Folk som ikke har tid til å være på jobben/jobbe

[Farmer]

At det skjer både aldersdiskriminering og med det også diskriminering av nordmenn i arbeidslivet er det liten tvil om. Min mor gikk en stund på den meningsløse AAP-ordningen grunnet feiloperasjoner og måtte med det prøve å omstille seg for å komme tilbake til arbeidslivet. Og da hadde man jo selvsagt disse obligatoriske kursene til NAV som er nokså meningsløse for folk som har vært i arbeidslivet i mange år, deriblant jobbsøkerkurs. Ikke bare holder NAV dårlige jobbsøker-kurs, men de gir jo også folk direkte feilinformasjon om hvordan man setter opp en CV og jobbsøknad. Arbeidsgivere er ikke interesserte i lange avhandlinger fra jobbsøkere som som prøver å fylle plass for å kompensere for at man kanskje har vært ute av arbeidslivet i perioder. ("Huller i CVen"). Men på ett av disse kursene var det da en erfaren truckfører som hadde bare gode referanser og hadde skrevet en, i følge min mor som har jobbet mye med jobbsøknader, en god jobbsøknad og hadde en bra CV. Denne hadde da det siste året søkt på over 200 (!) truckfører- og lager-jobber over hele landet uten å få napp. NAV-folkene mente da at det kunne være noe feil med denne truckførerens jobbsøknader uten da å ta høyde for hva som egentlig skjer i den bransjen med tanke på at stort sett bare utlendinger tar disse jobbene om dagen.

En del bransjer driver bevisst nedgradering av viktigheten av kompetanse og arbeidserfaring for å spare penger og det er i ferd med å ødelegge en del arbeidsplasser innen lager, transport, hotell og restaurant og anlegg. At folk i mindre grad ofte er fagorganiserte der gjør det heller ikke bedre.

Endelig en som skjønner det!

Jeg er i samme situasjonen. De NAV-kursene var rett og slett utrolig elendige. Jeg har laget mange skreddersydde søknader de siste 2 årene, men etterhvert har jeg skjønt at det enkle er som regel det beste. Fokuser på det som er viktig og være veldig åpen på at du ønsker å bytte yrke, siden din gamle kompetanse ikke duger lenger.

Hos oss og mange andre mindre bedrifter er de færreste som har blitt værende over tid blitt rekruttert ut fra en formelt sett veldig bra søknad.
Det går ofte på bekjentskap. Ut over dette er det bilde man danner seg av personen etter kontakt er opprettet, som gir utslaget. I tillegg historikk med tanke på antall tidlige jobber personen har hatt, og det samtidig ikke er åpenbare forklaringer på hvorfor det har vært hyppige jobbskifter.

[GiPazzini_85]

Hva er alderen din ? Hva slags stilling har du ? Vet du hva en 40++ går igjennom for å skaffe seg jobb i disse dager?

NAV har selv sagt at det er skjevheter og aldersdiskriminering i innen mange yrker, og det har ikke noe med utdanningsnivået å gjøre.-

Jeg lever med dette hver dag, har hatt mange jobber innenfor forskjellige bransjer, og har møter med NAV ganske ofte. Alle er enige om at arbeidsgiverne ikke gjør nok for å ansette eldre arbeidstagere, og mange av jobbene har ikke noe med spisskompetanse å gjøre.

Sympati og det å sette seg inn i andres situasjon er vel ikke det du har mest av i skallen.

Jeg har vært nærme mange ganger, nå prøver jeg å få tak i en sjåførjobb, bare for å få en skattbar inntekt, men da må jeg konkurrere med alle innvandrerne, og alle skal få som det heter, det blir ikke plass til en som er overkvalifisert og har en annen type CV.

At det skjer både aldersdiskriminering og med det også diskriminering av nordmenn i arbeidslivet er det liten tvil om. Min mor gikk en stund på den meningsløse AAP-ordningen grunnet feiloperasjoner og måtte med det prøve å omstille seg for å komme tilbake til arbeidslivet. Og da hadde man jo selvsagt disse obligatoriske kursene til NAV som er nokså meningsløse for folk som har vært i arbeidslivet i mange år, deriblant jobbsøkerkurs. Ikke bare holder NAV dårlige jobbsøker-kurs, men de gir jo også folk direkte feilinformasjon om hvordan man setter opp en CV og jobbsøknad. Arbeidsgivere er ikke interesserte i lange avhandlinger fra jobbsøkere som som prøver å fylle plass for å kompensere for at man kanskje har vært ute av arbeidslivet i perioder. ("Huller i CVen"). Men på ett av disse kursene var det da en erfaren truckfører som hadde bare gode referanser og hadde skrevet en, i følge min mor som har jobbet mye med jobbsøknader, en god jobbsøknad og hadde en bra CV. Denne hadde da det siste året søkt på over 200 (!) truckfører- og lager-jobber over hele landet uten å få napp. NAV-folkene mente da at det kunne være noe feil med denne truckførerens jobbsøknader uten da å ta høyde for hva som egentlig skjer i den bransjen med tanke på at stort sett bare utlendinger tar disse jobbene om dagen.

