Skrekkfilmer

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Skrekkfilmer

Legg inn av Frank.N.Steen »

Fortsatt en stund til Oktober måned, hvor man nok en gang vil forsøke å bryne seg på ei 31 dagers utfordring (frem til og med Halloween aften) da med fokus på minimum 1 stykk skrekkfilm/thriller hver kveld, og i stedet for å starte opp ei egen tråd for den slags, så følte jeg at filmforumet kunne hatt nytte av en egen tråd for skrekkfansen.

Hadde jo så mange "store" planer for sommeren, skulle se igjen samtlige 80-talls slashere og skrekkfilmserier, men kom liksom aldri skikkelig i gang, eller fant flyten. Men, slikt kan en alltids prøve ut en annen gang. Har mye usett i boden, samt at man har tonnevis med usette "perler" på vent, via Youtube, men vil nok forsøke å være noe mer kresen i hva en ser fremover.

Men nok om det. Elsker skrekkfilmer, og 80-tallet, tett fulgt opp av tidlig 90 og 70-tallet er helt klart tiårene som oftest går igjen og dominerer. Men prøver jo fra tid og annen, å bli flinkere i å se film fra andre tiår, særlig mer fra 40, 50 og 60-tallet, mens tja, de siste 10-15 årene har det blitt veldig mye bomturer, og kanskje ikke oppmuntret til mer av det "samme", og fort gjort å flykte til tryggere tiår, man er bedre kjent med.

Selv om det har gått litt trått siste ukene, fikk man et meget hyggelig gjensyn med An American Werewolf in London (1981) samt at Humanoids from the Deep (1980) og Dog Soldiers (2002) også funket som god kveldsunderholdning, mens tja, Watchers: Reborn (1998) med Mark Hamill var muligens ikke helt på samme nivået, men en viss sjarmerende b-film underholdning var det jo likevel.

Nei, får heller forsøke å få opp tempoet litt med skrekkfilm kikking utover, og deretter komme tilbake med litt omtale og vurdering, men håper jo at andre skrekkfans kanskje vil bidra med tips om favoritter (nye og gamle) og ja, at en kan få i gang litt godprat om ulike skrekkfilmer.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Ale-Jet skrev: ons aug 18, 2021 4:34 pm Grave Encounters fra 2011 er en liten ukjent perle. Gav den 8/10.
Sjekka opp traileren (kanskje litt dumt, da den virka å spoile en del, hvert fall disse irriterende jumpscare effektene, men klart, mulig filmen er veldig annerledes enn hva disse knappe 2 minuttene viser til).
Uansett, første jeg tenkte var jo Blair Witch Project møter Session 9 (2001), found footage møter overnaturlig setting innpå et mental/psykiatrisk hospital, og tja, mulig jeg får prøve den ut en gang, for Session 9 var faktisk ganske så guffen, men less is more er nok mer min greie her, stemning og ikke for mye fokus på klisjeer og jumpscare scener.

Chromeback

Legg inn av Chromeback »

Ikke min favorittsjanger, men mine kjedelige favoritter er;

The VVitch, It follows, Hereditary, A Quiet Place og Get Out.

The Shining, Psycho, Silence of the Lambs osv er jo også der, men de er så utrolig åpenbare at jeg hopper over dem her. Synes det har vært veldig mye enten eller innenfor sjangeren de siste årene.

Kan nevne Michael Hanekes Funny Games fra 2007 som en litt kontroversiell en til slutt.

Yulquen74
Innlegg: 13

Legg inn av Yulquen74 »

the omen, poltergeist, prince of darkness, evil dead, in the mouth of madness, drag me to hell, sinister, insidious, the cabin in the woods, the conjuring...

startelver

Legg inn av startelver »

De første skrekkfilmene jeg så var på dårlige VHS-kassetter, gjerne kopier.
Fredag den 13, alle filmene hadde jeg på VHS, før de ble kopiert over på DVD.

Motorsagmassakren var den neste jeg så, disse filmene var jo ikke sensurerte den gangen.

Dette var jo skikkelige magaplask-filmer som ble slaktet i sin tid , men er blitt kultfilmer senere.



Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

startelver skrev: ons aug 18, 2021 7:54 pm De første skrekkfilmene jeg så var på dårlige VHS-kassetter, gjerne kopier.
Fredag den 13, alle filmene hadde jeg på VHS, før de ble kopiert over på DVD.

Motorsagmassakren var den neste jeg så, disse filmene var jo ikke sensurerte den gangen.

Dette var jo skikkelige magaplask-filmer som ble slaktet i sin tid , men er blitt kultfilmer senere.
Nice! Flere av disse notoriske skrekkfilmene ble vel etter hvert offer for britisk sensur vil jeg tro, men både den første Friday the 13th og nevnte Motorsagmassakren var vel også ukuttet når de begynte å dukke opp på nordiske DVD utgaver i tidlig 00-tallet.
Klart, de senere Friday the 13th ble vel ganske tungt klipt i, særlig mye av Tom Savinis arbeid gikk ut av vinduet, noe som er synd, for mannen var jo "overalt" i slasher og skrekkfilmene, da i hop med sine grufulle effekter og make-up på den tid.

Ja, de ble vel kanskje ikke mottatt som Haisommer (men den ble kanskje heller ikke elsket tidlig ut av kritikerne?) men uansett, publikum fikk jo ikke nok, og resulterte jo at man fikk lengre filmserier og noen, der fortsatt holder det gående, selv i dag.

Chainssaw Massacre skulle jeg jo egentlig sett i fjor høst, men slik gikk det aldri. Må nok sees igjen om ikke lenge, for huskes som en meget nasty og uforglemmelige affære. Tror jeg har 2 ulike kopier, men usikker på om det er noe til forskjell, mulig bilde/lyd, men sliten VHS "kvalitet" er jo nærmest et ekstra lag i stemning, når det gjelde slike skrekkfilmer, var vel også en tid på 00-tallet hvor man hadde en mulighet til å inkludere "Grindhouse effekten" med grainy, vibrerende og ja, ikke akkurat krystallklart bilde/lyd, litt som disse gamle VHS kassettene bød opp til.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Noen favoritter fra ulike tiår/genre innen skrekksjangeren, men der felles interesse er jo at man har sett dem mange ganger, og kommer alltids tilbake for mer:

Frankenstein Must Be Destroyed (1969)
Inntrykket mitt etter å ha sett igjen flere av disse britiske Hammer filmene på tampen av 60 og tidlig 70-tallet, var jo at filmseriene og karakterene ble stadig mer sadistiske og brutale, spesielt Peter Cushing som Baron Von Frankenstein, men kanskje også noe av grunnen til at nettopp det kapitlet står igjen som en av favorittene.

Jack the Ripper (1976)
Klaus Kinski tar på seg rollen som "familielege" og notorisk slakter på kveldstid, og av samtlige filmer om Jack the Ripper, er denne blant favorittene. Slesk, brutal og meget stemningsfull, men Kinski skuffer selvsagt ikke.

Blue Sunshine (1977)
Jeff Liebermans skrekk-paraonoia thriller, om hvordan blomsterbarna fra hippie-eraen har vokst opp og blitt "ansvarsfulle" mennesker i det voksne liv, men der sideeffekten av syretrippen fra ungdommen, skal snart vise seg å ha noen meget stygge bivirkninger, og ja, en spennende og meget underholdende film, med beryktede Zalman King i hovedrollen.

Magic (1978)
En ung Anthony Hopkins er blant de lovende entertainerne, med sin kombinasjon av buktaler og stand-up komedie, men i det han står på randen av et stort gjennombrudd, får han i stedet et enda større sammenbrudd, og rømmer tilbake til hjemlige trakter.
En velspilt og små-guffen psykolgisk thriller, vel verdt å sjekke ut for fans av Hopkins.

Massacre at Central High (1976)
En slags anti-bølle/vigilante thriller, proto-slasher, hvor en ny student ankommer en skole hvor ei gruppe med sportsidioter terroriserer medelevene, men når den nye gutten ikke vil ha noe med dem å gjøre, og attpåtil slår mobberne i deres eget spill, da starter en voldsom maktkamp, der ender i en rekke brutale mord. Litt Class of 1984 eller Heathers møter Carrie, men bare skutt på et meget lavt budsjett. Likevel, absolutt et must for fans av denne type underholdning.

Dark Night of the Scarecrow (1981)
Blant de beste tv-filmene innen skrekkgenren, man har vært borti. Guffen, stemningsfull og velspilt, der en noe simpel voksen mann (Larry Drake), blir feilaktig og brutalt straffet av den lokale lynsjemobben, da etter at nyheten om ei lita jente har blitt funnet død, sprer seg som ild i tørt gress. Og alle søker etter den "rette" syndebukken.

Society (1989)
Noe grusomt skjuler seg bak den tilsynelatende vakre overflaten av "eliten" i Beverly Hills distriktet, og når hemmeligheten avdekkes, går det hardt utover en ung mann, som hele livet er godt vant til å tilbringe all sin tid i hop med "vinnerne", men ja, får seg litt av en surprise når han snubler over et ekkelt kassettopptak gjort av sin litt vel nysgjerrige klassekamerat.
Ei creepy og meget uforglemmelig body-horror film av Brian Yuzna, der Screaming Mad George serverer noen av de minst appetittvekkende filmscenene jeg kan huske å ha vært borti før.

Vel, orker ikke å dra frem mer nå, men skal prøve å slenge inn noen andre fremover.

Har allerede begynt å små "bunkra" noen filmlister over hva jeg kunne tenkt å se eller se igjen utover høsten, men føler at man er ikke der helt enda, vil helst bikke meg forbi midtveis September, kjøligere, mørkere og nei, perfekt tid å se skrekkfilm utover kveldene og nettene på. Litt for lyst og varmt ute nå, men skal jo aldri si aldri.

startelver

Legg inn av startelver »

Flott, nå fikk jeg noen tips til å laste ned filmer som jeg kun har sett en eller 2 ganger tidligere. Får bli helgeunderholdningen.

BioDex

Legg inn av BioDex »

In space, no one can hear you scream;






Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

BioDex skrev: tor aug 19, 2021 9:18 pm In space, no one can hear you scream;
Alien filmene er vel i toppsiktet av utenomjordisk skrekk, men kom jo en del undersjøiske skrekkfilmer også på tampen av 80-tallet, mest sannsynlig i et forsøk på å melke suksessen til James Camerons The Abyss (1989), og enkelte som Leviathan med Peter Weller, lyktes meget godt, hvert fall på underholdningen. The Abyss var vel heller mer ei eventyr-drama med spenning/thriller elementer, men har kun sett den forlengende utgaven. Vil tippe mange forventet at Cameron gikk i samme retning som med sine tidligere filmer, og fikk seg en liten overraskelse.

return_of_drakkar
Innlegg: 4967

Legg inn av return_of_drakkar »

Chromeback skrev: ons aug 18, 2021 5:22 pm
The Shining,
Her synes jeg TV-serien på 4 episoder er vel så fin som filmen.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Så var endelig tiden inne, for å påbegynne ferden mot 31 filmer, på 31 døgn (eller mer, etter eget ønske).
Fjoråret ga oppunder 81 filmer, og slo dermed min forrige "rekord" med 50 filmer, så har noe å rette meg mot, men med tanke på hvor skit og middelmådigheter man kasta bort tiden på, vil jeg forsøke å minimere "se alt" til å se filmer man lenge har hatt på watchlista/radaren, eller gjensyn med gode filmer, eller de man føler kan ha utbytte av et gjensyn.

Værforholdene er perfekte for skrekkfilm om dagen. Grått, mørkt, kjølig og deilig ren luft, gyllent løv på trær og bakken, masser av regn, og nei, en fin tid, synes nå jeg.
Starta like greit opp, noe mer vellykket (kontra den bedritne starten i fjor) med et gjensyn hvor en bryna seg på klassisk britisk Hammer horror studios, og hvor Christopher Lee stadig ikler seg en mørk kappe, og biter unge barmfagre "jomfruer" i halsen, så skrikene sitter løst.

October Horror Challenge - 2021 - Dag 01:
Bilde
01. Dracula Has Risen from the Grave (1968) av Freddie Francis

Vel, tilbake i sen sommer/høst 2013, ville jeg pløye meg gjennom et mindre hav, av Hammer utgivelser, og hvor fokuset startet opp med de klassiske Dracula og Frankenstein titlene, hvor nevnte Lee og Peter Cushing gjorde karakterene mer eller mindre, deres, og såpass mye, at de kom til å slite med å bli kvitt disse ikoniske skrekk figurene, og meldte vel til slutt overgang til Amerika og Hollywood, men selv da, ble det nok ofte typecasta, eller så vil jeg tro.

Uansett, det jeg likte godt med disse eldre filmene, var jo den gotiske og "koselige" stemningen, som funket utmerket, til sene kvelder, gjerne liggende i senga, under ei varm og god dyne.
Baksiden, var jo at det kunne bli litt vel komfortabelt, og ikke minst, alt var jo ikke like spennende eller bra, faktisk var flere meget søvndyssende og direkte kjedelige filmer, og ja, tok ikke lange tiden før Ole Lukkøye fiksa jobben, og man var i drømmeland.

Fra tidligere besøk, ble det klart (ingen sjokk) at Frankenstein filmene, var mine favoritter, mye grunnet den herlige og intense innsatsen til Cushing, som leverte en meget ond og sadistisk utgave av Baron von Frankenstein, og man håpet jo at en ville få igjen like mye underholdning av Dracula serien med Christopher Lee. Men dessverre, disse var ofte langt mer ujamne, og lot meg sjelden imponere like mye.
Så i natt tenkte jeg å begynne måneden, med en av disse, som man ikke var helt fornøyd med, og tenkte kunne nyte godt av et gjensyn, og valget ble litt "impulsivt", men endte til slutt opp med det tøffe DVD omslaget av Dracula Has Risen from the Grave, og burde vel i grunn begynt med Dracula (1958). Men gjort er gjort, og har jo flust av titler på vent, både usette og tidligere sette.

Mørkets Fyrste, er tilsynelatende "død" og begravet, men det varer selvfølgelig ikke lenge. Og når blodige kropper begynner å falle innom en liten landsby og dets beboere, blir det klart og tydelig at noe ondskapsfullt er på fære.
En av kirkens spesielt utsendte, til å håndtere slike oppgaver (Rupert Davies), ankommer for å etterforske dødsfallene, og drar snart videre, i hop med en heller tvilsom prest (Ewan Hooper), og de to finner snart ut at det nærliggende slottet til grev Dracula, er langt fra en "rolig" gravplass.
For snart tiner is-kista til Dracula om til vann, og vips spretter han opp, klar for å bite fagre jomfruer i nakken, og terrorisere enkle bondetamper.
Som hevn for at noen våget å forstyrre hans søvn, velger han å fortsette arbeidet sitt, fra kjellerlokalene i et lite gjestehus og bakeri, hvor han så finner seg raskt til rette.


Vel, denne falt noe mer i smak, ved et senere gjensyn, og forrige gang, ble det kun en skuffende 5/10, og var ikke helt overbevist, men likte stemningen, de flotte lokalene, skogen og nattescenene, men ja, nå så man jo også litt vel mye av lignende film på kort tid, og da blir det fort til at det kan bli litt mye å ta inn, særlig når flere av filmene var meget ujamne og små kjedelige i lengden.
Bilde
Likevel, mye flott å lene øya på her, særlig de frodige Hammer horror damene, hvor spesielt den forførende og frekke barjenta Zena (Barbara Ewing) og hennes dype utringning, er umulig å ikke legge merke til, og ja, vet definitivt hvilken av de to damene, jeg ville foretrukket å være i selskap med.
Ikke at skjønne Vernoica Carlson var noe "fæl", men karakteren hun spiller, var bare irriterende og lite sjarmerende, og samme kan vel sies om den litt vel smugge typen hennes. Og for mye fokus på deres kjærlighetsliv, og skulle ønske Zean, den åpenbart hardt prøvede presten som ender opp med å ufrivillig tjenestegjøre Draculas nasty business, samt mørkets fyrste selv, er jo de man ville sett mye mer til.
Likevel, Christopher Lee eier rollen som Dracula, han er sint og intens (som aldri før), men der Cushing i rollen som Frankenstein, fikk en uberegnelig og velskreven rolle å jobbe uti fra, blir Dracula mest en som stirrer skummelt og vifter litt med kappa si i mørket, og joda, det er jo tøft, men vil tippe Lee gikk fort lei, og han får jo noen smålinjer, her og der, men kunne godt vært benyttet i litt flere scener.

Alt i alt, en helt grei start, men burde som nevnt ha kanskje påbegynt med en av de to tidligere Dracula eventyrene (fra Hammer studios), og vil nok bli flere utover høsten.
Den er bedre enn ei midt på treet rating, men kjøper ikke at filmen er blant de beste fra nevnte britiske filmstudio, og bikker den opp til en meget snill:

6/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Glemte jo å nevne en mindre oppvarming man var innom i går, og da via dokumentaren:
Bilde
What's in the Basket? (2012) av David Gregory

Denne fulgte med ei nylig innkjøpt Blu-ray trilogy, av kult-splætterne Basket Case 1-3, av Frank Henenlotter.
Og likte godt hva jeg fikk i retur. Informerende, sjarmerende, morsom og litt små trist attpåtil, hvor klart, er man fan av Henenlotter og hans filmer, er det jo et must, men faktisk en del historie å hente her, også om b-film genren på tampen av 70 og opp mot tidlig 90-tallet, for de som har interesse for slikt.

Det som eventuelt holder tilbake, en noe vassere rating, skyldes nok at man gjerne skulle ønsket at dokumentaren hadde mest fokus på førstefilmen, og kanskje også litt mer av Brain Damage (1988) og Frankenhooker (1990), som etter min mening, er totalt overlegne Basket Case 2 og 3.
Men klart, nå var jo dette først og fremst en dokumentar om Basket Case serien, så ja, da ble det som det ble.
Om noe, så greide den jo å stille de to nevnte oppfølgerne, i litt bedre lys, og vurderer å se igjen alle filmene denne høsten.

Noe av det som kom frem i de mange ulike intervjuene, var jo direkte komisk, og viste hvordan studioinvolvering grunnet det å kutte vekk sex og gørr/blod, og deretter utgi "deres versjon" av en film, kan nærmest drepe en potensiell hit på stedet.
Noe som ble nærmest virkeliggjort, når en meget kuttet versjon av Basket Case, gikk for nærmest tomme kinosaler i Houston by, mens den fullstendige og ukuttede originalversjonen, sørget for fullstappede kinokøer, med besøkende fans, som stadig kom tilbake, for å se Henenlotters splatter-eventyr.

Ellers var jo det litt trist å høre om hvordan tapene av de mindre og mer uavhengige kinoene i New York, ble slukt av de store filmstudioenes egne, og mer familievennlige utgaver, og bidro sterkt i å utslette den en gang så ikoniske 42nd Street, og det mange fargerike kinolokaler, der bød på alt mellom himmel og jord, og det du ikke kunne finne der, ja, det fantes antageligvis ikke på et tidspunktet.
Et av dokumentarens høydepunkt, er de herlige historiene om hvordan det må ha vært å ha en så dedikert og lojal sjef, som det James Glickenhaus virket som, der Frank måtte finne seg i mye skit, fra jappe-drittsekker, høyt oppe i næringskjeden, der så ned på b-filmer og når hans Frankenhooker var i ferd med å bli utgitt, ble han møtt med en nærmest Spinal Tap aktig "omtale" fra en av disse toppene, som forkortet det til "RATED S", hvor Frank så spurte om S-en sto for Sex?, og fikk til svar "SHIT!".

Dette fikk Glickenhaus med seg i etterkant, og han lagde visstnok et helvete for kritikeren, og sørget for å stille opp for Henenlotter, når han trengte en hjelpende hånd, og tydelig at de to kom på god kant, tidlig ut. For Frankenhooker ble nærmest til, under et møte med Glickenhaus, som spurte om Frank hadde flere filmer på lager, og impulsivt begynte Henenlotter å lete etter potensielle "plot" som kunne lande en filmdeal med Glickenhaus og Shapiro, og joda, "Historien om en ung mann, som ser kjæresten bli oppslukt av en svær gressklipper" falt visst i smak, og når han ble spurt om tittelen på denne filmen, kom det kjapt i retur: "Frankenslut NO. Frankenwhore no. FRANKENHOOKER!" og dealen var i boks.

Nei, hvem vet. Kan det bli en Basket Case 4? Selv ville jeg likt en film som han planla tilbake før Bad Biology kom ut (i 2008), nemlig Sick in the Head, men alt Henenlotter måtte utgi, vil være av stor interesse, for den slags typer vokser ikke på trær over i Hollywood, og kunne hørt han snakke om film, sine egne og de han elsker og holder nær fra sin tid som fast kinogjenger på 42nd Streets mange mørke og nedslitte kinosaler, til evig tid.

7,5/10


Knaberaps

Legg inn av Knaberaps »

Yulquen74 skrev: ons aug 18, 2021 5:48 pm in the mouth of madness
Den er temmelig creepy, ja.

startelver

Legg inn av startelver »

Ja nå nærmer det seg Halloween. Er produsert et dusin med klassikere om den dagen.

