DUMMEDAG
Se den jævla maen
Han e en kristen faen
Har ei reine sjel
Så han sikkert har stjelt
Han går fra dør te dør
Og han gjør opp for seg sjøl
Han står der med et kors og seie at det skjer
Når han går og frelse så selle han si helse
Og han samle inn kollekt te venner og slekt
Han tror han e så goe for han tror han har en bror
Så sidde opp i himmelen og glor
Dommedag
I år 2000
Dommedag
Betal to tusen
Dommedag
I år 2000
Han føle seg så liden
Når han går og sprer driden
For eg tror han vett sjøl
At de e nogen svin
Pengesugne jævla
Drasse med seg rævva
Inn i kjerkå drikke altervin
Dommedag
I år 2000
Dommedag
Betal to tusen
Han e en kristen faen
Har ei reine sjel
Så han sikkert har stjelt
Han går fra dør te dør
Og han gjør opp for seg sjøl
Han står der med et kors og seie at det skjer
Når han går og frelse så selle han si helse
Og han samle inn kollekt te venner og slekt
Han tror han e så goe for han tror han har en bror
Så sidde opp i himmelen og glor
Dommedag
I år 2000
Dommedag
Betal to tusen
Dommedag
I år 2000
Han føle seg så liden
Når han går og sprer driden
For eg tror han vett sjøl
At de e nogen svin
Pengesugne jævla
Drasse med seg rævva
Inn i kjerkå drikke altervin
Dommedag
I år 2000
Dommedag
Betal to tusen
En aprilspøk som er så god at alle vil bite på den og dermed dumme seg ut?
-
BlackEagle
- Innlegg: 2661
- Sted: Vågå
-
immediately
- Innlegg: 426
- Sted: Bardufoss
DUMHETENS LOVER
Av Olavus Norvegicus
***
I The Basic of Human Stupidity framsetter Carlo Cipolla (1922-2000) fem «dumhetens lover». Ifølge han er dumheten en langt større samfunnsfaktor enn vi er klar over; det er dumheten som hindrer et samfunn i å realisere sitt fulle potensial. Selv om dumme mangler ledelse og organisasjon, opererer de unisont, som ledet av en «usynlig hånd». Cipolla mener videre at forholdet mellom dumme mennesker og befolkningen i sin helhet er konstant og derfor uavhengig av tid, sted, klasse og andre sosiokulturelle eller historiske variabler. Litt forkortet og forenklet lyder de fem lovene slik:’
Den første loven sier at vi alltid undervurderer hvor mange dumme mennesker som er i omløp.
Den andre loven sier at sannsynligheten for at en person er dum, er uavhengig av personenes øvrige karakteristika, dette er dumheten lov «jernlov». Det betyr at dumheten er uavhengig av sosial status eller andre egenskaper. Selv nobelprisvinnere kan oppvise en virkelig infantil dumhet så fort de beveger seg utenfor sitt spesielle kompetanseområde.
Men hvordan kan det ha seg at dumme mennesker når opp til topposisjoner i samfunnet? Den andre loven forklarer at dumme mennesker kan ha andre egenskaper som maskerer dumheten. Og det er ingen mangel på kandidater. Ifølge Cipolla utgjør byråkratiet og de politiske partiene et uuttømmelig reservoar av stupide mennesker. Velgerne, som selvsagt også består av den samme andel dumme individer, og selve det demokratiske systemet, sørger videre for at andelen dumme blant de som har makt i samfunnet, opprettholdes.
Den tredje loven, «den gyldne lov», er Cipollas absolutte definisjon av dumhet. En dum person er en person som med sine handlinger forårsaker tap, vanskeligheter eller skade for andre uten å vinne noe på det selv. Den tredje loven viser hvorfor det er så farlig med dumme mennesker i maktposisjoner. Intelligente mennesker finner det vanskelig å forstå dumme menneskers logikk og motiver, det er umulig å forutsi de dummes angrep, det kommer gjerne overraskende, og det er nesten umulig å organisere et forsvar siden angrepet mangler en rasjonell struktur. Å gå til angrep er også problematisk, nærmest som å skyte mot et bevegelig mål som ikke følger fysikkens lover. Derav Schillers berømte ord om at mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.
