Tema: Skapelsesberetningen i bibelen: Forstås bokstavelig eller billedlig

[oddvar_kjempebra]

Hva er sammenhengen mellom putins angrep på ukraina og bibelen.
Høres mest ut som du trenger et godt sett med årer.
Men forklar gjerne relevansen.

Hørest det ikke litt hult ut når du mener deg rakket ned på når noen sier at argumentet om 'eventyrbok' om enkelte folks tro kalles barnslig? Litt navlebeskuende?
For all del, kritiser gjerne bibelen, men da med saklige argumenter. Hvis du ikke klarer det, så er det faktisk ikke noe å diskutere

Jeg har nettopp forklarte deg relevansen. Det står innlegget du siterte nå. Og burde ikke være vanskelig å forstå. Du påstod at det som var galt for noen ikke trengte være galt for andre. Og at man derfor ikke skulle rakke ned på dette. Men da kan du jo ikke rakke ned på Putins forståelse av konflikten med Ukraina f.eks.

Og nok en gang: Det at Bibelen er en eventyrbok er konklusjonen jeg trekker basert på mine argumenter. Og det er saklige argumenter. Dermed blir konklusjonen også saklig.

Jeg har ingen problemer med at du rakker ned på meg ved å kalle meg barnslig. Det sier jo ingenting om meg, men mye om deg. Og ekstra latterlig blir det når du samtidig sier at man ikke skal rakke ned på de som mener noe annet enn deg selv.

Jeg poengterte nettopp at det ikke er deg jeg rakker ned på, jeg kaller "argumentet" ditt for barnslig.
Og det gjør jeg med rette, for du kom ikke med noe argument utover at det er 'eventyr'

Tull. Jeg har både nå og tidligere argumentert med hvorfor jeg mener Bibelen er en eventyrbok.

Og det er ikke akkurat slik at det er jeg som har funnet på disse argumentene og lagt dem frem for første gang nå. Dette er velkjent kritikk av Bibelen som du også garantert har hørt før. Fra kjente intelektuelle som Richard Dawkins og Christopher Hitchens f.eks.

Men de var vel bare barnslige de og...

[BlackEagle]

Det er ingen eventyrbok, så bare dropp nedlatenheten.

Aha. Så det er altså sant at den entiteten som i den boka framstilles som verdens skaper i følge den samme boka begikk folkemord?

Mvh

BE

[oddvar_kjempebra]

Hva er sammenhengen mellom putins angrep på ukraina og bibelen.
Høres mest ut som du trenger et godt sett med årer.
Men forklar gjerne relevansen.

Hørest det ikke litt hult ut når du mener deg rakket ned på når noen sier at argumentet om 'eventyrbok' om enkelte folks tro kalles barnslig? Litt navlebeskuende?
For all del, kritiser gjerne bibelen, men da med saklige argumenter. Hvis du ikke klarer det, så er det faktisk ikke noe å diskutere

Jeg har nettopp forklarte deg relevansen. Det står innlegget du siterte nå. Og burde ikke være vanskelig å forstå. Du påstod at det som var galt for noen ikke trengte være galt for andre. Og at man derfor ikke skulle rakke ned på dette. Men da kan du jo ikke rakke ned på Putins forståelse av konflikten med Ukraina f.eks.

Og nok en gang: Det at Bibelen er en eventyrbok er konklusjonen jeg trekker basert på mine argumenter. Og det er saklige argumenter. Dermed blir konklusjonen også saklig.

Jeg har ingen problemer med at du rakker ned på meg ved å kalle meg barnslig. Det sier jo ingenting om meg, men mye om deg. Og ekstra latterlig blir det når du samtidig sier at man ikke skal rakke ned på de som mener noe annet enn deg selv.

Jeg poengterte nettopp at det ikke er deg jeg rakker ned på, jeg kaller "argumentet" ditt for barnslig.
Og det gjør jeg med rette, for du kom ikke med noe argument utover at det er 'eventyr'

Den slags argumentasjon er barnehagenivå, grunnet at men ikke har saklige argumenter å komme med.

Men for å pense tråden tilbake til temaet, hva er det som tilsier at bibelens skapelsesberetning er feil eller riktig. Så får vi se om srgumentene er på et litt bedre nivå enn at det er 'eventyr'

Det faktum at alt tyder på at Bibelen er skrevet av mennesker og består av eventyr som skulle vri mennesker i en moralsk retning forfatterene ønsket er jo et veldig godt argument for at også skapelseberetningen er feil.

Det finnes ingen gode rasjonelle argument for hvorfor man skal tro på skapelsesberetningen i Bibelen. Det finnes f.eks to forskjellige skapelsesberetninger som ikke stemmer med hverandre. Og historiene er i seg selv helt ulogiske.

All sunn fornuft og rasjonell tankegang vil føre til konklusjonen at dette er menneskeskapte eventyr.

Troen på en at et spøkelse styrer verden er kun basert på føleri. En blanding av frykt, redsel for døden og et håp om at det er noe på den andre siden fører til at man velger minste motstands vei og velger å tro på dette spøkelse i stedet for å forholde seg til livets realiteter.

Og det må man jo få gjøre. Det er heldigvis lov til å tro på hva man vil. Men man kan ikke kreve beskyttelse mot kritikk av sin tro og sine argumenter.

[BlackEagle]

Er det egentlig noen motsetninger mellom skapelsesberetningen og vitenskapens 'big bang' teori? Sånn helt egentlog?
Sånn jeg set det så er de begge forklaringer om den samme hendelsen, og i følge bibelen så er guds dag som tusen år, og tusen år som et øyeblikk.
Det er vel også sånn at begge sider sliter med å levere bevis som er entydige og beviser sitt syn, og utelukker det andre.

Tja. Husker jeg ikke feil, forteller biber'n at en obskur entitet uten fast bopel skapte lyset før den skapte stjernene (og sola). Det er mulig du - og andre - synes det er en sannsynlig forklaring på både universets, solsystemets (vårt) og jordas "skapelse", men det er altså enkelte av oss som ikke synes det er i nærheten av sannsynlig. Men du står selvsagt fritt til å forklare hvorfor den bibelske framstillinga ikke er eventyr.

