Fridiskusjon

Hvis alle bedrifter i Norge økte prisene med 12 % i 2026 og deretter 2 % hvert av de neste 9 år, ville prisveksten om 2 år være på 2 %, slik at Norges Bank i løpet av 8 år kunne sette ned styringsrenten til 0 %.

Ettersom dette ville skyldes at markedet økte prisene med mye mer enn 2 % i 2026, viser eksempelet at Norges Banks nåværende strategi er forfeilet, gitt ved at en årlig prisvekst på 3 % pr. år i 10 år ville resultert i omtrent de samme prisene, men en skyhøy styringsrente.

I tillegg støtter Norges Banks strategi opp om tesen om at de rike som låner ut penger, stjeler fra de fattige som låner penger.

En mer korrekt strategi for pengepolitikken ville være å bruke mer skjønn, ettersom sunn fornuft aldri går av moten. Dagens strategi støtter opp om tesen om at en forfeilet strategi kan være bedre enn ingen strategi – inntrykket er likevel at dagens vektlegging av prisveksten som styringsverktøy er for høy, hvilket dagens politikere burde kunne gjøre noe med.

Man vil nødig peke på naboland som er medlem av EU, ettersom EU ser ut til å ha en stor andel pengekrevende klimaaksjonister, men når nabolandene klarer å holde styringsrenten på et lavere nivå, burde Norge også kunne klare det. Generelt sett, burde styringsrenten være mer lik prisstigningen.

Mye av prisveksten handler om styringen av krone politikken, Norge har langt mer eksport enn import så AS Norge tjener mer på lav kronekurs, klart hvis NB kjøper mer norske kroner så styrkes krona seg mens inntjeningen på eksport minsker, samme gjør oljefondet. Svenske krona er ett godt eksempel hvordan svenskene handlet mot inflasjon, de kjøpte mer svenske kroner og reduserte annen valuta, noe NB også fint kan gjøre om viljen er der...

Men som vi ser brukes pengepolitikken og svak krone nå som ett argument for å gå inn i EU istedenfor realiteten av at NB ikke reduserer annen valuta og burde heller handle norske kroner for styrking av krona.

Den prisveksten Norges Bank i dag ønsker, bør de ha som mål for styringsrenten, altså 2 % – forutsatt at Norges Bank mener det er en sammenheng mellom prisvekst og styringsrente. Lar Norges Bank styringsrenten være 2 %, gir dette et signal om at dersom prisveksten overstiger 2 %, vil det gi flere butikker og lavere lønnsomhet.

En annen mulighet er at Norges Bank holder styringsrenten kunstig høy for å vise solidaritet med andre banker, hvilket kan betraktes som en form for korrupsjon eller kameraderi – enkelte banker ser i hvert fall ikke ut til å ha noe imot det. Passer bukken havresekken?

Dette og annet bør politikere ta stilling til, straks forskjellen mellom prisvekst og styringsrente begynner å bli påfallende. Kan det faktisk være slik at høy styringsrente gir høy prisstigning?

Spørsmålet blir:

Hva velger investorene, butikkvirksomhet eller utlånsvirksomhet?

Høy styringsrente gjør utlånsvirksomhet lønnsomt, mens færre butikker og mindre konkurranse gjør butikkvirksomhet lønnsomt.

Lav styringsrente gjør utlånsvirksomhet mindre lønnsomt, mens flere butikker og større konkurranse gjør butikkvirksomhet mindre lønnsomt.

Konklusjon:

Lav styringsrente gir mindre utlånsvirksomhet og dermed flere butikker, større konkurranse og lavere prisvekst.

Høy styringsrente gir mer utlånsvirksomhet og dermed færre butikker, mindre konkurranse og høyere prisvekst.

Ettersom Norges Bank har valgt sistnevnte, innebærer det at Norges Bank selv er skyld i dagens høye prisvekst.

En kan vel si mangt om Norges Bank, men der skoen til syvende og sist trykker når det gjelder ting som det kan gjøres så handler det om regjeringens politikk. For det første hadde man i høst muligheten til å rigge seg for å få en rentenedgang på sikt til tross for at rentebanen i alle fall for neste år ikke virker til å åpne for dette. Men i stedet ble et for stort statsbudsjett igjen. Så putter man inn Norgespris som ikke nødvendigvis vil kunne føre til så mye prisstigning i det lange løp, men som kan gi mye variasjon i løpet av året. Nå i vinter bør jo ikke dette slå inn, men til sommeren kan det jo slå inn med tanke på markedsprisen. Så må en ikke glemme at regjeringen bruker veldig mye penger i overføringer og investeringer som er inflasjonsforsterkende i stedet for å sikre de faktiske tjenestene.