Dumme mennesker er farlig og destruktive, ofte uten å forstå det selv. Ødeleggelsespotensialet avhenger av hvilken samfunnsposisjon og muligheter til maktutøvelse den dumme har. Generelt sett blir effekten av disse menneskers dumhet forsterket av samfunnsposisjonen. Historien har nok av eksempler på at svært dumme mennesker, fordi de uheldigvis nådde høye samfunnsposisjoner, forårsaket enorm samfunnsskade. Det er bemerkelsesverdig, skriver Cipolla, at intelligente mennesker ofte ikke forstår hvilken destruktiv kapasitet dumme mennesker har. Dersom man forsøker å utnytte den dumme til sin fordel ved å inngå et samarbeid, er man dømt til å mislykkes; for det første misforstår man i så fall dumhetens natur, og for det andre bidrar man bare til å gi den dumme enda mer spillerom.
Og dette leder til den fjerde loven, som sier at intelligente mennesker alltid undervurderer den destruktive makten til dumme individer, og at det å under noen omstendighet samarbeide med dumme mennesker, alltid vil vise seg å være et kostbart feilgrep.
Den femte loven sier at en dum person er den mest farlige typen mennesker. Den dumme er et menneske som skader både andre, seg selv og samfunnet. Det er ingen vinnere der den dumme får utfolde seg.
Dumhetens makt er makten til å ødelegge en sivilisasjon.
***
Av Olavus Norvegicus
***
I The Basic of Human Stupidity framsetter Carlo Cipolla (1922-2000) fem «dumhetens lover». Ifølge han er dumheten en langt større samfunnsfaktor enn vi er klar over; det er dumheten som hindrer et samfunn i å realisere sitt fulle potensial. Selv om dumme mangler ledelse og organisasjon, opererer de unisont, som ledet av en «usynlig hånd». Cipolla mener videre at forholdet mellom dumme mennesker og befolkningen i sin helhet er konstant og derfor uavhengig av tid, sted, klasse og andre sosiokulturelle eller historiske variabler. Litt forkortet og forenklet lyder de fem lovene slik:’
Den første loven sier at vi alltid undervurderer hvor mange dumme mennesker som er i omløp.
Den andre loven sier at sannsynligheten for at en person er dum, er uavhengig av personenes øvrige karakteristika, dette er dumheten lov «jernlov». Det betyr at dumheten er uavhengig av sosial status eller andre egenskaper. Selv nobelprisvinnere kan oppvise en virkelig infantil dumhet så fort de beveger seg utenfor sitt spesielle kompetanseområde.
Men hvordan kan det ha seg at dumme mennesker når opp til topposisjoner i samfunnet? Den andre loven forklarer at dumme mennesker kan ha andre egenskaper som maskerer dumheten. Og det er ingen mangel på kandidater. Ifølge Cipolla utgjør byråkratiet og de politiske partiene et uuttømmelig reservoar av stupide mennesker. Velgerne, som selvsagt også består av den samme andel dumme individer, og selve det demokratiske systemet, sørger videre for at andelen dumme blant de som har makt i samfunnet, opprettholdes.
Den tredje loven, «den gyldne lov», er Cipollas absolutte definisjon av dumhet. En dum person er en person som med sine handlinger forårsaker tap, vanskeligheter eller skade for andre uten å vinne noe på det selv. Den tredje loven viser hvorfor det er så farlig med dumme mennesker i maktposisjoner. Intelligente mennesker finner det vanskelig å forstå dumme menneskers logikk og motiver, det er umulig å forutsi de dummes angrep, det kommer gjerne overraskende, og det er nesten umulig å organisere et forsvar siden angrepet mangler en rasjonell struktur. Å gå til angrep er også problematisk, nærmest som å skyte mot et bevegelig mål som ikke følger fysikkens lover. Derav Schillers berømte ord om at mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.