Hitherto

Legg inn av Hitherto »

Frank.N.Steen skrev: fre okt 01, 2021 3:42 pm Så var endelig tiden inne, for å påbegynne ferden mot 31 filmer, på 31 døgn
Vurderer å se om jeg endelig klarer det kravet i år. Blir i så fall mye tull og masse repriser, men ligger faktisk a jour etter en dag.

Bestemte meg for et gjensyn med Babysitter 2: Killer Queen.

Bilde

Ett år senere lurer jeg fortsatt på om det er den beste eller verste filmen jeg noensinne har sett. Det er i alle fall en av de dummeste - som om McG bestemte seg for å lage en oppfølger til den første filmen uten den minste sammenheng til originalen. Helt ubegripelig hvor stor mangel på logikk som ligger bak noen av disse tvistene, og det er åpenbart at han bestemte seg for at det var metafiksjon og Scott Pilgrim han egentlig ønsket å lage. Det er verdensrekord i filmreferanser her, og den føltes også som et hint til de mangfoldige oppfølgerne på åtti-nittitallet som stadig beveget seg fra skrekk mot komedie.

En scene som ble redigert vekk fra den endelige produksjonen er hvor karakteren til Jenny Ortega snakker om de beste oppfølgerne i historien og nevner Charlies Angels 2: Full Throttle. Burde si litt om nivået her.

Er det en ting som holder disse filmene i gang er det den fjollete blod-kulten til Samara Weaving som stadig forsøker å få tak i hovedpersonens blod. Joda, det er en gjeng onde skrullinger, men de har det i det minste gøy når de driver på, selv om de mest entusiastiske av dem har rukket å dødd tre ganger på to filmer!

:lol: /10

FabrizioMiccoli

Legg inn av FabrizioMiccoli »

Martyrs 2008.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Henger litt etter om dagene, siden man ser mye film, og attpåtil poster en del på et annet film forum. Så tiden strekker liksom ikke til, det å være flere steder samtidig. Men vil forsøke så godt man kan, å oppdatere her inne også, utover de neste 4 ukene.
Også veldig hyggelig å se at flere skrekkfans har ankommet. 8-)

Bilde
02. The Prey (1983) av Edwin Brown

Vel, denne ankom tidligere i år, via en stilig Blu-ray utgave fra Arrow Video, og gikk vel inn med et håp om noe artig og severdig tidlig 80-talls backwood slasher underholdning. Dessverre, så viste det seg å bli en mindre skuffelse, og joda, her fikk man jo et valg om to ulike versjoner, en som ble gjort tidligere, og en senere, som sikkert dytta inn litt ekstra sex og vold, for å gjøre den mer salgbar. Likevel, det hjalp ikke så veldig mye, i mine øyne. For dette var fortsatt ei rimelig tam og kjedelig affære.

Joda, dette er jo meget typisk for sin tid, en gruppe kåte og festglade ungdommer, drar ut i villmarka for å ha det moro, og ja, en eller annen bakgrunnshistorie blir forsøkt innlemmet (her og der), om en tragisk hendelse flere å i forkant, og hvor den overlevende har bestemt seg for å hevne seg, på alle som er uheldige å komme i hans vei.
Det positive, er jo at filmen ser meget imponerende i Blu-ray formatet. Flotte naturscener og lokaler, samt mye bilder av skog og fjell, som igjen ofte har bidratt i å gi disse low budget slasherne satt til villmarka, et ekstra sjarmerende preg og atmosfære, der handling og karakterer eventuelt har vært heller ujamne, men intet nytt der nei.

Likevel, det blir kanskje litt vel mye fokus på dyr, insekter og ja, føles i større perioder ut som at man sitter å ser på et naturprogram, og forventer nesten å høre stemmen til David Attenborough i bakgrunnen, og om skaperne bare hadde hatt samme fokus på karakterene og historien, så kanskje dette hadde blitt noe mer givende, enn det man satt igjen med.
Men ja, foruten noen absolutt komiske øyeblikk, hvor blant annet en litt vel lystig og blid skogvokter, som spiller banjo og lager mystiske smørbrød (lurer på om de faktisk var så gode, som de ble fremstilt som, vel, hans overvektige kollega virker litt usikker, men ned gikk nå maten).
Ellers er det jo også en "skummel" historie rundt leirbålet, morderen lusker rundt i buskene til lyden av tunge hjerteslag og selvsagt litt "random" sex-scener må jo også dyttes inn.

Fjerner man alle natur og dyre scenene, den lystige skogvokteren og hans fritidsysling med banjospilling og matlaging, og vel, selv da ville nok filmen ha endt opp som en små kjedelig affære.
Alt i alt, en sånn film, der sikkert kan være noe for de som bare må se, absolutt alt av denne type film, og ikke er like kritiske til hva de sitter igjen med.
For min del, så ble det dessverre nok ei nedtur, med tanke på mine innkjøp fra Arrow Video og deres mange skrekktitler.
Ikke elendig, bare små kjedelig og hvor man tidlig ut skjønte hvor det bar hen.

4/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag 02:

03. Dr. Heckyl and Mr. Hype (1980) av Charles B. Griffith

Denne har jeg utrolig nok hatt liggende lagra i favoritter, siden i fjor våres. Og skyldes vel mest Oliver Reed, som er en likandes og dyktig kar, som sjeldent skuffer, selv om han dessverre litt vel ofte, dukka opp i altfor mye skitfilm.
Denne 1980 filmen, har jo også Cannon Pictures bakom seg, og var vel også en grunn til at interessen tok litt vel overhånd, og man gjøv seg løs på den.

Vel, interessen avtok ganske tidlig ut, tross en små-lovende åpning, hvor Reed spiller en sjarmerende men deformert fotspesialist ved navn Dr. Heckyl, som oppdager at en av hans kolleger, har funnet opp en "mirakel" drikk, som kan få overvektige kvinner, til å bli seende ut som syltynne fotomodeller. Og i det han er på randen av selvmord, blir denne tilsynelatende vidunder drikken, gitt en aller siste sjanse, i å få noe ut av sin nitriste tilværelse.
Deretter og ut, ender det hele opp i en meget vill og rørete blanding av komedie, drama, romantikk og ja, det blir litt vel mye over det hele, og synd, for hadde den fokusert noe mer på drama og skrekk, så kunne kanskje dette ha vært noe langt mer givende.

Oliver Reed gjør seg på ingen måte bort, men det han får å jobbe med, blir bare i det "beste", halvveis morsomt, og tidlig ut mer slitsomt og irriterende, tross noen latterlige enkeltscener.
Dette blir mer som en low budget og trashy sådan, The Nutty Professor, og ja, en meget dårlig en.

Av de få høydepunktene, må det jo nevnes at den alltids likandes Dick Miller, dukker opp, i en hysterisk rolle, da som en lite fornøyd søppelmann (nok en gang), og leverer noe herlige one-liners, og fikk meg raskt til å påminnes hans innsats i den overlegent bedre The 'Burbs, og hvor han så smeller til med noe ala:

"Jeez, some people just don't respect garbage anymore!!!" og "There's a monster in the garbage!!!"

Undrer meg litt over hvor mange slike utakknemlige søppelmenn og vaktmester roller, den godeste Dick fikk å jobbe med, i sin langvarige og meget fargerike filmkarriere, men ja, alltids en høydare å støte på den mannen.

En annen grunn til at jeg ikke kunne rate filmen noe svakere, skyldes jo den skjønne og søte Sunny Johnson, i rollen som kjærlighetsinteressen til Dr. Heckyl.

Alt i alt, en meget dårlig film. Ingen tvil om det. Likevel, av typen som er sett, og ja, ferdig med den, og så videre til neste.

3/10

04. Strays (1991) av John McPherson

Enda ei impulsiv valg av film, og endte så med denne tv-filmen, og der hadde ei meget lik filmposter, som en annen tidlig 90-talls skrekkutgivelse, i Sleepwalkers (1992). Selvsagt, der stopper nok også de likhetene, og joda, Strays var ei ganske så typisk creature-feature tittel, hvor en familie fra storbyen, bestemmer seg for å flytte til det roligere landet, og har så funnet seg deres drømmehus, og hvor en tidligere tørst og ustabil eldre dame, som ble drept av sine "kjære" pusekatter, i forkant, og nå er huset overfylt av rotter og drapskatter, så her er det jo bare å flytte rett inn.

Selvsagt med på følget, er jo en liten unge og ei hund, og det tar ikke lange tiden før problemene starter å vise seg frem.
En vaktmester eller utrydder, ankommer, og blir bokstavelig talt hoppet i hjel av de søte kattene, og blir bare liggende der, i en langt stund (eller slik huskes det), og ingen virker å bry seg.
Så har man ekteparets trøblete forhold, der søsteren til den kvinnelige parten, er litt vel løs i kantene, og prøver seg på alt av mannfolk, og deriblant gubben til fruen, spilt av Timothy Busfield, best kjent (vil jeg tro) som Pointdexter, fra Revenge of the Nerds filmene.

Uansett, det hele minner litt om begynnelsen på Arachnophobia (1990), men den er selvsagt totalt overlegen, mens Strays, ja, ikke var all verden.

Men, det skjer jo flere meget komiske øyeblikk utover, deri blant lederkatten, som "mjauer" eller rettere sagt stønner, som om det høres ut som en meget overvektig eldre mann, der har overspist på noe sterkt krydra mat, og er i meget stor nød av å finne nærmeste toalettsete, og ja, hver gang den katten lagde disse latterlige lydene, holdt jeg på å falle ut av sofaen i latterkrampe.
Så har man jo scener der familien våkner på morgenkvisten, til at de "sjarmerende" rakkerne, har pissa ned absolutt alt, fra sengetøy, sko, klær og garderobeskap, og selvsagt scenen hvor fruen i huset, forsøker å stoppen en hær av morderkatter, fra å tre inn i sengeværelse og via en luftesjakt, da ved å stappe inn ei svær pute i sprekken. Men hjelper lite, når kattene forsøker å dytte puta ut igjen.

Dessverre blir de siste 10-15 minuttene, drepende kjedelige, og vel, det var ikke så fælt, og mye av komedien redder den inn til en meget snill:

4,5/10

Bilde
05. The Dungeonmanster aka Ragewar (1984) av Steven Ford, Charles Band, Ted Nicolaou, John Carl Buechler, Peter Manoogian, Rosemarie Turko og David Allen

Dæven, det var mange navn bakom en så, tja, ikke fullt så fantastisk film.

Uansett, etter å gyvd meg løs på 3 ikke fullt så "imponerende" filmer på rekke og rad, så var jo tanken å holde ut, minst 1 eller 2 til, men det kom aldri til å skje. Jeg var bare lei og meget trøtt.
Likevel, siste valget, falt på ei man var innom, for mange år siden, da gjennom ei Scream Factory 4 film movie marathon skrekkfilm boks, der inkluderte også Cellar Dweller og Catacombs. Denne ble kjøpt inn i sommeren 2013, og husker samme selskap, utga flere lignende, i ulike filmgenre, gjerne med titler som tidligere aldri hadde vært utgitt på DVD før.

Ser jeg hadde gitt The Dungeonmaster en 3/10 ved forrige visitt, og kan vel egentlig forstå hvorfor. Da alle 4 filmene ble sett unna på kort tid, og de smelta liksom litt i hverandre, og tja, husker egentlig fint lite igjen av noen av dem.
Likevel, gårsdagens gjensyn, bidro i allefall å booste ratingen opp, et lite hakk, og den var jo ikke så fæl, starter opp faktisk lovende, men tja, det tar liksom aldri helt av. Mer fantasi enn skrekk, men Richard Moll leverer en artig bad guy rolle, og musikken til Richard Band er også en høydare.
Også litt sleazy kvinnelige nakenhet, aldri meg i mot, og slikt er også et pluss, hvert fall med såpass flotte damer.

4/10

Å ja, glemte nesten å nevne at rockebandet W.A.S.P. ankom et stykke ut, og denne sekvensen var faktisk ganske så moro, og skulle ønske filmen inkluderte mer av metall og rocke scenarioet, for det passet filmen meget godt.

Bilde
06. Neon Maniacs (1986) av Joseph Mangine

"Let Me Ruin Your Evening"
Det som skulle være en festlig kveld, med venner og godt humør, vendes om til et mareritt, i det en gruppe med festglade ungdommer blir angrepet av en morderisk gruppe av gærninger, og hvor den eneste overlevende, får store problemer med å overbevise politiet om hva som egentlig skjedde den tragiske kvelden.
Likevel, hun finner snart ut at det er andre, som også støtter hennes mildt sagt spinnville teori, og snart går de i hop, for å gjøre jobben som politiet ikke ønsker å ta seg bryet med.


Ikke sett på flere år nå, men likefult en artig og meget cheesy skrekkfilm, der jeg ble solgt fra første stund, når en på et eldre filmforum, anbefalte meg denne til da, usette og ukjente filmen med det prangende navnet:

The Neon Maniacs!

Og det var mer enn nok, for meg til å søke den opp, og har ikke angret siden.

Joda, dette er som sagt, cheesy som bare pokker. Jeg mener, på filmposteren har man World Trade Center, og filmen foregår i San Francisco, hvor disse mutant-morderne visstnok holder hjem, enten under, eller inni Golden Gate brua, og de har attpåtil sine egne samlekort, eller er det visittkort?
Som bare ligger slengt utafor inngangsdøra deres.
Lurer på hvor mange av disse kortene de lagde på fritiden sin, må jo ha vært en del.

Uansett, disse kortene og de ulike monstrene (Samurai, Doktor, Punk-biker, Soldat, en eller anne freaky ape/huleboer lignende fyr, osv.
Tror folka bakom filmen hadde kanskje litt vel høye ambisjoner, og jaggu meg blir det ikke hintet om en potensiell oppfølger også.
Vel, det kom jo aldri til å skje, men en vet jo aldri.

Det jeg digger med slike filmer, er den herlige feel-good party stemningen, og flotte Leilani Sarell, som kanskje vil være best kjent for sitt bidrag i Basic Instinct (1992), og fremstå meget søt og sjarmerende her, og tror hun og han andre leading fyren (glemt navnet), begge dukket opp i en av Friday the 13th kapitlene ikke lenge etter.
Så har man selvsagt den yngre og meget skrekkfilm besatte tilhengeren, som løper rundt med sitt eget kamera, og fanger ved et uhell opp, disse Neon skapningenes, eneste sanne svakhet, og nei, gidder ikke spoile det, men latterlig er det nå likevel, og ja, best å ta med seg brannslangen og Super soakeren, fremfor kors og hvitløk.

Alt i alt, en film jeg egentlig hadde tenkt å spare litt til mye senere denne måneden, men tja, var i rette humør, og fikk lyst til å se den igjen, og definitivt en som fortsatt underholder, og ender med velfortjent rating av:

6/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag 03:

Bilde
07. Terror Night aka Bloody Movie (1987) av Nick Marino

En tidligere stumfilm Hollywood legende fra 1920 årene, bestemmer seg plutselig for å stå opp igjen av "graven", for å sørge for at hans tilsynelatende glemte filmarv, vil havne i nyhetene, og beste måten å gjøre dette på, er å låse en gruppe festglade og kåte ungdommer, inne i sitt gamle hus, og deretter myrde dem, en etter en.

En av disse tilfeldige utvalgte titlene, jeg forsøkte å ta en sjanse med, og med såpass mange potensielle drittfilmer en kan snuble innom, så er det jo alltids hyggelig når en får noe som faktisk er det motsatte.
Terror Night er kanskje ingen stor film, men den underholdt, og var akkurat hva man var på utkikk etter.

Jeg likte meget godt, scenarioet med en gruppe mennesker innesperret i et større og eldre hus, og selvsagt det at det er der, i hop med en morderisk gærning, som dreper dem, en etter en, med da utkledd som karakterer han en gang spilte på det store lerretet.
Dessverre blir de siste 10-15 minuttene, noe forhastet, og følte at det dro ned hva som kunne ha vært, en noe bedre total sum.
Likevel, tanken på en gubbe i 80-90 årene, som flyr rundt (meget akrobatisk sådan) og slakter ungdommer, var jo komisk, men dæven, det fungerte bra som underholdning.

Han hadde jo også litt av hvert å velge blant, av våpen og verktøy.

Alt i alt, en sånn film man nesten kunne tenkt seg på DVD eller Blu-ray, i slasher samlingen. Aldri hørt om før i går kveld, men falt i smak, og får attpåtil en fin dose med litt ekstra Michelle Bauer, som virket å ha det meget moro hun også.

5,5/10

08. Nightlife (1989) av Daniel Taplitz

Denne vurderte jeg å se, under fjorårets Horror utfordring, men var en annen (med lignende tittel) jeg var på utkikk etter, og det var jo Night Life (også utgitt i 1989), da med Scott Grimes og John Astin i hovedrollene.
Denne ved navn Nightlife, er mer ei typisk vampyr film (fra den perioden), noe skrekk, noe komedie og litt romantikk, men aldri spesielt interessant i helhet.
Det startet ikke så gærnt, men blir etter hvert, mer og mer saktegående og holdt på å duppa av i sofaen og stuemørket, flere ganger utover. Tror faktisk det skjedde, her og der, men aldri i verden om jeg gadd å spole meg bakover, for å se igjen det "tapte". Så bra var det ikke, og følte ikke at man mista noe av verdi heller.

Ben Cross legger inn ei okei bad guy innsats, og den alltids skjønne Maryam d'Abo har jeg ikke noe så imot, men resten av galleriet var lite å juble over.

4/10

09. Cellar Dweller (1988) av John Carl Buechler

Som The Dungeonmaster, var også denne inkludert i nevnte 4 skrekkfilmer pakken fra Scream Facotry, og var også ei man antagelig var litt vel streng mot, i rating delen.
Langt mer givende ved et nærmere gjensyn, og her får man altså se Jeffrey Combs (i en liten rolle) som kjent tegneserieskaper, der blir drept under mystiske omgivelser i en kjeller, og mange år senere, har stedet blitt forvandlet om til et sted for kreative sjeler, og der en ung kvinnelige artist, forsøker å gjenoppta arven etter (Combs) og blir snart helt besatt av arbeidet, og ender med å mane frem et fryktelig sultent beist, og ja, ting tar litt vel av.

Alt i alt, en film som var definitivt mer givende og underholdende, gang nummer 2. Liker stemningen og ender så med en snill:

5/10

Vel, det var helgens (til nå) skrekkfilm kikking, og blir tøft å kun se skrekk utover de neste 4 ukene, men er jo derfor det kalles en utfordring, og moro når en får igjen noe givende og underholdende, kanskje et par nye favoritter, men klart, ser jo at det tærer raskt på, når det blir litt vel mye skit og middelmådigheter på rappen, så nei, får bare ta en dag av gangen, og se hvor det bærer hen.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
10. Bride of Chucky (1998) av Ronny Yu

Trengte litt gøy og moro, til å avslutte helgen med, og fikk vel også det, tidlig ut, når man dro frem en liten favoritt fra tampen av 90-tallet, og en der markerte det fjerde kapitlet i Child's Play serien.
Blitt en stund siden forrige besøk, men huskes som en artig og fartsfylt eventyr, der bokstavelig talt er en "romantisk" roadtrip til helvete, og hjalp selvsagt på med den alltids flotte Jennifer Tilly, som dukker opp i rollen som Chuckys tidligere flamme, og ei som da vil få en sentral rolle i dette filmuniverset (kom vel minst 1 film til, hvor det kjærlige dukkeparet sørger for at kroppsdelene ligger godt spred utover).

Uansett, et yngre kjærestepar, der forsøker å komme seg unna den gedigne drittsekk politisjefen (John Ritter) og hans jerngrep, ender med å bli beskyldt for å være to stykk nådeløse mordere, ettersom de to blindpassasjerene deres, begår en rekke brutale drap under bilturen, og ja, det er menneskene som får skylden.

Det går unna, og lenge siden man også så de tidligere filmene om drapsdukken Chucky, men disse hadde vel en noe mer "seriøs" tone over seg, og ja, Bride of Chucky er definitivt mer humoristisk og nær parodisk, men jeg synes det fungerer, og en film man vurderte å se på selveste Halloween aften, men tja, greit å få dytta inn litt godfilm, blant alle de forglemmelige middelmådighetene, og ja, sistnevnte kom til å dominere resten av gårsdagen, dessverre.

Been a while since I last watched it, but remember that I enjoyed the fast pace, the whole road trip from hell plot, and of course the very sexy and lovely Jennifer Tilly, (call me weird, but hell, I even liked her in the Doll version, well, not all like her human version, but she sure were a riot).
Also John Ritter as the asshole Police uncle, and while I have not re-watched the earlier three films in some time, I believe they were far more serious in tone and style, so I guess the more upbeat and comedic (almost close to parody) take on the series, must have been a nice change, even though I can fully understand that not all fans were too thrilled, but yeah, I sure had a good time last night.

6/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag 04:

11. Witchtrap (1989) av Kevin Tenney

Enda en av disse tilfeldige "uhellene", man snublet borti, etter å ha lett etter noe usett skrekk på Youtube, og klart, noe av grunnen er nok også min svakhet i retning av søte Linnea Quigley, som dessverre for min del, ble skrevet ut, altfor tidlig.
Synd, for vel, hun var helt klart en av de som man skulle helst sett langt mer av. Men, hun gikk nå bort, slik man ofte husker henne, nemlig i en sexy dusjscene.

Ellers var jo dette erke typisk overnaturlig og hjemsøkt hus film, spekket med klisjeer på rekke og rad, hvor en gruppe med etterforskere og litt ekstra beskyttelse, tar seg inn i et eldre hus, for å komme til i bunns i dets mytiske og blodige historie,
Selvfølgelig tar det ikke lange tiden, før alt går rett vest, og man ender med en haug av i hjel brukte scener og karakterer, som overspiller og til de grader. Hjelper ikke på, at noen av de mest irriterende og usympatiske forblir værende, så og si hele veien, mens de mer komiske og interessante, enten blir skrevet ut permanent, eller forsvinner fra tid og annen.

Likevel, man får jeg den munnrappe politi/detektiven, som er hyret inn som ekstra beskyttelse, men den konstante overspillingen fra en av de kvinnelige aktørene er direkte horribel, og nei, heldigvis ikke total overdose av spesial effekter, men klart, filmens budsjett hadde muligens ikke nok å rutte med til den slags.
Det blir nå fortsatt noen komiske stunder, samt et par ganske så nasty scener, og ja, ingen stor film det her nei, og ikke så mye mer å si om den saken.

4,5/10

12. Ghoulies IV (1994) av Jim Wynorski

Hvem er mannen til å lage oppfølgere av 80-talls filmer, som ingen har spurt om? Jo, Jim Wynorski er den rette, og her pøser han på med alle sine vanlige varemerker, barmfagre babes for å dekke over et nærmest ikke eksisterende plot, men ja, de greide nå likevel å lokke tilbake hovedrolleinnehaveren fra første filmen, Peter Liapis, som Jonatan, der nå er ti år eldre, og endt opp som en skyteglad, sliten og tørst politibetjent, som havner midt opp i en bisarr hendelse.

Vel, jeg er nå litt svak for de 3 første filmene. Meget cheesy underholdning, men er noe med disse Charles Band produksjonene, jeg bare ikke greier å bli lei av.
Likevel, film nummer 4, er den svakeste. Selv deilige babes i hopetalls, kan ikke dekke over det faktumet, og nok en film som er sett, og så er den nærmest glemt, dagen derpå.

4/10

13. Catacombs (1988) av David Schmoeller

Og den siste, ble dessverre ingen stor høydare den heller. Tvert i mot. Den holdt på å putte meg i drømmeland, flere ganger ut.
Catacombs er en av disse overnaturlige og religiøse skrekkfilmene, der virket lovende, men blir raskt meget søvndyssende og treg, og litt trist å se den selveste Stegman (Class of 1984) Timothy Van Patten i en så grå og kjedelig rolle, men likevel, om noe positivt å nevne, så er det jo at Charles Band hadde jo et talent i å kjøpe opp ulike slott og bygninger i Italia, hvor hans selskap Full Moon Productions ville filme flere av sine utgivelser, og godt mulig de vakre lokalene i denne filmen, var nettopp gjort slik.

Nei, denne var også meget skuffende, hvert fall i handling, men en viss sjarm og stemning er det jo å finne her, men ja, da var første helgen forbi, og føler at det er nå det virkelig starter, med oppunder 4 uker med film kikking, og siste dagene var mer ei oppvarming, i å finne litt rytme, balanse og tja, bare komme seg i gang.

4/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
14. Tombs of the Blind Dead aka La noche del terror ciego (1972) av Amando de Ossorio

Bestemte meg for å gyve løs igjen, på disse spanske 70-talls skrekkfilmene, som jeg husker ble handlet inn på rein impuls, grunnet det utrolig tøffe filmboks settet, der inneholdt hele serien samt ei bonus dvd og en fyldig booklet, der var pent forseglet inn i en kistelignende boks, og ble utgitt av Blue Underground tilbake på midten av 00-tallet.

Uansett, jeg hadde ikke sett filmene siden høsten 2013, og da mulig gjennom de Engelske versjonene, og tja, like greit å gi dem et gjensyn.

Første filmen, kan godt forstå hvorfor den ikke helt overimponerte meg, da den er jo meget saktegående i større perioder, og handling og karakterer tja, blir noe fraværende. Men på en annen side, så var man nok innom den sterkt kuttede britiske utgaven, der varer knappe 81 minutter, mens den originale man så i går, bikker oppom 100 minutter.
Det er ikke vanskelig å se hva som eventuelt ble funnet for sterk kost, for den britiske sensuren, der lesbiske drømmesekvenser, og noen meget brutale (for sin tid) scener utover mot de kvinnelige karakterene, virket å gå kjapt unna i sensursaksa.
Sikkert også gjort, for å gjøre filmen noe mer "kommersiell salgbar".

Vel, det jeg virkelig likte med gårsdagens gjensyn med Tombs of the Blind Dead, var jo hvor unik i stemning og atmosfære den virkelig er, og er vle først og fremt dette, i hop med de gufne udøde Tempelridderne, som er filmens åpenbare stjerne, mens de ellers forglemmelige karakterene er mer der for å ja, løfte frem de nevnte blodtørstige beistene og deres udåder.
Ingen tvil om at det gamle og nedslitte ruinene av en eldre middelalderby og dets gotiske stil, preger filmen og gir en ekstra dimensjon av uhygge, og i hop med det solide soundtracket, blir det meget bra utført.

Joda, denne falt helt klart mer i smak, ved et nærmere besøk. Men har en følelse av at bedre, eller mer underholdende ting er i vente, med oppfølgerne, eller slik man hvert fall husker det.

Ellers er det jo klin umulig å ikke tenke seg at Peter Jackson må ha vært en fan av disse filmene, der en av de mest minneverdige og imponerende scenene, hender et godt stykke ut, hvor ei ung og vakker brunette, forsøker forgjeves å flykte fra hordene av udødelige riddere (alle til hest), og gir utslagt i vakre og drømmeaktige bilder, satt ut i skog og mark, og minnet jo veldig mye om scenen der Arwen forsøker å flykte fra disse kappekledde beistene i første Ringenes Herre film.

6,5/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag 05:

Bilde
15. Pulse Pounders (1988) av Charles Band

Denne tilsynelatende (for nå) uferdige antologi filmen av Charles Band, var ment å inkludere 3 kortfilmer, men kunne nå bare finne 2 av dem liggende utpå nettet, og hvor den siste (Dungeonmaster 2) virker å være borte vekk, enn så lenge. Men siden de to kortfilmene endte opp med oppunder timen med underholdning, valgte jeg å inkludere den.

Nå har jo også Pulse Pounders vært innom watchlista mi, en god stund, og hørt mye godt om spesielt The Evil Clergyman, og har en følelse av at det å utelate Dungeonmaster kapitlet, kanskje var noe som bidro positivt, med tanke på sluttsummen, ettersom filmen man var innom tidligere (originalen), var alt annet enn imponerende, og ville kanskje ha trukket fra, enn å trekke opp.

Første del, var et hyggelig og meget underholdende gjensyn med Jack Deth (Tim Thommersen) i Trancers: City of Lost Angels (1988), og deretter fulgte høydepunktet, nemlig den velspilte The Evil Clergyman (1987), hvor Barbara Crampton, David Warner, David Gale og Jeffrey Combs, alle bistår i å gjøre en solid innsats, og nei, eneste "minuset" man kan komme på, måtte jo være at en skulle ønske begge disse kortfilmene, varte mye lenger, for dette utgjorde til nå, den mest givende skrekkfilmen hittil.

7/10

Sveinboer

Legg inn av Sveinboer »

Begir meg ut på 31 filmer i oktober jeg også.
Har mange usette skrekkfilmer i filmhylla og på watchlisten min på div. streaming tjenester, så det er på tide å se en del av disse nå :)

Begynte i går med antologifilmen Trick r Treat (2007) av Michael Dougherty.
En rektor med en tvilsom hobby, en jente som skal på kostymefest med storesøster og vennene hennes, en gruppe barn som skal undersøke en legende om en forsvunnet skolebuss, og en gretten gammel gubbe som får et besøk utenom det vanlige.
Er fan av antologi skrekk og denne var en god start på filmtittingen. Bra historier og noen overaskende vendinger underveis.

7.5\10

Stikker på Tysvær Skrekkfest 29 og 30 oktober, og skal se hele 11 filmer på kino den helgen, så bør gå greit å komme gjennom 31 filmer til sammen i løpet av måneden :)

Den helgen blir det følgende filmer:
Slapface
Coming Home in the Dark
The Advent Calender
Antlers
Gaia
In the Earth
The Boy behind the Door
eller Benny Loves You
The Deep House
The Night House
eller Titane
Last Night in Soho
The Sadness

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
16. Return of the Blind Dead aka El ataque de los muertos sin ojos (1973) av Amando de Ossorio

De onde og udøde Tempelridderne returner nok ei gang, og denne runden tar de på seg rollen som de ultimate festbremsene, godt hjulpet av den lokale bygdetullingen, som greier å mane frem ondskapen, og der skal slå brutalt og nådeløst til, under den kommende by festivalen, som passende nok, feirer dens grusomme seier over ridderne, og deres en gang mektige kult.

Vel, jeg gikk nok inn med litt for høy forventninger her, og klart, ingen tvil om at tempoet er langt kvikkere og flere potensielle offer for Tempelridderne å ta for seg, men likevel så er det mye dødtid å finne her, og ikke minst meget irriterende karakterer, som en bare vil se et hode eller to, kortere.
Ellers foregår første halvdel ikke ulik forgjengeren, hvor enkelte scener er nærmest rene kopier, men virker å ha blitt filmet på ny, og det er faktisk en liten fordel, enn der mange skrekkfilmserier ville bruke unødig mye (klart, sparer tid og penger) tidligere sekvenser, igjen og igjen,
Selv likte jeg godt åpningen, hvor en får et bedre innblikk i den grusomme skjebnen til Tempelridderne, der blir blindet og brent levende på bålet, mens de skriker i smerte, til beboernes store jubelbrøl.

Av menneskelige karakterer, så må jeg vil innrømme at det var som nevnt, fint lite å juble over her. Du har den klassiske drittsekk lederen, eller i dette tilfelle ordføreren, som kun tenker sitt eget vel, og er villig til å ofre alt fra kvinner og små barn, alt for å stikke av gårde og la alle andre i stikken.
Selvfølgelig ingen sjokk, hva som blir hans skjebne, og så har man da anti-helten, som i grunn er lite likandes, og hans enda mindre sympatiske kjærlighetsinteresse.
Men filmens soleklare stjerne, er jo disse kappekledde beistene, som definitivt ikke skuffer, hvor blodet spruter mer og oftere enn forrige film, og sikkert et must for fans av litt mer action, men ja, en ørliten oppgradering, men ikke nok til å at den bikker høyere enn samme rating som man ga første filmen.

6,5/10

17. Cthulhu Mansion (1991) av Juan Piquer Simón

En gruppe med kriminelt avskum på rømmen, bestemmer seg for å kidnappe en eldre magiker og hans datter, deretter sette kursen mot deres hus og avvente til situasjonen har roet seg ned.
Vel, dette valget av skjulested, skal snart vise seg å bli mer en dødsdom, og snart begynner onde ting å skje, og der alt virker å komme fra huset kjellerlokale.


Typisk i siste liten valg, der bare rant inn via en eller annen Youtube kanal man zappa innom, og vel, ikke akkurat banebrytende plot, men det var jo en viss underholdning i starten, men så begynte det å ebbe ut, og nei, definitivt ingen høydare dette heller.
Usikker på hvor mye den egentlig hadde med H.P. Lovecraft å gjøre, men siden den ble laget av mannen bakom de latterlige 80-talls skrekkfilmene Pieces (1983) og Slugs (1988), så tenkte man jo at en kunne gi den en sjanse.

Men, ja, enda en First Time Watch er inkludert, og så går den kjapt rett i glemmeboka.

4/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag 06:

Bilde
18. Taste the Blood of Dracula (1970) av Peter Sasdy

En gruppe eldre rike herremenn, med for mye penger og tid å kaste bort, søker stadig nye måter å dekkes deres behov på, og er ofte ute i de sene nattetimer, for litt "veldedighetsarbeid", hvor de så plutselig støter på den mystiske og eksentriske Lord Courtley (Ralph Bates), som kommer med et tilbud som raskt lokker de eldre mennene til å bistå Courtleys ønsker.
For søket om stadig spenning og nytelse, fører trioen ut på dypt vann, når de innser hva slags test de må begi seg utpå, og det går hardt utover deres unge "venn", som blir slått i hjel.
Dette skal vise seg å gi nytt liv i en meget gammel og ond herre ved navn Dracula (Christopher Lee), og han starter straks arbeidet, med å innkassere gjelden til de morderne.


Joda, denne åpner faktisk meget lovende, og likte den bedre enn Dracula Has Risen from the Grave (1968), og mye grunnet mindre irriterende og usympatiske hovedrolleinnehavere, samt at Lee og Bates er to favoritter fra Hammer universet.
Ellers var jo opplegget med disse eldre rikingene og deres søk etter litt ekstra spenning i en eller lite givende hverdag, noe som falt i smak, men dessverre gikk noe av piffen ut, jo lenger man kom særlig siste akt, der virket noe vel forhastet dessverre.

I rollen som Dracula, fremstår Lee noe mer tilbakelent og "roligere", nesten trist (men kanskje ikke så rart, han forblir gjenopplivet, og deretter drept, film på film, og ja, må jo bli en kjip gjenganger å oppleve, selv om for mørkets fyrste).
Han får jo også noe mer tid, og attpåtil linjer å levere i dette kapitlet, men ja, ser fra tidligere ratings, at denne kun scora ei midt på treet 5/10, men ja, den er nå bedre og mer underholdende enn det, og løfter den til en mer fortjent:

6,5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Sveinboer skrev: ons okt 06, 2021 12:15 am Begir meg ut på 31 filmer i oktober jeg også.
Har mange usette skrekkfilmer i filmhylla og på watchlisten min på div. streaming tjenester, så det er på tide å se en del av disse nå :)

Begynte i går med antologifilmen Trick r Treat (2007) av Michael Dougherty.
En rektor med en tvilsom hobby, en jente som skal på kostymefest med storesøster og vennene hennes, en gruppe barn som skal undersøke en legende om en forsvunnet skolebuss, og en gretten gammel gubbe som får et besøk utenom det vanlige.
Er fan av antologi skrekk og denne var en god start på filmtittingen. Bra historier og noen overaskende vendinger underveis.

7.5\10

Stikker på Tysvær Skrekkfest 29 og 30 oktober, og skal se hele 11 filmer på kino den helgen, så bør gå greit å komme gjennom 31 filmer til sammen i løpet av måneden :)
Har forsøkt å samle i hop de usette, eller de en måtte tenke seg vil gjøre det bedre med en ny runde av tidligere sette skrekkfilmer, og samt ha et lite main theme fokus, som man forsøker seg på, der Universal Studios klassikere var valget i høst 2017 og i periodevis også i fjor høst, mens i år blir det nok Hammer Studios og mer Europeisk (spansk, italiensk og tysk) skrekk, kanskje litt nederlandsk og burde vel få dytta inn lit nordisk også, men er så vanvittig sjeldent de i det hele tatt makter å levere, men får se hva en rekker.

Youtube har jo alt og intet liggende ute, gratis, og finner mye der, men sjeldent de helt store filmene. Likevel, heller prøve lykken der, enn å fortsette å blåse bort penger på overprisa DVD og Blu-ray utgivelser, man har dessverre slått seg vrang på, litt vel ofte, tidligere i år.
Shudder (usikker på om denne fungere for norske skrekkfans) og Tubi er vel gode alternativer (gratis også, virker det), og nei, vil jo helst se film på DVD/Blu-ray eller VHS, men noen ganger lønner det seg helt klart å utnytte hva internett har å by på, tross at det også er så ufattelig mange potensielle feller å snuble borti, som også kan medføre at motivasjonen og lysten til å se mer skrekkfilm, kan fort tære på.
Så viktig å ha et par godfilmer/favoritter på lur, og disse forsøker jeg gjerne å se igjen i helgene, noe å glede seg til.

Ingen av filmene (mins Trick or Treat) ringer noen velkjente bjelle her i gården, men ser veldig lite ny skrekk, og tja, kan jo hende man får inkludere noe av dette, om tiden og interessen er til stede senere utover.

Uansett, du får ha lykke til i filmkikkingen. :)

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
19. The Ghost Galleon aka El buque maldito (1974) av Amando de Ossorio

Et rikt og kynisk rasshøl, tvinger sine kvinnelige arbeidere (modeller) til å jobbe i faretruende farvann, langt utpå havet, og har som mål å promotere sine produkter og navn, men når to av modellene sporløst forsvinner, bestemmer drittsekken seg for å sette ut til havs, i hop med en gjeng likesinnede avskum, og ikke for å redde dem nei, men å dekke over det potensielle finansielle tapet av en slik promoteringsfiasko.
Vel, i stedet ender den "sympatiske" gjengen opp, på et spøkelsesskip, der de snart finner ut at de udødelige Tempelridderne er på ferde igjen, og det er selvsagt aldri godt nytt for de levende.


Det tredje kapitlet i the Blind Dead serien, og denne gang har det gått rett nedenom og hjem, meget kjapt.
Dæven, dette var en meget langdrøy og seig affære, og har jo vært innom dette med lite sympatiske og likandes karakterer tidligere, men ja, denne tok det til helt nye høyder. For makan til gjeng med svinpelser har jeg ikke møtt på en stund, og ikke en eneste man følte noe særlig positivt for, og nei, tror jeg heller ville tilbragt litt tid med de udøde ridderne, fremfor den gjengen med sadister og morderiske psykopater.

Ellers blir det mye "gjenbruk", vel, scenene er nye, men det man får igjen føles litt for velkjent, og nei, begynner også å se meg meget lei av hele rape-opplegget til regissøren, makan til nasty og vulgær skit, bare dytta inn for å "sjokkere", men heldigvis slapp man enda en lengre og unødig voldtekt, for da hadde dratt frem kontrollen og bare spolt frem, fort som fy.

Ikke noe nytt at kvinnelige karakterer får gjennom i slike europeiske skrekkfilmer, særlig fra 70-tallet, men der flere av giallo filmene makter å gjøre det med en viss "stil", ender det oftest med det totale motpart, i alt så mange utgivelser, og blir bare dårlig smak i mine øyne.
Nei, eneste som egentlig holder denne flytende (bokstavelig talt), er jo de tøffe ridderne, samt noen av spesial effektene, der på avstand ser direkte komiske ut, men har likevel en viss b-film sjarm over seg.
Men umulig å ikke se bort i fra nevnte tempo og "underholdning", for dette var meget kjedelig og nei, en av angrepssekvensene, var jo i en mindre evighet, oppunder 8-10 minutter med absolutt ingenting.

En meget skuffende måte å starte opp kvelden på, og var nesten halvveis i søvne, etter knapt en film sett unna.
Har fortsatt en til igjen, av denne filmserien på vent, og håper jo at det vil ta seg betraktelig opp, men sitter liksom ikke med de høyeste forventningene heller.

4/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag 07:

20. The Masque of the Red Death (1989) av Alan Birkinshaw

Nok et "klassisk" impulsivt valg, gjort i siste liten, og et som ikke ble så fælt, som først antatt.
Selv om forrige film hadde allerede lagt en kjip demper på fortsettelsen, så ja, vel vitende om at lillebror Stallone (Frank) medvirket i en av hovedrollene, samt den alltids likandes Herbert Lom, for jeg inn, med litt mer tru på at her kunne det gå litt fortere unna i svingene.

Uansett, storyen er ganske så enkel. En vakker ung kvinnelige fotograf greier å snike seg ubedt inn på et eldre Europeisk slott, i håp om et scoop omkring en større fest og dets kjente deltagere, der ledes av kveldens vert (Lom). Men når gjestene begynner å falle en etter en, grunnet arbeidet til en mystisk rødkledt morder, startet panikken å ta av.

Tja, forventet selvsagt ikke store ting, men inneholdt flere latterlige og meget cheesy stunder, der inkluderer Frank Stallone dansende på toppen av et langbord, et vanvittig campy husband, som ja, tar ting til nye "høyder", og nei, mer givende enn fryktet, men ikke noe særlig mer å skrive om i grunn.

4,5/10

Bilde
21. Dracula: Prince of Darkness (1966) av Terence Fisher

To ektepar ankommer tross mange advarsler, et mystisk og faretruende gotisk slott, og ender med å bli over natten.
Dessverre for gjestene, finner de snart ut, at deres visitt er nøysomt planlagt på forhånd av en meget ond skikkelse, og der har som mål om å gjøre dem om til lydige slaver, eller litt nattsnacks.


