Xpoolman skrev: ↑tor jun 29, 2023 8:56 am
Greenpeace og Natur og Ungdom går til nytt klimasøksmål mot staten som en oppfølger for søksmålet de tapte i Høyesterett i 2020.
Bakgrunnen for det nye søksmålet er, sitat:
"–
Regjeringen trosser klimavitenskapen og vår egen Høyesterett når den tillater nye oljefelt uten å utrede om disse er forenlige med et levelig miljø, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge."
Så kan man spørre seg, vil en verden uten olje og gass være et levelig miljø ?
Nei, ikke slik vi ser et levelig miljø i dag.
Uten olje og gass ville vi rykket tilbake til seilskip og hest og kjerre.
Søksmålet må avvises før det i det hele tatt når første rettsinstans, og det bør rettes motsøksmål mot hønsehuene som vil sette menneskeheten 200 år tilbake i tid.
https://www.nrk.no/norge/miljoorganisas ... 1.16455153
Skal bli spennende å se utfallet.
Det er vanlig å omtale det forrige klimasøksmålet som at miljøbevegelsen tapte mot staten. Men det er en sannhet med modifikasjoner, selv om miljøbevegelsen ikke nådde frem med kravet om å kjenne den 20. konsesjonsrunden ulovlig grunnet overtredelse av grunnlovens miljøparagraf 112.
Norsk rettspraksis har tradisjonelt vært at domstolen skal være forsiktig med å dømme i saker og forhold som "hører til" politikken. Regjeringsadvokaten la derfor stor vekt i sin prosedyre på at domstolen burde avvise klimasøksmålet på dette grunnlaget fordi det er et poitisk spørsmål hvilken oljepolitikk skal føre. På det punktet tapte heldigvis staten. Høyesterett kom til at grunnlovens bestemmelser om at "
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten." utgjør det jurister kaller en rettslig skranke. Miljøparagrafen setter en grense for hvor mye naturskadelig politikk landets politiske myndigheter kan bestemme og utøve.
Høyesteretten satte imidlertid denne grense høyt, det skal mye til for at politiske vedtak skal kunne kjennes uovlige på dette grunnlag. Miljøbevegelsen mislyktes derfor i å stanse 20. konsesjonsrunde fordi Høyesteretten anså det ikke godt nok bevist at den 20. konsesjonsrunden var en slik ødeleggende trussel. Dette er allikevel en viktig "delseier" for miljøinteressene fordi hadde statens syn vunnet frem, ville grunnlovens paragraf 112 forblitt en "soveparagraf" og det ville i praksis blitt umulig å gå rettens vei for å forsøke stanse miljøødeleggende idiotpolitikk.
Et annet sentralt stridsspørsmål i den første klimarettssaken var om klima og miljøeffekten av norsk politikk skal anses å stanse ved riksgrensen eller skal vurderes i et globalt perspektiv. Regjeringsadvokaten prosederte på at staten/politikernes ansvar gjelder kun innelands - slik klimakvoter og staters klimautslipp beregnes. Hadde staten vunnet frem ville ikke klimaeffekten av den olje og gass vi pumper opp eksporterer til andre land blitt del av vurderingsgrunnlaget for om politikken den norske stat fører ligger innenfor eller utenfor grunnlovens miljøparagraf. Også her tapte staten.
Staten er nå etter mange juristers vurdring av dommen pålagt å vurdere klimaeffekten av oljepolitikken uavhengig av om oljen/gassen brukes ute eller hjemme,og forsikre seg om at klimaeffekten av oljepolitikken og all annen politikk som føres er i samsvar med Parisavtalens målsetning om maks. 1.5 °C oppvarming. Det målet ligger Norge håpløst etter og skulle derfor medført at myndigtehen var tilbakeholdne med å tildele nye utvinningskonsesjoner. Det er hvorfor Greenpeace og Natur og Ungdom går til et nytt klimasøksmål. Jeg er spent på utfallet.