Mvh

BE
som pleier å ha en tendens til å synes at statistiske sannsynligheter er mer å lite på enn eventyr

[oddvar_kjempebra]

Man kan diskutere på endre premisser enn man gjorde i barnehagen.
Saklige og velbegrunnede argumenter som går på sak og er mer konkret.
Å komme med at 'det er en eventyrbok' er på nivå med 'du er dum'

Hvorfor skal man rakke ned på noe, er ikke det først og fremst et tegn på at man mangler gode argumenter?

Det finnes mange bøker om overnaturlige og naturstridige hendelser og fenomen, om usynlige og ikke-påviste og ikke-påvisbare skapninger, ånder, spøkelser og annet som er i strid med alle kjente naturlover.

Vi nøler ikke med å kalle slike bøker eventyrbøker. Trenger vi egentlig å argumentere for hvorfor vi kaller dem eventyrbøker?

Et alternativ vil jo være å ta debatten om hvorfor den konkrete boken er naturstridig, og diskutere rundt det.
Som f.eks i denne trådens tema som er om man skal forstå skapelsesberetningen bokstavlig eller billedlig, at man tar for seg hva som faktisk er skrevet og debattere rundt det.
For min del vil det være langt mer interessant en at argumentet er at 'det er eventyr'

Og med det så vet jeg at jeg ikke besvarte spørsmålet ditt, men mitt poeng fra starten er at det er mye mer interessant om man kan diskutere dette saklig, og ikke bare kalle det eventyr. Da kan man få en mer interessant diskusjon om trådens tema. Mener jeg

Problemet ditt er at du stempler det å kalle Bibelen en eventyrbok for barnslig.
Men hvordan er det barnslig hvis man faktisk mener at den er skrevet av mennesker basert på fantasi og overdrivelser?

Det som er barnslig er å avvise meninger man ikke liker ved å stemple disse meningene og avsenderen negativt.

Premisset for denne tråden er også ufullstendig. Man får kun to alternativer. Enten skal man tolke skapelseberetningen bokstavlig, eller så skal man tolke den billedlig. Men det er uansett Gud som står bak Bibelen.

Det er som å diskutere hvorfor Norge vant fotball-VM i 1998. Var det fordi Drillo var et taktisk geni eller var det pga av spillerne brillianse. De som mener at Norge ikke vant fotball-VM i 1998 er barnslige hvis de påpeker dette...

[oddvar_kjempebra]

Et alternativ vil jo være å ta debatten om hvorfor den konkrete boken er naturstridig, og diskutere rundt det.

Ingen bok, skrifter, tro, hellig overbevisning, overtro, fabler, eventyr, sludder & pølsevev.... kan være naturstridig.
Sånn, da var det avklart
(Mennesker anser, tror, undres over, spekulerer i... alskens påstander.., OG det er helt naturlig -akkurat som f.eks. nysgjerrighet, nytelse..).

Spørsmålene er nok (grovt sagt) helst lagt til om det som hevdes er relevant (for alle), eventuelt hvordan det er(blir) relevant for noen.
Videre kan man eventuelt diskutere om det som hevdes, kan verifiseres -uavhengig av personlige overbevisninger, og da evt. hvordan det kan verifiseres.
Videre, om man skulle ha noen interesse/nysgjerrighet evt. glede av det som diskuteres, så kan man sikkert presisere og detaljbeskrive ytterligere.

- Men, det bør så absolutt være lov å kunne sette egne ord på hva man mener om det som hevdes, og gjerne kalle det idioti, eventyr, sludder og pølsevev.. -om man anser at det er det som favner "det hevdede" best.

Jeg vil gjerne påpeke at eventyr ikke er et negativt ladet ord for meg. Tvert i mot. Eventyr har vi mennesker alltid fortalt. Og de har vært til underholdning og til lærdom. Eventyret om gutten som ropte "ulv, ulv" er f.eks et glimrende eksempel på et eventyr som gir deg lærdom om hvordan du bør forholde deg i gitte situasjoner.

Det er et bedre eventyr en de jeg har lest i Bibelen. Ikke dermed sagt at alt som står i Bibelen er dårlige eventyr. Det finnes god underholdning og gode visdomsord i den også.

Men å tro at det er et spøkelse som står bak boken er irrasjonelt.

[Karatel]

Man kan diskutere på endre premisser enn man gjorde i barnehagen.
Saklige og velbegrunnede argumenter som går på sak og er mer konkret.
Å komme med at 'det er en eventyrbok' er på nivå med 'du er dum'

Hvorfor skal man rakke ned på noe, er ikke det først og fremst et tegn på at man mangler gode argumenter?

Det finnes mange bøker om overnaturlige og naturstridige hendelser og fenomen, om usynlige og ikke-påviste og ikke-påvisbare skapninger, ånder, spøkelser og annet som er i strid med alle kjente naturlover.

Vi nøler ikke med å kalle slike bøker eventyrbøker. Trenger vi egentlig å argumentere for hvorfor vi kaller dem eventyrbøker?

Et alternativ vil jo være å ta debatten om hvorfor den konkrete boken er naturstridig, og diskutere rundt det.
Som f.eks i denne trådens tema som er om man skal forstå skapelsesberetningen bokstavlig eller billedlig, at man tar for seg hva som faktisk er skrevet og debattere rundt det.
For min del vil det være langt mer interessant en at argumentet er at 'det er eventyr'

Og med det så vet jeg at jeg ikke besvarte spørsmålet ditt, men mitt poeng fra starten er at det er mye mer interessant om man kan diskutere dette saklig, og ikke bare kalle det eventyr. Da kan man få en mer interessant diskusjon om trådens tema. Mener jeg

Se nå på denne skapelsesberetningen.

"I begynnelsen, mellom lys og mørke, mellom ild og is, var Ginnungagap, det store svelget uten bunn.

Gapet lå mellom to verdener; kulde- og tåkeverdenen Nivlheim i nord og ildverdenen Muspellheim i syd. I Nivlheim lå kilden Kvergjelme, og fra kilden strømmet elvene Elivåger mot syd, slik at den nordlige delen av Ginnugagapet ble fylt av rimfrost og is. Fra ilden i Muspellheim sprutet det gnister og glør mot nord. Derfor ble den sydlige delen av gapet varm. Slik møttes de veldige kreftene på hver sin side av tomrommet - varmen og ilden fra Muspellheim og kulden fra frosten fra Nivlheim - i Ginnugagapet. Der ilden og frosten møttes, begynte isen å smelte og dryppe. Av dråpene oppstod liv, de vokste og ble til det enorme tvekjønnede urvesenet Yme.

Slik ble også urkua Audhumla til. Fra Audhumlas jur strømmet det fire floder av melk. Yme livnærte seg av melken.

Audhumla slikket i seg saltet fra stenene, som var dekket av rimfrost. Første dag hun slikket, stakk det et hår opp av stenen. Den andre dagen ble et mannshode synlig, og tredje dagen kom hele kroppen frem. Det var Bure, stamfar for gudenes - æsenes - ætt.

Bures sønn Bor fikk sønnene Odin, Vile og Ve med Bestla, datteren til jotnen Boltorn.

Men jotnen Yme avlet barn med seg selv. Mens han sov begynte han å svette, og av svetten i den venstre armhulen vokste det frem et kvinnelig og et mannlig vesen. Og den ene foten hans fikk en sønn med den andre. Slik ble rimtussene - jotnene - til.

Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin, Vile og Ve opprør. De drepte Yme, og jotnene druknet i blodstrømmen fra sårene hans. Men to av dem, Bergjelme og konen hans, reddet seg opp i en melkiste. Slik berget de livet og jotnenes ætt.

Bors sønner flyttet den døde Yme ut i Ginnugagap. Av kroppen skapte de jorden, av blodet sjøer og hav. Og havet la de rundt jorden som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og stener, og av håret ble gresset og skogene skapt. Små mark krøp frem fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. De het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og stod under hvert sitt verdenshjørne.

Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspellheim laget de sol, måne og stjerner som de festet til himmelhvelvingen.

Det siste gudene skapte var menneskene. En dag Odin, Vile og Ve kom vandrende langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste livets pust inn i dem, og Vile ga dem forstand og bevegelse. Av Ve fikk de form, tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla."

Kan vi kalle det et eventyr eller skal vi diskutere saklig og argumentere for og imot for å finne ut om dette er sant eller ikke? Er man barnslig, dersom man sier at dette er eventyr og oppspinn?

[oddvar_kjempebra]

Det finnes mange bøker om overnaturlige og naturstridige hendelser og fenomen, om usynlige og ikke-påviste og ikke-påvisbare skapninger, ånder, spøkelser og annet som er i strid med alle kjente naturlover.

Vi nøler ikke med å kalle slike bøker eventyrbøker. Trenger vi egentlig å argumentere for hvorfor vi kaller dem eventyrbøker?

Et alternativ vil jo være å ta debatten om hvorfor den konkrete boken er naturstridig, og diskutere rundt det.
Som f.eks i denne trådens tema som er om man skal forstå skapelsesberetningen bokstavlig eller billedlig, at man tar for seg hva som faktisk er skrevet og debattere rundt det.
For min del vil det være langt mer interessant en at argumentet er at 'det er eventyr'

Og med det så vet jeg at jeg ikke besvarte spørsmålet ditt, men mitt poeng fra starten er at det er mye mer interessant om man kan diskutere dette saklig, og ikke bare kalle det eventyr. Da kan man få en mer interessant diskusjon om trådens tema. Mener jeg

Se nå på denne skapelsesberetningen.

"I begynnelsen, mellom lys og mørke, mellom ild og is, var Ginnungagap, det store svelget uten bunn.

Gapet lå mellom to verdener; kulde- og tåkeverdenen Nivlheim i nord og ildverdenen Muspellheim i syd. I Nivlheim lå kilden Kvergjelme, og fra kilden strømmet elvene Elivåger mot syd, slik at den nordlige delen av Ginnugagapet ble fylt av rimfrost og is. Fra ilden i Muspellheim sprutet det gnister og glør mot nord. Derfor ble den sydlige delen av gapet varm. Slik møttes de veldige kreftene på hver sin side av tomrommet - varmen og ilden fra Muspellheim og kulden fra frosten fra Nivlheim - i Ginnugagapet. Der ilden og frosten møttes, begynte isen å smelte og dryppe. Av dråpene oppstod liv, de vokste og ble til det enorme tvekjønnede urvesenet Yme.

Slik ble også urkua Audhumla til. Fra Audhumlas jur strømmet det fire floder av melk. Yme livnærte seg av melken.

Audhumla slikket i seg saltet fra stenene, som var dekket av rimfrost. Første dag hun slikket, stakk det et hår opp av stenen. Den andre dagen ble et mannshode synlig, og tredje dagen kom hele kroppen frem. Det var Bure, stamfar for gudenes - æsenes - ætt.

Bures sønn Bor fikk sønnene Odin, Vile og Ve med Bestla, datteren til jotnen Boltorn.

Men jotnen Yme avlet barn med seg selv. Mens han sov begynte han å svette, og av svetten i den venstre armhulen vokste det frem et kvinnelig og et mannlig vesen. Og den ene foten hans fikk en sønn med den andre. Slik ble rimtussene - jotnene - til.

Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin, Vile og Ve opprør. De drepte Yme, og jotnene druknet i blodstrømmen fra sårene hans. Men to av dem, Bergjelme og konen hans, reddet seg opp i en melkiste. Slik berget de livet og jotnenes ætt.

Bors sønner flyttet den døde Yme ut i Ginnugagap. Av kroppen skapte de jorden, av blodet sjøer og hav. Og havet la de rundt jorden som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og stener, og av håret ble gresset og skogene skapt. Små mark krøp frem fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. De het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og stod under hvert sitt verdenshjørne.

Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspellheim laget de sol, måne og stjerner som de festet til himmelhvelvingen.

Det siste gudene skapte var menneskene. En dag Odin, Vile og Ve kom vandrende langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste livets pust inn i dem, og Vile ga dem forstand og bevegelse. Av Ve fikk de form, tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla."

