Å forstå Voluspå og de tre vise norner...

[Albananas]

Er det mulig å forstå dette fra Voluspå? Min egen tolkning.

Først fortalte Volven meg om da ingenting var og alt kunne være. Hun fortalte om Ymir, som ble byggesteinene til universet og jorden. Hun fortalte meg om Odin, Vili og Ve, de lekte med gullbrikker i gresset og ga navn til dag og natt, sol og måne. En tid fylt med skapelse og glede.

Så dukket tre jotunkvinner opp fra kjempenes rike, med krefter som rystet folkenes forståelse. Volven formidlet det som om menneskene (Æsir) innså at det betydde at lekens og gledens gullalder snart ville mørkne under tunge skyer.

Deretter gikk Æsene (egentlig mennesker) til rådslagning for å få diskutere, der ble det bestemt at menneskene skulle få historier å tro på (Dvergene), historier om menneskelignende skapninger som kunne gi dem håp og mening.

Slik ble det til historier om lyset i mørket, om Ask og Embla og mange andre; Ask, står der som Yggdrasil, et eldgammelt bilde av mennesket, som står eviggrønt og stolt. Fra treet drypper det hvit dugg, en fredelig livskraft som siver ned i dalene der folket har sitt hjem. Embla, en mystisk skapning, et bilde av det ukjente i menneskets indre dyp og treets røtter. Slik ble det laget en gammel trygg eng for at folk skulle ha noe å tro på.

Nornene, visdommens voktere, holdt til i salene under Yggdrasil, ved en kilde med en overflod av kunnskap. Urd, den første Nornen og naturlig årsak, Verdande, den andre Nornen og naturlig virkning. Sist kom Skuld (Skyld), den tredje Nornen som lot folk lære av sine feil, fordi det var Skuld og ikke Urd som var årsaken da folk tok sine valg.

Disse kloke kvinnene jobbet sammen gjennom årsak og virkning og bestemte dermed skjebnen til menneskene. Men da folket fulgte deres lyst og ikke ville lære, endret Skuld (Skyld) karakter og ble kalt Gullberuset. Hun fikk navnet fordi hun ble forvirret over tanken på gull og eiendom. I denne tilstanden mistet folk respekten for livet, og ondskapen begynte.

Volven fortalte om de første drapene og slaktene, da menneskene ble fanget i et nett av begjær som førte dem bort fra visdommens klare vei. Hun fikk etter hvert mange navn og var en forvandlende kraft. I stedet for å veve tråder av læring og vekst, førte ønsket om mer enn nok til at den tredje nornen ble den som bestemmer årsak og virkning i stedet for Urd, noe som også endret nornen og virkningen Verdande til det ugjenkjennelige.

Æsene prøvde å ignorere denne jotunkvinnen, de ville glemme henne. Til slutt brente de henne i hallen til den høye. Spiddet og brent tre ganger, men hun ble gjenoppstått i mennenes sinn, der de lukkede tok henne inn, hvor Loke spiste hjertet hennes.

............................

Jeg tenker at Nornene ikke har noen ting med framtid, fortid og nåtid å gjøre, da det ikke gir noen som helst mening i mine øyne. Jeg tenker at Urd å Verdande er visdommens naturlige årsak og virkning. Men mennesker som skal lære har muligheten til å lære av sine feil, da er det Skuld som er skyld og årsak til virkningen Verdande. Er jeg helt på jordet?

[Karatel]

Nornene, visdommens voktere, holdt til i salene under Yggdrasil, ved en kilde med en overflod av kunnskap. Urd, den første Nornen og naturlig årsak, Verdande, den andre Nornen og naturlig virkning. Sist kom Skuld (Skyld), den tredje Nornen som lot folk lære av sine feil, fordi det var Skuld og ikke Urd som var årsaken da folk tok sine valg.

Disse kloke kvinnene jobbet sammen gjennom årsak og virkning og bestemte dermed skjebnen til menneskene. Men da folket fulgte deres lyst og ikke ville lære, endret Skuld (Skyld) karakter og ble kalt Gullberuset.

Jeg er ikke enig med deg i at Skuld betyr "Skyld". Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal. Da betyr Skuld "det som skal skje, det som skal bli til", altså et varsel om fremtiden.

Den opprinnelige betydningen av "skulu, skal" er trolig "være forpliktet", da er også "skyld" avledet av dette ordet, men den betydningen passer ikke her.

Urd ( Urðr) er avledet av verbet "verða"- verta (bli). Urðr er da " det som har blitt til, det som har skjedd."

Verðandi er presens partisipp av "verða", altså " det som blir til nå, det som skjer nå".

[Albananas]

Nornene, visdommens voktere, holdt til i salene under Yggdrasil, ved en kilde med en overflod av kunnskap. Urd, den første Nornen og naturlig årsak, Verdande, den andre Nornen og naturlig virkning. Sist kom Skuld (Skyld), den tredje Nornen som lot folk lære av sine feil, fordi det var Skuld og ikke Urd som var årsaken da folk tok sine valg.

Disse kloke kvinnene jobbet sammen gjennom årsak og virkning og bestemte dermed skjebnen til menneskene. Men da folket fulgte deres lyst og ikke ville lære, endret Skuld (Skyld) karakter og ble kalt Gullberuset.

Jeg er ikke enig med deg i at Skuld betyr "Skyld". Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal. Da betyr Skuld "det som skal skje, det som skal bli til", altså et varsel om fremtiden.

Den opprinnelige betydningen av "skulu, skal" er trolig "være forpliktet", da er også "skyld" avledet av dette ordet, men den betydningen passer ikke her.

Urd ( Urðr) er avledet av verbet "verða"- verta (bli). Urðr er da " det som har blitt til, det som har skjedd."

Verðandi er presens partisipp av "verða", altså " det som blir til nå, det som skjer nå".

Takker for svar, ikke så mange som kjenner til disse sakene.
Du har rett i at de fleste med kjennskap til dette heller til betydningene du her viser til. Men det er presisert i diverse artikler at Skuld "trolig" er avledet av skulu. Men ordet skuld betyr på norrønt presis skyld og årsak. Jeg kan jo legge til at om en er skyldig i noe, så er det jo slik at en ikke har gjort noe en "skulle" ha gjort eller "skal", bør gjøre fordi en er forpliktet eller skyldig

Når det er sagt så tenker jeg at min teori forklarer hvorfor nornen Skuld får andre navn som for eksempel Gullveiger (Gulldrukken) og andre navn forklarer grunner til drap og krig. Det forklarer også hvorfor nornen Verdande er gitt til Jotnene i Voluspå. Altså at Jotnene bestemmer hva som skal skje og ikke Æsene. Noe som blir fatalt for menneskene skjebne og veien mot Ragnarok som Voluspå også handler om.

Men det er bare en teori, takker for interesse

[Karatel]

Nornene, visdommens voktere, holdt til i salene under Yggdrasil, ved en kilde med en overflod av kunnskap. Urd, den første Nornen og naturlig årsak, Verdande, den andre Nornen og naturlig virkning. Sist kom Skuld (Skyld), den tredje Nornen som lot folk lære av sine feil, fordi det var Skuld og ikke Urd som var årsaken da folk tok sine valg.

Disse kloke kvinnene jobbet sammen gjennom årsak og virkning og bestemte dermed skjebnen til menneskene. Men da folket fulgte deres lyst og ikke ville lære, endret Skuld (Skyld) karakter og ble kalt Gullberuset.

Jeg er ikke enig med deg i at Skuld betyr "Skyld". Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal. Da betyr Skuld "det som skal skje, det som skal bli til", altså et varsel om fremtiden.

Den opprinnelige betydningen av "skulu, skal" er trolig "være forpliktet", da er også "skyld" avledet av dette ordet, men den betydningen passer ikke her.

Urd ( Urðr) er avledet av verbet "verða"- verta (bli). Urðr er da " det som har blitt til, det som har skjedd."

Verðandi er presens partisipp av "verða", altså " det som blir til nå, det som skjer nå".

Takker for svar, ikke så mange som kjenner til disse sakene.
Du har rett i at de fleste med kjennskap til dette heller til betydningene du her viser til. Men det er presisert i diverse artikler at Skuld "trolig" er avledet av skulu. Men ordet skuld betyr på norrønt presis skyld og årsak. Jeg kan jo legge til at om en er skyldig i noe, så er det jo slik at en ikke har gjort noe en "skulle" ha gjort eller "skal", bør gjøre fordi en er forpliktet eller skyldig

Når det er sagt så tenker jeg at min teori forklarer hvorfor nornen Skuld får andre navn som for eksempel Gullveiger (Gulldrukken) og andre navn forklarer grunner til drap og krig. Det forklarer også hvorfor nornen Verdande er gitt til Jotnene i Voluspå. Altså at Jotnene bestemmer hva som skal skje og ikke Æsene. Noe som blir fatalt for menneskene skjebne og veien mot Ragnarok som Voluspå også handler om.

Men det er bare en teori, takker for interesse

Ja, jeg skrev " Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal."

Men når Urd er det som har skjedd, Verdande det som skjer nå, er den mest nærliggende tolkningen av Skuld at det er det som skal skje i fremtiden.

Men hvordan forbinder du Skuld med Gullveig? Gullveig er en av det mest mystiske og ukjente skikkelsene i norrøn mytologi, hun er nevnt kort bare i Voluspå og ingen andre steder. Det er flere teorier om hvem hun kan være og om hun er identisk med kvinneskikkelser som opptrer under andre navn i mytologien, men så vidt jeg vet, er det ingen som mener at hun er Skuld.

[Albananas]

Jeg er ikke enig med deg i at Skuld betyr "Skyld". Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal. Da betyr Skuld "det som skal skje, det som skal bli til", altså et varsel om fremtiden.

Den opprinnelige betydningen av "skulu, skal" er trolig "være forpliktet", da er også "skyld" avledet av dette ordet, men den betydningen passer ikke her.

Urd ( Urðr) er avledet av verbet "verða"- verta (bli). Urðr er da " det som har blitt til, det som har skjedd."

Verðandi er presens partisipp av "verða", altså " det som blir til nå, det som skjer nå".

Takker for svar, ikke så mange som kjenner til disse sakene.
Du har rett i at de fleste med kjennskap til dette heller til betydningene du her viser til. Men det er presisert i diverse artikler at Skuld "trolig" er avledet av skulu. Men ordet skuld betyr på norrønt presis skyld og årsak. Jeg kan jo legge til at om en er skyldig i noe, så er det jo slik at en ikke har gjort noe en "skulle" ha gjort eller "skal", bør gjøre fordi en er forpliktet eller skyldig

Når det er sagt så tenker jeg at min teori forklarer hvorfor nornen Skuld får andre navn som for eksempel Gullveiger (Gulldrukken) og andre navn forklarer grunner til drap og krig. Det forklarer også hvorfor nornen Verdande er gitt til Jotnene i Voluspå. Altså at Jotnene bestemmer hva som skal skje og ikke Æsene. Noe som blir fatalt for menneskene skjebne og veien mot Ragnarok som Voluspå også handler om.

Men det er bare en teori, takker for interesse

Ja, jeg skrev " Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal."

Men når Urd er det som har skjedd, Verdande det som skjer nå, er den mest nærliggende tolkningen av Skuld at det er det som skal skje i fremtiden.

Men hvordan forbinder du Skuld med Gullveig? Gullveig er en av det mest mystiske og ukjente skikkelsene i norrøn mytologi, hun er nevnt kort bare i Voluspå og ingen andre steder. Det er flere teorier om hvem hun kan være og om hun er identisk med kvinneskikkelser som opptrer under andre navn i mytologien, men så vidt jeg vet, er det ingen som mener at hun er Skuld.

Kanskje lettere å forstå hvis en tenker at Urd representerer visdommen som den kloke kvinnen. Når visdommen Urd er årsaken blir Verdande en optimal virkning, eller en vakker kvinne. Det er kun Urd og Verdande som skjærer runer som bestemmer menneskenes skjebner.

Hva er så Skuld sitt virke? Jeg mener at skuld lar menneskene som ikke kjenner Urd som er visdommen lære av sine feil. På den måten kjenner ikke menneskene Urd fordi de ikke har nådd den modenheten. Men Skuld er der for at menneskene skal kunne lære og vokse.

Men når menneskene ikke vil lære fordi de er påvirket eller fulle av tanken på eiendom eller gull, forandrer Skuld karakter til Gulldrukken, som er en god oversettelse av Gullveigr mener jeg. Andre navn Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle. (fra Maria Kvilhaugs Grimesmal 36 oversatt fra engelsk av meg her og nå)

For hva er årsaken når krig herjer? Ikke Urd, Men skuld under et annet navn. Om ens far er drept i krig skal kanskje sønnen hevne sin far. Da får hun navnet Hevn om du forstår.
Ikke så enkelt å forklare. Men en teori jeg prøver å belyse.

[Karatel]

Takker for svar, ikke så mange som kjenner til disse sakene.
Du har rett i at de fleste med kjennskap til dette heller til betydningene du her viser til. Men det er presisert i diverse artikler at Skuld "trolig" er avledet av skulu. Men ordet skuld betyr på norrønt presis skyld og årsak. Jeg kan jo legge til at om en er skyldig i noe, så er det jo slik at en ikke har gjort noe en "skulle" ha gjort eller "skal", bør gjøre fordi en er forpliktet eller skyldig

Når det er sagt så tenker jeg at min teori forklarer hvorfor nornen Skuld får andre navn som for eksempel Gullveiger (Gulldrukken) og andre navn forklarer grunner til drap og krig. Det forklarer også hvorfor nornen Verdande er gitt til Jotnene i Voluspå. Altså at Jotnene bestemmer hva som skal skje og ikke Æsene. Noe som blir fatalt for menneskene skjebne og veien mot Ragnarok som Voluspå også handler om.

Men det er bare en teori, takker for interesse

Ja, jeg skrev " Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal."

Men når Urd er det som har skjedd, Verdande det som skjer nå, er den mest nærliggende tolkningen av Skuld at det er det som skal skje i fremtiden.

Men hvordan forbinder du Skuld med Gullveig? Gullveig er en av det mest mystiske og ukjente skikkelsene i norrøn mytologi, hun er nevnt kort bare i Voluspå og ingen andre steder. Det er flere teorier om hvem hun kan være og om hun er identisk med kvinneskikkelser som opptrer under andre navn i mytologien, men så vidt jeg vet, er det ingen som mener at hun er Skuld.

Kanskje lettere å forstå hvis en tenker at Urd representerer visdommen som den kloke kvinnen. Når visdommen Urd er årsaken blir Verdande en optimal virkning, eller en vakker kvinne. Det er kun Urd og Verdande som skjærer runer som bestemmer menneskenes skjebner.

Hva er så Skuld sitt virke? Jeg mener at skuld lar menneskene som ikke kjenner Urd som er visdommen lære av sine feil. På den måten kjenner ikke menneskene Urd fordi de ikke har nådd den modenheten. Men Skuld er der for at menneskene skal kunne lære og vokse.

Men når menneskene ikke vil lære fordi de er påvirket eller fulle av tanken på eiendom eller gull, forandrer Skuld karakter til Gulldrukken, som er en god oversettelse av Gullveigr mener jeg. Andre navn Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle. (fra Maria Kvilhaugs Grimesmal 36 oversatt fra engelsk av meg her og nå)

For hva er årsaken når krig herjer? Ikke Urd, Men skuld under et annet navn. Om ens far er drept i krig skal kanskje sønnen hevne sin far. Da får hun navnet Hevn om du forstår.
Ikke så enkelt å forklare. Men en teori jeg prøver å belyse.

Denne påstanden om at Skuld er identisk med Gullveigr, hvor kommer den fra? Dette ser ut til å være helt ukjent for norrønfilologer.

Den eneste vi vet om Gunveigr, er at hun kom til Odins hall og der ble støttet opp av spyd, meningen er trolig at hun ble gjennomboret av mange spyd og at æsene hold henne opp med disse spydene som sto gjennom kroppen hennes slik at hun ikke sank sammen. Hun ble brent på bål tre ganger og hver gang født på ny, og begynte så med trolldom.

Det er teorier om at Gullveigr er Heiðr og også Freya, men at Gullveigr er Skuld, hvor kommer det fra?

At Gullveigr eller Skuld kalles Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle, hvor finner vi dette?

Hvem er Maria Kvilhaug og hvilken kompetanse har hun i norrøn filologi?

Jeg ser at hun skriver om seg selv at hun har studert norrønt og religionshistorie, men hva vil det si? Hun har skrevet flere bøker om norrøn mytologi og religion, men er dette noe som oppfyller de faglige kravene til viteskapelig arbeid eller er det fridiktning, spekulasjoner og fantasier?

Jeg har ikke studert norrøn mytologi og religion, men synes dette lyder svært merkelig.

[Albananas]

Ja, jeg skrev " Mest sannsynlig er Skuld avledet av verbet "skulu"- skulle, skal."

Men når Urd er det som har skjedd, Verdande det som skjer nå, er den mest nærliggende tolkningen av Skuld at det er det som skal skje i fremtiden.

Men hvordan forbinder du Skuld med Gullveig? Gullveig er en av det mest mystiske og ukjente skikkelsene i norrøn mytologi, hun er nevnt kort bare i Voluspå og ingen andre steder. Det er flere teorier om hvem hun kan være og om hun er identisk med kvinneskikkelser som opptrer under andre navn i mytologien, men så vidt jeg vet, er det ingen som mener at hun er Skuld.

Kanskje lettere å forstå hvis en tenker at Urd representerer visdommen som den kloke kvinnen. Når visdommen Urd er årsaken blir Verdande en optimal virkning, eller en vakker kvinne. Det er kun Urd og Verdande som skjærer runer som bestemmer menneskenes skjebner.

Hva er så Skuld sitt virke? Jeg mener at skuld lar menneskene som ikke kjenner Urd som er visdommen lære av sine feil. På den måten kjenner ikke menneskene Urd fordi de ikke har nådd den modenheten. Men Skuld er der for at menneskene skal kunne lære og vokse.

Men når menneskene ikke vil lære fordi de er påvirket eller fulle av tanken på eiendom eller gull, forandrer Skuld karakter til Gulldrukken, som er en god oversettelse av Gullveigr mener jeg. Andre navn Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle. (fra Maria Kvilhaugs Grimesmal 36 oversatt fra engelsk av meg her og nå)

For hva er årsaken når krig herjer? Ikke Urd, Men skuld under et annet navn. Om ens far er drept i krig skal kanskje sønnen hevne sin far. Da får hun navnet Hevn om du forstår.
Ikke så enkelt å forklare. Men en teori jeg prøver å belyse.

Denne påstanden om at Skuld er identisk med Gullveigr, hvor kommer den fra? Dette ser ut til å være helt ukjent for norrønfilologer.

Den eneste vi vet om Gunveigr, er at hun kom til Odins hall og der ble støttet opp av spyd, meningen er trolig at hun ble gjennomboret av mange spyd og at æsene hold henne opp med disse spydene som sto gjennom kroppen hennes slik at hun ikke sank sammen. Hun ble brent på bål tre ganger og hver gang født på ny, og begynte så med trolldom.

Det er teorier om at Gullveigr er Heiðr og også Freya, men at Gullveigr er Skuld, hvor kommer det fra?

At Gullveigr eller Skuld kalles Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle, hvor finner vi dette?

Hvem er Maria Kvilhaug og hvilken kompetanse har hun i norrøn filologi?

Jeg ser at hun skriver om seg selv at hun har studert norrønt og religionshistorie, men hva vil det si? Hun har skrevet flere bøker om norrøn mytologi og religion, men er dette noe som oppfyller de faglige kravene til viteskapelig arbeid eller er det fridiktning, spekulasjoner og fantasier?

Jeg har ikke studert norrøn mytologi og religion, men synes dette lyder svært merkelig.

Er du kristen?

[Karatel]

Kanskje lettere å forstå hvis en tenker at Urd representerer visdommen som den kloke kvinnen. Når visdommen Urd er årsaken blir Verdande en optimal virkning, eller en vakker kvinne. Det er kun Urd og Verdande som skjærer runer som bestemmer menneskenes skjebner.

Hva er så Skuld sitt virke? Jeg mener at skuld lar menneskene som ikke kjenner Urd som er visdommen lære av sine feil. På den måten kjenner ikke menneskene Urd fordi de ikke har nådd den modenheten. Men Skuld er der for at menneskene skal kunne lære og vokse.

Men når menneskene ikke vil lære fordi de er påvirket eller fulle av tanken på eiendom eller gull, forandrer Skuld karakter til Gulldrukken, som er en god oversettelse av Gullveigr mener jeg. Andre navn Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle. (fra Maria Kvilhaugs Grimesmal 36 oversatt fra engelsk av meg her og nå)

For hva er årsaken når krig herjer? Ikke Urd, Men skuld under et annet navn. Om ens far er drept i krig skal kanskje sønnen hevne sin far. Da får hun navnet Hevn om du forstår.
Ikke så enkelt å forklare. Men en teori jeg prøver å belyse.

Denne påstanden om at Skuld er identisk med Gullveigr, hvor kommer den fra? Dette ser ut til å være helt ukjent for norrønfilologer.

Den eneste vi vet om Gunveigr, er at hun kom til Odins hall og der ble støttet opp av spyd, meningen er trolig at hun ble gjennomboret av mange spyd og at æsene hold henne opp med disse spydene som sto gjennom kroppen hennes slik at hun ikke sank sammen. Hun ble brent på bål tre ganger og hver gang født på ny, og begynte så med trolldom.

Det er teorier om at Gullveigr er Heiðr og også Freya, men at Gullveigr er Skuld, hvor kommer det fra?

At Gullveigr eller Skuld kalles Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle, hvor finner vi dette?

Hvem er Maria Kvilhaug og hvilken kompetanse har hun i norrøn filologi?

Jeg ser at hun skriver om seg selv at hun har studert norrønt og religionshistorie, men hva vil det si? Hun har skrevet flere bøker om norrøn mytologi og religion, men er dette noe som oppfyller de faglige kravene til viteskapelig arbeid eller er det fridiktning, spekulasjoner og fantasier?

Jeg har ikke studert norrøn mytologi og religion, men synes dette lyder svært merkelig.

Er du kristen?

Nei, jeg tror ikke på noen guder eller andre overnaturlige skapninger. Jeg mener at all religion er overtro og tankespinn helt uten grunnlag i virkelighetens verden.

Men jeg synes det er interessant å diskutere religion og se hva folk tror på og å prøve å forstå hvorfor og hvordan de kan tro på noe som trosser all fornuft og er i strid med alle kjente naturlover.

Jeg har studert germansk språkvitenskap, de gamle germanske språkene så langt bakover som de kan følges. Jeg husker ikke om Voluspå sto på pensum, det er så lenge siden. Jeg synes uansett det er veldig interessant når gamle norrøne tekster er tema, men jeg ser dem først og fremst fra et lingvistisk ståsted, det religiøse innholdet er jeg ikke så opptatt av. Når jeg spør om hvor påstanden om at Skuld er Gullveigr kommer fra, skyldes min interesse det tekstkritiske, ikke det religiøse.

[Albananas]

Denne påstanden om at Skuld er identisk med Gullveigr, hvor kommer den fra? Dette ser ut til å være helt ukjent for norrønfilologer.

Den eneste vi vet om Gunveigr, er at hun kom til Odins hall og der ble støttet opp av spyd, meningen er trolig at hun ble gjennomboret av mange spyd og at æsene hold henne opp med disse spydene som sto gjennom kroppen hennes slik at hun ikke sank sammen. Hun ble brent på bål tre ganger og hver gang født på ny, og begynte så med trolldom.

Det er teorier om at Gullveigr er Heiðr og også Freya, men at Gullveigr er Skuld, hvor kommer det fra?

At Gullveigr eller Skuld kalles Rystet eller Tåke, Øksetid og Kamp, Krig og makt, Stridsstøy og Hærlenker, Skrik og Spydangrep, Skjoldpause og Rådsenighet og Maktettermæle, hvor finner vi dette?

Hvem er Maria Kvilhaug og hvilken kompetanse har hun i norrøn filologi?

Jeg ser at hun skriver om seg selv at hun har studert norrønt og religionshistorie, men hva vil det si? Hun har skrevet flere bøker om norrøn mytologi og religion, men er dette noe som oppfyller de faglige kravene til viteskapelig arbeid eller er det fridiktning, spekulasjoner og fantasier?

Jeg har ikke studert norrøn mytologi og religion, men synes dette lyder svært merkelig.

Er du kristen?

Nei, jeg tror ikke på noen guder eller andre overnaturlige skapninger. Jeg mener at all religion er overtro og tankespinn helt uten grunnlag i virkelighetens verden.

Men jeg synes det er interessant å diskutere religion og se hva folk tror på og å prøve å forstå hvorfor og hvordan de kan tro på noe som trosser all fornuft og er i strid med alle kjente naturlover.

Jeg har studert germansk språkvitenskap, de gamle germanske språkene så langt bakover som de kan følges. Jeg husker ikke om Voluspå sto på pensum, det er så lenge siden. Jeg synes uansett det er veldig interessant når gamle norrøne tekster er tema, men jeg ser dem først og fremst fra et lingvistisk ståsted, det religiøse innholdet er jeg ikke så opptatt av. Når jeg spør om hvor påstanden om at Skuld er Gullveigr kommer fra, skyldes min interesse det tekstkritiske, ikke det religiøse.

Jeg kommer tilbake etterhvert har corona og litt sliten.

[Karatel]

Er du kristen?

Nei, jeg tror ikke på noen guder eller andre overnaturlige skapninger. Jeg mener at all religion er overtro og tankespinn helt uten grunnlag i virkelighetens verden.

Men jeg synes det er interessant å diskutere religion og se hva folk tror på og å prøve å forstå hvorfor og hvordan de kan tro på noe som trosser all fornuft og er i strid med alle kjente naturlover.

Jeg har studert germansk språkvitenskap, de gamle germanske språkene så langt bakover som de kan følges. Jeg husker ikke om Voluspå sto på pensum, det er så lenge siden. Jeg synes uansett det er veldig interessant når gamle norrøne tekster er tema, men jeg ser dem først og fremst fra et lingvistisk ståsted, det religiøse innholdet er jeg ikke så opptatt av. Når jeg spør om hvor påstanden om at Skuld er Gullveigr kommer fra, skyldes min interesse det tekstkritiske, ikke det religiøse.

Jeg kommer tilbake etterhvert har corona og litt sliten.

Da tar du det med ro, hviler deg og samler krefter. God bedring.

[BlackEagle]

Dette er bare en kommentar til både Albananas og Karatel:

For å klargjøre mitt ståsted: jeg er fullstendig uten utdannelse utover ungdsomsskole, men jeg har vært - og er - interessert i språk, og også hva kristelioner (dere skjønner hva jeg mener; jeg har tjuvlånt uttrykket fra Keva, iflg. hva Julian Grendel/deFord på vgd har nevnt) kan gjøre med mennesker. Jeg er fullstendig ikketroende (jeg tror ikke at to pluss to er fire - og jeg tror ikke at to pluss to er ikke-fire; jeg lener meg heller mot statistikk), og blir fascinert av hva kristeliøse tekster kan gjøre med mennesker. Med kristeliøse menes enhver religiøs tekst, enten det er kristendom, islam, hinduisme, gresk/romersk/norrøn mytologi eller whatever. Foreløpig - fordi jeg ennå ikke har no' vettugt å si - skal jeg ikke blande meg bort i ordskiftet mellom dere, men jeg følger det med en viss interesse.

Godt nyttår - snart!

Mvh

BE

[Albananas]

Nei, jeg tror ikke på noen guder eller andre overnaturlige skapninger. Jeg mener at all religion er overtro og tankespinn helt uten grunnlag i virkelighetens verden.

Men jeg synes det er interessant å diskutere religion og se hva folk tror på og å prøve å forstå hvorfor og hvordan de kan tro på noe som trosser all fornuft og er i strid med alle kjente naturlover.

Jeg har studert germansk språkvitenskap, de gamle germanske språkene så langt bakover som de kan følges. Jeg husker ikke om Voluspå sto på pensum, det er så lenge siden. Jeg synes uansett det er veldig interessant når gamle norrøne tekster er tema, men jeg ser dem først og fremst fra et lingvistisk ståsted, det religiøse innholdet er jeg ikke så opptatt av. Når jeg spør om hvor påstanden om at Skuld er Gullveigr kommer fra, skyldes min interesse det tekstkritiske, ikke det religiøse.

Jeg kommer tilbake etterhvert har corona og litt sliten.

Da tar du det med ro, hviler deg og samler krefter. God bedring.

At Skuld er identisk Gullveigr er ikke helt slik jeg mente, jeg tenker at når mennesket går over lik pga at de er beruset på tanken av eiendom eller gull, så er det Gullveiger som er årsak og ikke Skuld, eller som jag sa tidligere at Skuld forandrer karakter. Akkurat som et menneske forandrer karakter om de har gullfeber. For disse tre damene er kun metaforer skapt av eller flere forfattere. Slik jeg ser det så langt.
At dette er ukjent for forskere er nok så da det kun er tanker fra en amatør, meg selv.
Skuld nevnes også som ei Valkyrie sammen med med mange andre både i Voluspå og i Nafnatulur.

Mank valkyrjur
Viðris nefna.
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör,
Göll, Hjörþrimul,
Gunnr, Herfjötur,
Skuld, Geirönul,
Skögul ok Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr ok Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr ok Þrúðr,
Reginleif ok Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima ok Skalmöld.

I will recite the names
of the valkyries of Viðrir (Odin).
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör
Göll, Hjörþrimul
Gunnr, Herfjötur
Skuld, Geirönul
Skögul and Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr and Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr and Þrúðr,
Reginleif and Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima and Skalmöld.

Grunnen til at jeg tok med Maria kvilhaugs oversettelse er at hun oversetter navnets betydning og ikke bare gjengir det norrøne navnet som i den engelske oversettelsen over. Jeg synes hun er morsom å lese, men hun er litt for glad i seid (magi).

Jeg tenker ihvertfall slik at disse navnene på Valkyrier over er Skulds forskjellige karakterer, eller beskrivelser av årsaker til at virkningen Verdande som er det som vil skje blir bestemt av Jotunkrefter som ikke er Urd. Kronglete forklaring da jeg fortsatt nøster opp.

På den tiden ca de disse mytene ble skrevet ned var det kristne prester som skrev dem ned. Blant disse var de trolig mange som mente at Jesus selv satt ved Urdarbrønnen slik Odin og Brage hadde gjort. Tenker jeg så langt. Men ta det med en klype salt...

https://en.wikipedia.org/wiki/Ur%C3%B0a ... arm%C3%A1l

[Karatel]

Jeg kommer tilbake etterhvert har corona og litt sliten.

Da tar du det med ro, hviler deg og samler krefter. God bedring.

At Skuld er identisk Gullveigr er ikke helt slik jeg mente, jeg tenker at når mennesket går over lik pga at de er beruset på tanken av eiendom eller gull, så er det Gullveiger som er årsak og ikke Skuld, eller som jag sa tidligere at Skuld forandrer karakter. Akkurat som et menneske forandrer karakter om de har gullfeber. For disse tre damene er kun metaforer skapt av eller flere forfattere. Slik jeg ser det så langt.
At dette er ukjent for forskere er nok så da det kun er tanker fra en amatør, meg selv.
Skuld nevnes også som ei Valkyrie sammen med med mange andre både i Voluspå og i Nafnatulur.

Mank valkyrjur
Viðris nefna.
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör,
Göll, Hjörþrimul,
Gunnr, Herfjötur,
Skuld, Geirönul,
Skögul ok Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr ok Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr ok Þrúðr,
Reginleif ok Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima ok Skalmöld.

I will recite the names
of the valkyries of Viðrir (Odin).
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör
Göll, Hjörþrimul
Gunnr, Herfjötur
Skuld, Geirönul
Skögul and Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr and Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr and Þrúðr,
Reginleif and Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima and Skalmöld.

Grunnen til at jeg tok med Maria kvilhaugs oversettelse er at hun oversetter navnets betydning og ikke bare gjengir det norrøne navnet som i den engelske oversettelsen over. Jeg synes hun er morsom å lese, men hun er litt for glad i seid (magi).

Jeg tenker ihvertfall slik at disse navnene på Valkyrier over er Skulds forskjellige karakterer, eller beskrivelser av årsaker til at virkningen Verdande som er det som vil skje blir bestemt av Jotunkrefter som ikke er Urd. Kronglete forklaring da jeg fortsatt nøster opp.

På den tiden ca de disse mytene ble skrevet ned var det kristne prester som skrev dem ned. Blant disse var de trolig mange som mente at Jesus selv satt ved Urdarbrønnen slik Odin og Brage hadde gjort. Tenker jeg så langt. Men ta det med en klype salt...

https://en.wikipedia.org/wiki/Ur%C3%B0a ... arm%C3%A1l

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til denne mytologien, for alt jeg vet kan du være en åsatroende, det er jo et trossamfunn som kaller seg Åsatrufellesskapet Bifrost. Hvor alvorlig dette er ment, om de virkelig tror på disse gamle gudene eller om de hele er et påskudd til sosial sammenkomst, dyrking av felles interesser og festing, vet jeg ikke.

Eller ser du på disse figurene som virkelig mennesker det er blitt spunnet myter på?

I startinnlegget skriver du:

" Volven formidlet det som om menneskene (Æsir) "

"Deretter gikk Æsene (egentlig mennesker) til rådslagning"

Mener du at æsene var virkelige mennesker?

Thor Heyerdal dro på sine eldre dager på jakt etter Odin som han mente var en virkelig historisk person fra traktene ved Azov og Kaukasus, og han viste med det han at var ute av stand til å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap og ute av stand til å lytte til fagfolk. Med denne jakten på Odin og æsene ødela han sin egen troverdighet og seriøsitet.

På nettet står det om Maria Kvilhaug at han har akademisk bakgrunn, men hva betyr det? Har hun tatt eksamen i noe av det hun skriver om? Har hun fått godkjent noe vitenskapelig arbeid? Eller er det hun skriver mer på linje med siriussystemet, sirinare, romfarer som satt barn på Maria osv?

Hvis hun er opptatt av seid og selv driver med seid og tror på seid, er det vanskelig å ta henne alvorlig. Men det kan selvfølgelig likevel være interessant å lese det hun skriver.

Jeg har nok en helt annen tilnærming til dette stoffet enn det du har. Jeg synes det språklige er interessant, navnene på alle disse valkyrjene er interessante å nøste opp. Jeg ser jo straks at Geiravör, Geirdriful, Geirskögul er bygd på "geir= spyd" og derfor krigerske navn.

Skrivemåten Geiravör er forresten moderne islandsk, på normalisert norrønt er det Geiravǫr. Vokalen ǫ , o med kvist, er på islandsk blitt til ö.

Hva disse gamle mytene "egentlig" betyr, hvem som er hvem, osv. er jeg ikke særlig opptatt av.

[BlackEagle]

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til denne mytologien, for alt jeg vet kan du være en åsatroende, det er jo et trossamfunn som kaller seg Åsatrufellesskapet Bifrost. Hvor alvorlig dette er ment, om de virkelig tror på disse gamle gudene eller om de hele er et påskudd til sosial sammenkomst, dyrking av felles interesser og festing, vet jeg ikke.

Eller ser du på disse figurene som virkelig mennesker det er blitt spunnet myter på?

I startinnlegget skriver du:

" Volven formidlet det som om menneskene (Æsir) "

"Deretter gikk Æsene (egentlig mennesker) til rådslagning"

Mener du at æsene var virkelige mennesker?

Thor Heyerdal dro på sine eldre dager på jakt etter Odin som han mente var en virkelig historisk person fra traktene ved Azov og Kaukasus, og han viste med det han at var ute av stand til å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap og ute av stand til å lytte til fagfolk. Med denne jakten på Odin og æsene ødela han sin egen troverdighet og seriøsitet.

På nettet står det om Maria Kvilhaug at han har akademisk bakgrunn, men hva betyr det? Har hun tatt eksamen i noe av det hun skriver om? Har hun fått godkjent noe vitenskapelig arbeid? Eller er det hun skriver mer på linje med siriussystemet, sirinare, romfarer som satt barn på Maria osv?

Hvis hun er opptatt av seid og selv driver med seid og tror på seid, er det vanskelig å ta henne alvorlig. Men det kan selvfølgelig likevel være interessant å lese det hun skriver.

Jeg har nok en helt annen tilnærming til dette stoffet enn det du har. Jeg synes det språklige er interessant, navnene på alle disse valkyrjene er interessante å nøste opp. Jeg ser jo straks at Geiravör, Geirdriful, Geirskögul er bygd på "geir= spyd" og derfor krigerske navn.

Skrivemåten Geiravör er forresten moderne islandsk, på normalisert norrønt er det Geiravǫr. Vokalen ǫ , o med kvist, er på islandsk blitt til ö.

Hva disse gamle mytene "egentlig" betyr, hvem som er hvem, osv. er jeg ikke særlig opptatt av.

Tiltredes.

Mvh

BE

[Albananas]

Da tar du det med ro, hviler deg og samler krefter. God bedring.

At Skuld er identisk Gullveigr er ikke helt slik jeg mente, jeg tenker at når mennesket går over lik pga at de er beruset på tanken av eiendom eller gull, så er det Gullveiger som er årsak og ikke Skuld, eller som jag sa tidligere at Skuld forandrer karakter. Akkurat som et menneske forandrer karakter om de har gullfeber. For disse tre damene er kun metaforer skapt av eller flere forfattere. Slik jeg ser det så langt.
At dette er ukjent for forskere er nok så da det kun er tanker fra en amatør, meg selv.
Skuld nevnes også som ei Valkyrie sammen med med mange andre både i Voluspå og i Nafnatulur.

Mank valkyrjur
Viðris nefna.
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör,
Göll, Hjörþrimul,
Gunnr, Herfjötur,
Skuld, Geirönul,
Skögul ok Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr ok Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr ok Þrúðr,
Reginleif ok Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima ok Skalmöld.

I will recite the names
of the valkyries of Viðrir (Odin).
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör
Göll, Hjörþrimul
Gunnr, Herfjötur
Skuld, Geirönul
Skögul and Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr and Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr and Þrúðr,
Reginleif and Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima and Skalmöld.

Grunnen til at jeg tok med Maria kvilhaugs oversettelse er at hun oversetter navnets betydning og ikke bare gjengir det norrøne navnet som i den engelske oversettelsen over. Jeg synes hun er morsom å lese, men hun er litt for glad i seid (magi).

Jeg tenker ihvertfall slik at disse navnene på Valkyrier over er Skulds forskjellige karakterer, eller beskrivelser av årsaker til at virkningen Verdande som er det som vil skje blir bestemt av Jotunkrefter som ikke er Urd. Kronglete forklaring da jeg fortsatt nøster opp.

På den tiden ca de disse mytene ble skrevet ned var det kristne prester som skrev dem ned. Blant disse var de trolig mange som mente at Jesus selv satt ved Urdarbrønnen slik Odin og Brage hadde gjort. Tenker jeg så langt. Men ta det med en klype salt...

https://en.wikipedia.org/wiki/Ur%C3%B0a ... arm%C3%A1l

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til denne mytologien, for alt jeg vet kan du være en åsatroende, det er jo et trossamfunn som kaller seg Åsatrufellesskapet Bifrost. Hvor alvorlig dette er ment, om de virkelig tror på disse gamle gudene eller om de hele er et påskudd til sosial sammenkomst, dyrking av felles interesser og festing, vet jeg ikke.

Eller ser du på disse figurene som virkelig mennesker det er blitt spunnet myter på?

I startinnlegget skriver du:

" Volven formidlet det som om menneskene (Æsir) "

"Deretter gikk Æsene (egentlig mennesker) til rådslagning"

Mener du at æsene var virkelige mennesker?

Thor Heyerdal dro på sine eldre dager på jakt etter Odin som han mente var en virkelig historisk person fra traktene ved Azov og Kaukasus, og han viste med det han at var ute av stand til å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap og ute av stand til å lytte til fagfolk. Med denne jakten på Odin og æsene ødela han sin egen troverdighet og seriøsitet.

På nettet står det om Maria Kvilhaug at han har akademisk bakgrunn, men hva betyr det? Har hun tatt eksamen i noe av det hun skriver om? Har hun fått godkjent noe vitenskapelig arbeid? Eller er det hun skriver mer på linje med siriussystemet, sirinare, romfarer som satt barn på Maria osv?

Hvis hun er opptatt av seid og selv driver med seid og tror på seid, er det vanskelig å ta henne alvorlig. Men det kan selvfølgelig likevel være interessant å lese det hun skriver.

Jeg har nok en helt annen tilnærming til dette stoffet enn det du har. Jeg synes det språklige er interessant, navnene på alle disse valkyrjene er interessante å nøste opp. Jeg ser jo straks at Geiravör, Geirdriful, Geirskögul er bygd på "geir= spyd" og derfor krigerske navn.

Skrivemåten Geiravör er forresten moderne islandsk, på normalisert norrønt er det Geiravǫr. Vokalen ǫ , o med kvist, er på islandsk blitt til ö.

Hva disse gamle mytene "egentlig" betyr, hvem som er hvem, osv. er jeg ikke særlig opptatt av.

Jeg er ikke troende til så mye. Tro er for meg nyttig i praktiske gjøremål, som i å prøve å feile. Jeg er interessert i myter fordi jeg liker å pusle med dem. Snorre mener jeg å huske skrive at den gamle Edda var laget av versesmeder. Da tenker jeg på gamle Brage dikterguden. Det er som om de gamle versesmeder har diktet seg selv inn i sine gamle vers. Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok.

42.
Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,

Hyrden kommer igjen i Skirnirsmal og Harbardsljod, (og Håvamål) jeg tenker at det er denne Hyrden som er dikteren av den gamle Edda. Noe som får meg til å tenke at de fleste gamle Skalder så på mytene som et reisverk de kunne bli kjent med og delta i på veien mot Ragnarok. Der alt er metaforer. Når det er sagt så trodde nok folk flest den gang på disse mytene.

Dikterne var virkelige mennesker, Æser, Vaner, Jotner, osv diktede myter.

Joda, jeg kjenner til Heyerdal og jakten på Odin, men når det gjelder Maria Kvilhaug så har ikke hun noe men mine teorier å gjøre. Jeg ville kun vise hennes oversettelse av et vers.