Dumme mennesker er farlig og destruktive, ofte uten å forstå det selv. Ødeleggelsespotensialet avhenger av hvilken samfunnsposisjon og muligheter til maktutøvelse den dumme har. Generelt sett blir effekten av disse menneskers dumhet forsterket av samfunnsposisjonen. Historien har nok av eksempler på at svært dumme mennesker, fordi de uheldigvis nådde høye samfunnsposisjoner, forårsaket enorm samfunnsskade. Det er bemerkelsesverdig, skriver Cipolla, at intelligente mennesker ofte ikke forstår hvilken destruktiv kapasitet dumme mennesker har. Dersom man forsøker å utnytte den dumme til sin fordel ved å inngå et samarbeid, er man dømt til å mislykkes; for det første misforstår man i så fall dumhetens natur, og for det andre bidrar man bare til å gi den dumme enda mer spillerom.
Og dette leder til den fjerde loven, som sier at intelligente mennesker alltid undervurderer den destruktive makten til dumme individer, og at det å under noen omstendighet samarbeide med dumme mennesker, alltid vil vise seg å være et kostbart feilgrep.
Den femte loven sier at en dum person er den mest farlige typen mennesker. Den dumme er et menneske som skader både andre, seg selv og samfunnet. Det er ingen vinnere der den dumme får utfolde seg.
Dumhetens makt er makten til å ødelegge en sivilisasjon.
***
Dilbert-prinsippet.immediately skrev: ↑lør nov 04, 2023 1:36 pm DUMHETENS LOVER
Av Olavus Norvegicus
***
I The Basic of Human Stupidity framsetter Carlo Cipolla (1922-2000) fem «dumhetens lover». Ifølge han er dumheten en langt større samfunnsfaktor enn vi er klar over; det er dumheten som hindrer et samfunn i å realisere sitt fulle potensial. Selv om dumme mangler ledelse og organisasjon, opererer de unisont, som ledet av en «usynlig hånd». Cipolla mener videre at forholdet mellom dumme mennesker og befolkningen i sin helhet er konstant og derfor uavhengig av tid, sted, klasse og andre sosiokulturelle eller historiske variabler. Litt forkortet og forenklet lyder de fem lovene slik:’
Den første loven sier at vi alltid undervurderer hvor mange dumme mennesker som er i omløp.
Den andre loven sier at sannsynligheten for at en person er dum, er uavhengig av personenes øvrige karakteristika, dette er dumheten lov «jernlov». Det betyr at dumheten er uavhengig av sosial status eller andre egenskaper. Selv nobelprisvinnere kan oppvise en virkelig infantil dumhet så fort de beveger seg utenfor sitt spesielle kompetanseområde.
Men hvordan kan det ha seg at dumme mennesker når opp til topposisjoner i samfunnet? Den andre loven forklarer at dumme mennesker kan ha andre egenskaper som maskerer dumheten. Og det er ingen mangel på kandidater. Ifølge Cipolla utgjør byråkratiet og de politiske partiene et uuttømmelig reservoar av stupide mennesker. Velgerne, som selvsagt også består av den samme andel dumme individer, og selve det demokratiske systemet, sørger videre for at andelen dumme blant de som har makt i samfunnet, opprettholdes.
Den tredje loven, «den gyldne lov», er Cipollas absolutte definisjon av dumhet. En dum person er en person som med sine handlinger forårsaker tap, vanskeligheter eller skade for andre uten å vinne noe på det selv. Den tredje loven viser hvorfor det er så farlig med dumme mennesker i maktposisjoner. Intelligente mennesker finner det vanskelig å forstå dumme menneskers logikk og motiver, det er umulig å forutsi de dummes angrep, det kommer gjerne overraskende, og det er nesten umulig å organisere et forsvar siden angrepet mangler en rasjonell struktur. Å gå til angrep er også problematisk, nærmest som å skyte mot et bevegelig mål som ikke følger fysikkens lover. Derav Schillers berømte ord om at mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves.
