Med SV¨s syn på rike, så vil nok flere flytte ut

[JauKaninen]

Var det så mange som klaget på Røkke før han flyttet?
Når mangemilliardærer sutrer over skatt blir jeg provosert.
Kan vel omtrent still klokka etter Rimi-Hagen... samtidig som han har kunst på veggene hjemme til 1300 millioner. DET setter ting i perspektiv.

Ja, det synes jeg også er rart. Sveits er unntaket, alle flytter ikke dit fordi det er så flott i Sveits.

[erdetslik]

For å forsvare dette privilegiet er det nødvendig å skape en historiefortelling der disse privilegiene til finanseliten fremstilles som en nødvendighet (derav tittelen "økonomi for dummies") for hele samfunnets ve og vel. Budskapet er ikke rør formuen min, ellers går landet på økonomisk på dunken. Mange på høyresiden svelger dessverre dette agnet uten motforestillinger og blir nyttige idioter for de rike.

Men verden er ikke nødvendigvis slik den fremstilles i denne historiefortellingen. I perioden 1945 til ca. 1985 hadde vi en ganske annen økonomisk politikk og forståelse hvor privat rikdom kun ble akseptert innen rimelighetens grenser. De som var heldige og "skjøt gullfuglen" med sine investeringer måtte finne seg i å dele vesentlig mer av sine goder med det øvrige samfunnet. Skattetrykket på de høyeste inntektene og formuene var langt høyere enn de er i dag. Allikevel fungerte samfunnet utmerket og hadd en en velstandsutvikling som ikke står noe tilbake for den vi ser i dag.
[/quote]

At ikke du forstår / vil forstå "Økonomi for dummies" hadde jeg vel ikke ventet. Men så til neste avsnitt - så du mener økonomisk politikk fra 1945 var bedre ???
Da skjønner jeg at du synes "Økonomi for dummies" er uforståelig. Denne perioden tok knekken på norsk økonomi.
Den første tiden etter 1945 var ikke problemet at folk ikke hadde penger = i Oslo var "alle" (bortsett fra mange traumer etter krigen) , og de bodde ofte 2-3 generasjoner i små leiligheter med dobøtte i gangen - som ble tømt 2 ganger i uka.
De pengene de tjente fikk de ikke brukt - fordi de hadde ikke noe å kjøpe - det var rasjoneringer til langt opp på begynnelsen av 1960-tallet.
Rentene var høye, lønninger høye, prisene høye og selvfølgelig kostnadene var høye.
De fleste av de som skjøt / hadde skutt gullfuglen 1945 og framover hadde samarbeidet med tyskerne under krigen - f.eks. jernstøperier som bestefaren til Jonas Gahr Støre med Jøtul (Jonas Gahr Støre glemte å nevne i sin bok fra 2014 at hans bestefar Johannes Gahr økte sin formue betraktelig under fordi han samarbeidet med tyskerne = den formuen JGS sitter på i dag.)
Etter 1945 hadde Norge en marginalskattesats på godt over70% - og du mener det er bærekraftig. Du er vel da mer på bærtur langt ute på viddene.
Jobber du overtid og tjente kr. 50 på det gikk ca kr. 13,- til arbeidstakeren - og Staten fikk ca kr 37,- fra arbeidsgiver + arbeidsgiveravgift.
Og det mener du da er bedre. Etter freden ble det nærmest en befolkningseksplosjon i Norge. I Oslo hadde boligbyggingen nesten stått stille fra ca 1890 til ca 1920, og det var stor bolignød i Oslo.
https://www.arkivverket.no/utforsk-arki ... derboliger.
Det ble etablert boligsameier / boligbyggelag og på begynnelsen av 1950 - og oppover 1960 var det enormt mange som flyttet inn i nye moderne boliger i Oslo.
Og fra å ikke ha noe å bruke penger på til å få utgifter til renter og avdrag på lån + husleie / fellesutgifter gjorde at mange plutselig fikk økonomiske problem.
Jeg husker min fra jobbet mye overtid for å få endene til å møtes - og sutret hver fredag over hvor lite som var igjen av overtidsjobbinga pga marginalskatten på over 70%. Vi var rett og slett fattige. Men det var stort sett likt for alle som hadde en vanlig jobb - om du synes alt var bedre da - deg om det.
Og skattesystemet for bedrifter var hårreisende. Svært få bedrifter betalt skatt bl.a. fordi de kunne avskrive varelager for ukurans. Og de fleste bedrifter svulmet av "skjulte reserver" som det het i regnskapet. Ja, det var nok bedre fra 1945 - 1985 - alle arbeidere var like fattige (og snaus var et velkjent ord på østkanten i Oslo på den tiden - for de som ikke er kjent med uttrykket, så var det å ta med seg noe hjem fra arbeidsgiver og selge).
Hadde ikke "amerikanerne" funnet olje for oss Lille Julaften 1969, ville lille Norge med sine høye lønninger, priser og kostnader vært et fattig land.
Å si at Norge hadde en "velfungerende økonomi" fra 1945 og oppover er noe av det mest idiotiske jeg hører. ikke rart at folke som mener det ikke forstår "Økonomi for dummies".

[erdetslik]

Noe av det jeg finner vanskeligst å forstå med dagens norske samfunn er den omfattende og nesegruse beundringen av folk som har mye penger.

Opplever de ikke mye sjalusi tror du?

Nordmenn flest blir ihvertfall ikke mye inspirert av rikingene her, vi er jo verdensmestere i inkassogjeld og forbrukslån.

Idealet er fortsatt å vise frem at man drar på dyre ferier, har dyr leilighet, dyr bil og dyre klær. Men det er jo ikke det som er å være rik, det er snarere en oppskrift på det motsatte. Man blir kanskje inspirert av det man innbiller seg vil si å være rik..

Det har du helt rett i.
Misunnelsen er nok ofte høyere enn kjønnsdriften hos mange.
Og jeg tror nok de absolutt fleste ønsker å bli rike. Ellers ville vel ikke Lotto og de pengespillene ha så høy omsetning.

[Trondhjem]

Men verden er ikke nødvendigvis slik den fremstilles i denne historiefortellingen. I perioden 1945 til ca. 1985 hadde vi en ganske annen økonomisk politikk og forståelse hvor privat rikdom kun ble akseptert innen rimelighetens grenser. De som var heldige og "skjøt gullfuglen" med sine investeringer måtte finne seg i å dele vesentlig mer av sine goder med det øvrige samfunnet. Skattetrykket på de høyeste inntektene og formuene var langt høyere enn de er i dag. Allikevel fungerte samfunnet utmerket og hadd en en velstandsutvikling som ikke står noe tilbake for den vi ser i dag.

Problemet er bare at vi ikke lengre er i perioden 1945 til 1985, vi befinner oss i det Herrens år 2023 og kapitalen har blitt langt mere mobil enn den gang da.

Det hjelper heller ikke med all verdens moralske pekefingre, for dette problemet blir ikke borte av seg selv. Blir skatteregningen totalt sett betraktet som for høy så vil de formuende finne andre steder å plassere den.

Det å nærmest forlange at overnevnte bare skal finne seg i en skyhøy skatteregning helt uten videre er intet mindre enn himmelropende naivt.

Kapitalen anno 2023 er som du skriver langt mer mobil. Men det er en konsekvens av et politisk valg. Det er ingen naturlov som sier at det må være slik at kapital er lettflyktig over landegrenser. Dette er ene og alene et resultat av hvordan politiske myndigheter har bestemt at samfunnets lover og regler skal være utformet. Jeg tviler heller ikke et sekund på at du også har rett i at kapitalkreftene kommer ikke til å sitte stille i båten og passivt finne seg i at de mister noe av sine økonomiske privilegier. Det ser vi bla. på de mange reaksjonene fra laksenæringen da forslaget om grunnrenteskatt kom på den politiske dagsordenen, på de mange politiske tenketankene ala Civita som jobber opp mot politiske myndigheter for å påvirke de etc.

Jeg er på ingen måte naiv og tror at det kommer til å bli en enkel politisk kamp å frata det desidert mest ressurssterke sjiktet i samfunnet noe av deres privilegier. Penger er makt. Men ulikhetsproblematikken er så alvorlig at jeg mener at det er helt nødvendig å stanse opphopningen av rikdom på et lite sjikt vinnere i markedet og refordele disse pengene til det øvrige samfunnet. Vi 99.9 % andre kan bare ikke sitte stille i båten og passivt tillate at de 0.1 % rikeste fortsetter å ta stadig større andeler av samfunnets verdiskaping (slik Picketty har dokumentert vil skje uten konfiskerende beskatinig av stor privat rikdom).

Sånn sett var det forstemmende å se hvor mange langs kysten som kjøpte laksebaronenes narrativ om hvor skadelig det er med skatt og gikk mann av huse for å forsøke presse regreingen til å snu. Heldigvis lyktes de ikke.