For meg er dette et interessant skriveprosjekt, men jeg vet ikke om det er mulig å forstå det jeg vil forklare eller om jeg er helt på jorde.

[Karatel]

At Skuld er identisk Gullveigr er ikke helt slik jeg mente, jeg tenker at når mennesket går over lik pga at de er beruset på tanken av eiendom eller gull, så er det Gullveiger som er årsak og ikke Skuld, eller som jag sa tidligere at Skuld forandrer karakter. Akkurat som et menneske forandrer karakter om de har gullfeber. For disse tre damene er kun metaforer skapt av eller flere forfattere. Slik jeg ser det så langt.
At dette er ukjent for forskere er nok så da det kun er tanker fra en amatør, meg selv.
Skuld nevnes også som ei Valkyrie sammen med med mange andre både i Voluspå og i Nafnatulur.

Mank valkyrjur
Viðris nefna.
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör,
Göll, Hjörþrimul,
Gunnr, Herfjötur,
Skuld, Geirönul,
Skögul ok Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr ok Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr ok Þrúðr,
Reginleif ok Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima ok Skalmöld.

I will recite the names
of the valkyries of Viðrir (Odin).
Hrist, Mist, Herja,
Hlökk, Geiravör
Göll, Hjörþrimul
Gunnr, Herfjötur
Skuld, Geirönul
Skögul and Randgníð.
Ráðgríðr, Göndul,
Svipul, Geirskögul,
Hildr and Skeggöld,
Hrund, Geirdriful,
Randgríðr and Þrúðr,
Reginleif and Sveið,
Þögn, Hjalmþrimul,
Þrima and Skalmöld.

Grunnen til at jeg tok med Maria kvilhaugs oversettelse er at hun oversetter navnets betydning og ikke bare gjengir det norrøne navnet som i den engelske oversettelsen over. Jeg synes hun er morsom å lese, men hun er litt for glad i seid (magi).

Jeg tenker ihvertfall slik at disse navnene på Valkyrier over er Skulds forskjellige karakterer, eller beskrivelser av årsaker til at virkningen Verdande som er det som vil skje blir bestemt av Jotunkrefter som ikke er Urd. Kronglete forklaring da jeg fortsatt nøster opp.

På den tiden ca de disse mytene ble skrevet ned var det kristne prester som skrev dem ned. Blant disse var de trolig mange som mente at Jesus selv satt ved Urdarbrønnen slik Odin og Brage hadde gjort. Tenker jeg så langt. Men ta det med en klype salt...

https://en.wikipedia.org/wiki/Ur%C3%B0a ... arm%C3%A1l

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til denne mytologien, for alt jeg vet kan du være en åsatroende, det er jo et trossamfunn som kaller seg Åsatrufellesskapet Bifrost. Hvor alvorlig dette er ment, om de virkelig tror på disse gamle gudene eller om de hele er et påskudd til sosial sammenkomst, dyrking av felles interesser og festing, vet jeg ikke.

Eller ser du på disse figurene som virkelig mennesker det er blitt spunnet myter på?

I startinnlegget skriver du:

" Volven formidlet det som om menneskene (Æsir) "

"Deretter gikk Æsene (egentlig mennesker) til rådslagning"

Mener du at æsene var virkelige mennesker?

Thor Heyerdal dro på sine eldre dager på jakt etter Odin som han mente var en virkelig historisk person fra traktene ved Azov og Kaukasus, og han viste med det han at var ute av stand til å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap og ute av stand til å lytte til fagfolk. Med denne jakten på Odin og æsene ødela han sin egen troverdighet og seriøsitet.

På nettet står det om Maria Kvilhaug at han har akademisk bakgrunn, men hva betyr det? Har hun tatt eksamen i noe av det hun skriver om? Har hun fått godkjent noe vitenskapelig arbeid? Eller er det hun skriver mer på linje med siriussystemet, sirinare, romfarer som satt barn på Maria osv?

Hvis hun er opptatt av seid og selv driver med seid og tror på seid, er det vanskelig å ta henne alvorlig. Men det kan selvfølgelig likevel være interessant å lese det hun skriver.

Jeg har nok en helt annen tilnærming til dette stoffet enn det du har. Jeg synes det språklige er interessant, navnene på alle disse valkyrjene er interessante å nøste opp. Jeg ser jo straks at Geiravör, Geirdriful, Geirskögul er bygd på "geir= spyd" og derfor krigerske navn.

Skrivemåten Geiravör er forresten moderne islandsk, på normalisert norrønt er det Geiravǫr. Vokalen ǫ , o med kvist, er på islandsk blitt til ö.

Hva disse gamle mytene "egentlig" betyr, hvem som er hvem, osv. er jeg ikke særlig opptatt av.

Jeg er ikke troende til så mye. Tro er for meg nyttig i praktiske gjøremål, som i å prøve å feile. Jeg er interessert i myter fordi jeg liker å pusle med dem. Snorre mener jeg å huske skrive at den gamle Edda var laget av versesmeder. Da tenker jeg på gamle Brage dikterguden. Det er som om de gamle versesmeder har diktet seg selv inn i sine gamle vers. Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok.

42.
Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,

Hyrden kommer igjen i Skirnirsmal og Harbardsljod, (og Håvamål) jeg tenker at det er denne Hyrden som er dikteren av den gamle Edda. Noe som får meg til å tenke at de fleste gamle Skalder så på mytene som et reisverk de kunne bli kjent med og delta i på veien mot Ragnarok. Der alt er metaforer. Når det er sagt så trodde nok folk flest den gang på disse mytene.

Dikterne var virkelige mennesker, Æser, Vaner, Jotner, osv diktede myter.

Joda, jeg kjenner til Heyerdal og jakten på Odin, men når det gjelder Maria Kvilhaug så har ikke hun noe men mine teorier å gjøre. Jeg ville kun vise hennes oversettelse av et vers.

For meg er dette et interessant skriveprosjekt, men jeg vet ikke om det er mulig å forstå det jeg vil forklare eller om jeg er helt på jorde.

Hvis du er interessert i gamle myter fordi du liker å pusle med dem, har vi noe til felles. Jeg er interessert i gamle og døde språk fordi jeg liker å pusle med dem. Det er noe som ikke er det minste matnyttig og som de færreste bryr seg om og er interesset i, gleden ved å fordype seg i dem er den eneste motivasjon.

Som sagt er det språket i Edda jeg er opptatt av, metaforer, kjenninger osv. er jeg ikke opptatt av. Da har jeg ikke forutsetninger for å svare på ditt spørsmål om det du vil forklare er forståelig eller ikke.

Du har et skriveprosjekt, det angår ikke meg, så du behøver ikke svare, men er dette et skriveprosjekt du har bare fordi du synes det er moro å skrive eller er det noe du vil publisere og få bedømt av andre?

Du siterer Voluspå 42.

Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,
glaðr Eggþér;
gól of hánum
í galgviði
fagrrauðr hani,
sá er Fjalarr heitir.

Du skriver:

" Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok."

Hyrden Eggþér er hyrden til en gyger, "gýgjar hirðir", en gyger er en en jotunkvinne, en trollkvinne, og Eggþér er selv en jotun. At en jotun er nornenes mann, synes jeg er rart. Og hva mener du med "nornenes mann"? At Eggþér er nornenes felles ektemann som de har på deling? Eller at han er en mann som arbeider for dem eller samarbeider med dem?

Hvem er det som varsler Ragnarok? Er det hyrden Eggþér eller er det den røde hanen Fjalarr?

Strakas etter er den hanen Gullinkambe som vekker krigerne, så er det en svartrød hane som galer under jorda.

Gól of ásum
Gullinkambi,
sá vekr hölða
at Herjaföðrs;
en annarr gelr
fyr jörð neðan
sótrauðr hani
at sölum Heljar.

Da vil jeg tro at det er de tre hanene Fjalarr, Gullinkambi og den svartrøde uten navn, ikke Eggþér, som varsler Ragnarok. Men det er bare noe jeg tror, ikke noe jeg vet.

Har du oversettelsen til Maria Kvilhaug og kan du legge den fram her? Det kan være interessant å sammenligne den med de , skal vi si "autoriserte?" , oversettelsene.

[Albananas]

edit

[Albananas]

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til denne mytologien, for alt jeg vet kan du være en åsatroende, det er jo et trossamfunn som kaller seg Åsatrufellesskapet Bifrost. Hvor alvorlig dette er ment, om de virkelig tror på disse gamle gudene eller om de hele er et påskudd til sosial sammenkomst, dyrking av felles interesser og festing, vet jeg ikke.

Eller ser du på disse figurene som virkelig mennesker det er blitt spunnet myter på?

I startinnlegget skriver du:

" Volven formidlet det som om menneskene (Æsir) "

"Deretter gikk Æsene (egentlig mennesker) til rådslagning"

Mener du at æsene var virkelige mennesker?

Thor Heyerdal dro på sine eldre dager på jakt etter Odin som han mente var en virkelig historisk person fra traktene ved Azov og Kaukasus, og han viste med det han at var ute av stand til å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap og ute av stand til å lytte til fagfolk. Med denne jakten på Odin og æsene ødela han sin egen troverdighet og seriøsitet.

På nettet står det om Maria Kvilhaug at han har akademisk bakgrunn, men hva betyr det? Har hun tatt eksamen i noe av det hun skriver om? Har hun fått godkjent noe vitenskapelig arbeid? Eller er det hun skriver mer på linje med siriussystemet, sirinare, romfarer som satt barn på Maria osv?

Hvis hun er opptatt av seid og selv driver med seid og tror på seid, er det vanskelig å ta henne alvorlig. Men det kan selvfølgelig likevel være interessant å lese det hun skriver.

Jeg har nok en helt annen tilnærming til dette stoffet enn det du har. Jeg synes det språklige er interessant, navnene på alle disse valkyrjene er interessante å nøste opp. Jeg ser jo straks at Geiravör, Geirdriful, Geirskögul er bygd på "geir= spyd" og derfor krigerske navn.

Skrivemåten Geiravör er forresten moderne islandsk, på normalisert norrønt er det Geiravǫr. Vokalen ǫ , o med kvist, er på islandsk blitt til ö.

Hva disse gamle mytene "egentlig" betyr, hvem som er hvem, osv. er jeg ikke særlig opptatt av.

Jeg er ikke troende til så mye. Tro er for meg nyttig i praktiske gjøremål, som i å prøve å feile. Jeg er interessert i myter fordi jeg liker å pusle med dem. Snorre mener jeg å huske skrive at den gamle Edda var laget av versesmeder. Da tenker jeg på gamle Brage dikterguden. Det er som om de gamle versesmeder har diktet seg selv inn i sine gamle vers. Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok.

42.
Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,

Hyrden kommer igjen i Skirnirsmal og Harbardsljod, (og Håvamål) jeg tenker at det er denne Hyrden som er dikteren av den gamle Edda. Noe som får meg til å tenke at de fleste gamle Skalder så på mytene som et reisverk de kunne bli kjent med og delta i på veien mot Ragnarok. Der alt er metaforer. Når det er sagt så trodde nok folk flest den gang på disse mytene.

Dikterne var virkelige mennesker, Æser, Vaner, Jotner, osv diktede myter.

Joda, jeg kjenner til Heyerdal og jakten på Odin, men når det gjelder Maria Kvilhaug så har ikke hun noe men mine teorier å gjøre. Jeg ville kun vise hennes oversettelse av et vers.

For meg er dette et interessant skriveprosjekt, men jeg vet ikke om det er mulig å forstå det jeg vil forklare eller om jeg er helt på jorde.

Hvis du er interessert i gamle myter fordi du liker å pusle med dem, har vi noe til felles. Jeg er interessert i gamle og døde språk fordi jeg liker å pusle med dem. Det er noe som ikke er det minste matnyttig og som de færreste bryr seg om og er interesset i, gleden ved å fordype seg i dem er den eneste motivasjon.

Som sagt er det språket i Edda jeg er opptatt av, metaforer, kjenninger osv. er jeg ikke opptatt av. Da har jeg ikke forutsetninger for å svare på ditt spørsmål om det du vil forklare er forståelig eller ikke.

Du har et skriveprosjekt, det angår ikke meg, så du behøver ikke svare, men er dette et skriveprosjekt du har bare fordi du synes det er moro å skrive eller er det noe du vil publisere og få bedømt av andre?

Du siterer Voluspå 42.

Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,
glaðr Eggþér;
gól of hánum
í galgviði
fagrrauðr hani,
sá er Fjalarr heitir.

Du skriver:

" Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok."

Hyrden Eggþér er hyrden til en gyger, "gýgjar hirðir", en gyger er en en jotunkvinne, en trollkvinne, og Eggþér er selv en jotun. At en jotun er nornenes mann, synes jeg er rart. Og hva mener du med "nornenes mann"? At Eggþér er nornenes felles ektemann som de har på deling? Eller at han er en mann som arbeider for dem eller samarbeider med dem?

Hvem er det som varsler Ragnarok? Er det hyrden Eggþér eller er det den røde hanen Fjalarr?

Strakas etter er den hanen Gullinkambe som vekker krigerne, så er det en svartrød hane som galer under jorda.

Gól of ásum
Gullinkambi,
sá vekr hölða
at Herjaföðrs;
en annarr gelr
fyr jörð neðan
sótrauðr hani
at sölum Heljar.

Da vil jeg tro at det er de tre hanene Fjalarr, Gullinkambi og den svartrøde uten navn, ikke Eggþér, som varsler Ragnarok. Men det er bare noe jeg tror, ikke noe jeg vet.

Har du oversettelsen til Maria Kvilhaug og kan du legge den fram her? Det kan være interessant å sammenligne den med de , skal vi si "autoriserte?" , oversettelsene.

De gamle døde språkene er min store akilleshæl da jeg kun er en amatør. Men gleden ved å se etter noe jeg kan forstå er der, men deles ikke av mange. Hva slags skriverier det blir ut av dette ligger langt fram i tid, og som ufaglært vil ingen gi ut noe slikt.

I Skirnirsmal sitter hyrden også på haugen og vil ikke at Skirnir skal få komme inn til gygeren Gerd (gjerde). Jeg tenker at Gerd også er Idun som er både åsynje og av Jotunslekt, samt Brages hustru. Derfor vil ikke Brage at Skirnir skal få utføre sitt oppdrag fra Frøy, da hverken Guder, Vaner eller Mennesker ønsker at Frøy skal få gifte seg med Gerd.

I Harbardsljod skryter fergemannen av sin omgang med lys fager kvinne, ja han hadde seg med hele ni av disse. Tor kjenner til disse kvinnene men sier at de ville rive ned hans skip, de ville rive ned alt han trodde på og jage Þjálfi av sted, de var som Ulvinner. Tor blir forbanna og er irritert over at fergemannen hindrer han. Fergemannen sier syrlig til Tor; "så Tordenguden lar seg hindre av en hyrde?"

Så ja, jeg tenker at hyrden kjenner nornene om de er Jotner eller annet, da de kan være både Norner Jotner og Åsynjer. Jeg tenker som sagt at hyrden er Brage som også betyr til at han har skapt mytene.

Hvem som varler Ragnarok vet jeg ikke, hanene galer for noe ihvertfall og Garm gjør meg blodig bringe, samt at ulvens lenke snart ryker. Jorden er full av blod, elvene driver full av våpen osv. Tja, ikke så lett å peke på en ting. I mine øyne er dette litteratur av særegen art full av metaforer. Bare noe jeg tror så langt uten å låse meg til noe. Tas med en klype salt...

Kvilhaugs oversettelse.

Sat there on the mound
playing his harp
the herdsman of the giantesses
the happy sharp edge-servant:
A rooster crowed
in the gallows-wood
the fair red rooster
who is called deceiver

Crowed for the Aesir
Golden Comb
who wakes the warriors
of the father of rulers:
Another crows
from beneath the earth
a soot-red rooster
in the halls of Hel.

Jeg har ingen mening om oversettelsen.

[Karatel]

Jeg er ikke troende til så mye. Tro er for meg nyttig i praktiske gjøremål, som i å prøve å feile. Jeg er interessert i myter fordi jeg liker å pusle med dem. Snorre mener jeg å huske skrive at den gamle Edda var laget av versesmeder. Da tenker jeg på gamle Brage dikterguden. Det er som om de gamle versesmeder har diktet seg selv inn i sine gamle vers. Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok.

42.
Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,

Hyrden kommer igjen i Skirnirsmal og Harbardsljod, (og Håvamål) jeg tenker at det er denne Hyrden som er dikteren av den gamle Edda. Noe som får meg til å tenke at de fleste gamle Skalder så på mytene som et reisverk de kunne bli kjent med og delta i på veien mot Ragnarok. Der alt er metaforer. Når det er sagt så trodde nok folk flest den gang på disse mytene.

Dikterne var virkelige mennesker, Æser, Vaner, Jotner, osv diktede myter.

Joda, jeg kjenner til Heyerdal og jakten på Odin, men når det gjelder Maria Kvilhaug så har ikke hun noe men mine teorier å gjøre. Jeg ville kun vise hennes oversettelse av et vers.

For meg er dette et interessant skriveprosjekt, men jeg vet ikke om det er mulig å forstå det jeg vil forklare eller om jeg er helt på jorde.

Hvis du er interessert i gamle myter fordi du liker å pusle med dem, har vi noe til felles. Jeg er interessert i gamle og døde språk fordi jeg liker å pusle med dem. Det er noe som ikke er det minste matnyttig og som de færreste bryr seg om og er interesset i, gleden ved å fordype seg i dem er den eneste motivasjon.

Som sagt er det språket i Edda jeg er opptatt av, metaforer, kjenninger osv. er jeg ikke opptatt av. Da har jeg ikke forutsetninger for å svare på ditt spørsmål om det du vil forklare er forståelig eller ikke.

Du har et skriveprosjekt, det angår ikke meg, så du behøver ikke svare, men er dette et skriveprosjekt du har bare fordi du synes det er moro å skrive eller er det noe du vil publisere og få bedømt av andre?

Du siterer Voluspå 42.

Sat þar á haugi
ok sló hörpu
gýgjar hirðir,
glaðr Eggþér;
gól of hánum
í galgviði
fagrrauðr hani,
sá er Fjalarr heitir.

Du skriver:

" Der Hyrden på haugen i Voluspå er Nornenes egen mann som dikter og spiller harpe, mens nornene eller Volven viser han synene om veien mot Ragnarok."

Hyrden Eggþér er hyrden til en gyger, "gýgjar hirðir", en gyger er en en jotunkvinne, en trollkvinne, og Eggþér er selv en jotun. At en jotun er nornenes mann, synes jeg er rart. Og hva mener du med "nornenes mann"? At Eggþér er nornenes felles ektemann som de har på deling? Eller at han er en mann som arbeider for dem eller samarbeider med dem?

Hvem er det som varsler Ragnarok? Er det hyrden Eggþér eller er det den røde hanen Fjalarr?

Strakas etter er den hanen Gullinkambe som vekker krigerne, så er det en svartrød hane som galer under jorda.

Gól of ásum
Gullinkambi,
sá vekr hölða
at Herjaföðrs;
en annarr gelr
fyr jörð neðan
sótrauðr hani
at sölum Heljar.

Da vil jeg tro at det er de tre hanene Fjalarr, Gullinkambi og den svartrøde uten navn, ikke Eggþér, som varsler Ragnarok. Men det er bare noe jeg tror, ikke noe jeg vet.

Har du oversettelsen til Maria Kvilhaug og kan du legge den fram her? Det kan være interessant å sammenligne den med de , skal vi si "autoriserte?" , oversettelsene.

De gamle døde språkene er min store akilleshæl da jeg kun er en amatør. Men gleden ved å se etter noe jeg kan forstå er der, men deles ikke av mange. Hva slags skriverier det blir ut av dette ligger langt fram i tid, og som ufaglært vil ingen gi ut noe slikt.

I Skirnirsmal sitter hyrden også på haugen og vil ikke at Skirnir skal få komme inn til gygeren Gerd (gjerde). Jeg tenker at Gerd også er Idun som er både åsynje og av Jotunslekt, samt Brages hustru. Derfor vil ikke Brage at Skirnir skal få utføre sitt oppdrag fra Frøy, da hverken Guder, Vaner eller Mennesker ønsker at Frøy skal få gifte seg med Gerd.

I Harbardsljod skryter fergemannen av sin omgang med lys fager kvinne, ja han hadde seg med hele ni av disse. Tor kjenner til disse kvinnene men sier at de ville rive ned hans skip, de ville rive ned alt han trodde på og jage Þjálfi av sted, de var som Ulvinner. Tor blir forbanna og er irritert over at fergemannen hindrer han. Fergemannen sier syrlig til Tor; "så Tordenguden lar seg hindre av en hyrde?"

Så ja, jeg tenker at hyrden kjenner nornene om de er Jotner eller annet, da de kan være både Norner Jotner og Åsynjer. Jeg tenker som sagt at hyrden er Brage som også betyr til at han har skapt mytene.

Hvem som varler Ragnarok vet jeg ikke, hanene galer for noe ihvertfall og Garm gjør meg blodig bringe, samt at ulvens lenke snart ryker. Jorden er full av blod, elvene driver full av våpen osv. Tja, ikke så lett å peke på en ting. I mine øyne er dette litteratur av særegen art full av metaforer. Bare noe jeg tror så langt uten å låse meg til noe. Tas med en klype salt...

Kvilhaugs oversettelse.

Sat there on the mound
playing his harp
the herdsman of the giantesses
the happy sharp edge-servant:
A rooster crowed
in the gallows-wood
the fair red rooster
who is called deceiver

Crowed for the Aesir
Golden Comb
who wakes the warriors
of the father of rulers:
Another crows
from beneath the earth
a soot-red rooster
in the halls of Hel.

Jeg har ingen mening om oversettelsen.

Her er en annen engelsk oversettelse.

Sat there on a pile
and played his harp
the maidens' warder
joyfully Egdir;
resound around him
in gosling forest
bright red rooster
that Fjalarr is named.

43.
Resound around Aesir
Gullinkambi,
and wakes yeoman's
hinge at Herjafather;
another yell
before earth below
soot-red rooster
in the halls of Heljar.

Enda en.

The giantesses' herder, joyful Eggthér,
sits on his cairn and strikes the harp;
the red cock, called All-Wise,
crows to him from Birdwood

Nok en:

He sat on the mound and plucked his harp
the herdsman of the giantess, cheerful Eggther
a rooster crowed in Gallows-wood
that bright-red cockerel who is called Fialar

Norsk.

41. Ein jotungjetar
sit på ein haug.
Han spelar harpe,
lentug Eggter.
Og ein raud hane
som heiter Fjalar
syng nær han
i Gaglvid.

42. Nær Æsene
syng hanen som heiter Gyllenkambe,
han vekkjer krigarane
som kjempar for Odin, krigens herre.
Men ein annan hane syng
under jorda,
ein svartraud hane
i Hel sine haller.

Den første engelske oversettelsen avviker litt fra de andre.

gýgjar hirðir,- the maidens' warder

galgviði -gosling forest

En annen oversetter "galgviði" med "Birdwood". Den norske oversetter ikke galgviði. Den norske oversettelsen har "jotungjetar", gygeren er helt borte.

Det er de som mener at gygeren er Angrboða- hun som bringer sorg.

Når man leser leser og sammenligner disse oversettelsene, vil jeg si at Maria Kvilhaug gjør det svært bra.

Det du nevner om Brage, Gerd, Skirnir og Frøy, husker jeg så lite av at jeg ikke kan uttale meg om det.

[Karatel]

De gamle døde språkene er min store akilleshæl da jeg kun er en amatør. Men gleden ved å se etter noe jeg kan forstå er der, men deles ikke av mange. Hva slags skriverier det blir ut av dette ligger langt fram i tid, og som ufaglært vil ingen gi ut noe slikt.

Noen interessefeller finnes. Jeg vet ikke om du kjenner noe av dette fra før, du kan jo ta en kikk på det.

"Holmlia Hedenske Blóts- og Spiseforening

Nornene - en moderne tilnærming til skjebnetro

16 Dec 2013 av Harald

Nornene og den norrøne skjebnetroen var noe som plaget meg lenge. Da jeg først begynte å utforske de norrøne mytene i en religiøs sammenheng fant jeg ingen plass til skjebnegudinnene. Tradisjonell skjebnetro hvor alt i livet er forutbestemt var noe som rimte dårlig med mitt eget syn på verden."

https://www.holmlia-hedenske.org/2013/1 ... netro.html

"Spor av kristen religion i Den eldre Edda? : Voluspå som eksempel"

https://no.search.yahoo.com/search;_ylt ... 210NO714G0

https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bit ... sAllowed=y

"Diktet «Voluspå» stammer fra Den eldre Edda, som er en samling av dikt om den nordiske mytologien. Samlingen er antakelig nedskrevet på 1200-tallet, men flere hundre år eldre. "

https://www.studienett.no/voluspaa/anal ... iv-og-tema

"The Omniscience of Óðinn: a literary study of Völuspá and the Poetic Edda"

https://www.duo.uio.no/handle/10852/104556?show=full

"Her får du hjelp til å analysere diktet «Voluspå» fra Den eldre Edda. Vi fokuserer på følgende i analysehjelpen:

Handling, motiv og tema
Form, komposisjon og stemme
Språklige virkemidler"

https://www.studienett.no/voluspaa/analyse

https://www.studienett.no/voluspaa/anal ... iv-og-tema

[Albananas]

De gamle døde språkene er min store akilleshæl da jeg kun er en amatør. Men gleden ved å se etter noe jeg kan forstå er der, men deles ikke av mange. Hva slags skriverier det blir ut av dette ligger langt fram i tid, og som ufaglært vil ingen gi ut noe slikt.

Noen interessefeller finnes. Jeg vet ikke om du kjenner noe av dette fra før, du kan jo ta en kikk på det.

"Holmlia Hedenske Blóts- og Spiseforening

Nornene - en moderne tilnærming til skjebnetro

16 Dec 2013 av Harald

Nornene og den norrøne skjebnetroen var noe som plaget meg lenge. Da jeg først begynte å utforske de norrøne mytene i en religiøs sammenheng fant jeg ingen plass til skjebnegudinnene. Tradisjonell skjebnetro hvor alt i livet er forutbestemt var noe som rimte dårlig med mitt eget syn på verden."

https://www.holmlia-hedenske.org/2013/1 ... netro.html

"Spor av kristen religion i Den eldre Edda? : Voluspå som eksempel"

https://no.search.yahoo.com/search;_ylt ... 210NO714G0

https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bit ... sAllowed=y

"Diktet «Voluspå» stammer fra Den eldre Edda, som er en samling av dikt om den nordiske mytologien. Samlingen er antakelig nedskrevet på 1200-tallet, men flere hundre år eldre. "

https://www.studienett.no/voluspaa/anal ... iv-og-tema

"The Omniscience of Óðinn: a literary study of Völuspá and the Poetic Edda"

https://www.duo.uio.no/handle/10852/104556?show=full

"Her får du hjelp til å analysere diktet «Voluspå» fra Den eldre Edda. Vi fokuserer på følgende i analysehjelpen:

Handling, motiv og tema
Form, komposisjon og stemme
Språklige virkemidler"

https://www.studienett.no/voluspaa/analyse

https://www.studienett.no/voluspaa/anal ... iv-og-tema

Takker for matnyttige linker. Jeg skal se mer på dem og kommer tilbake.

[Karatel]

Voluspå lest på rekonstruert norrønt.



Versemålet er fornyrdislag, fornyrðislag.

Ei strofe i fornyrdislag består av kortlinjer – hver med to trykktunge stavelser – som er kopla sammen to og to til langlinjer ved hjelp av stavrim. (I ljodahått, derimot, er de to første linjene i hver halvstrofe bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl.) Vanligst består strofen av åtte kortlinjer, som i Voluspå:

https://no.wikipedia.org/wiki/Fornyrdislag

Stavrim er en form for framrim som brukes i den norrøne diktninga.

Stavrimet krever at det er lydlikhet foran trykksterk vokal i to eller tre ord i et linjepar. Det kan være samme konsonant, eller det kan være en nullkonsonant, dvs. ingen lyd foran de trykksterke vokalene

https://no.wikipedia.org/wiki/Stavrim

Stavrim kalles også allitterasjon, rimet ligger ikke på siste stavelse i ordene som i moderne diktning, men på første konsonant eller vokal i en rekke ord.

"Allitterasjon brukes også i et utall dagligdagse vendinger, for eksempel «fri og frank», «folk og fe», «fjell og fjord», «over stokk og stein», «en stakket stund», «langt om lenge», «tull og tøys», «hull i hodet», «ve og vel», «takt og tone», «fra sans og samling», «på den grønne gren», «rubb og rake», «i nattens mulm og mørke», «spinke og spare», «styre og stell», «til spott og spe», «med brask og bram», «løs og ledig», «bastet og bundet», «synd og skam», «i storm og stille», «bulder og brak», «i stumper og stykker», i «stor stil», «himmel og hav», «vær og vind», «pomp og prakt», «mellom bakker og berg», «en sjel og en skjorte», «på nære nippet», «på flyende flekken», «på hengende håret», «smitt og smule», «hui og hast», «rett og riktig», «list og lempe», «ta fornuften fangen», det «lakker og lir»."

https://no.wikipedia.org/wiki/Allitterasjon

Her kan du også lese teksten og høre analysen.



Her skriver Vǫluspá med ǫ, ikke Völuspá med moderne islandsk ö.

[Albananas]

[/quote]

Noen interessefeller finnes. Jeg vet ikke om du kjenner noe av dette fra før, du kan jo ta en kikk på det.

"Holmlia Hedenske Blóts- og Spiseforening

Nornene - en moderne tilnærming til skjebnetro

16 Dec 2013 av Harald

[/quote]

Likte Haralds skriverier, passer ganske godt med mitt syn på saken. Jeg tenker å prøve å skrive om en misstilpasset mann som har noen underlige opplevelser der en eldre herreman forteller han om disse nornene som i et syn, den eldre herremannen (Brage) hevder sågar å ha vært med å lage disse historiene. Kanskje den misstilpassede mannen er under utredning for uføretrygd og møter psykologer og andre i navsystemet. Er jo mulig det kan bli litt artig. Gi meg et par år hehe

[Karatel]

Noen interessefeller finnes. Jeg vet ikke om du kjenner noe av dette fra før, du kan jo ta en kikk på det.

"Holmlia Hedenske Blóts- og Spiseforening

Nornene - en moderne tilnærming til skjebnetro

16 Dec 2013 av Harald

[/quote]

Likte Haralds skriverier, passer ganske godt med mitt syn på saken. Jeg tenker å prøve å skrive om en misstilpasset mann som har noen underlige opplevelser der en eldre herreman forteller han om disse nornene som i et syn, den eldre herremannen (Brage) hevder sågar å ha vært med å lage disse historiene. Kanskje den misstilpassede mannen er under utredning for uføretrygd og møter psykologer og andre i navsystemet. Er jo mulig det kan bli litt artig. Gi meg et par år hehe
[/quote]

Lykke til med skriveriene, men hva med Voluspå? Forstår du mer av teksten og språket? Har du noen mening om analysen?

[Albananas]

Noen interessefeller finnes. Jeg vet ikke om du kjenner noe av dette fra før, du kan jo ta en kikk på det.

"Holmlia Hedenske Blóts- og Spiseforening

Nornene - en moderne tilnærming til skjebnetro

16 Dec 2013 av Harald

Likte Haralds skriverier, passer ganske godt med mitt syn på saken. Jeg tenker å prøve å skrive om en misstilpasset mann som har noen underlige opplevelser der en eldre herreman forteller han om disse nornene som i et syn, den eldre herremannen (Brage) hevder sågar å ha vært med å lage disse historiene. Kanskje den misstilpassede mannen er under utredning for uføretrygd og møter psykologer og andre i navsystemet. Er jo mulig det kan bli litt artig. Gi meg et par år hehe
[/quote]

Lykke til med skriveriene, men hva med Voluspå? Forstår du mer av teksten og språket? Har du noen mening om analysen?
[/quote]

Jeg kjenner litt til Jackson Crawford fra youtube og reddit og han er nok kunnskapsrik. Ellers så har jeg lest mange oversettelser bla. Gro Steinsland og Sørensen sin bok ca år 2000. Så jeg forstå nok ikke mer etter å ha sett Jackson Crawford sin video, men jeg liker jo det meste som handler om Norrøn mytologi.

Prosjektet mitt handler mest om Skinirsmal og Harbardsljod. I Skirnirsmal møter Skirnir Hyrden uten for Gerds hall.

Skírnir reið í Jötunheima til Gymisgarða. Þar váru hundar ólmir ok bundnir fyrir skíðgarðs hliði, þess er um sal Gerðar var. Hann reið at þar, er féhirðir sat á haugi, og kvaddi hann:
11.
"Segðu þat, hirðir,
er þú á haugi sitr
ok varðar alla vega:
Hvé ek at andspilli
komumk ins unga mans
fyr greyjum Gymis?"

Hirðir kvað:

12.
"Hvárt ertu feigr,
eða ertu framgenginn?
-- -- --
Andspillis vanr
þú skalt æ vera
góðrar meyjar Gymis."

Skírnir kvað:

13.
"Kostir ro betri
heldr en at klökkva sé,
hveim er fúss er fara;
einu dægri
mér var aldr of skapaðr
of allt líf of lagit."

Skirnir red gjennom Jotunheimen til den skjultes gård(Gymisgarda). En illsint hund var bundet foran inngangen i gjerdet, som gikk rundt hele Gerds hall. Han red dit hvor en hyrde satt på en haug og sa til han:

Skirnir kvad.
11.
Fortell meg hyrde,
som på haugen sitter
og vokter alle veier:
hvordan passere
den illsinte hund
og få tale med den unge møy?

Hyrden kvad.
12.
Enten er du død
eller du skal dø
lik andre som ferdes her
Håp om å tale
bør du glemme
med den gode Gymes datter.

Skirnir kvad.
13.
Alternativet fred er bedre
enn at jeg vender hjem
og bare jeg kan gjøre denne ferd:
til denne dag
er mitt liv skapt
alles skjebne i min makt.

(Denne gang min egen oversettelse)


Jeg tenker at hyrden her er den samme som i Voluspa og som i Harbardsljod der fregemannen omtaler seg selv som en hyrde. En hyrde som hindrer Tordenguden på hans ferd for å redde en person som er døden nær. Egil Aurvandil...



Vi får nå se.

[Albananas]

Jeg tenker at hyrden vokter ved gygerens dør og vil ikke at Skirnir skal få sin vilje med henne. (Han får sin vilje med henne etter å ha truet henne på den aller verste måten i Skirnirsmal, truer med å gjøre henne til menneskets syndebukk (Angerboda?)
I Harbardsljod forteller Brage til Tordenguden at han har vært med disse kvinnene. Det rare er at disse kvinnene kalles "man" = møyer/minner, å huske. Som Volven i voluspå sier "Ek man", jeg husker.


Hárbarðr kvað:

16.
"Var ek með Fjölvari
fimm vetr alla
í ey þeiri,
er Algræn heitir;
vega vér þar knáttum
ok val fella,
margs at freista,
mans at kosta."

Þórr kvað:

17.
Hversu snúnuðu yðr konur yðrar?

Hárbarðr kvað:

18.
"Sparkar áttu vér konur,
ef oss at spökum yrði;
horskar áttu vér konur,
ef oss hollar væri;
þær ór sandi
síma undu,
ok ór dali djúpum
grund of grófu;
varð ek þeim einn öllum
efri at ráðum;
hvílda ek hjá þeim systrum sjau,
ok hafða ek geð þeira allt ok gaman.
Hvat vanntu þá meðan, Þórr?"

Min tolkning/oversettelse:

Ferjemannen kvad:
16.
Jeg var med Fjolvar (Fjol = mange, mye, veldig. vari = varsom. Den veldig varsomme?)
fem fulle vintere
på den øya,
som evig-grøn heter;
dugelighet bæres fram der
og utvikling velges
mot viktig erfaring,
og møyer vi vant. (minner å huske = mans at kosta)

Tor kvad:
17.
hvordan lykkes dere med de kvinnene?

Ferjemannen kvad:
18.

Spreke var møyene våre,
hvis vi var fredlige;
vise var møyene våre,
hvis vi var åpne;
ut av sanden vever de rep,
og ut fra den ukjente
grunns gamle grav;
ble jeg alene komplett
deretter i lønnekammeret;
hvilte jeg hos de søstre syv,
og brukte sansene mine til mye glede
Hva dreiv du med da Tor?

Bellows:

Harbarth spake:
16. "Five full winters | with Fjolvar was I,
And dwelt in the isle | that is Algrön called;
There could we fight, | and fell the slain,
Much could we seek, | and maids could master."

Thor spake:
17. "How won ye success with your women?"

Harbarth spake:
18. "Lively women we had, | if they wise for us were;
Wise were the women we had, | if they kind for us were;
For ropes of sand | they would seek to wind,
And the bottom to dig | from the deepest dale.
Wiser than all | in counsel I was,
And there I slept | by the sisters seven,
And joy full great | did I get from each.
What, Thor, didst thou the while?"

[16. Fjolvar: not elsewhere mentioned in the poems; perhaps the father of the "seven sisters" referred to in stanza 18. Algrön: "The All-Green": not mentioned elsewhere in the Edda.

17. Thor is always eager for stories of this sort; cf. stanzas 31 and 33.

19. Lines 1-2 are obscure, but apparently Harbarth means that the women were wise to give in to him cheerfully, resistance to his power being as impossible as (lines 3-4) making ropes of sand or digging the bottoms out of the valleys. Nothing further is known of these unlucky "seven sisters."]


Men du får ta minne synspunkter med en klype salt

[Karatel]

Jeg tenker at hyrden vokter ved gygerens dør og vil ikke at Skirnir skal få sin vilje med henne. (Han får sin vilje med henne etter å ha truet henne på den aller verste måten i Skirnirsmal, truer med å gjøre henne til menneskets syndebukk (Angerboda?)
I Harbardsljod forteller Brage til Tordenguden at han har vært med disse kvinnene. Det rare er at disse kvinnene kalles "man" = møyer/minner, å huske. Som Volven i voluspå sier "Ek man", jeg husker.


Hárbarðr kvað:

16.
"Var ek með Fjölvari
fimm vetr alla
í ey þeiri,
er Algræn heitir;
vega vér þar knáttum
ok val fella,
margs at freista,
mans at kosta."

Þórr kvað:

17.
Hversu snúnuðu yðr konur yðrar?

Hárbarðr kvað:

18.
"Sparkar áttu vér konur,
ef oss at spökum yrði;
horskar áttu vér konur,
ef oss hollar væri;
þær ór sandi
síma undu,
ok ór dali djúpum
grund of grófu;
varð ek þeim einn öllum
efri at ráðum;
hvílda ek hjá þeim systrum sjau,
ok hafða ek geð þeira allt ok gaman.
Hvat vanntu þá meðan, Þórr?"

Min tolkning/oversettelse:

Ferjemannen kvad:
16.
Jeg var med Fjolvar (Fjol = mange, mye, veldig. vari = varsom. Den veldig varsomme?)
fem fulle vintere
på den øya,
som evig-grøn heter;
dugelighet bæres fram der
og utvikling velges
mot viktig erfaring,
og møyer vi vant. (minner å huske = mans at kosta)

Tor kvad:
17.
hvordan lykkes dere med de kvinnene?

Ferjemannen kvad:
18.

Spreke var møyene våre,
hvis vi var fredlige;
vise var møyene våre,
hvis vi var åpne;
ut av sanden vever de rep,
og ut fra den ukjente
grunns gamle grav;
ble jeg alene komplett
deretter i lønnekammeret;
hvilte jeg hos de søstre syv,
og brukte sansene mine til mye glede
Hva dreiv du med da Tor?

Bellows:

Harbarth spake:
16. "Five full winters | with Fjolvar was I,
And dwelt in the isle | that is Algrön called;
There could we fight, | and fell the slain,
Much could we seek, | and maids could master."

Thor spake:
17. "How won ye success with your women?"

Harbarth spake:
18. "Lively women we had, | if they wise for us were;
Wise were the women we had, | if they kind for us were;
For ropes of sand | they would seek to wind,
And the bottom to dig | from the deepest dale.
Wiser than all | in counsel I was,
And there I slept | by the sisters seven,
And joy full great | did I get from each.
What, Thor, didst thou the while?"

[16. Fjolvar: not elsewhere mentioned in the poems; perhaps the father of the "seven sisters" referred to in stanza 18. Algrön: "The All-Green": not mentioned elsewhere in the Edda.

17. Thor is always eager for stories of this sort; cf. stanzas 31 and 33.

19. Lines 1-2 are obscure, but apparently Harbarth means that the women were wise to give in to him cheerfully, resistance to his power being as impossible as (lines 3-4) making ropes of sand or digging the bottoms out of the valleys. Nothing further is known of these unlucky "seven sisters."]


Men du får ta minne synspunkter med en klype salt

Harbardsljod er helt ukjent for meg, da kan jeg ikke si så mye om det. Som språknerd er det først og fremst, eller nesten bare, språket jeg er opptatt av. Alternative og skjulte meninger kan være interessante, men ikke slik at det er noe jeg grubler over og ofrer tid og oppmerksomhet på. Vi har nok en svært forskjellig tilnærming til disse tekstene.

Jeg vil kommentere noe av det du skriver.

" Det rare er at disse kvinnene kalles "man" = møyer/minner, å huske. Som Volven i voluspå sier "Ek man", jeg husker. "

Her blander du sammen to vidt forskjellige ord, substantivet "man" og verbet "muna".

"Man" er et substantiv og betyr "kvinne, jente, trell, husstand."

"mans at kosta." Her står "man" i genitiv "mans" fordi verb som betyr " prøve, forsøke, smake, friste" styrer genitiv. Handlingen omfatter ikke hele objektet, men bare en del av det, derfor genitiv.

Det samme her " margs at freista" , margs" er genitiv styrt av "freista".

"Muna" er et verb som betyr "minnes, huske". Odins to ravner heter Hugin og Munin, "Munin" er minnet, den som minnes, den som husker.

"Muna" er et preteritopresentisk verb, dvs. at presens har former som preteritum av de sterke verbene

Ek man- jeg husker, jeg minnes
Vér munum- vi minnes, husker

Et helt annet ord enn "man"-kvinne, jente.

"Muna" er etymologisk i slekt med latin mens, mental, monument.