Dumme mennesker er farlig og destruktive, ofte uten å forstå det selv. Ødeleggelsespotensialet avhenger av hvilken samfunnsposisjon og muligheter til maktutøvelse den dumme har. Generelt sett blir effekten av disse menneskers dumhet forsterket av samfunnsposisjonen. Historien har nok av eksempler på at svært dumme mennesker, fordi de uheldigvis nådde høye samfunnsposisjoner, forårsaket enorm samfunnsskade. Det er bemerkelsesverdig, skriver Cipolla, at intelligente mennesker ofte ikke forstår hvilken destruktiv kapasitet dumme mennesker har. Dersom man forsøker å utnytte den dumme til sin fordel ved å inngå et samarbeid, er man dømt til å mislykkes; for det første misforstår man i så fall dumhetens natur, og for det andre bidrar man bare til å gi den dumme enda mer spillerom.
Og dette leder til den fjerde loven, som sier at intelligente mennesker alltid undervurderer den destruktive makten til dumme individer, og at det å under noen omstendighet samarbeide med dumme mennesker, alltid vil vise seg å være et kostbart feilgrep.
Den femte loven sier at en dum person er den mest farlige typen mennesker. Den dumme er et menneske som skader både andre, seg selv og samfunnet. Det er ingen vinnere der den dumme får utfolde seg.
Dumhetens makt er makten til å ødelegge en sivilisasjon.
***
"Dilbert-prinsippet er en teori født i 1990 av tegneren Scott Adams. Han forklarer at selskaper har en tendens til systematisk å markedsføre de minst kompetente ansatte til lederposisjonene. Dette er for å begrense skadene de er i stand til å gjøre. Disse ansatte er menneskene som selskapet ikke noen gang vil kreve reelt og gjennomførbart arbeid fra.
Dilbert-prinsippet er en 1990-talls teori av artisten Scott Adams. Teorien sier at selskaper har en tendens til systematisk å markedsføre sine minst kompetente ansatte til lederstillinger. De gjør dette for å begrense skadene de kan gjøre siden de har større sannsynlighet for å gjøre feil. Bedrifter unngår å sette dem i posisjoner der det blir gjort reelt og gjennomførbart arbeid.
Ifølge Dilbert-prinsippet ville en inkompetent programvaredesigner få en kampanje for å gi andre kompetente designere muligheten til å jobbe i fred. Den nylig forfremmede lederen kunne bruke dagen sin på å gå til mindre viktige møter, mens arbeiderne kunne vie tiden sin til å gjøre det arbeidet som faktisk kommer selskapet til gode."
https://utforsksinnet.no/dilbert-prinsi ... e-ansatte/
Peter-prinsippet.
"Peter-prinsippet er antagelsen om at i organisasjoner hvor medarbeidere forfremmes på grunn av dyktighet og suksess, vil de til slutt forfremmes til lederjobber de ikke mestrer. Peter-prinsippet brukes ofte humoristisk eller satirisk for å forklare at det kan hope seg opp inkompetente ledere i en organisasjon på tross av at det er i alles interesse at det er de best skikkede personene som er ledere. Kortversjonen av prinsippet formuleres ofte som «I en hierarkisk organisasjon vil enhver stige til han har nådd sitt inkompetansenivå». Når en leder har nådd sitt inkompetansenivå vil de ikke lenger forfremmes siden de ikke lenger lykkes.
Peters følgesetning er «arbeid vil bli utført av personer som ennå ikke har nådd sitt inkompetansenivå». En annen konsekvens er nytten av «oppoverledelse», som er metoder for å manipulere sine overordnede for å forhindre at de skader sine ansattes produktivitet. Oppoverledelse har til hensikt å begrense skadevirkningene av ledelsens inkompetanse."
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter-prinsippet
-
BlackEagle
- Innlegg: 2661
- Sted: Vågå
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute