25.10.2023

[Karatel]

Arne svarer:
Så du vil ikke starte på nytt og unnskyldningene dine var bare tåkebelagt prat som .......ydmykt unnskyldning for.... og ....for fredens skyld. Hvor falsk går det an å bli? Men det er greit. Kampen fortsetter og du skal værsågod få lov til å dokumentere at jeg skrev ....bruke Fullmånedåpen til å tørke meg bak med. Vil du ikke ha fred, så vil du ha krig. Synd. Du hadde muligheten, men stolheten din tok i fra deg søvnen, tenker jeg.

Nå må jeg få gjøre deg oppmerksom på at du begår en gigantisk feilslutning.

"Kampen fortsetter", " Vil du ikke ha fred, så vil du ha krig."


All kamp og all krig forutsetter minst to kjempende parter, det gjelder også en verbal kamp på et nettforum. Hvis du selv vil ha verbal kamp og krig, kommer du ingen vei, dersom din motstander velger fullstendig å overse deg og ikke gi deg noen som helst oppmerksomhet. Da er du helt hjelpeløs uansett hvor krigslysten du er.

Om kampen skal fortsette eller ikke, er det utelukkende din opponent som bestemmer, hvis han vil ha fred, får du ikke gitt han krig uansett hvor hardt du prøver og uansett hvor inderlig du ønsker krig.

Tja, kjære Karatel, jeg er ikke så sikker på dét.

Som tidligere nevnt har jeg kjøpt boken Fullmånedåpen av Arne, så han vet utmerket godt hvem jeg er, han har adressen min og alt. (Han jo allerede offentliggjort mitt første navn, som er Kurt).

Og som du sikkert allerede har forstått, ut ifra det han sier om seg selv, slike mennesker som han har mang en gang vist seg være livsfarlige å ha med å gjøre.

Det kan fort bli fra psykisk krig til fysisk krig.

Man skal alltid være svært forsiktig med hva man forteller om seg selv på nettet, navn og adresse bør man aldri oppgi. Men jeg må innrømme at jeg selv ved et par anledninger har kommet så godt overens med andre debattanter at jeg har møtt dem ansikt til ansikt, noe som resulterte i godt vennskap og flere hyggelige møter og treff. Men før man går så langt, bør man tenke seg godt om.

Men nå synes jeg det blir mye persondebatt om Arne Magnus Aasen. Det man mener om Arne, bør man si til ham og ikke diskutere ham med andre.

Det eneste jeg vil si om personen Arne er at han er en av de ytterst få som har mot nok til å skrive her under eget navn.

[Karatel]

Arne Magnus Aasen skrev:


Så kan en spørre seg hvorfor han ropte på Elia. Det har jeg en god forklaring på., men jeg skal vente med den til noen spør.
Hvorfor ropte Jesus på Elia?

Han ropte på meg fordi han visste at først når han var gått bort kunne han sende meg, for at jeg skulle vitne om ham og forklare alt som han hadde sagt og forklare hvorfor han frivillig gikk til korset, nemlig for å vise veien til det nye bud, at du skal eske din neste høyere enn deg selv, som åpenbarer Jesu eneste hensikt med sitt komme til jorden å bringe Den hellige ånd til menneskeheten. Jeg er kommet i Elias ånd som Jesu talsmann, som før Herrens dag, den store og forferdelige, skal vende foreldrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til foreldrene gjennom barnebudet som springer ut fra det nye bud, at foreldre skal gi barnet ubetinget kjærlighet, oppdra barnet uten fysisk eller psykisk avstraffelse og lære barnet å gi mer til sin neste enn til seg selv.



Karatel spør:
Bør du ikke i all anstendighets navn dokumentere det du påstår her?


Arne svarer:
Et urimelig krav siden dokumentasjonen er to tusen år gammel. Men for å svare deg kan jeg sitere fra min dagbok skrevet i 1988 da jeg var på besøk i Israel med min familie.


Kjære dagbok. (Påskeaften under fullmånen i Jerusalem 1988)

Påskeaften i Jerusalem var eventyrlig. I flokk gikk vi gjennom gamlebyen langs Via Dolorosa. Intifada var begynt og på de flate hustakene stod det palestinske ungdommer og hånet følget. Men de kastet ikke steiner på oss for det var jødene de ville ramme. Så følget fikk fred hele veien til Gravkirken, kirken som ble bygget på stedet der korsfestelsen kunne ha funnet sted og under spaserturen langs Via Dolorosa kjente jeg på en følelse av vemod. Den følelsen kom som kastet på meg.

Barna, som unger flest, løpt foran oss, og det resulterte at vi ikke så dem lenger. Vi ble engstelig og Maria foreslo at vi skulle dele oss og lete på hver vår kant. Jeg løp meg vill i trengselen og plutselig stod jeg ved et veiskille. Flokken dro mot høyre og jeg skjønte at det var den rette veien mot Gravkirken der vi skulle, men veien til venstre, som ingen gikk i, den trakk min oppmerksomhet. I mitt indre syn så jeg støvet som la seg etter et følge som hadde tatt den veien. I mitt indre hørte jeg støyen fra flokken som langsomt forsvant, men jeg så ingenting til den. Jeg bare ante at det var den veien Jesus engang hadde gått med korset på ryggen. Jeg ble stående en stund ved dette veiskillet og tenkte at det var veien til Golgata jeg så på, den opprinnelige to tusen år gamle veien.
Jeg blandet meg igjen med pilegrimsflokken som skulle til Gravkirken og utenfor den stod Maria med barna og vinket til meg. Vemodet hang fremdeles fast i meg, men da jeg stod inne i Gravkirken og så maleriet av Jesus på korset på en av veggene, ble jeg overmannet av en gledesfølelse som feide vekk vemodet. Jeg var fremdeles fylt av mitt indre syn om veien til Golgata og det ble nå til en begeistring som ga meg kraft når jeg nå prøvde å gjenskape i mitt indre det som hadde skjedd på Golgata, og mens jeg stod der dukket et syn opp for mitt indre øye.
Jeg var tilbake til veiskillet, men denne gangen småløp jeg på veien til venstre der jeg ante at Jesus gikk. Jeg ville ta igjen følget og snart var jeg der med det. Jeg banet meg vei fram til der oppmerksomheten var størst, der folk stod samlet ved en utgangsport. Det ble ropt ukvemsord og folk spyttet og kastet steiner på de tre som skulle korsfestes. Følget like bak de dømte var tause. De gråt stille og så bare fortvilet ut. Jeg så at noen av dem gjorde geberder hvor de forsøkte å overtale de romerske soldatene om å få bære pålen Jesus bar på, men de ble slått og skjøvet vekk.

Så var jeg der, på avrettingstedet. Jeg hadde nettopp passert gjennom en port som førte meg utenfor bykjernen og hele forsamlingen stoppet ved et stup. På kanten av stupet lå det en plass som var overstrødd av beinrester av mennesker. Jeg så at på bunnen av stupet lå det hauger av beinrester. I en haug på kanten av stupet lå det mange nakne lik av mennesker stablet opp på hverandre. Stanken var kvalmende og rev i neseborene. Rundt meg samlet det seg en stille forsamling som stirret på Jesus som ble lagt ned på pålen.

Bak oss stod en flokk som hoiet og ropte ukvemsord. Jeg hørte at de samlet ropte at hans blod måtte komme over dem og deres barn. En samling av eldre kvinner kledd i sort stod samlet og ut av munnene deres kom det et kor av u-er. Det hørtes ut som et langtrukket, illevarslende og spøkelsesaktig hyl. Så spikret soldatene de dømte til pålene. De løftet dem opp og satte pålene ned i uthogde hull i fjellet til store smerteskrik fra de tre. Så satte de seg ved foten av pålene og kastet terning.

Latteren og bråket fra mobbegjengen stod i sterk kontrast til en stille forsamling som hadde stilt seg nærmest de dømte. De to andre dødsdømte hang hver på sine to påler som var snekret i kryss og de ble derfor hengende på skjeve. Disse ble korsfestet med armene ut fra kroppen og de stod i rett linje bak Jesus sin påle. Disse to overdøvde nesten den bråkete mobbeflokken med sine smerteskrik.

Jesus ble hengende forover på den tykke pålen som var stukket ned i fjellet. Han stod i sterk kontrast til de to andre, for han hang på bare en påle. Hendene hans var strukket opp i loddrett linje over hodet og spikret fast med spikere med store hoder og bare en fot var spikret fast til pålen. Den andre foten stod liksom litt ut i været. Hele den nakne kroppen var blodig og full av piskestriper. Det høyre øyet var klistret igjen.
*
Jeg rygget i forskrekkelse av synet jeg hadde der jeg stod i Gravkirken. Maria snudde hodet mot meg og så rart på meg og jeg tråkket på en fot bak meg. Jeg var så fjetret av mitt indre syn at jeg ikke klarte å snu meg for å be om unnskyldning. Synet lot seg ikke stoppe av min korte tilbakevending til virkeligheten der jeg stod i kirken. Nok engang smuldret tiden opp i småbiter og forsvant.
*
Jeg så at kroppen bar tydelige tegn på mishandling. Munnen var blodig forslått og leppene hoven. Skjegget var klippet delvis av og noen steder var han skambarbert og blodige striper tydet på at skjegget var forsøkt barbert med kniv. Håret var skamklippet og en rund, blodig flekk midt på issen tydet på at han var blitt hårlugget så kraftig at hårrøttene var blitt revet opp.

Det føltes som at jeg hadde stått der timesvis og hørt smerteskrik fra alle tre da Jesus stønnet høyt. Jeg kunne se at han anstrengte seg for å si noe, for munnen åpnet seg og åpenbarte en munn nesten uten fortenner. Det kom først noen uforståelige ord. Så anstrengte han seg med å løfte hodet som han vendte mot der jeg stod.
Med det friske øyet så han direkte på meg. Jeg så på brystet hans at han trakk luften dypt og så klarte han å rope med rusten røst til meg: ”Kom, Elia, kom, for det er fullbrakt.”Så falt hodet ned og brystet sluttet å bevege seg.

En kvinne ved siden av meg utbrøt: ”Han roper på Elia.” Og så ropte hun enda høyere for å tiltrekke seg soldatenes oppmerksomhet. ”Gi ham noe å drikke.”

”Nei, vent,”kom det fra en annen av tilskuerne. ”la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.”

En av soldatene reiste seg motvillig og tredde en svamp på spydet sitt. Han førte svampen opp til Jesus sin munn, men da det ikke var noen reaksjon å spore stakk han spydet opp i hjertet i hans. Han snudde seg mot forsamlingen og ropte høyt: ”Han er ferdig." Mange begynte å gråte.

Hans ord: ”Det er fullbrakt,” ble til et frø som slo rot i mitt sinn der jeg stod

På bussen tilbake til Eilat, der vi bodde på hotell Queen of Shiba, undret jeg meg storlig over synet. Jeg lurte fælt på hvordan jeg hadde klart å forstå det språket som jeg hadde hørt på i mitt spøkelsesaktige besøk til Jerusalem på Jesus sin tid. Maria ble engstelig og lurte på om noe var i veien.

Jeg fortalte henne om synet og hun ble forferdet og spurte: ”Drakk du vann i Jerusalem?”

Vi var blitt oppfordret av reiseleder at det var over førti grader i skuggen og at det var livsnødvendig at vi fikk i oss nok vann. Men jeg hadde vært så begeistret av å være i Jerusalem at jeg hadde glemt å drikke.
Da jeg innrømmet det plukket hun opp en flaske vann fra vesken sin og ga meg den. ”Er du ikke riktig klok? Drikk. Dehydrering fører ofte til hallusinasjoner.”


Hvem kan tro på dette?

Arne:

"Et urimelig krav siden dokumentasjonen er to tusen år gammel."

Du tror altså blindt på noe som ikke kan dokumenteres fordi det er to tusen år gammelt. Og du kaller andre løgnere og hyklere fordi de ikke tror på noe som ikke kan dokumenteres fordi det er to tusen år gammelt.

[Arne Magnus Aasen]

Arne Magnus Aasen skrev:


Så kan en spørre seg hvorfor han ropte på Elia. Det har jeg en god forklaring på., men jeg skal vente med den til noen spør.
Hvorfor ropte Jesus på Elia?

Han ropte på meg fordi han visste at først når han var gått bort kunne han sende meg, for at jeg skulle vitne om ham og forklare alt som han hadde sagt og forklare hvorfor han frivillig gikk til korset, nemlig for å vise veien til det nye bud, at du skal eske din neste høyere enn deg selv, som åpenbarer Jesu eneste hensikt med sitt komme til jorden å bringe Den hellige ånd til menneskeheten. Jeg er kommet i Elias ånd som Jesu talsmann, som før Herrens dag, den store og forferdelige, skal vende foreldrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til foreldrene gjennom barnebudet som springer ut fra det nye bud, at foreldre skal gi barnet ubetinget kjærlighet, oppdra barnet uten fysisk eller psykisk avstraffelse og lære barnet å gi mer til sin neste enn til seg selv.



Karatel spør:
Bør du ikke i all anstendighets navn dokumentere det du påstår her?


Arne svarer:
Et urimelig krav siden dokumentasjonen er to tusen år gammel. Men for å svare deg kan jeg sitere fra min dagbok skrevet i 1988 da jeg var på besøk i Israel med min familie.


Kjære dagbok. (Påskeaften under fullmånen i Jerusalem 1988)

Påskeaften i Jerusalem var eventyrlig. I flokk gikk vi gjennom gamlebyen langs Via Dolorosa. Intifada var begynt og på de flate hustakene stod det palestinske ungdommer og hånet følget. Men de kastet ikke steiner på oss for det var jødene de ville ramme. Så følget fikk fred hele veien til Gravkirken, kirken som ble bygget på stedet der korsfestelsen kunne ha funnet sted og under spaserturen langs Via Dolorosa kjente jeg på en følelse av vemod. Den følelsen kom som kastet på meg.

Barna, som unger flest, løpt foran oss, og det resulterte at vi ikke så dem lenger. Vi ble engstelig og Maria foreslo at vi skulle dele oss og lete på hver vår kant. Jeg løp meg vill i trengselen og plutselig stod jeg ved et veiskille. Flokken dro mot høyre og jeg skjønte at det var den rette veien mot Gravkirken der vi skulle, men veien til venstre, som ingen gikk i, den trakk min oppmerksomhet. I mitt indre syn så jeg støvet som la seg etter et følge som hadde tatt den veien. I mitt indre hørte jeg støyen fra flokken som langsomt forsvant, men jeg så ingenting til den. Jeg bare ante at det var den veien Jesus engang hadde gått med korset på ryggen. Jeg ble stående en stund ved dette veiskillet og tenkte at det var veien til Golgata jeg så på, den opprinnelige to tusen år gamle veien.
Jeg blandet meg igjen med pilegrimsflokken som skulle til Gravkirken og utenfor den stod Maria med barna og vinket til meg. Vemodet hang fremdeles fast i meg, men da jeg stod inne i Gravkirken og så maleriet av Jesus på korset på en av veggene, ble jeg overmannet av en gledesfølelse som feide vekk vemodet. Jeg var fremdeles fylt av mitt indre syn om veien til Golgata og det ble nå til en begeistring som ga meg kraft når jeg nå prøvde å gjenskape i mitt indre det som hadde skjedd på Golgata, og mens jeg stod der dukket et syn opp for mitt indre øye.
Jeg var tilbake til veiskillet, men denne gangen småløp jeg på veien til venstre der jeg ante at Jesus gikk. Jeg ville ta igjen følget og snart var jeg der med det. Jeg banet meg vei fram til der oppmerksomheten var størst, der folk stod samlet ved en utgangsport. Det ble ropt ukvemsord og folk spyttet og kastet steiner på de tre som skulle korsfestes. Følget like bak de dømte var tause. De gråt stille og så bare fortvilet ut. Jeg så at noen av dem gjorde geberder hvor de forsøkte å overtale de romerske soldatene om å få bære pålen Jesus bar på, men de ble slått og skjøvet vekk.

Så var jeg der, på avrettingstedet. Jeg hadde nettopp passert gjennom en port som førte meg utenfor bykjernen og hele forsamlingen stoppet ved et stup. På kanten av stupet lå det en plass som var overstrødd av beinrester av mennesker. Jeg så at på bunnen av stupet lå det hauger av beinrester. I en haug på kanten av stupet lå det mange nakne lik av mennesker stablet opp på hverandre. Stanken var kvalmende og rev i neseborene. Rundt meg samlet det seg en stille forsamling som stirret på Jesus som ble lagt ned på pålen.

Bak oss stod en flokk som hoiet og ropte ukvemsord. Jeg hørte at de samlet ropte at hans blod måtte komme over dem og deres barn. En samling av eldre kvinner kledd i sort stod samlet og ut av munnene deres kom det et kor av u-er. Det hørtes ut som et langtrukket, illevarslende og spøkelsesaktig hyl. Så spikret soldatene de dømte til pålene. De løftet dem opp og satte pålene ned i uthogde hull i fjellet til store smerteskrik fra de tre. Så satte de seg ved foten av pålene og kastet terning.

Latteren og bråket fra mobbegjengen stod i sterk kontrast til en stille forsamling som hadde stilt seg nærmest de dømte. De to andre dødsdømte hang hver på sine to påler som var snekret i kryss og de ble derfor hengende på skjeve. Disse ble korsfestet med armene ut fra kroppen og de stod i rett linje bak Jesus sin påle. Disse to overdøvde nesten den bråkete mobbeflokken med sine smerteskrik.

Jesus ble hengende forover på den tykke pålen som var stukket ned i fjellet. Han stod i sterk kontrast til de to andre, for han hang på bare en påle. Hendene hans var strukket opp i loddrett linje over hodet og spikret fast med spikere med store hoder og bare en fot var spikret fast til pålen. Den andre foten stod liksom litt ut i været. Hele den nakne kroppen var blodig og full av piskestriper. Det høyre øyet var klistret igjen.
*
Jeg rygget i forskrekkelse av synet jeg hadde der jeg stod i Gravkirken. Maria snudde hodet mot meg og så rart på meg og jeg tråkket på en fot bak meg. Jeg var så fjetret av mitt indre syn at jeg ikke klarte å snu meg for å be om unnskyldning. Synet lot seg ikke stoppe av min korte tilbakevending til virkeligheten der jeg stod i kirken. Nok engang smuldret tiden opp i småbiter og forsvant.
*
Jeg så at kroppen bar tydelige tegn på mishandling. Munnen var blodig forslått og leppene hoven. Skjegget var klippet delvis av og noen steder var han skambarbert og blodige striper tydet på at skjegget var forsøkt barbert med kniv. Håret var skamklippet og en rund, blodig flekk midt på issen tydet på at han var blitt hårlugget så kraftig at hårrøttene var blitt revet opp.

Det føltes som at jeg hadde stått der timesvis og hørt smerteskrik fra alle tre da Jesus stønnet høyt. Jeg kunne se at han anstrengte seg for å si noe, for munnen åpnet seg og åpenbarte en munn nesten uten fortenner. Det kom først noen uforståelige ord. Så anstrengte han seg med å løfte hodet som han vendte mot der jeg stod.
Med det friske øyet så han direkte på meg. Jeg så på brystet hans at han trakk luften dypt og så klarte han å rope med rusten røst til meg: ”Kom, Elia, kom, for det er fullbrakt.”Så falt hodet ned og brystet sluttet å bevege seg.

En kvinne ved siden av meg utbrøt: ”Han roper på Elia.” Og så ropte hun enda høyere for å tiltrekke seg soldatenes oppmerksomhet. ”Gi ham noe å drikke.”

”Nei, vent,”kom det fra en annen av tilskuerne. ”la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.”

En av soldatene reiste seg motvillig og tredde en svamp på spydet sitt. Han førte svampen opp til Jesus sin munn, men da det ikke var noen reaksjon å spore stakk han spydet opp i hjertet i hans. Han snudde seg mot forsamlingen og ropte høyt: ”Han er ferdig." Mange begynte å gråte.

Hans ord: ”Det er fullbrakt,” ble til et frø som slo rot i mitt sinn der jeg stod

På bussen tilbake til Eilat, der vi bodde på hotell Queen of Shiba, undret jeg meg storlig over synet. Jeg lurte fælt på hvordan jeg hadde klart å forstå det språket som jeg hadde hørt på i mitt spøkelsesaktige besøk til Jerusalem på Jesus sin tid. Maria ble engstelig og lurte på om noe var i veien.

Jeg fortalte henne om synet og hun ble forferdet og spurte: ”Drakk du vann i Jerusalem?”

Vi var blitt oppfordret av reiseleder at det var over førti grader i skuggen og at det var livsnødvendig at vi fikk i oss nok vann. Men jeg hadde vært så begeistret av å være i Jerusalem at jeg hadde glemt å drikke.
Da jeg innrømmet det plukket hun opp en flaske vann fra vesken sin og ga meg den. ”Er du ikke riktig klok? Drikk. Dehydrering fører ofte til hallusinasjoner.”


Hvem kan tro på dette?

Arne:

"Et urimelig krav siden dokumentasjonen er to tusen år gammel."

Karatel skriver:

Du tror altså blindt på noe som ikke kan dokumenteres fordi det er to tusen år gammelt. Og du kaller andre løgnere og hyklere fordi de ikke tror på noe som ikke kan dokumenteres fordi det er to tusen år gammelt.

Arne svarer:

Hvis du leser det du nettopp skrev MER enn en gang til, så skjønner du antagelig (og forhåpentligvis) at det bare er vrøvl.

[Karatel]

Arne Magnus Aasen skrev:


Så kan en spørre seg hvorfor han ropte på Elia. Det har jeg en god forklaring på., men jeg skal vente med den til noen spør.
Hvorfor ropte Jesus på Elia?

Han ropte på meg fordi han visste at først når han var gått bort kunne han sende meg, for at jeg skulle vitne om ham og forklare alt som han hadde sagt og forklare hvorfor han frivillig gikk til korset, nemlig for å vise veien til det nye bud, at du skal eske din neste høyere enn deg selv, som åpenbarer Jesu eneste hensikt med sitt komme til jorden å bringe Den hellige ånd til menneskeheten. Jeg er kommet i Elias ånd som Jesu talsmann, som før Herrens dag, den store og forferdelige, skal vende foreldrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til foreldrene gjennom barnebudet som springer ut fra det nye bud, at foreldre skal gi barnet ubetinget kjærlighet, oppdra barnet uten fysisk eller psykisk avstraffelse og lære barnet å gi mer til sin neste enn til seg selv.



Karatel spør:
Bør du ikke i all anstendighets navn dokumentere det du påstår her?


Arne svarer:
Et urimelig krav siden dokumentasjonen er to tusen år gammel. Men for å svare deg kan jeg sitere fra min dagbok skrevet i 1988 da jeg var på besøk i Israel med min familie.


Kjære dagbok. (Påskeaften under fullmånen i Jerusalem 1988)

Påskeaften i Jerusalem var eventyrlig. I flokk gikk vi gjennom gamlebyen langs Via Dolorosa. Intifada var begynt og på de flate hustakene stod det palestinske ungdommer og hånet følget. Men de kastet ikke steiner på oss for det var jødene de ville ramme. Så følget fikk fred hele veien til Gravkirken, kirken som ble bygget på stedet der korsfestelsen kunne ha funnet sted og under spaserturen langs Via Dolorosa kjente jeg på en følelse av vemod. Den følelsen kom som kastet på meg.

Barna, som unger flest, løpt foran oss, og det resulterte at vi ikke så dem lenger. Vi ble engstelig og Maria foreslo at vi skulle dele oss og lete på hver vår kant. Jeg løp meg vill i trengselen og plutselig stod jeg ved et veiskille. Flokken dro mot høyre og jeg skjønte at det var den rette veien mot Gravkirken der vi skulle, men veien til venstre, som ingen gikk i, den trakk min oppmerksomhet. I mitt indre syn så jeg støvet som la seg etter et følge som hadde tatt den veien. I mitt indre hørte jeg støyen fra flokken som langsomt forsvant, men jeg så ingenting til den. Jeg bare ante at det var den veien Jesus engang hadde gått med korset på ryggen. Jeg ble stående en stund ved dette veiskillet og tenkte at det var veien til Golgata jeg så på, den opprinnelige to tusen år gamle veien.
Jeg blandet meg igjen med pilegrimsflokken som skulle til Gravkirken og utenfor den stod Maria med barna og vinket til meg. Vemodet hang fremdeles fast i meg, men da jeg stod inne i Gravkirken og så maleriet av Jesus på korset på en av veggene, ble jeg overmannet av en gledesfølelse som feide vekk vemodet. Jeg var fremdeles fylt av mitt indre syn om veien til Golgata og det ble nå til en begeistring som ga meg kraft når jeg nå prøvde å gjenskape i mitt indre det som hadde skjedd på Golgata, og mens jeg stod der dukket et syn opp for mitt indre øye.
Jeg var tilbake til veiskillet, men denne gangen småløp jeg på veien til venstre der jeg ante at Jesus gikk. Jeg ville ta igjen følget og snart var jeg der med det. Jeg banet meg vei fram til der oppmerksomheten var størst, der folk stod samlet ved en utgangsport. Det ble ropt ukvemsord og folk spyttet og kastet steiner på de tre som skulle korsfestes. Følget like bak de dømte var tause. De gråt stille og så bare fortvilet ut. Jeg så at noen av dem gjorde geberder hvor de forsøkte å overtale de romerske soldatene om å få bære pålen Jesus bar på, men de ble slått og skjøvet vekk.

Så var jeg der, på avrettingstedet. Jeg hadde nettopp passert gjennom en port som førte meg utenfor bykjernen og hele forsamlingen stoppet ved et stup. På kanten av stupet lå det en plass som var overstrødd av beinrester av mennesker. Jeg så at på bunnen av stupet lå det hauger av beinrester. I en haug på kanten av stupet lå det mange nakne lik av mennesker stablet opp på hverandre. Stanken var kvalmende og rev i neseborene. Rundt meg samlet det seg en stille forsamling som stirret på Jesus som ble lagt ned på pålen.

Bak oss stod en flokk som hoiet og ropte ukvemsord. Jeg hørte at de samlet ropte at hans blod måtte komme over dem og deres barn. En samling av eldre kvinner kledd i sort stod samlet og ut av munnene deres kom det et kor av u-er. Det hørtes ut som et langtrukket, illevarslende og spøkelsesaktig hyl. Så spikret soldatene de dømte til pålene. De løftet dem opp og satte pålene ned i uthogde hull i fjellet til store smerteskrik fra de tre. Så satte de seg ved foten av pålene og kastet terning.

Latteren og bråket fra mobbegjengen stod i sterk kontrast til en stille forsamling som hadde stilt seg nærmest de dømte. De to andre dødsdømte hang hver på sine to påler som var snekret i kryss og de ble derfor hengende på skjeve. Disse ble korsfestet med armene ut fra kroppen og de stod i rett linje bak Jesus sin påle. Disse to overdøvde nesten den bråkete mobbeflokken med sine smerteskrik.

Jesus ble hengende forover på den tykke pålen som var stukket ned i fjellet. Han stod i sterk kontrast til de to andre, for han hang på bare en påle. Hendene hans var strukket opp i loddrett linje over hodet og spikret fast med spikere med store hoder og bare en fot var spikret fast til pålen. Den andre foten stod liksom litt ut i været. Hele den nakne kroppen var blodig og full av piskestriper. Det høyre øyet var klistret igjen.
*
Jeg rygget i forskrekkelse av synet jeg hadde der jeg stod i Gravkirken. Maria snudde hodet mot meg og så rart på meg og jeg tråkket på en fot bak meg. Jeg var så fjetret av mitt indre syn at jeg ikke klarte å snu meg for å be om unnskyldning. Synet lot seg ikke stoppe av min korte tilbakevending til virkeligheten der jeg stod i kirken. Nok engang smuldret tiden opp i småbiter og forsvant.
*
Jeg så at kroppen bar tydelige tegn på mishandling. Munnen var blodig forslått og leppene hoven. Skjegget var klippet delvis av og noen steder var han skambarbert og blodige striper tydet på at skjegget var forsøkt barbert med kniv. Håret var skamklippet og en rund, blodig flekk midt på issen tydet på at han var blitt hårlugget så kraftig at hårrøttene var blitt revet opp.

Det føltes som at jeg hadde stått der timesvis og hørt smerteskrik fra alle tre da Jesus stønnet høyt. Jeg kunne se at han anstrengte seg for å si noe, for munnen åpnet seg og åpenbarte en munn nesten uten fortenner. Det kom først noen uforståelige ord. Så anstrengte han seg med å løfte hodet som han vendte mot der jeg stod.
Med det friske øyet så han direkte på meg. Jeg så på brystet hans at han trakk luften dypt og så klarte han å rope med rusten røst til meg: ”Kom, Elia, kom, for det er fullbrakt.”Så falt hodet ned og brystet sluttet å bevege seg.

En kvinne ved siden av meg utbrøt: ”Han roper på Elia.” Og så ropte hun enda høyere for å tiltrekke seg soldatenes oppmerksomhet. ”Gi ham noe å drikke.”

”Nei, vent,”kom det fra en annen av tilskuerne. ”la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.”

En av soldatene reiste seg motvillig og tredde en svamp på spydet sitt. Han førte svampen opp til Jesus sin munn, men da det ikke var noen reaksjon å spore stakk han spydet opp i hjertet i hans. Han snudde seg mot forsamlingen og ropte høyt: ”Han er ferdig." Mange begynte å gråte.

Hans ord: ”Det er fullbrakt,” ble til et frø som slo rot i mitt sinn der jeg stod

På bussen tilbake til Eilat, der vi bodde på hotell Queen of Shiba, undret jeg meg storlig over synet. Jeg lurte fælt på hvordan jeg hadde klart å forstå det språket som jeg hadde hørt på i mitt spøkelsesaktige besøk til Jerusalem på Jesus sin tid. Maria ble engstelig og lurte på om noe var i veien.

Jeg fortalte henne om synet og hun ble forferdet og spurte: ”Drakk du vann i Jerusalem?”

Vi var blitt oppfordret av reiseleder at det var over førti grader i skuggen og at det var livsnødvendig at vi fikk i oss nok vann. Men jeg hadde vært så begeistret av å være i Jerusalem at jeg hadde glemt å drikke.
Da jeg innrømmet det plukket hun opp en flaske vann fra vesken sin og ga meg den. ”Er du ikke riktig klok? Drikk. Dehydrering fører ofte til hallusinasjoner.”


Hvem kan tro på dette?

Det du forteller her, fører straks tanken over på det velkjente jerusalemsyndromet som hvert år rammer ca. 20 personer.

https://snl.no/Jerusalem-syndromet

https://en.wikipedia.org/wiki/Jerusalem_syndrome

NB. " It is not listed as a recognised condition in the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders or the International Classification of Diseases."

"The psychosis is characterised by an intense religious theme and typically resolves to full recovery after a few weeks or after being removed from the area. "

https://utforsksinnet.no/har-du-noen-ga ... syndromet/

[immediately]

Man skal alltid være svært forsiktig med hva man forteller om seg selv på nettet, navn og adresse bør man aldri oppgi. Men jeg må innrømme at jeg selv ved et par anledninger har kommet så godt overens med andre debattanter at jeg har møtt dem ansikt til ansikt, noe som resulterte i godt vennskap og flere hyggelige møter og treff. Men før man går så langt, bør man tenke seg godt om.

Men nå synes jeg det blir mye persondebatt om Arne Magnus Aasen. Det man mener om Arne, bør man si til ham og ikke diskutere ham med andre.

Det eneste jeg vil si om personen Arne er at han er en av de ytterst få som har mot nok til å skrive her under eget navn.

Enig med deg, man skal være forsiktig med hva man forteller om seg selv på nettet, navn og adresse bør man aldri oppgi. Men det er ikke jeg som har lekket ut mitt første navn, det er Arne. Og som jeg skrev til Arne lenger oppe i tråden:

Har du tenkt å offentligjøre mitt hele og fulle navn?
Er ikke sikker på om dette er lov, ifølge MOD.
Har valgt anonymitet, ikke offentligjøre mitt navn
i tilfelle jeg møter en religiøs nidkjær som ikke er riktig god.

[Arne Magnus Aasen]

Karatel skriver:

Det du forteller her, fører straks tanken over på det velkjente jerusalemsyndromet som hvert år rammer ca. 20 personer.

https://snl.no/Jerusalem-syndromet

Arne svarer:

Interessant. En kortslutning i hjernen som fører en to tusen år tilbake i tid? Det åpner jo for utrolige perspektiver i reiser i tid. Kanskje man overhode ikke trenger spacefartøy som går med lysets hastighet? Spennende.

[Karatel]

Karatel skriver:

Det du forteller her, fører straks tanken over på det velkjente jerusalemsyndromet som hvert år rammer ca. 20 personer.

https://snl.no/Jerusalem-syndromet

Arne svarer:

Interessant. En kortslutning i hjernen som fører en to tusen år tilbake i tid? Det åpner jo for utrolige perspektiver i reiser i tid. Kanskje man overhode ikke trenger spacefartøy som går med lysets hastighet? Spennende.

Nei, en kortslutning i hjernen kan ikke forflytte noen hverken i tid eller sted. Men kortslutningen kan føre til de villeste fantasier som får folk til å tro at de har forflyttet seg til mest utrolige steder og tider, dette selv om de har stått med føttene solid plantet på samme sted og ikke har rikket seg av flekken.

[Arne Magnus Aasen]

Karatel skriver:

Det du forteller her, fører straks tanken over på det velkjente jerusalemsyndromet som hvert år rammer ca. 20 personer.

https://snl.no/Jerusalem-syndromet

Arne svarer:

Interessant. En kortslutning i hjernen som fører en to tusen år tilbake i tid? Det åpner jo for utrolige perspektiver i reiser i tid. Kanskje man overhode ikke trenger spacefartøy som går med lysets hastighet? Spennende.

Karatel sier:
Nei, en kortslutning i hjernen kan ikke forflytte noen hverken i tid eller sted. Men kortslutningen kan føre til de villeste fantasier som får folk til å tro at de har forflyttet seg til mest utrolige steder og tider, dette selv om de har stått med føttene solid plantet på samme sted og ikke har rikket seg av flekken.

Arne svarer:

Tja, hva er tid egentlig? Kunne være interessant tema for denne tråden som i bunn og grunn handler om en profeti som gikk i oppfyllelse. Spørsmålet jeg stiller meg er om profetien ble oppfylt ved at Israels bakkeoperasjon i Gaza begynte 25.10.2023, eller om den ble oppfylt da geologene oppdaget at utbruddet på Island startet 25.10. 2023. Bare Gud vet, som Beach Boys synger.

[immediately]

Jeg tenker at dette er et brudd med eldre mytologi der slangen som kaster sin gamle ham og fikk nytt skinn representerer fornyelsen og kunnskap, mens kvinnen representerte visdom ved at hun gir nytt liv ved naturlig unnfangelse. Forfatteren av Moseboken vil at folk skal tro på Mosebøkenes historier istedet for å søke visdom selv. Grunnen kan være at pga mye vold, banditter og krig ønsker forfatteren å skape en tro som et presteskapet styrer ved lov og et maktapparat. Dette fører til at kvinnen må underlegge seg mannen, visdom forsvinner og blind tro på mosebøkenes fortelling blir et maktmiddel. Dette maktapparatet er så sterkt og bindende at det tvinger til underkastelse den dag i dag. Men det finnes stemmer i Bibelen som opponerer mot denne tvangen. Jeremia 8:8 "Hvordan kan dere si: ¬«Vi er vise, vi har Herrens lov hos oss»? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel."

I følge mytologien jeg kjenner vil mangelen på visdom føre svært galt av sted, maktapparat sloss mot maktapparat opp gjennom historien uten mulighet til å stanse før Ragnarok.

«Det er feil å tro at slangen alltid har vært sett på som djevelen. Slangen er faktisk et gammelt profetisk symbol og orakelsymbol for Gudinnen, som rådet urkvinnen Eva til å være ulydig mot Jehovahs forbud mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Kunnskapens tre var et symbol som ble forbundet med Gudinnen i eldre mytologi, akkurat som livets tre også var det.

I arkeologiske utgravinger fra hele den neolittiske perioden er slangen et av motivene som oftest går igjen. Slangen og dens abstrakte bilde, spiralen, er de dominerende motivene i Det gamle Europas kunst. Slangens tilknytning til Gudinnen overlevde langt inn i historisk tid, ikke bare i sin opprinnelige form på Kreta, men gjennom en rekke senere greske og romerske myter, mytene om Athene, Hera, Demeter, Atargatis og Dea Syria.

Det samme gjelder Midtøsten og mye av Orienten. I Mesopotamia har en Gudinne som er gravd ut fra en boplass fra det tjuefjerde århundre f. Kr., en slange kveilet rundt halsen sin. Det samme har en nesten identisk figur fra 100 f. Kr. i India. I den gammelegyptiske mytologien var kobra-Gudinnen Ua Zit den som opprinnelig hadde skapt verden. Den kanaanittiske Gudinnen Ashtoreth, eller Astarte, blir avbildet med en slange. I et sumerisk basrelieff fra 2500 f. Kr. som kalles Livstreets Gudinne, finner vi to slanger rett ved siden av to avbildninger av Gudinnen.

Det å tildele slangen en skurkerolle og knytte kvinnen til det onde, var en måte å sette Gudinnen i vanry på. Evas ”synd”, da hun sto opp mot Jehova og vågde å gå til kunnskapens kilde, var i virkeligheten at hun nektet å oppgi den gamle religionen. Slangen var tydeligvis altfor viktig, altfor hellig og altfor vidt utbredt symbol for Gudinnen til at man bare kunne ignorere den.

Den store Gudinnen og dyrkingen av henne, som en gang var det ideologiske kraftsentrum i et samfunn som var mer fredsommelig og hadde større likestilling, er ikke blitt fullstendig borte. Selv om hun ikke lenger er det høyeste prinsipp som styrer verden, så er hun fremdeles en kraft som man må regne med i fremtiden. Tilbedelsen av henne er ikke blitt fullstendig utryddet, til tross for forbud fra prester og profeter gjennom mange århundrer.

For menn som Tertullian fantes det bare et «kjetteri» som var enda verre enn tanken på at menn og kvinner skulle være like på det åndelige plan. Det var den ideen som var den mest grunnleggende trusselen mot den stadig sterkere maktstillingen til de mennene som var i ferd med å etablere seg som de nye «kirkefyrstene»: ideen om en kvinnelig guddom.

Og som vi fremdeles kan lese i de gnostiske evangeliene og andre kristne hellige skrifter som ikke er blitt tatt med i den offisielle skriftsamlingen i DNT, så var det nettopp dette noen av Jesu tidligste tilhengere forkynte. Man forestilte seg Gud som en dyade som består av både det mannlige og det kvinnelige prinsipp. Eller de beskrev Den hellige ånd som kvinnelig, slik at ut fra konvensjonelle katolske skildringer av treenigheten skulle Faderens forening med Den hellige ånd eller den guddommelige Moderen føre til at deres Sønn, Jesus Kristus, ble til».

Fra boka Begeret og Sverdet, av Riane Eisler

https://www.bibsent.no/begeret-og-sverd ... 8253016818

[immediately]

For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.


Lykke til.

Tar jeg ikke veldig mye feil, er det nettopp førstebudet fortidens religiøse nidkjære med åpenbare psykopatologiske trekk brukte som påskudd til å forfølge annerledestroende på den mest umenneskelige måte.

Slik gudens mentalitet er, slik blir troende skapt i gudens mentale bilde. Regner da med at du tenker omtrent sånn som Jahves mentalitet er: «Den som mater* seg av «treet» til kunnskap
om godt og ondt, godhet og ondskap, skal dø.»

*tenker selv

Lykke til selv!

[Karatel]

Jeg tenker at dette er et brudd med eldre mytologi der slangen som kaster sin gamle ham og fikk nytt skinn representerer fornyelsen og kunnskap, mens kvinnen representerte visdom ved at hun gir nytt liv ved naturlig unnfangelse. Forfatteren av Moseboken vil at folk skal tro på Mosebøkenes historier istedet for å søke visdom selv. Grunnen kan være at pga mye vold, banditter og krig ønsker forfatteren å skape en tro som et presteskapet styrer ved lov og et maktapparat. Dette fører til at kvinnen må underlegge seg mannen, visdom forsvinner og blind tro på mosebøkenes fortelling blir et maktmiddel. Dette maktapparatet er så sterkt og bindende at det tvinger til underkastelse den dag i dag. Men det finnes stemmer i Bibelen som opponerer mot denne tvangen. Jeremia 8:8 "Hvordan kan dere si: ¬«Vi er vise, vi har Herrens lov hos oss»? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel."

I følge mytologien jeg kjenner vil mangelen på visdom føre svært galt av sted, maktapparat sloss mot maktapparat opp gjennom historien uten mulighet til å stanse før Ragnarok.

«Det er feil å tro at slangen alltid har vært sett på som djevelen. Slangen er faktisk et gammelt profetisk symbol og orakelsymbol for Gudinnen, som rådet urkvinnen Eva til å være ulydig mot Jehovahs forbud mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Kunnskapens tre var et symbol som ble forbundet med Gudinnen i eldre mytologi, akkurat som livets tre også var det.

I arkeologiske utgravinger fra hele den neolittiske perioden er slangen et av motivene som oftest går igjen. Slangen og dens abstrakte bilde, spiralen, er de dominerende motivene i Det gamle Europas kunst. Slangens tilknytning til Gudinnen overlevde langt inn i historisk tid, ikke bare i sin opprinnelige form på Kreta, men gjennom en rekke senere greske og romerske myter, mytene om Athene, Hera, Demeter, Atargatis og Dea Syria.

Det samme gjelder Midtøsten og mye av Orienten. I Mesopotamia har en Gudinne som er gravd ut fra en boplass fra det tjuefjerde århundre f. Kr., en slange kveilet rundt halsen sin. Det samme har en nesten identisk figur fra 100 f. Kr. i India. I den gammelegyptiske mytologien var kobra-Gudinnen Ua Zit den som opprinnelig hadde skapt verden. Den kanaanittiske Gudinnen Ashtoreth, eller Astarte, blir avbildet med en slange. I et sumerisk basrelieff fra 2500 f. Kr. som kalles Livstreets Gudinne, finner vi to slanger rett ved siden av to avbildninger av Gudinnen.

Det å tildele slangen en skurkerolle og knytte kvinnen til det onde, var en måte å sette Gudinnen i vanry på. Evas ”synd”, da hun sto opp mot Jehova og vågde å gå til kunnskapens kilde, var i virkeligheten at hun nektet å oppgi den gamle religionen. Slangen var tydeligvis altfor viktig, altfor hellig og altfor vidt utbredt symbol for Gudinnen til at man bare kunne ignorere den.

Den store Gudinnen og dyrkingen av henne, som en gang var det ideologiske kraftsentrum i et samfunn som var mer fredsommelig og hadde større likestilling, er ikke blitt fullstendig borte. Selv om hun ikke lenger er det høyeste prinsipp som styrer verden, så er hun fremdeles en kraft som man må regne med i fremtiden. Tilbedelsen av henne er ikke blitt fullstendig utryddet, til tross for forbud fra prester og profeter gjennom mange århundrer.

For menn som Tertullian fantes det bare et «kjetteri» som var enda verre enn tanken på at menn og kvinner skulle være like på det åndelige plan. Det var den ideen som var den mest grunnleggende trusselen mot den stadig sterkere maktstillingen til de mennene som var i ferd med å etablere seg som de nye «kirkefyrstene»: ideen om en kvinnelig guddom.

Og som vi fremdeles kan lese i de gnostiske evangeliene og andre kristne hellige skrifter som ikke er blitt tatt med i den offisielle skriftsamlingen i DNT, så var det nettopp dette noen av Jesu tidligste tilhengere forkynte. Man forestilte seg Gud som en dyade som består av både det mannlige og det kvinnelige prinsipp. Eller de beskrev Den hellige ånd som kvinnelig, slik at ut fra konvensjonelle katolske skildringer av treenigheten skulle Faderens forening med Den hellige ånd eller den guddommelige Moderen føre til at deres Sønn, Jesus Kristus, ble til».

Fra boka Begeret og Sverdet, av Riane Eisler

https://www.bibsent.no/begeret-og-sverd ... 8253016818

Disse folkene tar Skriften vel bokstavelig.

"Appalachian snake handlers put their faith in God—and increasingly, doctors
After a number of high-profile deaths, some Pentecostal Christian snake handlers are rethinking their approach to a risky practice."

“They shall take up serpents”

The Tabernacle Church of God has since closed, but at the time it was one of roughly 125 churches in the United States that follow the “signs” described in chapter 16 of the Gospel of Mark:

And these signs shall follow them that believe; In my name shall they cast out devils; they shall speak with new tongues;

They shall take up serpents; and if they drink any deadly thing, it shall not hurt them; they shall lay hands on the sick, and they shall recover."

https://www.nationalgeographic.com/anim ... -practices

[immediately]

Jeg tenker at dette er et brudd med eldre mytologi der slangen som kaster sin gamle ham og fikk nytt skinn representerer fornyelsen og kunnskap, mens kvinnen representerte visdom ved at hun gir nytt liv ved naturlig unnfangelse. Forfatteren av Moseboken vil at folk skal tro på Mosebøkenes historier istedet for å søke visdom selv. Grunnen kan være at pga mye vold, banditter og krig ønsker forfatteren å skape en tro som et presteskapet styrer ved lov og et maktapparat. Dette fører til at kvinnen må underlegge seg mannen, visdom forsvinner og blind tro på mosebøkenes fortelling blir et maktmiddel. Dette maktapparatet er så sterkt og bindende at det tvinger til underkastelse den dag i dag. Men det finnes stemmer i Bibelen som opponerer mot denne tvangen. Jeremia 8:8 "Hvordan kan dere si: ¬«Vi er vise, vi har Herrens lov hos oss»? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel."

I følge mytologien jeg kjenner vil mangelen på visdom føre svært galt av sted, maktapparat sloss mot maktapparat opp gjennom historien uten mulighet til å stanse før Ragnarok.

«Det er feil å tro at slangen alltid har vært sett på som djevelen. Slangen er faktisk et gammelt profetisk symbol og orakelsymbol for Gudinnen, som rådet urkvinnen Eva til å være ulydig mot Jehovahs forbud mot å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Kunnskapens tre var et symbol som ble forbundet med Gudinnen i eldre mytologi, akkurat som livets tre også var det.

I arkeologiske utgravinger fra hele den neolittiske perioden er slangen et av motivene som oftest går igjen. Slangen og dens abstrakte bilde, spiralen, er de dominerende motivene i Det gamle Europas kunst. Slangens tilknytning til Gudinnen overlevde langt inn i historisk tid, ikke bare i sin opprinnelige form på Kreta, men gjennom en rekke senere greske og romerske myter, mytene om Athene, Hera, Demeter, Atargatis og Dea Syria.

Det samme gjelder Midtøsten og mye av Orienten. I Mesopotamia har en Gudinne som er gravd ut fra en boplass fra det tjuefjerde århundre f. Kr., en slange kveilet rundt halsen sin. Det samme har en nesten identisk figur fra 100 f. Kr. i India. I den gammelegyptiske mytologien var kobra-Gudinnen Ua Zit den som opprinnelig hadde skapt verden. Den kanaanittiske Gudinnen Ashtoreth, eller Astarte, blir avbildet med en slange. I et sumerisk basrelieff fra 2500 f. Kr. som kalles Livstreets Gudinne, finner vi to slanger rett ved siden av to avbildninger av Gudinnen.

Det å tildele slangen en skurkerolle og knytte kvinnen til det onde, var en måte å sette Gudinnen i vanry på. Evas ”synd”, da hun sto opp mot Jehova og vågde å gå til kunnskapens kilde, var i virkeligheten at hun nektet å oppgi den gamle religionen. Slangen var tydeligvis altfor viktig, altfor hellig og altfor vidt utbredt symbol for Gudinnen til at man bare kunne ignorere den.

Den store Gudinnen og dyrkingen av henne, som en gang var det ideologiske kraftsentrum i et samfunn som var mer fredsommelig og hadde større likestilling, er ikke blitt fullstendig borte. Selv om hun ikke lenger er det høyeste prinsipp som styrer verden, så er hun fremdeles en kraft som man må regne med i fremtiden. Tilbedelsen av henne er ikke blitt fullstendig utryddet, til tross for forbud fra prester og profeter gjennom mange århundrer.

For menn som Tertullian fantes det bare et «kjetteri» som var enda verre enn tanken på at menn og kvinner skulle være like på det åndelige plan. Det var den ideen som var den mest grunnleggende trusselen mot den stadig sterkere maktstillingen til de mennene som var i ferd med å etablere seg som de nye «kirkefyrstene»: ideen om en kvinnelig guddom.

Og som vi fremdeles kan lese i de gnostiske evangeliene og andre kristne hellige skrifter som ikke er blitt tatt med i den offisielle skriftsamlingen i DNT, så var det nettopp dette noen av Jesu tidligste tilhengere forkynte. Man forestilte seg Gud som en dyade som består av både det mannlige og det kvinnelige prinsipp. Eller de beskrev Den hellige ånd som kvinnelig, slik at ut fra konvensjonelle katolske skildringer av treenigheten skulle Faderens forening med Den hellige ånd eller den guddommelige Moderen føre til at deres Sønn, Jesus Kristus, ble til».

Fra boka Begeret og Sverdet, av Riane Eisler

https://www.bibsent.no/begeret-og-sverd ... 8253016818

Disse folkene tar Skriften vel bokstavelig.

"Appalachian snake handlers put their faith in God—and increasingly, doctors
After a number of high-profile deaths, some Pentecostal Christian snake handlers are rethinking their approach to a risky practice."

“They shall take up serpents”

The Tabernacle Church of God has since closed, but at the time it was one of roughly 125 churches in the United States that follow the “signs” described in chapter 16 of the Gospel of Mark:

And these signs shall follow them that believe; In my name shall they cast out devils; they shall speak with new tongues;

They shall take up serpents; and if they drink any deadly thing, it shall not hurt them; they shall lay hands on the sick, and they shall recover."

https://www.nationalgeographic.com/anim ... -practices

Komplette galninger hele gjengen.

Det er høyst beklagelig at verden er blitt belemret med denne jødiske nidkjære menneskeskapte guden Yahwe, «det trehodete trollet» som både kristendommen og islam har adoptert, den ene versjonen verre enn den andre.

Ikke rart verden ser ut som den er i dag!

[BlackEagle]

Komplette galninger hele gjengen.

Det er høyst beklagelig at verden er blitt belemret med denne jødiske nidkjære menneskeskapte guden Yahwe, «det trehodete trollet» som både kristendommen og islam har adoptert, den ene versjonen verre enn den andre.

Ikke rart verden ser ut som den er i dag!

Thumbs - in plural.

Mvh

BE

[immediately]

Komplette galninger hele gjengen.

Det er høyst beklagelig at verden er blitt belemret med denne jødiske nidkjære menneskeskapte guden Yahwe, «det trehodete trollet» som både kristendommen og islam har adoptert, den ene versjonen verre enn den andre.

Ikke rart verden ser ut som den er i dag!

Thumbs - in plural.

Mvh

BE

Takk for det, BE.

For meg er «slangen» intet annet enn spørsmålstegnet («?»), det vil si at man må bruke hodet og stille spørsmål ved det maktpsykene presenterer for oss som godt og ondt, godhet og ondskap, rett og galt, rettferdighet og urettferdighet, og ikke tro blindt.

Fra nettet:
Spørsmålstegnet kommer fra det latinske ordet «quaestio», som betyr spørsmål. I skrivesystemet til den romerske retorikeren Aelius Donatus ble spørsmål markert med en prikk hevet over teksten.

Spørsmålstegnet slik vi kjenner det i dag, kommer fra det latinske ordet «quaestio» som ble forkortet med Qo. Q ble skrevet over o, og markerer i overført betydning det moderne symbolet vi bruker i dag, hvor «krøllen» er over prikken.*


*symbolet (?) =betyr: jeg tenker.

Må ikke ta alt så bokstavelig!

[BlackEagle]

*symbolet (?) =betyr: jeg tenker.

Vel - cogito, ergo sum.

Mvh

BE

[Arne Magnus Aasen]

*symbolet (?) =betyr: jeg tenker.

Vel - cogito, ergo sum.

Mvh

BE

Eller,

I whittle keramidia, ergo sum.

[immediately]

*symbolet (?) =betyr: jeg tenker.

Vel - cogito, ergo sum.

Mvh

BE

«Cogito, ergo sum er latin og betyr 'Jeg tenker, altså er jeg'. Dette er en grunnsetning i René Descartes' filosofiske system, det eneste han kan være sikker på etter å ha gjennomført sin metodiske tvil.»

https://snl.no/Cogito,_ergo_sum

Hvordan du enn prøver å vri og vrenge på det, kjære BE, din flisespikker, kommer du ikke utenom at det å stille spørsmål, står helt sentralt i tenkningen, i motsetning til blind tro.

Hvordan oppstår tvil, BE?

[BlackEagle]

*symbolet (?) =betyr: jeg tenker.

Vel - cogito, ergo sum.

