene er interessante. Det største ankepunktet for mitt vedkommende er trolig at de gamle filmene ikke har tålt tidens tann særlig bra og virker (for meg) litt amatørmessig og lavbudsjett i dag. Et stort pluss i boka for at han mestrer forskjellige sjangere.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Hardy-guttene skrev: søn okt 24, 2021 1:10 pm Jeg skal ærlig innrømme at body horror ikke er min greie. Men jeg skal heller ikke legge skjul på at temaene, hvis man kan kalle det det, han tar opp og for så vidt også historiene er interessante. Det største ankepunktet for mitt vedkommende er trolig at de gamle filmene ikke har tålt tidens tann særlig bra og virker (for meg) litt amatørmessig og lavbudsjett i dag. Et stort pluss i boka for at han mestrer forskjellige sjangere.
Artige er jo at samtlige av filmene han lagde, og fikk stor (den gang) pengestøtte for, ble gigantiske flopper, hvert fall opp til The Fly (tror jeg), men klart, videoformatet og videoutleie gjorde nok at filmene nøt en helt ny form for suksess, men inntrykket er at han greide å komme unna, gang på gang, med å få solid pengestøtte, og ja, filmene var nok ikke helt for det store publikummet, og Videodrome var vel i en tid blant de dyreste Canadiske produksjonene, men spilte knapt inn 1/3 av budsjettet.

En regissør som alltid har virket å hatt et godt tekke til å tiltrekke seg noen av mine favorittskuespillere (James Woods, Michael Ironside, Jeff Goldblum, Peter Weller, William Hurt osv). Ikke nødvendigvis de største Hollywood navna, men solide og dyktige karakterskuespillere, der får kanskje også vist seg frem på litt andre måter, enn hva man er vant til å se dem i. Viggo Mortensen har vel hatt et rikt og nært forhold til Cronenberg, tror det er blitt 3-4 filmer i hop sammen, og sjeldent de skuffer

The Kwames

Legg inn av The Kwames »

Tenkte å sette meg ned i helgen med ett par skrekkfilmer,og da vurderes Halloween I og II ,ved deretter å se hvordan
regissøren David Gordon Green fixer biffen her med Halloween 2018,og Halloween Kills 2021

https://www.imdb.com/title/tt1502407/?ref_=nm_flmg_dr_9
--
https://www.imdb.com/title/tt10665338/? ... _flmg_dr_5

The Kwames

Hitherto

Legg inn av Hitherto »

Ramaskrik var produktiv i år. Så flere filmer enn tidligere.


Bilde

The Sadness

Det næreste jeg har sett en filmatisering av Garth Ennis sin Crossed tegneserie, og dermed også det næreste noen har kommet å basere en historie på platecoverne til Cannibal Corpse. Alle tenkelige former for mutilering og overgrep slår om seg når et mutert covid-19 virus (det sies ikke i filmen, men det er en åpenbar inspirasjon) angriper Taiwan og får smittede til å reagere på sine mest sadistiske og destruktive impulser.

Gorehounds kommer garantert til å omtale denne som «sykeste filmen ever made duuuuude!» pga alt oppstyret på enkelte festivaler. Selv er jeg faktisk litt skuffet over at man ikke gikk enda lengre. Joa, det er voldtekter, piggtråd, partering, knivstikking, babydrap, utrevne øyeepler, sexorgier og blanding av overnevnte, men når eksess er alt du har å by på kan du like godt slenge på et par ekstra bøtter med blod og innvoller.

7/10



Bilde

Antlers

Verden har ventet på denne i over ett år nå. Det at del Toros navn er kreditert får nok massene til å gå amok. Synd at ikke filmen forsøker seg på noe mer kreativt, for det er noe ganske «standard» over det hele.

Det som fikk meg til å like filmen, på tross av sine begrensninger, var at jeg er svak for skrekkfilm fra triste amerikanske utkantstrøk. Dette er ikke redneck-horror, men en historie fra amerikansk småby hvor ting er generelt deprimerende. Det overnaturlige uvesenet blir som en metafor på alle de negative impulsene som surrer rundt i området (mobbing, arbeidsløshet, slemme foreldre, alkoholmisbruk, etc.).

Ekstra kredit for noe av det mest marerittaktige og troverdige monster-effektene jeg har sett de siste årene. Filmens wendingo er en riktig diabolsk kreasjon. Estetisk sett føltes dette som om om den befant seg i samme univers som The Wretched fra et par år tilbake.

En annen ting: Barnetegninger er noe av det skumleste som finnes!

7/10



Bilde

The Deep House

Fra duoen som lagde Inside. De har ikke helt funnet tilbake til samme form siden, men Deep House (burde hatt et soundtrack av Moodyman eller noe...) er i alle fall flott å se på. Filmens spøkelseshus befinner seg under vann, og da er det flust med magiske øyeblikk hvor dykkerduoen svømmer gjennom rom med flytende objekter. Of kårs så gjør de alle mulige feil skrekkfilmprotagonister bør unngå, men om de aldri gjorde noe av dette ville det ikke bli mye til film.

Regissørduoen liker virkelig å se karakterene sine utforske hus og bygninger før shit hits the fan, og dette var intet unntak. Selvsagt er ikke dykkerne alene, men selv om det var en liten Lovecraft-shout out her synes jeg man burde gjort mye mer med skumleriene. Blir litt vel mye National Geographic dokumentar dette.

Likte virkelig avslutningen og aller siste scene, selv om den var av den typen.

6/10



Night Shift

Ikke den Stephen King filmatiseringen, men en koreansk antologi om fem forskellige leiligheter i høyblokka fra helvete.

Ikke helt ulik den argentinske Aterrados fra noen år tilbake. Vi forbereder oss på spøkelser og gjenferd, men det viser seg at det finnes laaaangt verre ting der inne. Hva er det som setter det hele i gang? Er det en katalysator som driver styggedommen? Joa, det er en av de teoriene som stadig vender tilbake mens segmentene nøster sammen trådene og bringer oss nærmere den grimme sannheten.

En del velkjente og billige triks i bruk. Du kjenner igjen alle sammen, så det jeg likte best med NS var at de fem historiene flettes inn i hverandre og eskalerer fram mot det djevelske klimakset. Dør hovedpersonen i nr. 2? Vel, da kan det fortsatt hende vi ser’n igjen i det neste.

Hadde kanskje fungert best som en TV-serie dette.

6/10



Brain Freeze

Det er alltid en film som er dummere enn gjennomsnittet på disse festivalene og BF innfridde i så måte. Her er det rike uslinger som lager en formel for snøsmelting som har utilsiktede konsekvenser: zombier med grønt blod. Hvilken revolusjon!

Hadde man bare forstått å beherske seg. Noen filmer klarer å balansere komedie og skrekk, men dette er en film som virker som den switcher modus halvveis gjennom. Brain Freeze føltes som om den ønsket å si noe troverdig om maktmisbruk og virusepidemier, men presenterte ikke noe du ikke har sett sytti ganger før. Tidvis blir det også i billigste laget. Og vennligst kutt spilletiden med i hvert fall 20 minutter, sheez!

4/10



Bilde

Le Calendrier

Kan ikke huske å ha sett adventskalendere i horror noengang. Litt rart med tanke på alle mulighetene. Likte kreativiteten her, i tillegg til at vi får vite hva som befinner seg bak nesten alle lukene. Intet overlatt til tilfeldighetene.

Filmens kalender har flust med konsekvenser hver gang en luke åpnes - noen av dem gode, de fleste av dem ikke så gode. Spenningen ligger i måten den handicappede hovedpersonen reagerer på de ulike lukene, og hvor langt hun er villig til å strekke seg for å kunne gå igjen. Det blir etterhvert ganske blodig. På veien mister hun selvsagt de fleste menneskelige skrupler, for ikke å si venner og familiemedlemmer.

Var egentlig ment å se Titane, men den filmen er begynt å bli anerkjent av de «riktige» kritikerne så jeg skydde den som pesten.

7/10



Bilde

The Night House

Helgas personlige favoritt, og en film jeg har sett fram til i over ett år, etter at Yourmoviesucks (av alle) gav en positivt anmeldelse. David Bruckner er også mannen som laget utmerkede The Ritual og det fantastiske «Amateur Night» segmentet fra den første V/H/S filmen

NH vil sikkert bli plassert i «grief horror» subkategorien av skrekkfilm, hvilket har blitt et uttrykk etter at Hereditary gjorde det stort. Mener bestemt at denslags eksisterte lenge før 2018 dog.

En film som holdes oppe av en solid hovedperson: Rebecca Hall er aldeles utmerket her. Hun er ikke det traumatiserte hengehodet som ofte går igjen i slike deprimerende filmer. Hun er i stand til å fungere noenlunde normalt, men så snubler hun over ufordelaktige fakta vedrørende den avdøde ektemannen. Hvor mye visste hun egentlig om hva slags person han var?

Jeg så minst mulig trailere og promotion for Night House og det lønnet seg i lengden. Det ligger clues strødd overalt, men de er så maskerte at jeg, for min del, aldri grep tak i dem. Mot slutten begynner grimme saker og ting å skje, og da glir Brucker tilbake i solid skrekkfilm-ånd. Nifst! At mannen skal ta seg av en remake av Hellraiser ser jeg faktisk fram til.

8/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Et par dager forseint ute, igjen. Tiden og interessen har bare ikke strukket til, og ulike ting i hverdagen har medført til at en ikke hadde mulighet til å se mer film eller skrive omtaler om dem, og nå er jeg litt ute av "vater", og gidder ikke forsøke å hente meg inn igjen, da ved å dra frem anmeldelser av skit filmer og middelmådigheter hvor "plot" har gått fullstendig i glemmeboka, og det holdt liksom med at man kasta bort mer enn nok tid på å se dem, til å begynne med.

Føler meg rimelig overmett, nesten på grensa til den følelsen man fikk som liten, da av å ha overspist større doser med godteri, lenge før det er middag på en lørdagskveld, og likevel forsøke å finne rom til mer. Men øya orker som regel alltids mer enn magen, og nei, i kveld og utover natten, vil en forsøke å velge litt mer safe og "forsiktig", med fokus på moro og underholdning, og deretter se hvor det bærer hen.

Har kommet meg til oppunder 90-92 filmer, og dermed lyktes i jaget etter å slå ens personlige rekord for antall sette skrekkfilmer på 1 måned, men hadde et ørlite håp om å klare 100 filmer, men innser at det kommer ikke på tale, hvert falle denne høsten.
Nå skal det bli leeeenge til neste gang, man ser kun en type filmgenre, spredt utover en hel måned. For nå trenger jeg variasjon og har holdt mange fristelser på avstand, og blir nok mer skrekkfilm utover høsten, men ikke av den grad som det har blitt denne måneden.

Skal forsøke å skrive litt om de jeg mener fortjener å bli dratt frem av ulike grunner, litt senere. Men får ta det, litt etter litt utover neste uke.

Uansett, ønsker alle de som har skrekkelige planer for filmkvelden, ei god tur videre.

"Wake up sleepyheads. It's Party Time!"

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Fikk lagt til 4 stykk filmer i går kveld/natt, og det startet vel ikke akkurat på best mulig vis, da via den skuffende og tidvis irriterende Halloween (2018), der påminnet meg vel mest om hvorfor denne meget ujamne filmserien, aldri har blitt noen stor favoritt, særlig om den blir satt opp mot andre populære og stadig pågående slasher-serier.

Filmen åpnet faktisk litt lovende, men så bikker det raskt over i en rekke vandrende og meget oppbrukte klisjeer, der kun er til for å booste kill-raten og foruten Jamie Lee Curtis og Will Patton, kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva som skjedde med røkla.
Skrekkikonet, eller maskoten rette sagt, Michael Myers plukker seg raskt opp, der han finner kjeledressen, ulike "verktøy" og selvsagt ansiktet sitt, og fortsetter der han slapp fra forrige film.

Nei, dette var dølle saker. Ikke like fæl som enkelte av de senere 80-talls filmene, men at den skulle matche de 3 første? No way!
Tviler på at jeg vil ta meg bryet med å se Halloween Kills, og får heller bare innse at det meste som kom ut etter Season of the Witch, har vært total bomtur for mitt like.

4/10

Bilde
Avsluttet måneden og kvelden med en liten 80-talls overnaturlig skrekk-eventyr favoritt, da via The Gate (1987), der følger en gruppe unge mennesker i et nabolag, som finner ut at helvetes avgrunn (eller portal) har blitt åpnet gjennom gressplenen, etter at familien fikk fjernet et større tre fra eiendommen. Her går det i en fartsfylt og artig blanding av eventyr, komedie og skrekk, og mulig en god dose Steven Spielberg lignende stemning og preg, men dæven det fungerer meget godt.

Spesial effektene og særlig de praktiske med bruk av stop-motion, ser faktisk fortsatt meget bra ut, og klart, særlig skummelt blir det vel ikke, men sjarmerende og festlig. En oppfølger ble jo lagd, et par år senere, men da med et langt mindre budsjett, og likevel en film jeg også er litt svak for.

Kanskje ikke blant de ypperste av de mange demon filmene fra 80-tallet, men en som jeg følte var absolutt verdt å se igjen, og hjalp på å bedre humøret, etter en ellers ganske så skuffende filmkveld.

6,5/10

Alt i alt, orker ikke skrive omtaler om alle man har sett siste uka, men ble til slutt oppunder 96 skrekkfilmer sett unna, og får sett meg som mål å prøve meg på 100 neste år.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Av de få men veldig gode høydepunktene, som man fikk med seg helt på tampen, må denne skrekkperlen nevnes:

Bilde
Dark Night of the Scarecrow (1981) av Frank De Felitta

"You may think you're getting off free, but there's other justice in this world besides the law!"

Et tilsynelatende uskyldig vennskap mellom ei ung jente, og hennes mye eldre og noe enkle lekekamerat Bubba (Larry Drake), har forårsaket en viss spenning blant noen av bygdas mer navlebeskuende innbyggere, og hvor enkelte bare sitter på vent, da i håp om å finne en unnskyldning til å sette en permanent stopper for det de mener er en tilsynelatende tikkende bombe i vente.
Og i det nyheten om at jenta har blitt funnet blodig og forslått, kommer ut, så tar det ikke lange tiden før en mindre gruppe med skyteglade menn setter kursen i retning den skrekkslagne Bubba, da i en nådeløs og blodig heksejakt der skal få fatale følger for alle de involverte.


Et meget vellykket gjensyn med, da med ei av de aller beste tv-produserte filmene en kan huske å ha sett, og en man først kom over på DVD, tilbake i høsten 2011, og gikk vel inn med troen på nok ei typisk tidlig 80-talls slasher, men fikk i stedet noe helt annet i retur.
For Dark Night of the Scarecrow er ei velspilt og guffen sak, der fremstår mange, mange hakk over de vanlige slasher eventyrene, der lesser på med tits and ass, gørr og blod, og ja, de som forventer den slags, eller en morderisk fyr ikledd fugleskremsel kostyme, på jakt etter kåte tenåringer, vil nok bli meget skuffet.
Bilde
For her går det i stemning og en meget effektiv sådan, der setter seg tidlig ut, og hvor det man ikke ser, men vet er der, er langt mer effektivt enn nok ei runde med hjernedøde karakterer, som blir slaktet for fote på "tøft" vis.
En annen ting, er jo hvor imponerende Charles Durning leverer med tanke på innsatsen som den besatte pådriveren av heksejakta, og hvor kanskje er den mest creepy med hele filmen, ettersom utover blir det mer og mer klart, at han har sine egne grunner til å forsøke å splitte opp vennskapet mellom den lille søta jenta og Bubba, og skal ikke gå mer inn på det, men for en skurkeprestasjon Durning leverer her. Rett og slett en nasty og ond fyr, og selv om hans medhjelpere er noe vel sterotypiske bondetamper å regne, kan en tydelig se skrekken de føler på, når rettferdigheten seirer, og de blir en, etter en straffet for sin grusomme forbrytelse.

Tror faktisk filmen fikk en rekke uoffisielle oppfølgere, samt ei remake, men en kjapp kikk innom, og virker som disse bare går rett ned i slasher-teen genren, og har lite til felles med originalen, med tanke på stemning og karakterer.

Alt i alt, en meget god og vellaget tv-film, der ser og føles langt mer påkosta ut, enn samtlige slashere fra samme tid, og er glad man så den igjen, for helt klart blant de beste filmene denne måneden.

8,5/10

Et par andre man nylig så denne helgen:

The Fog (1980) av John Carpenter

Joda, kanskje ikke helt på høyde med hans beste og mest kjente fra samme periode, men The Fog innehar en herlig stemning, og særlig lokalene og den lille strandbygda er perfekt bakgrunn, for den smågufne historien, og der åpningen, er nok det beste med hele filmen.
Ellers smått imponert over hvor raskt Tom Atkins greier å få disse flotte unge damene til sengs, og virket å være ei greie, for noe lignende skjedde jo også et par år senere i Halloween III: Season of the Witch.

Nei, en film som muligens passet seg bedre på sensommeren, enn langt uti høstmørket, men fortsatt en liten Carpenter favoritt, og endte med en godkjent:

7,5/10

Friday the 13th: The Final Chapter (1984) av Joseph Zito

Aldri skjønt hvorfor film nummer 5 (min favoritt av serien) fikk så mye tyn, mens av en eller annen grunn, fansen virker nærmest å forgude forgjengeren. For grei oppsummering i antall random kills og forglemmelig (minus Crispin Glovers bidrag), går igjen til de grader.
Den jeg liker minst av de fem første i serien, men likevel går i pluss, så vidt. Mye grunnet noen tilfeldige og komiske stunder, men angrer litt på at man ikke så film nummer 2 eller 3, for de huskes som langt mer givende kapitler.

Umulig å ikke legge merke til regissørens "fetisj" for å slenge eller ha karakterer kaste seg ut av vinduer, i sakte film. Til og med en hund, hiver seg gjennom vinduet. Men tok jo hintet med nevne regissør, og innså at samme man gjorde Invasion U.S.A. (1985), hvor Richard Lynch slenger et dopludder gjennom vinduet, da etter å ha skutt bjellene av typen hennes, for så å dytte kokainrøret langt opp i hjernebarken hennes, og så fikk a en gratis "flytur". Nasty og brutalt, men også veldig minneverdig scene.

The Final Chapter innehar nå hvert fall en meget komisk scene, der en av karakterene blir drept av Jason nedi en kjeller, og mens de pågår, skriker og uler han høylytt:

"OH MY GOOOOD! HE IS KILLING MEEEEE!". "HE IS KILLING MEEEEE!".

6/10

Hide and Go Shriek (1988)

De senere slasher utgivelsen på tampen av 80-tallet, var sjeldent de helt store, men denne hadde jeg litt små forventninger til, kanskje mest, da en innså at man hadde sett den, en gang for evigheter siden. Noe med ungdommer fanget i en større butikklokale, i hop med masse utstillingsdukker på nattetid. Men tittelen forble ukjent, inntil først nylig.

Det åpner litt som Chopping Mall (1986), med en gruppe kåte og festglade ungdommer, der skal ta i bruk et butikklokale som holdested for nattens festligheter. Problemet er bare det, at de blir innesperret i hop med en forvirret og morderisk gærning, og ja, slikt blir det sjeldent noe godt ut av.

En noe skuffende film, der kunne vært langt mer guffen og creepy, særlig med tanke på bruken av disse utstillingsdukkene, og om den hadde forsøkt å spille mer på stemning enn å bare dytte inn mest mulig slasher klisjeer, og joda, hyggelig med mengder av tits and ass, men det ble raskt veldig ensformig og karakterene var såpass irriterende og usympatiske, at der Chopping Mall bød opp på sjarm og humor, falt Hide and Go Shriek rett ned i den vulgære og sleazy slasher delen, og reddes så vidt, av at det heldigvis går kjapt unna i svingene.

5/10

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Film»