Kan vi kalle det et eventyr eller skal vi diskutere saklig og argumentere for og imot for å finne ut om dette er sant eller ikke? Er man barnslig, dersom man sier at dette er eventyr og oppspinn?

Når det gjelder akkurat disse gudene så tipper jeg Henningsen er ateist. Han tror ikke på dem.

Og jeg tipper han mener at denne historien er oppspinn og overtro. Og hadde sikkert stemplet det som eventyr tidligere. Men etter gårsdagens diskusjon har han fratatt seg seg muligheten til å stemple noe som helst som eventyr. Da er han jo barnslig.

Men nå bare spekulerer jeg i hva Henningsen vil si om dette. Mulig jeg tar feil.

[Henningsen]

Jeg har nettopp forklarte deg relevansen. Det står innlegget du siterte nå. Og burde ikke være vanskelig å forstå. Du påstod at det som var galt for noen ikke trengte være galt for andre. Og at man derfor ikke skulle rakke ned på dette. Men da kan du jo ikke rakke ned på Putins forståelse av konflikten med Ukraina f.eks.

Og nok en gang: Det at Bibelen er en eventyrbok er konklusjonen jeg trekker basert på mine argumenter. Og det er saklige argumenter. Dermed blir konklusjonen også saklig.

Jeg har ingen problemer med at du rakker ned på meg ved å kalle meg barnslig. Det sier jo ingenting om meg, men mye om deg. Og ekstra latterlig blir det når du samtidig sier at man ikke skal rakke ned på de som mener noe annet enn deg selv.

Jeg poengterte nettopp at det ikke er deg jeg rakker ned på, jeg kaller "argumentet" ditt for barnslig.

Løgn. Du skrev blant annet:

-Slike barnsligheter sier mer om avsender enn de som er ment som mottaker synes jeg.
Kom heller med et voksent argument...


Du går på meg som person fordi jeg mener at Bibelen er en eventyrbok.

Ouch, svakt av meg!
Jeg skylder deg en beklagelse for den.

[Henningsen]

Et alternativ vil jo være å ta debatten om hvorfor den konkrete boken er naturstridig, og diskutere rundt det.
Som f.eks i denne trådens tema som er om man skal forstå skapelsesberetningen bokstavlig eller billedlig, at man tar for seg hva som faktisk er skrevet og debattere rundt det.
For min del vil det være langt mer interessant en at argumentet er at 'det er eventyr'

Og med det så vet jeg at jeg ikke besvarte spørsmålet ditt, men mitt poeng fra starten er at det er mye mer interessant om man kan diskutere dette saklig, og ikke bare kalle det eventyr. Da kan man få en mer interessant diskusjon om trådens tema. Mener jeg

Se nå på denne skapelsesberetningen.

"I begynnelsen, mellom lys og mørke, mellom ild og is, var Ginnungagap, det store svelget uten bunn.

Gapet lå mellom to verdener; kulde- og tåkeverdenen Nivlheim i nord og ildverdenen Muspellheim i syd. I Nivlheim lå kilden Kvergjelme, og fra kilden strømmet elvene Elivåger mot syd, slik at den nordlige delen av Ginnugagapet ble fylt av rimfrost og is. Fra ilden i Muspellheim sprutet det gnister og glør mot nord. Derfor ble den sydlige delen av gapet varm. Slik møttes de veldige kreftene på hver sin side av tomrommet - varmen og ilden fra Muspellheim og kulden fra frosten fra Nivlheim - i Ginnugagapet. Der ilden og frosten møttes, begynte isen å smelte og dryppe. Av dråpene oppstod liv, de vokste og ble til det enorme tvekjønnede urvesenet Yme.

Slik ble også urkua Audhumla til. Fra Audhumlas jur strømmet det fire floder av melk. Yme livnærte seg av melken.

Audhumla slikket i seg saltet fra stenene, som var dekket av rimfrost. Første dag hun slikket, stakk det et hår opp av stenen. Den andre dagen ble et mannshode synlig, og tredje dagen kom hele kroppen frem. Det var Bure, stamfar for gudenes - æsenes - ætt.

Bures sønn Bor fikk sønnene Odin, Vile og Ve med Bestla, datteren til jotnen Boltorn.

Men jotnen Yme avlet barn med seg selv. Mens han sov begynte han å svette, og av svetten i den venstre armhulen vokste det frem et kvinnelig og et mannlig vesen. Og den ene foten hans fikk en sønn med den andre. Slik ble rimtussene - jotnene - til.

Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin, Vile og Ve opprør. De drepte Yme, og jotnene druknet i blodstrømmen fra sårene hans. Men to av dem, Bergjelme og konen hans, reddet seg opp i en melkiste. Slik berget de livet og jotnenes ætt.

Bors sønner flyttet den døde Yme ut i Ginnugagap. Av kroppen skapte de jorden, av blodet sjøer og hav. Og havet la de rundt jorden som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og stener, og av håret ble gresset og skogene skapt. Små mark krøp frem fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. De het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og stod under hvert sitt verdenshjørne.

Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspellheim laget de sol, måne og stjerner som de festet til himmelhvelvingen.

Det siste gudene skapte var menneskene. En dag Odin, Vile og Ve kom vandrende langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste livets pust inn i dem, og Vile ga dem forstand og bevegelse. Av Ve fikk de form, tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla."

Kan vi kalle det et eventyr eller skal vi diskutere saklig og argumentere for og imot for å finne ut om dette er sant eller ikke? Er man barnslig, dersom man sier at dette er eventyr og oppspinn?

Når det gjelder akkurat disse gudene så tipper jeg Henningsen er ateist. Han tror ikke på dem.

Og jeg tipper han mener at denne historien er oppspinn og overtro. Og hadde sikkert stemplet det som eventyr tidligere. Men etter gårsdagens diskusjon har han fratatt seg seg muligheten til å stemple noe som helst som eventyr. Da er han jo barnslig.

Men nå bare spekulerer jeg i hva Henningsen vil si om dette. Mulig jeg tar feil.

Her hadde det skjedd mye over natten.
Og jeg står på tur ut med telt og fiskestang, og blir borte noen dager. Følte jeg må si et par ord riktignok.

Nå er ikke jeg så opptatt av om noen kaller meg barnslig eller ikke, og dette går vel først og fremst som sagn og myter.
Det kan man også si om bibelen.
Felles for de er at de beskriver hvordan jorden ble skapt ut fra deres 'teori' om hva som hendte.

Hver gang man diskuterer bibelen og kristendom så virker det som hanskene kastes og det skrives mye som kan virke nedlatende.
Hele premisset for at jeg gikk i tråden var fordi jeg hadde håpet man kunne diskutere saken ihht trådens innhold uten at noen trekker inn eventyr og spøkelser. Jeg har vel fått klart svar om at det tydeligvis bare er å glemme.

[Zpiff]

Er det egentlig noen motsetninger mellom skapelsesberetningen og vitenskapens 'big bang' teori? Sånn helt egentlog?
Sånn jeg set det så er de begge forklaringer om den samme hendelsen, og i følge bibelen så er guds dag som tusen år, og tusen år som et øyeblikk.
Det er vel også sånn at begge sider sliter med å levere bevis som er entydige og beviser sitt syn, og utelukker det andre.

Tja. Husker jeg ikke feil, forteller biber'n at en obskur entitet uten fast bopel skapte lyset før den skapte stjernene (og sola). Det er mulig du - og andre - synes det er en sannsynlig forklaring på både universets, solsystemets (vårt) og jordas "skapelse", men det er altså enkelte av oss som ikke synes det er i nærheten av sannsynlig. Men du står selvsagt fritt til å forklare hvorfor den bibelske framstillinga ikke er eventyr.

Mvh

BE
som pleier å ha en tendens til å synes at statistiske sannsynligheter er mer å lite på enn eventyr

Du husker nok feil, for det er nok verre, dvs. mindre logisk, mindre sannsynlig.. enn som så.
Siterer de to første setningene i "Gud skaper verden":
"I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys."
Mao, entiteten uten fast bopel klarer faktisk det kunststykke å danne en planet (jorden/Tellus inkl. vann..?), og deretter danne lys ved en senere anledning.

Hadde det vært som du skriver, så kunne det "teknisk/hypotetisk sett" være mulig, da man ikke har behov for stjerner(sola) for å danne lys -ikke engang synlig lys (hvem/hva.. som skulle kunne observere lyset -og hvordan, er dog en helt annen sak).

- Dog er det langt vanskeligere (fullstendig ulogisk/far fetched..) og danne fermioner (videre som i hadroner, atomer, molekylstrukturer..) -uten å også (samtidig) -helst -før - danne el.magnetisme (bl.a. leptoner..) og bosoner (bl.a. fotoner).
Men det sier altså (sitatet over) at denne entiteten (fortsatt uten fast bopel?) klarte å gjøre.
- Hva i granskauen (og i gamperæva..) besto da denne såkalte jorden, vannet.. av -kan en kanskje spørre seg?

Og selv om en hadde anvendt et overgenerøst (uendelig?) stort rom for tolkninger her, så fortoner eventyret om Espen Askeladd..., vært langt-langt mer sannsynlig enn som så, hvilket jo kan si sitt i seg selv..

[Zpiff]

Et alternativ vil jo være å ta debatten om hvorfor den konkrete boken er naturstridig, og diskutere rundt det.

Ingen bok, skrifter, tro, hellig overbevisning, overtro, fabler, eventyr, sludder & pølsevev.... kan være naturstridig.
Sånn, da var det avklart
(Mennesker anser, tror, undres over, spekulerer i... alskens påstander.., OG det er helt naturlig -akkurat som f.eks. nysgjerrighet, nytelse..).

Spørsmålene er nok (grovt sagt) helst lagt til om det som hevdes er relevant (for alle), eventuelt hvordan det er(blir) relevant for noen.
Videre kan man eventuelt diskutere om det som hevdes, kan verifiseres -uavhengig av personlige overbevisninger, og da evt. hvordan det kan verifiseres.
Videre, om man skulle ha noen interesse/nysgjerrighet evt. glede av det som diskuteres, så kan man sikkert presisere og detaljbeskrive ytterligere.

- Men, det bør så absolutt være lov å kunne sette egne ord på hva man mener om det som hevdes, og gjerne kalle det idioti, eventyr, sludder og pølsevev.. -om man anser at det er det som favner "det hevdede" best.

Jeg vil gjerne påpeke at eventyr ikke er et negativt ladet ord for meg. Tvert i mot. Eventyr har vi mennesker alltid fortalt. Og de har vært til underholdning og til lærdom. Eventyret om gutten som ropte "ulv, ulv" er f.eks et glimrende eksempel på et eventyr som gir deg lærdom om hvordan du bør forholde deg i gitte situasjoner.

Det er et bedre eventyr en de jeg har lest i Bibelen. Ikke dermed sagt at alt som står i Bibelen er dårlige eventyr. Det finnes god underholdning og gode visdomsord i den også.

Enig, det kan godt være mye matnyttig i eventyr, men en bør kanskje forsøke å forholde seg mest mulig rasjonelt overfor eventyrene, og ikke ta de så altfor bokstavelig...

Men å tro at det er et spøkelse som står bak boken er irrasjonelt.

Det er jeg også enig i (pr. min definisjon av begrepet "spøkelse, hellig ånd.. o.lign).
Dog, jeg kunne godt gitt litt slack.., om en mener at mennesker er spøkelser..
Kan jo også tilføye at jeg mener det irrasjonelle.., også er helt naturlig (dessverre.. -eller hvem vet, kanskje det er nyttig.. for noe).
Å være irrasjonell er jo en del av det å ha fantasi, nysgjerrighet.., og noen ganger så kan jo det igjen (in)direkte trigge rasjonelle (reelle, nyttige..) ideer, konsepter...
Dog, alt med måte - kan en kanskje si..

[oddvar_kjempebra]

Jeg poengterte nettopp at det ikke er deg jeg rakker ned på, jeg kaller "argumentet" ditt for barnslig.

Løgn. Du skrev blant annet:

-Slike barnsligheter sier mer om avsender enn de som er ment som mottaker synes jeg.
Kom heller med et voksent argument...


Du går på meg som person fordi jeg mener at Bibelen er en eventyrbok.

Ouch, svakt av meg!
Jeg skylder deg en beklagelse for den.

Den er grei.

[oddvar_kjempebra]

Se nå på denne skapelsesberetningen.

"I begynnelsen, mellom lys og mørke, mellom ild og is, var Ginnungagap, det store svelget uten bunn.

Gapet lå mellom to verdener; kulde- og tåkeverdenen Nivlheim i nord og ildverdenen Muspellheim i syd. I Nivlheim lå kilden Kvergjelme, og fra kilden strømmet elvene Elivåger mot syd, slik at den nordlige delen av Ginnugagapet ble fylt av rimfrost og is. Fra ilden i Muspellheim sprutet det gnister og glør mot nord. Derfor ble den sydlige delen av gapet varm. Slik møttes de veldige kreftene på hver sin side av tomrommet - varmen og ilden fra Muspellheim og kulden fra frosten fra Nivlheim - i Ginnugagapet. Der ilden og frosten møttes, begynte isen å smelte og dryppe. Av dråpene oppstod liv, de vokste og ble til det enorme tvekjønnede urvesenet Yme.

Slik ble også urkua Audhumla til. Fra Audhumlas jur strømmet det fire floder av melk. Yme livnærte seg av melken.

Audhumla slikket i seg saltet fra stenene, som var dekket av rimfrost. Første dag hun slikket, stakk det et hår opp av stenen. Den andre dagen ble et mannshode synlig, og tredje dagen kom hele kroppen frem. Det var Bure, stamfar for gudenes - æsenes - ætt.

Bures sønn Bor fikk sønnene Odin, Vile og Ve med Bestla, datteren til jotnen Boltorn.

Men jotnen Yme avlet barn med seg selv. Mens han sov begynte han å svette, og av svetten i den venstre armhulen vokste det frem et kvinnelig og et mannlig vesen. Og den ene foten hans fikk en sønn med den andre. Slik ble rimtussene - jotnene - til.

Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin, Vile og Ve opprør. De drepte Yme, og jotnene druknet i blodstrømmen fra sårene hans. Men to av dem, Bergjelme og konen hans, reddet seg opp i en melkiste. Slik berget de livet og jotnenes ætt.

Bors sønner flyttet den døde Yme ut i Ginnugagap. Av kroppen skapte de jorden, av blodet sjøer og hav. Og havet la de rundt jorden som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og stener, og av håret ble gresset og skogene skapt. Små mark krøp frem fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. De het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og stod under hvert sitt verdenshjørne.

Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspellheim laget de sol, måne og stjerner som de festet til himmelhvelvingen.

Det siste gudene skapte var menneskene. En dag Odin, Vile og Ve kom vandrende langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste livets pust inn i dem, og Vile ga dem forstand og bevegelse. Av Ve fikk de form, tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla."

Kan vi kalle det et eventyr eller skal vi diskutere saklig og argumentere for og imot for å finne ut om dette er sant eller ikke? Er man barnslig, dersom man sier at dette er eventyr og oppspinn?

Når det gjelder akkurat disse gudene så tipper jeg Henningsen er ateist. Han tror ikke på dem.

Og jeg tipper han mener at denne historien er oppspinn og overtro. Og hadde sikkert stemplet det som eventyr tidligere. Men etter gårsdagens diskusjon har han fratatt seg seg muligheten til å stemple noe som helst som eventyr. Da er han jo barnslig.

Men nå bare spekulerer jeg i hva Henningsen vil si om dette. Mulig jeg tar feil.

Her hadde det skjedd mye over natten.
Og jeg står på tur ut med telt og fiskestang, og blir borte noen dager. Følte jeg må si et par ord riktignok.

Nå er ikke jeg så opptatt av om noen kaller meg barnslig eller ikke, og dette går vel først og fremst som sagn og myter.
Det kan man også si om bibelen.
Felles for de er at de beskriver hvordan jorden ble skapt ut fra deres 'teori' om hva som hendte.

Hver gang man diskuterer bibelen og kristendom så virker det som hanskene kastes og det skrives mye som kan virke nedlatende.
Hele premisset for at jeg gikk i tråden var fordi jeg hadde håpet man kunne diskutere saken ihht trådens innhold uten at noen trekker inn eventyr og spøkelser. Jeg har vel fått klart svar om at det tydeligvis bare er å glemme.

"kan virke nedlatende"

For hvem? Jo, for deg.
Du har altså ikke noen god saklig grunn til å kalle det nedlatende. Det er bare noe du føler.
Og så stempler du det som barnslig.

Men det voksne å gjøre i en slik situasjon er å spørre om hvorfor man mener det er en eventyrbok. Da ville du fått en saklig forklaring. Men et gjorde du ikke. Du gikk for stempling. Som jo er det barnslige å gjøre.

Og hvorfor i allverden ønsker du at eventyrbok og spøkelse ikke skal nevnes i en diskusjon om Bibelen?
Hva er galt med det?

Mange mener jo oppriktig at Bibelen kun er oppspinn skrevet av mennesker. Hvorfor vil du beskytte en diskusjon om Bibelen mot den type meninger?

Og Bibelen omtaler jo selv Gud som et spøkelse. Et hellig spøkelse til og med.
Som jo er et viktig poeng for de som er skeptiske. Her innfører man et overnaturlig vesen som forklaring på alt som er vanskelig å forklare på en logisk måte.

Men det vil du altså at skal forbigå i stillhet? Da ønsker du jo ikke en debatt. Du ønsker jo da at kun noen sysnpunkter skal få komme frem. Det er jo helt håpløst.

Bibelen beskriver et spøkelse om har all makt i universet. Ja, bortsett fra de gangene han merkelig nok ikke har det og må kjempe mot djevelen eller mennesker som ikke vil høre på hva han sier.

Men du mener altså det er respektløst å nevne dette. Utrolig. Det respektløse er jo å prøve å sensurere slike synspunkt.

Hvis man skal diskutere Bibelen så må man ta opp temaene spøkelser og eventyrbok. Hvis ikke overser man elefanten i rommet.

[oddvar_kjempebra]

Er det egentlig noen motsetninger mellom skapelsesberetningen og vitenskapens 'big bang' teori? Sånn helt egentlog?
Sånn jeg set det så er de begge forklaringer om den samme hendelsen, og i følge bibelen så er guds dag som tusen år, og tusen år som et øyeblikk.
Det er vel også sånn at begge sider sliter med å levere bevis som er entydige og beviser sitt syn, og utelukker det andre.

Tja. Husker jeg ikke feil, forteller biber'n at en obskur entitet uten fast bopel skapte lyset før den skapte stjernene (og sola). Det er mulig du - og andre - synes det er en sannsynlig forklaring på både universets, solsystemets (vårt) og jordas "skapelse", men det er altså enkelte av oss som ikke synes det er i nærheten av sannsynlig. Men du står selvsagt fritt til å forklare hvorfor den bibelske framstillinga ikke er eventyr.

Mvh

BE
som pleier å ha en tendens til å synes at statistiske sannsynligheter er mer å lite på enn eventyr

Du husker nok feil, for det er nok verre, dvs. mindre logisk, mindre sannsynlig.. enn som så.
Siterer de to første setningene i "Gud skaper verden":
"I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys."
Mao, entiteten uten fast bopel klarer faktisk det kunststykke å danne en planet (jorden/Tellus inkl. vann..?), og deretter danne lys ved en senere anledning.

Det er imponerende. Men ingen grunn til å sette spørsmåltegn ved om dette kan stemme.
Det står jo i Bibelen og kritiserer man innholdet der er man barnslig må vite.

[return_of_drakkar]

Det er ingen eventyrbok, så bare dropp nedlatenheten.

Aha. Så det er altså sant at den entiteten som i den boka framstilles som verdens skaper i følge den samme boka begikk folkemord?

Mvh

BE

Det du sier har jo ikke noe med om dere dere kaller for 'entiteten' finnes eller ikke.
Dette er jo en helt annen sak om hva man skal si om diverse ting som bekrives.

[return_of_drakkar]

Det er jo etter min mening en bok som er skrevet av mennesker og som inneholder en rekke eventyr. Dvs historier som ikke er historisk korrekte, men baserer seg på fantasi.

Hvilke fortellinger er ikke historisk korrekte?

[oddvar_kjempebra]

Det er ingen eventyrbok, så bare dropp nedlatenheten.

Aha. Så det er altså sant at den entiteten som i den boka framstilles som verdens skaper i følge den samme boka begikk folkemord?

Mvh

BE

Det du sier har jo ikke noe med om dere dere kaller for 'entiteten' finnes eller ikke.

Nei, men det sier mye om hvordan denne "entiteten" oppfører seg. Som jo gjør det enda merkeligere at de som tror at denne "entiteten" er reel vil følge hans ord.

Det er jo egentlig ganske groteskt.

Tar man heller å bruke Occhams razor så er denne "entiteten" kun en fiksjonskarakter. Det kan vi jo alle leve godt med.

[oddvar_kjempebra]

Det er jo etter min mening en bok som er skrevet av mennesker og som inneholder en rekke eventyr. Dvs historier som ikke er historisk korrekte, men baserer seg på fantasi.

Hvilke fortellinger er ikke historisk korrekte?

De aller fleste i Bibelen. Sannsynligvis alle. Noen få er nok kun overdrivelser og feiltolkninger av hva som skjedde.
De fleste er kun ren fiksjon.

[Rainmaker]

Det er jo etter min mening en bok som er skrevet av mennesker og som inneholder en rekke eventyr. Dvs historier som ikke er historisk korrekte, men baserer seg på fantasi.

Hvilke fortellinger er ikke historisk korrekte?

De aller fleste i Bibelen. Sannsynligvis alle. Noen få er nok kun overdrivelser og feiltolkninger av hva som skjedde.
De fleste er kun ren fiksjon.

I beste fall er det kanskje snakk om fortellinger inspirert av en eller flere hendelser. Litt på samme måte som at Texas Chainsaw Massacre er inspirert av historien om Ed Gein.

[BlackEagle]

Det er ingen eventyrbok, så bare dropp nedlatenheten.

Aha. Så det er altså sant at den entiteten som i den boka framstilles som verdens skaper i følge den samme boka begikk folkemord?

Mvh

BE

Det du sier har jo ikke noe med om dere dere kaller for 'entiteten' finnes eller ikke.
Dette er jo en helt annen sak om hva man skal si om diverse ting som bekrives.

Sober up, drakkar.

Blir den bibelske "guden" blant kristeliøse vanligvis ansett som allmektig?

Blir den bibelske "guden" blant kristeliøse vanligvis ansett som "god" (hva nå dét måtte bety)?

Når du har besvart de to spørsmålene ovenfor, kan vi jo ta en prat. Det kan bli riktig interessant.

Mvh

BE
som ikke har noe behov for å "tro" noe som helst

[BlackEagle]

Det er jo etter min mening en bok som er skrevet av mennesker og som inneholder en rekke eventyr. Dvs historier som ikke er historisk korrekte, men baserer seg på fantasi.

Hvilke fortellinger er ikke historisk korrekte?

Tja... vi kan jo starte med begynnelsen - 1. Mos.

Mvh

BE

[return_of_drakkar]

Tar man heller å bruke Occhams razor så er denne "entiteten" kun en fiksjonskarakter.

Javel?

[oddvar_kjempebra]

Tar man heller å bruke Occhams razor så er denne "entiteten" kun en fiksjonskarakter.

Javel?

Den som ikke ser at karakteren Gud i Bibelen høyst sannsynlig kun er en fiksjonskarakter klarer jeg ikke å ta alvorlig.
De har lagt igjen all kritisk sans og logisk tankegang og forholder seg kun til hva de ønsker.

[oddvar_kjempebra]

Det er jo etter min mening en bok som er skrevet av mennesker og som inneholder en rekke eventyr. Dvs historier som ikke er historisk korrekte, men baserer seg på fantasi.

Hvilke fortellinger er ikke historisk korrekte?

Tja... vi kan jo starte med begynnelsen - 1. Mos.

Mvh

BE

Som altså inneholder to forskjellige og motstridende skapelseberetninger. Men blir man litt skeptisk av det? Nei da.

[return_of_drakkar]

Tar man heller å bruke Occhams razor så er denne "entiteten" kun en fiksjonskarakter.

Javel?

Den som ikke ser at karakteren Gud i Bibelen høyst sannsynlig kun er en fiksjonskarakter klarer jeg ikke å ta alvorlig.
De har lagt igjen all kritisk sans og logisk tankegang og forholder seg kun til hva de ønsker.

Hva med denne såkalte "Occham's razor"???

[return_of_drakkar]

Som altså inneholder to forskjellige og motstridende skapelseberetninger. Men blir man litt skeptisk av det? Nei da.

Du er interessert i blant annet friidrett.
Det er fint.
Men er du interessert i fotball?
Lettere med en illustrasjon der:
- et (A) referat kan fortelle om hva som skjedde rent formelt, altså resultat, rekkefølge på målene, målskårere etc
- et annet (B) referat kan ta for seg kampen sett fra feks det norske landslagets syn og ståsted

Ja?
Det er det samme her i Genesis.
Først har man referat A, så har man referat B som handler eksplisitt om mennesket posisjon i skapelsen.

[BlackEagle]

Som altså inneholder to forskjellige og motstridende skapelseberetninger. Men blir man litt skeptisk av det? Nei da.

Du er interessert i blant annet friidrett.
Det er fint.
Men er du interessert i fotball?
Lettere med en illustrasjon der:
- et (A) referat kan fortelle om hva som skjedde rent formelt, altså resultat, rekkefølge på målene, målskårere etc
- et annet (B) referat kan ta for seg kampen sett fra feks det norske landslagets syn og ståsted

Ja?
Det er det samme her i Genesis.
Først har man referat A, så har man referat B som handler eksplisitt om mennesket posisjon i skapelsen.

Du er litt på vidotta, drakkar. Du har hørt om et rart, utenlandsk ord som f. eks. "bias", har du ikke? Du skjønner; når man er forutinntatt - dvs. at man allerede har bestemt seg for ett eller annet i stedet for å undersøke kritisk hvordan ting henger sammen - så blir ikke nødvendigvis en framstilling basert på bias objektivt riktig, pålitelig eller sammenhengende. Jeg vet allerede - at du er pinlig klar over dét - men ikke i stand til å innrømme det - for ved en slik innrømmelse vet du også at du spenner bein på deg sjøl.

Eller for å si det med andre ord - og muligens litt klarere; ettersom du allerede synes å være inne på ballspill:

Du har allerede gitt DEG SJØL rødt kort.

Mvh

BE

P. S. Nei, du kan ikke benytte min argumentasjon ovenfor mot meg. Du skjønner - jeg tror ikke. Det betyr imidlertid slett ikke at jeg tror på motsetninga. Altså: Jeg tror ikke på en påstand om at guder i noen form finnes. Jeg tror heller ikke på en påstand om at guder i noen form ikke finnes. Jeg har rett og slett ikke noe behov for eller ønske om å tro noe som helst.

[BlackEagle]

Som altså inneholder to forskjellige og motstridende skapelseberetninger. Men blir man litt skeptisk av det? Nei da.

Du er interessert i blant annet friidrett.
Det er fint.
Men er du interessert i fotball?
Lettere med en illustrasjon der:
- et (A) referat kan fortelle om hva som skjedde rent formelt, altså resultat, rekkefølge på målene, målskårere etc
- et annet (B) referat kan ta for seg kampen sett fra feks det norske landslagets syn og ståsted

Ja?
Det er det samme her i Genesis.
Først har man referat A, så har man referat B som handler eksplisitt om mennesket posisjon i skapelsen.

Du er litt på vidotta, drakkar. Du har hørt om et rart, utenlandsk ord som f. eks. "bias", har du ikke? Du skjønner; når man er forutinntatt - dvs. at man allerede har bestemt seg for ett eller annet i stedet for å undersøke kritisk hvordan ting henger sammen - så blir ikke nødvendigvis en framstilling basert på bias objektivt riktig, pålitelig eller sammenhengende. Jeg vet allerede - at du er pinlig klar over dét - men ikke i stand til å innrømme det - for ved en slik innrømmelse vet du også at du spenner bein på deg sjøl.

Eller for å si det med andre ord - og muligens litt klarere; ettersom du allerede synes å være inne på ballspill:

Du har allerede gitt DEG SJØL rødt kort.

Mvh

BE

P. S. Nei, du kan ikke benytte min argumentasjon ovenfor mot meg. Du skjønner - jeg tror ikke. Det betyr imidlertid slett ikke at jeg tror på motsetninga. Altså: Jeg tror ikke på en påstand om at guder i noen form finnes. Jeg tror heller ikke på en påstand om at guder i noen form ikke finnes. Jeg har rett og slett ikke noe behov for eller ønske om å tro noe som helst.

[Optimist1]

Det er , i de største religioner et grunnfundament i det å ikke vite hva gud er . feks i islam så er det en setning som heter noe sånn som " la ilaha ila allah " , som skal bety , slik jeg er fortalt , at det ikke er noe annen gud enn det vesen/ånd/kraft som vi kjenner som allah. Så skjer det i de store religionene at de har klart å personifisere gud og det som en mannsperson, hankjønn , noe som igjen fører til at vanlige oppegående mennesker får store problemer med å tro på en gud. Vi mennesker kan ikke beskrive himmelen fordi vi vet ikke hvor den er , verdensrommet fremstår som uendelig og det vil ikke være mulig å tro at det der ute et sted skal være en mannsperson som har skapt denne planeten og livet her. Men ånder er vi mennesker flinke til å tro på , det viser all interessen for paranormale fenomen og troen på at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se. Hvorfor religiøse har et behov for å personliggjøre gud vet jeg ikke , sannsynligvis fordi det er enklere å underkaste seg en sterk autorativ person som er allmektig , fremfor en usynlig kraft/ånd.