Mvh

BE

«Cogito, ergo sum er latin og betyr 'Jeg tenker, altså er jeg'. Dette er en grunnsetning i René Descartes' filosofiske system, det eneste han kan være sikker på etter å ha gjennomført sin metodiske tvil.»

https://snl.no/Cogito,_ergo_sum

:D

Men jeg er jo helt enig! Jeg skrev forresten en oppgave om Cartesius da jeg gikk på folkehøgskole på 70-tallet - uten at jeg dermed er helt enig i utsagnet hans; f. eks. en reke rekker ikke å lage særlige tankerekker mens den reker hit og dit, men eksistere gjør den jo likavæl...

Mvh

BE
som bare kom rekende på ei fjøl

[Arne Magnus Aasen]

TID.

Arne foretar et tankeeksperiment.

I Gravkirken i Jerusalem i 1988 foretok jeg en tidsreise bakover i tid til Jerusalem for ca. to tusen år siden hvor jeg opplevde Jesu henrettelse på Golgata.

Karatel mener at dette er et eksempel på sinnsforvirring, et såkalt Jerusalemsyndrom. Kanskje har han rett, men la oss se litt på alternativene.

Tidsreiser og fysikk.

I følge relativitetsteorien kan tiden endre seg ulikt for ulike observatører (for eksempel to mennesker). Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten, eller når tyngdekreftene er sterke (se tidsdilatasjon). Ved å utnytte dette kan man bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Effekten er målt for atomur som har reist rundt Jorden i fly. I GPS-teknologi må man også ta hensyn til denne effekten. I begge tilfellene er effekten likevel svært liten og umerkelig for et menneske. Dersom vi hadde hatt teknologi til å dra på romreiser med mye større hastigheter og over mye større avstander enn i dag, ville effektene kunne bli betydelige.
Mange fysikere mener at det å reise tilbake i tid er umulig, og at det også bryter med termodynamikkens hovedsetninger. Likevel finnes det teoretiske modeller som tillater reiser tilbake i tid. Én mulighet er å bruke ormehull, som er en hypotetisk tunnel mellom to ulike steder i rommet. Andre forslag baserer seg på teorier om parallelle universer.

Ifølge Store Norske Leksikon.

Det er altså bevist at man kan bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten. Dette kan belyses i Tvillingparadokset som Einstein beskrev som går ut på at om en astronaut reiser til Alfa Centauri (den nærmeste stjernen til Jorden) opp til nær lysets hastighet, vil det gå 10 år til hun er tilbake på jorden. Men for hennes eneggete tvilling, som ble igjen på jorden, har det gått 40 år fra søsterens avreise til hennes hjemkomst. Ingen av dem har gått glipp av noen år, men tiden er ikke absolutt og den går raskere på jorden enn for astronauten.


Det betyr at hvis jeg var en person som var tilstede under korsfestelsen, (eller pålfestelsen slik jeg opplevde den) da kunne jeg, hvis jeg ble tatt med i et romskip som beveget seg fra Jerusalem og ut i rommet med hastigheter opp mot lysets, relativ sett blitt fraktet to tusen år framover i tid på Jorden når romskipet vender tilbake.

Stemmer dette?

[immediately]

Vel - cogito, ergo sum.

Mvh

BE

«Cogito, ergo sum er latin og betyr 'Jeg tenker, altså er jeg'. Dette er en grunnsetning i René Descartes' filosofiske system, det eneste han kan være sikker på etter å ha gjennomført sin metodiske tvil.»

https://snl.no/Cogito,_ergo_sum

Men jeg er jo helt enig! Jeg skrev forresten en oppgave om Cartesius da jeg gikk på folkehøgskole på 70-tallet - uten at jeg dermed er helt enig i utsagnet hans; f. eks. en reke rekker ikke å lage særlige tankerekker mens den reker hit og dit, men eksistere gjør den jo likavæl...

Mvh

BE
som bare kom rekende på ei fjøl

Jeg tviler, ergo tenker jeg.

[immediately]

Vel - cogito, ergo sum.

Mvh

BE

«Cogito, ergo sum er latin og betyr 'Jeg tenker, altså er jeg'. Dette er en grunnsetning i René Descartes' filosofiske system, det eneste han kan være sikker på etter å ha gjennomført sin metodiske tvil.»

https://snl.no/Cogito,_ergo_sum

Men jeg er jo helt enig! Jeg skrev forresten en oppgave om Cartesius da jeg gikk på folkehøgskole på 70-tallet - uten at jeg dermed er helt enig i utsagnet hans; f. eks. en reke rekker ikke å lage særlige tankerekker mens den reker hit og dit, men eksistere gjør den jo likavæl...

Mvh

BE
som bare kom rekende på ei fjøl

Sorry, BE, misforsto deg da du skrev "Vel -". Trodde du tvilte. He he,,,

Klart du skjønte det!

[BlackEagle]

Sorry, BE, misforsto deg da du skrev "Vel -". Trodde du tvilte. He he,,,

Klart du skjønte det!

Tvile og tvile ... jeg er helt og fullstendig ikketroende (jeg tror ikke engang at to pluss to er fire - og jeg tror ikke at to pluss to er ikke-fire, heller - men så vidt jeg kan se, er der en ikke neglisjérbar statistisk sannsynlighet for at svaret på to pluss to faktisk er fire; i det minste kjenner jeg ikke til ett eneste tilfelle der svaret har blitt noe annet ...) - og folk har kalt meg både skeptiker og tviler. Men jeg tviler egentlig ikke - jeg har bare ikke noe behov for å tro - noe som helst!

Det har bragt meg opp i en del ganske artig situasjoner, for de fleste mener tydeligvis at når jeg ikke tror - så tviler jeg. Men akk - i den grad jeg stoler på noe som helst, holder jeg meg helst til statistikk; i det minste i den grad at jeg kjenner til statistikk for hvert enkelt spørsmål som bygger på et tilstrekkelig ("tilstrekkelig" er her et noe ullent begrep) grunnlag. Når det gjelder to pluss to, så finnes det en ganske vidtfavnende statistikk, og som sagt ... Men jeg kaller ikke meg sjøl tviler eller skeptiker. Det er bare det at jeg har intet behov for å tro - noe som helst. Gi meg statistikk, så skal jeg vurdere holdbarheten i hvert enkelt tilfelle. Tror jeg f. eks. at Big Bang var universets opprinnelse? Ha'kke no' behov for å mene noe om det, nei. Tror jeg at guder - av noe slag - finnes/eksisterer? Har intet statistisk grunnlag for å tro eller lite på det. At milliardvis med mennesker faktisk tror at slike entiteter eksisterer (og like fullt tillegger dem VIDT ulike egenskaper; til tross for at mange av dem mener å snakke om samme entitet) forteller bare hva folk TROR - ikke hva de faktiske forholdene er.


Mvh

BE
som lever greit med den innstillinga - men som kan bli ilter når noen kommer og sier at "Du skal meine som je meine, for je meine RETT!" (spydig sitat fra en sivilarbeiderkompis på søttitallet som var - og er - like ikketroende som meg, etter å ha hatt noen diskusjoner både med JV og pinsevenner - sitatet tilkjennega deres holdning, i følge ham)

[Karatel]

TID.

Arne foretar et tankeeksperiment.

I Gravkirken i Jerusalem i 1988 foretok jeg en tidsreise bakover i tid til Jerusalem for ca. to tusen år siden hvor jeg opplevde Jesu henrettelse på Golgata.

Karatel mener at dette er et eksempel på sinnsforvirring, et såkalt Jerusalemsyndrom. Kanskje har han rett, men la oss se litt på alternativene.

Tidsreiser og fysikk.

I følge relativitetsteorien kan tiden endre seg ulikt for ulike observatører (for eksempel to mennesker). Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten, eller når tyngdekreftene er sterke (se tidsdilatasjon). Ved å utnytte dette kan man bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Effekten er målt for atomur som har reist rundt Jorden i fly. I GPS-teknologi må man også ta hensyn til denne effekten. I begge tilfellene er effekten likevel svært liten og umerkelig for et menneske. Dersom vi hadde hatt teknologi til å dra på romreiser med mye større hastigheter og over mye større avstander enn i dag, ville effektene kunne bli betydelige.
Mange fysikere mener at det å reise tilbake i tid er umulig, og at det også bryter med termodynamikkens hovedsetninger. Likevel finnes det teoretiske modeller som tillater reiser tilbake i tid. Én mulighet er å bruke ormehull, som er en hypotetisk tunnel mellom to ulike steder i rommet. Andre forslag baserer seg på teorier om parallelle universer.

Ifølge Store Norske Leksikon.

Det er altså bevist at man kan bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten. Dette kan belyses i Tvillingparadokset som Einstein beskrev som går ut på at om en astronaut reiser til Alfa Centauri (den nærmeste stjernen til Jorden) opp til nær lysets hastighet, vil det gå 10 år til hun er tilbake på jorden. Men for hennes eneggete tvilling, som ble igjen på jorden, har det gått 40 år fra søsterens avreise til hennes hjemkomst. Ingen av dem har gått glipp av noen år, men tiden er ikke absolutt og den går raskere på jorden enn for astronauten.


Det betyr at hvis jeg var en person som var tilstede under korsfestelsen, (eller pålfestelsen slik jeg opplevde den) da kunne jeg, hvis jeg ble tatt med i et romskip som beveget seg fra Jerusalem og ut i rommet med hastigheter opp mot lysets, relativ sett blitt fraktet to tusen år framover i tid på Jorden når romskipet vender tilbake.