Nok ei fin og vellagd Hammer utgivelse, og en som helt klart passet seg langt bedre ved et nytt besøk.
Christopher Lee sier ikke et eneste ord her, men hans dominerende tilstedeværelse, er det lite å si på. Han trenger ingen manus for å vise hvem som er sjefen, nei.
Resten av skuespillergjengen, leverer også varene, selv om noen kanskje blir litt lettskrevet og deretter er det ut, og vel, filmen har mye vakre og flotte omgivelser, bruk av utendørs og innendørs scener, og stemningen er i taket. Så denne er nok blant de beste av de mange Dracula oppfølgerne med Christopher Lee i hovedrollen.

Har jo fortsatt et par til på vent, så spent om de vil klare å matche denne, og ser allerede frem til neste eventyr.

7/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

22. Night of the Seagulls aka La noche de las gaviotas (1975) av Amando de Ososrio

Det avsluttende kapitlet (eller hvert fall av det man eier og har) av The Blind Dead Collection serien, og et skuffende og meget kjedelig et også.
Denne greide så vidt å holde meg våken, og tror jeg endte med å daffe av litt i periodevis, og nei. Tar man bort den flotte kyst og strand stemningen, lokalene etc, sitter man ikke igjen med annet enn nok en gruppe med totalt uinteressant og dølle karakterer, og joda, denne gang greier ikke spøkelsesridderne å redde stumpene heller, selv ikke litt ekstra dose med sex og vold, der virker som fokuser går mer etter, enn handling og karakterer.

Ga den ei noe mer positiv rating en gang i tid, men ser at det var nok altfor snilt. Så da får den heller ei mer verdig rating, slik man opplevde de i går kvelds.

4/10

October Horror Challenge - 2021 - Day: 08

Bilde
23. Scars of Dracula (1970) av Roy Ward Baker

Nok et Dracula kapittel, tilbakelagt. Og et som i perioder (tidlig ut), fremsto mer som en latterlig og over-the-top sex komedie, enn en seriøs skrekkfilm, der en ung mann, nærmest knaller over alt han kan få øye på, av motsatte kjønn, og ja, i en scene, løper ei halvnaken dame (en erobringene til den glætte stor sjarmøren) rundt med sin eldre far, rett i hælene. Og det er som tatt ut av en Russ Meyer parodi, og mangler bare noe komisk anlagt musikk i bakgrunnen, men ja, det fant aldri sted.
Bilde
På den annen side, får man også en stadig mer dominerende og vulgær dose med sex og vold, der i perioder er meget sadistisk og ondskapsfullt, og vil tippe at Hammer studios innså at for å holde følge med de stadig mer voldelige amerikanske filmene, holdt det ikke lenger med gotiske og sjarmerende stemning og gjenbruk av de samme karakterene og skuespillerne, de måtte holde seg oppdatert, og hvor da en fikk noen meget barmfagre og sexy Hammer ladies (klager ikke på det akkurat), der viser mye dyp utringning og ja, nevnte Russ Meyer virker å ha vært en tung inspirasjon, hvert fall av valg med tanke på kvinnelige skuespillere.
Bilde
Ellers får jo mørkets fyrste, litt mer å arbeide uti fra, med tanke på manus, og det er ikke så gærent, men definitivt en liten nedtur, etter den langt bedre og mer underholdende Prince of Darkness (1966).

Har vel et par til av disse Christopher Lee filmene, og usikker på om man orker å se alt, men orginalen fra 1958, skal helt klar få en ny runde, og så blir fokus rettet mot Frankenstein titlene, samt kanskje Devil Rides Out og et par andre Hammer skrekk klassikere.

6/10

Taarnfyrsten

Legg inn av Taarnfyrsten »

En bra idé til en tråd dette.
Virkelig imponerende ambisiøst prosjekt du driver med, Frank!
Du skal på Tysvær skrekk, jeg skal på Ramaskrik. Det er vel mye av de samme filmene. Gleder meg!

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Taarnfyrsten skrev: lør okt 09, 2021 4:33 pm En bra idé til en tråd dette.
Virkelig imponerende ambisiøst prosjekt du driver med, Frank!
Du skal på Tysvær skrekk, jeg skal på Ramaskrik. Det er vel mye av de samme filmene. Gleder meg!
Takk, men vet ikke helt hvor ambisiøst jeg ville kalt det, men klart, har jo et lite mål om å forsøke å slå min gamle skrekkfilm (antall sette på en måned) rekord (81 stykk), og der på den andre (utenlandske) filmsiden man er innom og leser og pjatter litt med ulike skrekkfans, da fra alle verdens hjørner. Så er det folk som virker å ha null problem med å se unna 150-200 filmer på under en måned. :o

Den type interesse og lojalitet ovenfor en filmgenre, og ikke minst alvor med å se mest mulig film, er jeg nok veldig langt unna.
Moro likevel, å følge ferden og hva slags type skrekk folk ser unna, og ikke minst kanskje finne noen interessante og usette titler, man kunne tenkt å se selv.

Ingen tvil om at det begynner å tære litt på, for alt er jo ikke topp underholdning. Men sånn er jo skrekkfilm genren, og viktig å forsøke å blande inn noen godbiter i ny og ne, samt potensielle sådan, fremfor kun et hav av middelmådigheter og ræl.

Siste døgnets sette skrekkfilmer:

24. Dead Snow aka Død Snø (2009) av Tommy Wirkola

Ikke sett, siden vår/sommer 2009, og tenkte at et nytt forsøk, kunne jo være en god ide.
Gikk selvsagt ikke inn med de samme forventningene som ved forrige visitt, for ble vel som alltids med norsk film (særlig skrekk), litt vel opphengt i all hypen og skrytet den fikk. Men klart, ikke for ofte at det utgis norsk splatter-komedie her til lands, og ja, gårsdagens gjensyn, ga helt klart mer moro i retur.

Selvfølgelig, har man sett sin dose med slasher og splættere fra 80 og tidlig 90-tallet, er det vel vanskelig å bli "sjokkert" av det man får igjen, men tidvis en meget artig og vill parodi/hyllest, selv om første halvdel går litt vel sakte avsted, og kunne godt ha vært foruten enkelte scener, der en nasty scene med Jenny Skavlan, som ja, blir veldig hypp på en lubben "moro klump", som nettopp har vært innom utedoen, for å avlevere noe ondskapsfullt og illeluktende (vil jeg tro), men her skal det knalles, like etter, med møkkaeimen hengende igjen.

Ikke noe nytt at dobesøk i skrekkfilmer (særlig fra 80-tallet) er lik dårlig nytt, men vanligvis blir det verken fullført ene og det andre, før morderen/ene har avbrutt "moroa", men denne karen fikk altså både tømt seg, her og der, og overlevde (en stund til), så akkurat det var jo ganske så "unikt" for splætter/slasher genren.

Plotet og karakterene er jo typiske for denne type underholdning, selvsagt meningen, selv om enkelte gikk meg litt på nervene, og kunne fint ha vært nedjustert, mens andre, godt kunne ha fått litt mer skjermtid (Bjørn Sundquist spesielt).
Uansett, en mindre hær av udøde Nazi-zombier terroriserer en gruppe festglade studenter, der har lagt påskefeiringen til en hytte uti det snødekte fjellstrakter, men får litt mer å tenke på, når hoder og innvoller plutselig spruter veggimellom.

Vel, jeg hadde aldri trodd man skulle få se og høre Åge Aleksandersen for fulle guffe, i takt med to desperate karer i ellevill og meget blodig kamp, mot en haug blodtørstige nazi-zombier utpå viddene, men ja, på sitt beste, er Død Snø en meget morsom og fartsfylt film, der definitivt leverer noen meget velgjorte og nasty splætter øyeblikk, fullt på høyde med noen av de virkelige kult-perlene i den genren, men første halvdelen trekker nok en del ned, men må nok få sett oppfølgeren, som en har fortsatt til gode.

6/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 09

25. Microwave Massacre (1979) av Wayne Berwick

En av disse titlene, som fanget oppmerksomheten min, tilbake i 00-tallet, da ei DVD utgivelse virket å rette fokus mot meget, meget lavbudsjetts (Shot on video) titler fra 70 og 80-tallet, den tiden, hvor hvem som helst med et hjemmekamera og god fantasi, kunne ha en sjanse til å havne i den lokale videofilm hylla, og hjalp jo selvsagt godt på, at mange kom med utrolig tøffe videofilmcover, der sikkert ble for mange, en total nedtur, når de innså tidlig ut, hva de hadde lånt med seg hjem.

En annen film, som jeg faktisk likte veldig godt av disse billig og trashy skrekkfilmene, var jo Woodchipper Massacre (1988), men den syntes jeg var både sjarmerende og artig, hele veien gjennom.

Uansett, Microwave Massacre, viste seg å være en slik, der man muligens enten liker, eller hater det en får igjen, for joda, dette var vel ikke all verden å juble over. Meget trashy og likevel, så var jo noe lett og ledig over plot og stemning, hvor barmfagre bimboer, overvektige arbeidere med fokus på mat og der kona til en tjukkas, har påbegynt en ny og mindre fristende diett, og mannen i huset begynner snart å fantasere om å avlive kjerringa.
Plutselig ankommer han med ei ny og overraskende velsmakende sandwich, noe som hans like matglade kolleger fanger opp, og det blir fort en større etterspørsel, etter mer av det samme.

De som forventer masse mikromaskin gørr og blod, vil nok bli skuffet, for dette var jo meget tullete og ja, lavbudsjett deluxe, men ble jo aldri kjedelig, og innehar noen latterlig linjer som:

"I am so hungry, I could eat a whore!"

Alt i alt, den så faktisk noe mer kostbar ut, enn nevnte Woodchip Massacre, men mangler sjarmen til nevnte, og tja, tviler sterkt på at man vil kjøpe inne denne, som faktisk har blitt utgitt både på DVD og Blu-ray, som er smått imponerende, mens en venter i spenning på når (og om noen gang) perler som The Hitcher (1986) eller True Lies (1994) skal få en oppgradering, fra de snart 20 år gamle DVD utgavene.

5/10

26. Bates Motel (1987) av Richard Rothstein

Slettes ingen fæl, og noe annerledes tagning på Psycho filmene fra 80-tallet. Klart, første timen var bob-bob, men plutselig skjer det et positivt og overraskende dramatisk sceneskifte, når man passerer timen, bare synd filmen ikke hadde mer av den slags, tidligere ut, for da ville kanskje ratingen bykset noe høyere oppover.

5/10

27. Tales from the Darkside: The Movie (1990) av John Harrison

En stund siden forrige besøk, men følte for å avslutte kvelden med en runde sen 80-talls/tidlig 90-talls antologi skrekk, og der byr opp til 3 ulike, men artige historier, og føltes i perioder ut som en film, som godt kunne ha tilhørt Creepshow serien.

6,5/10

SlimWhitman

Legg inn av SlimWhitman »

Dette ble bedre enn 99% av alle ekte skrekkfilmer.


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Orka ikke å styre med lengre omtaler, om filmer som ga meg fint lite igjen, og kjenner at nå begynner piffen å gå ut av kroppen, og nei, har fullført utfordringen med 31 sette skrekkfilmer på 31 døgn, og vil fortsette å kjøre på, men ja, når en leser om folk som ser oppunder 230-40 filmer på under en måned, ja, da blir en litt satt ut. For snakk om dedikasjon og ikke minst stå på vilje, men disse folka må jo også ha all verdens tid til å gjøre så.

Nei, det "luksusproblemet" har man nå ikke, og om det var tilstede, så ville en aldri kastet bort tiden på så mye film, da det kan bli litt vel for mye av det "gode".

Fikk bryna meg på, og var jo rimelig klar på at denne helgen skulle fullføres, selv om det i perioder ble meget utfordrende å holde interessen i takt med all middelmådigheten og ikke minst de elendige stundene, samt holde seg våken, hele veien gjennom.

28. Phantoms (1998) av Joe Chappelle

Denne så jo faktisk litt småinteressant ut. Typisk sen 90-tallet sci-fi/skrekk, der byr på et solid galleri av fremadstormende talenter, og hvor handlingen befinner seg i en liten snødekt landsby, hvor to søstre ankommer til nyheten om at flesteparten av innbyggerne, virker å være sporløst forsvunnet, mer eller mindre.
Tar ikke lange tiden før faenskapet ankommer, med lik og blodige kroppsdeler, samt noen mildt sagt tvilsomme småby Sheriffer og hans medhjelpere.

Dessverre en film der raskt ebba ut i å gå for en masse overdose i jump-scare scener (den billige og trashy typen, hater slikt), og hvor fokus på guffen stemning og uberegnelige karakterer forsvinner raskt.
Hver gang filmen ga et lite hint om at det var bedre ting i vente, så gikk den alltids i feil retning (eller så mener nå jeg da), og når den mest interessante karakterer, spilt av Liev Schreiber forsvinner, og man sitter igjen med et tamt og tafatt galleri, ledet an av sjefen selv, Ben Affleck, ja da ble det mer fokus på hvor lenge det var igjen av spilletiden, og hadde knapt bikka halvtimen, og det ble en laaaang siste timen.

Ikke en direkte dårlig film, bare en som aldri levde opp til håpet om en positiv overraskelse, og ble en kjip start på helgen.

4/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 09

29. The Undertaker (1988) av Franco Steffanino

En film, jeg først nylig ble gjort oppmerksom på, og litt rart, for digger jo vanligvis Joe Spinell, men denne, ja, kunne en godt vært foruten.
Meget lavbudsjetts trash, og med en stønnende, pesende Spinell, som ja, gjør mye fæle og grusomme ting, men dette var mer en lidelse å sitte gjennom, og dæven for en dårlig start på fredagskvelden.

3,5/10

30. The Wind (1986) av Nico Mastorakis

En av disse titlene man har nesten vært fristet til å plukke opp, fra Arrow Video og deres mange stilige Blu-ray utgivelser av ulike 70 og 80-talls slashere, men gjorde nok det rette, i det å spare pengene og vel, etter å ha sett den, så gjorde jeg det riktige valget, så den gratis og selv da, følte man seg litt snytt.

Uansett, vakre Meg Foster og hennes slående blå øyne, har endt opp i en øde Gresk sjøby, der virker å være alt annet enn folksom, minus da den alltids fargerike innsatsen til Wings Hauser, som spicer ting opp, men det blir fort klart, at dette er enda ei nedtur, og tross fint brukt av lokaler og stemning, samt et par velkjente fjes, er ikke dette noe å juble over.

4,5/10

Vel, jeg bestemte meg for at pokker heller, skal ikke avslutte kvelden med totalt nedtur, så dro frem ei liten b-film favoritt fra Charles Band og Full Moon Features:

October Horror Challenge - 2021 - Dag 10:

Bilde
31. Subspecies (1991) av Ted Nicolaou

"The night has fangs."
3 søte studenter setter kursen mot Romania, for å ta et nærmere dypdykk i landets historie og kultur.
Men det som møter dem, er en eldgammel og bitter feide, mellom to rivaliserende sønner, der har holdt det gående gjennom flere århundre.
Og hvor alt ligger an til et fryktelig blodbad, dersom den onde Radu (Anders Hove) ikke blir stanset i tide.


Husker at nordiske utgaven av Showtime, pleide å vise flere Full Moon Features tilbake i 2005-06, der nevnte Subspecies og Puppet Master 1 og 2, samt et par jeg har glemt for øyeblikket, falt i god smak.
Dæven så jeg savner den kanalen, hvert fall den tidligere versjonen, som virket å fokusere på skrekk, kult, sci-fi, action og b-filmer, jeg mener hvor ellers kunne en få Basket Case, Night of the Comet, Videodrome og RoboCop, på en og samme kveld?
Nei, tok opp i vildens sky, alt mulig av interesse man kom over, og angrer på at jeg kvitte meg med størsteparten av opptakskassettene, for ble mye gull i den perioden. Men i det kanalen switcha fra kabel-tv til dekoder, forsvant også mye av de kule filmene, synd for i en periode var de virkelig en utrolig givende filmkanal, og så alltid frem til hva de skulle sende neste dag.

Uansett, man kom over ei billig DVD-boks, av alle Subspecies filmene, tilbake i sommer 2012, og denne virker nå å gå for vanvittige priser, som selvsagt ikke er verdt å kaste bort på, for såpass mye ujamne og tidvis elendige vampyrfilmer, men førstefilmen, den er jeg nå veldig svak for.
Kanskje ikke så rart, for den har en herlig stemning, bruk av lokaler, flotte damer, Angus Scrimm og Anders Hove som en meget badass vampyr, så hva er det ikke å like?

6/10

32. Spring Break Shark Attack aka Dangerous Waters (2005) av Paul Shapiro

Typisk drapshai b-film, spekket med overkåte og festglade studenter, den vanlige dosen med usympatiske douchebags, som dessverre får ta opp litt vel mye tid, før de etter hvert blir "skrevet" ut, en etter en. Skulle heller likt at filmen ga mer rom for veteranene Kathy Baker og Bryan Brown.
Ja, lite å si på handlingen og karakterene, har man sett en av disse 00-talls hai-filmene, har man nærmest sett en for mye.

Likevel, party feelingen og tempoet går kjapt av sted, og sikkert langt verre av lignende underholdning, men vil jeg en dårlig men underholdende hai-film, er valget enkelt. Da bare drar jeg frem Jaws 3 og 4, eller de mange latterlige og meget sleazy og trashy Italienske rip-offene fra 80-tallet.

4,5/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 11

33. Iced (1988) av Jeff Kwitney

Vel, det måtte jo komme, før eller siden. Den soleklart mest ræva filmen hittil denne måneden, og har en kjip følelse av at mer av det samme vil komme.
Uansett, ideen om å kombinere typisk 80-talls teen sex komedier, satt til snødekte fjell, i hop med slasher elementer, ja, det lurte meg vel inn til å gi denne ei sjanse i går. Men viste seg snart ut, at dette ble en gedigen nedtur.

Kanskje ingen kandidat til tidenes verste film, men likevel kjedelig, og slet med holde meg våken, hele veien gjennom.

2,5/10

Bilde
34. Horror of Dracula (1958) av Terence Fisher

Endelig, tok meg bare 11 dager, men ja, måtte ha noe som man på forhånd var fullt klar over, var på et annet plan enn meste en har sett hittil, og avsluttet dermed en skuffende film helg, med denne klassiske skrekkfilmen, der byr opp til alt jeg elsker med Hammer sine utgivelser.

Her får man et imponerende galleri av talenter (både foran og bakom kamera), nydelige gotiske sett, lokaler, bruk av farger og musikk, og tempoet bare farer av sted, og nei, fikk nesten litt lyst til å se den igjen, en gang til på rappen.
Meget mulig en av de aller beste Dracula (ikke bare de med Christopher Lee) filmene en har vært borti.

Har jo fortsatt et par av de mye senere Lee filmene som Mørkets Fyrste igjen, men har en følelse av at de er langt unna samme kvalitet, men kan jo likevel være underholdende. Men nå er det over til Baron von Frankenstein og Peter Cushing de neste dagene.

8/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

35. Village of the Damned (1960) av Wolf Rilla

Klassisk britisk sci-fi/skrekk, som man plukka med seg på DVD i fjor, da med de to første filmene, og tja, aldri sett noen av dem, og like greit å starte opp med originalen.
Dessverre en man aldri helt falt for. Og mulig en er blant de få, men jeg foretrakk faktisk John Carpenters 1995 versjon.

6/10

October Horror Challenge - 2021 - Dag: 12

36. Witchcraft (1988) av Rob Spera

Hvordan i huleste, har denne tafatte unnskyldningen for ei overnaturlig skrekkfilm, endt opp med så vanvittig mange oppfølgere?
Så mer ut som ei tam og livløs Hallmark tv-produksjon, men en rask kikk innom film nummer 2 i serien, og den virker langt mer interessant. Så ikke umulig at man sjekker ut den, før eller siden. Men liten sjans for at man gidder å begi seg særlig lenger ut, enn det, med tanke på Witchcraft filmserien.

3/10

37. Frankenstein Created Woman (1967) av Terence Fisher

Ikke sett siden høsten 2013, og helt klart en som gjorde seg bedre ved et nytt besøk. Også interessant hvor sjarmerende og sympatisk Peter Cushing i rollen som Baron von Frankenstein, er her, enn i de senere filmene, der han blir stadig mer ond og sadistisk.
Men vil tro at dette i hop med Dracula serien og mer pupper og blod, var Hammer studios forsøk i å henge med i tiden, der de Amerikanske skrekkfilmene ble mer vulgære og fokuserte på den slags, fremfor stemning og velskrevne manus/karakterer.

Uansett, her møter man på noen triste og tragiske skjebner, der blir offer for en gruppe med rike og bedritne drittsekker, og det ender med døden, men klart, her kommer jo da Dr. Frankenstein inn, og sørger for å jamne ut oddsen, og svina får kjørt seg og vel så det.
Etter en meget god første del, faller filmen litt over i mer camp stemning mot slutten, og føles noe forhastet.
Hevnbiten spesielt, og nei, ikke blant de beste av Frankenstein kapitlene, men godkjent nattunderholdning.

6,5/10

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Film»