[Boccherini]

Jeg er på ingen måte naiv og tror at det kommer til å bli en enkel politisk kamp å frata det desidert mest ressurssterke sjiktet i samfunnet noe av deres privilegier. Penger er makt. Men ulikhetsproblematikken er så alvorlig at jeg mener at det er helt nødvendig å stanse opphopningen av rikdom på et lite sjikt vinnere i markedet og refordele disse pengene til det øvrige samfunnet. Vi 99.9 % andre kan bare ikke sitte stille i båten og passivt tillate at de 0.1 % rikeste fortsetter å ta stadig større andeler av samfunnets verdiskaping (slik Picketty har dokumentert vil skje uten konfiskerende beskatinig av stor privat rikdom).

Jeg er ikke uenig i dette, selv om jeg tror at problemet i en norsk kontekst ikke er like utfordrende p.t. som eksempelvis i USA og andre større land.

Det jeg finner skremmende er det som for meg fremstår som håpløst naive forslag, jfr. eksempelvis Rødts alternative budsjettforslag om 70% arveavgift på toppen av all annen beskatning. En klarere marsjordre til de formuende er vanskelig å fremskaffe, men heldigvis er de nevnte langt unna regjeringsmakt og reell påvirkning, selv om SV også har noe lignende i sine forslag (riktignok ikke like ille).

Jeg savner også et perspektiv på hva som er et akseptabelt nivå når det gjelder ulikhet, og ikke minst de andre aspektene ved skattepolitikken som f.eks. konkurransekraft og insentiver til næringsutvikling og hvordan en vesentlig økning av konfiskerende skatter vil påvirke dette. I.e. hvor går grensen(e) hva gjelder ulikhet og er det Gini, formuesulikhet eller begge som skal vektlegges og hva vil grenseverdiene her være ? Naturlig nok vanskelig å konkretisere 100%, men jeg savner altså noen betraktninger rundt dette og ikke bare endeløse rekker med dramatiske uttalelser om ulikhet og at det er forferdelig.

[Sisyfos]

Hæh???

Det er mulig du har fått svar på dette, jeg gidder ikke å skanne tråden for å finne ut det.

Men Norge er altså et av de landene i verden som i forhold til folketall har flest rike mennesker i form av dollarmillionærer (minst én million dollar i investerbar formue i tillegg til bolig og vanlige eiendeler):

Bare i Kuwait og Sveits er andelen dollarmillionærer høyere enn i Norge, viser ny rapport.

Og vi beveger oss motstrøms, med stadig økende antall dollarmillionærer:

Norge går mot strømmen i utviklingen for dollarmillionærene i verden. Antall dollarmillionærer har økt i Norge siden 2022, men har gått ned i resten av verden.

Og jammen lå vi ikke på 10. plass i verden for noen år siden over landene med flest dollarmilliardærer per innbygger også:

Norge har flere dollarmilliardærer per innbygger enn USA

Og det øker stadig på med milliardærer også:

Siden i fjor har antall milliardærer i Norge økt med ni prosent, ifølge Kapitals liste. Sammenlignet med 2021, kan nå 444 nordmenn i 2022 kalle seg milliardærer.

Så vil du bli rik så er det ikke mange steder det er enklere å bli det enn i Norge.

Det andre grepet er, som dokumentert av forskningen til blant annet Picketty, at kapitalavkastning vokser alltid (over tid) mer enn arbeidsinntekter (lønn etc.). Det betyr at man må skattlegge kapitalavkastning skal man hindre at de rike tar mer og mer av samfunnets verdiskaping. Det er generelt så lukrativt å eie penger som kan investeres at man må konfiskere en del av avkastningen skal man klare å hindre at de rike forsyner seg for mye av samfunnets goder.

Apropos Piketty så var han intervjuet i Klassekampen på lørdag. Her kom han med et interessant forslag til hvordan en kan håndtere kapitalflukten til milliardærene, slik USA gjør det:

Klassekampen: – Kva er den beste måten å handtere kapitalflukt som dei norske milliardærane som reiser til Sveits?

Piketty: – For det første må ein seie at så lenge du har norsk statsborgarskap og formuen er akkumulert i Noreg, må du betale skattar til Noreg. Dette er det sjølv eit land som USA, som er veldig nyliberalt og probusinessland, gjer. Eg synest Noreg skal gjere det same.