Stemmer dette?

Ineptis, ergo deliras.

[Arne Magnus Aasen]

TID.

Arne foretar et tankeeksperiment.

I Gravkirken i Jerusalem i 1988 foretok jeg en tidsreise bakover i tid til Jerusalem for ca. to tusen år siden hvor jeg opplevde Jesu henrettelse på Golgata.

Karatel mener at dette er et eksempel på sinnsforvirring, et såkalt Jerusalemsyndrom. Kanskje har han rett, men la oss se litt på alternativene.

Tidsreiser og fysikk.

I følge relativitetsteorien kan tiden endre seg ulikt for ulike observatører (for eksempel to mennesker). Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten, eller når tyngdekreftene er sterke (se tidsdilatasjon). Ved å utnytte dette kan man bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Effekten er målt for atomur som har reist rundt Jorden i fly. I GPS-teknologi må man også ta hensyn til denne effekten. I begge tilfellene er effekten likevel svært liten og umerkelig for et menneske. Dersom vi hadde hatt teknologi til å dra på romreiser med mye større hastigheter og over mye større avstander enn i dag, ville effektene kunne bli betydelige.
Mange fysikere mener at det å reise tilbake i tid er umulig, og at det også bryter med termodynamikkens hovedsetninger. Likevel finnes det teoretiske modeller som tillater reiser tilbake i tid. Én mulighet er å bruke ormehull, som er en hypotetisk tunnel mellom to ulike steder i rommet. Andre forslag baserer seg på teorier om parallelle universer.

Ifølge Store Norske Leksikon.

Det er altså bevist at man kan bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten. Dette kan belyses i Tvillingparadokset som Einstein beskrev som går ut på at om en astronaut reiser til Alfa Centauri (den nærmeste stjernen til Jorden) opp til nær lysets hastighet, vil det gå 10 år til hun er tilbake på jorden. Men for hennes eneggete tvilling, som ble igjen på jorden, har det gått 40 år fra søsterens avreise til hennes hjemkomst. Ingen av dem har gått glipp av noen år, men tiden er ikke absolutt og den går raskere på jorden enn for astronauten.


Det betyr at hvis jeg var en person som var tilstede under korsfestelsen, (eller pålfestelsen slik jeg opplevde den) da kunne jeg, hvis jeg ble tatt med i et romskip som beveget seg fra Jerusalem og ut i rommet med hastigheter opp mot lysets, relativ sett blitt fraktet to tusen år framover i tid på Jorden når romskipet vender tilbake.

Stemmer dette?

Ineptis, ergo deliras.

yinis, ergo samantis? (Betydning: Er du for dum til å forstå dette?)

[Karatel]

TID.

Arne foretar et tankeeksperiment.

I Gravkirken i Jerusalem i 1988 foretok jeg en tidsreise bakover i tid til Jerusalem for ca. to tusen år siden hvor jeg opplevde Jesu henrettelse på Golgata.

Karatel mener at dette er et eksempel på sinnsforvirring, et såkalt Jerusalemsyndrom. Kanskje har han rett, men la oss se litt på alternativene.

Tidsreiser og fysikk.

I følge relativitetsteorien kan tiden endre seg ulikt for ulike observatører (for eksempel to mennesker). Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten, eller når tyngdekreftene er sterke (se tidsdilatasjon). Ved å utnytte dette kan man bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Effekten er målt for atomur som har reist rundt Jorden i fly. I GPS-teknologi må man også ta hensyn til denne effekten. I begge tilfellene er effekten likevel svært liten og umerkelig for et menneske. Dersom vi hadde hatt teknologi til å dra på romreiser med mye større hastigheter og over mye større avstander enn i dag, ville effektene kunne bli betydelige.
Mange fysikere mener at det å reise tilbake i tid er umulig, og at det også bryter med termodynamikkens hovedsetninger. Likevel finnes det teoretiske modeller som tillater reiser tilbake i tid. Én mulighet er å bruke ormehull, som er en hypotetisk tunnel mellom to ulike steder i rommet. Andre forslag baserer seg på teorier om parallelle universer.

Ifølge Store Norske Leksikon.

Det er altså bevist at man kan bevege seg raskere eller langsommere framover i tid relativt til noen som befinner seg i ro på Jorden. Dette kan skje ved hastigheter som nærmer seg lyshastigheten. Dette kan belyses i Tvillingparadokset som Einstein beskrev som går ut på at om en astronaut reiser til Alfa Centauri (den nærmeste stjernen til Jorden) opp til nær lysets hastighet, vil det gå 10 år til hun er tilbake på jorden. Men for hennes eneggete tvilling, som ble igjen på jorden, har det gått 40 år fra søsterens avreise til hennes hjemkomst. Ingen av dem har gått glipp av noen år, men tiden er ikke absolutt og den går raskere på jorden enn for astronauten.


Det betyr at hvis jeg var en person som var tilstede under korsfestelsen, (eller pålfestelsen slik jeg opplevde den) da kunne jeg, hvis jeg ble tatt med i et romskip som beveget seg fra Jerusalem og ut i rommet med hastigheter opp mot lysets, relativ sett blitt fraktet to tusen år framover i tid på Jorden når romskipet vender tilbake.

Stemmer dette?

Ineptis, ergo deliras.

yinis, ergo samantis? (Betydning: Er du for dum til å forstå dette?)

Ja. Kan du samtidig oversette:

"I whittle keramidia, ergo sum."

Jeg er nemlig så dum at jeg ikke forstår det heller.

[Arne Magnus Aasen]

Ineptis, ergo deliras.
[/quote]

Arne spør:
yinis, ergo samantis? (Betydning: Er du for dum til å forstå dette?)
[/quote]

Karatel svarer:
Ja. Kan du samtidig oversette:

"I whittle keramidia, ergo sum."

Jeg er nemlig så dum at jeg ikke forstår det heller.
[/quote]

Arne svarer:

Den var rettet til BE og betyr: Jeg spikker fliser, altså er jeg.

[Arne Magnus Aasen]

Ineptis, ergo deliras.

Arne spør:
yinis, ergo samantis? (Betydning: Er du for dum til å forstå dette?)
[/quote]

Karatel svarer:
Ja. Kan du samtidig oversette:

"I whittle keramidia, ergo sum."

Jeg er nemlig så dum at jeg ikke forstår det heller.
[/quote]

Arne svarer:

Den var rettet til BE og betyr: Jeg spikker fliser, altså er jeg. Det bør vel nevnes at dette er nygresk på linje med nynorsk bare med den nyansen at på nynorsk vil det lyde slik: Far min spikka kukor, altso er eg fødd.

[Karatel]

Ineptis, ergo deliras.

Arne spør:
yinis, ergo samantis? (Betydning: Er du for dum til å forstå dette?)
[/quote]

Karatel svarer:
Ja. Kan du samtidig oversette:

"I whittle keramidia, ergo sum."

Jeg er nemlig så dum at jeg ikke forstår det heller.
[/quote]

Arne svarer:

Den var rettet til BE og betyr: Jeg spikker fliser, altså er jeg.
[/quote]

Uten forkleinelse av BE nekter jeg å tro at han er i stand til å spikke fliser av brent leire (keramikk), det tror jeg ikke han greier. Dessuten har han sikker vett nok i skallen til å velge tre.

"Ineptis, ergo deliras." - Du sludrer, ergo sporer du av.

Ineptire- sludre, tøve, tulle

Delirare- spore av, komme ut av sporet

Lira- rille, fure, plogfure.

Den som har delirium greier ikke lenger å holde seg i plogfuren, men er havnet utenfor den.

[Arne Magnus Aasen]

Ineptis, ergo deliras.

Arne spør:
yinis, ergo samantis? (Betydning: Er du for dum til å forstå dette?)

Karatel svarer:
Ja. Kan du samtidig oversette:

"I whittle keramidia, ergo sum."

Jeg er nemlig så dum at jeg ikke forstår det heller.
[/quote]

Arne svarer:

Den var rettet til BE og betyr: Jeg spikker fliser, altså er jeg.
[/quote]

Uten forkleinelse av BE nekter jeg å tro at han er i stand til å spikke fliser av brent leire (keramikk), det tror jeg ikke han greier. Dessuten har han sikker vett nok i skallen til å velge tre.

"Ineptis, ergo deliras." - Du sludrer, ergo sporer du av.

Ineptire- sludre, tøve, tulle

Delirare- spore av, komme ut av sporet

Lira- rille, fure, plogfure.

Den som har delirium greier ikke lenger å holde seg i plogfuren, men er havnet utenfor den.
[/quote]
Arne svarer:

Kara tela hare driti på draget. (Ukjent opphav.)

Eller denne.

Go n-ithe an cat thu, is go n-ithe an diabhal an cat»

[Zpiff]

Jeg spikker fliser, altså er jeg.

Kan du oversette:
Jeg ser flisen i andres øye, men kjenner ikke sagbruket i mitt eget øye, altså er jeg?