En del bransjer driver bevisst nedgradering av viktigheten av kompetanse og arbeidserfaring for å spare penger og det er i ferd med å ødelegge en del arbeidsplasser innen lager, transport, hotell og restaurant og anlegg. At folk i mindre grad ofte er fagorganiserte der gjør det heller ikke bedre.

Endelig en som skjønner det!

Jeg er i samme situasjonen. De NAV-kursene var rett og slett utrolig elendige. Jeg har laget mange skreddersydde søknader de siste 2 årene, men etterhvert har jeg skjønt at det enkle er som regel det beste. Fokuser på det som er viktig og være veldig åpen på at du ønsker å bytte yrke, siden din gamle kompetanse ikke duger lenger.

De NAV-kursene er bare for at de skal ha noe å huke av på før de kasserer folk helt. Hadde jeg vært deg så ville jeg prøvd med en deltidsstilling i butikk eller noe innen reiseliv bare for å få inn noe aktivitet i CVen. Og bruk for all alle dine bekjente for alt det er verdt.

Enkle søknader er selvsagt best. Ingen som gidder å lese livshistorien til folk når det er mange som søker på en stilling. Det er jo en grunn til at mange offentlige stillinger kjører "maler" for søknad hvor du har begrenset med plass for å skrive.

[startelver]

At det skjer både aldersdiskriminering og med det også diskriminering av nordmenn i arbeidslivet er det liten tvil om. Min mor gikk en stund på den meningsløse AAP-ordningen grunnet feiloperasjoner og måtte med det prøve å omstille seg for å komme tilbake til arbeidslivet. Og da hadde man jo selvsagt disse obligatoriske kursene til NAV som er nokså meningsløse for folk som har vært i arbeidslivet i mange år, deriblant jobbsøkerkurs. Ikke bare holder NAV dårlige jobbsøker-kurs, men de gir jo også folk direkte feilinformasjon om hvordan man setter opp en CV og jobbsøknad. Arbeidsgivere er ikke interesserte i lange avhandlinger fra jobbsøkere som som prøver å fylle plass for å kompensere for at man kanskje har vært ute av arbeidslivet i perioder. ("Huller i CVen"). Men på ett av disse kursene var det da en erfaren truckfører som hadde bare gode referanser og hadde skrevet en, i følge min mor som har jobbet mye med jobbsøknader, en god jobbsøknad og hadde en bra CV. Denne hadde da det siste året søkt på over 200 (!) truckfører- og lager-jobber over hele landet uten å få napp. NAV-folkene mente da at det kunne være noe feil med denne truckførerens jobbsøknader uten da å ta høyde for hva som egentlig skjer i den bransjen med tanke på at stort sett bare utlendinger tar disse jobbene om dagen.

En del bransjer driver bevisst nedgradering av viktigheten av kompetanse og arbeidserfaring for å spare penger og det er i ferd med å ødelegge en del arbeidsplasser innen lager, transport, hotell og restaurant og anlegg. At folk i mindre grad ofte er fagorganiserte der gjør det heller ikke bedre.

Endelig en som skjønner det!

Jeg er i samme situasjonen. De NAV-kursene var rett og slett utrolig elendige. Jeg har laget mange skreddersydde søknader de siste 2 årene, men etterhvert har jeg skjønt at det enkle er som regel det beste. Fokuser på det som er viktig og være veldig åpen på at du ønsker å bytte yrke, siden din gamle kompetanse ikke duger lenger.

De NAV-kursene er bare for at de skal ha noe å huke av på før de kasserer folk helt. Hadde jeg vært deg så ville jeg prøvd med en deltidsstilling i butikk eller noe innen reiseliv bare for å få inn noe aktivitet i CVen. Og bruk for all alle dine bekjente for alt det er verdt.

Enkle søknader er selvsagt best. Ingen som gidder å lese livshistorien til folk når det er mange som søker på en stilling. Det er jo en grunn til at mange offentlige stillinger kjører "maler" for søknad hvor du har begrenset med plass for å skrive.

Hvis jeg flytter til Oslo kan jeg kanskje få en kjørejobb, selv om jeg må konkurrere mot et lass med innvandrere, Her i området jeg bor er det "umulig" å få en enkel jobb eller "møkkajobb", hvis du ikke kjenner noen. Da inkluderer jeg rengjøring, søppelkjøring og slike jobber som ikke krever så mye på en CV.

Jeg må også slåss mot polske bemanningsselskapet som sørger for at flere tusen polakker får jobb i Norge hvert år. Det gjør det ikke lettere for oss nordmenn med fast bostedsadresse som trenger en enkel deltidsjobb, de vokser ikke på trær de heller.

Men jeg er klar til å jobbe i alle yrker jeg, og til å flytte på meg hvis det er det som skal til for å få en skattbar inntekt i dette landet.

[GiPazzini_85]

Endelig en som skjønner det!

Jeg er i samme situasjonen. De NAV-kursene var rett og slett utrolig elendige. Jeg har laget mange skreddersydde søknader de siste 2 årene, men etterhvert har jeg skjønt at det enkle er som regel det beste. Fokuser på det som er viktig og være veldig åpen på at du ønsker å bytte yrke, siden din gamle kompetanse ikke duger lenger.

De NAV-kursene er bare for at de skal ha noe å huke av på før de kasserer folk helt. Hadde jeg vært deg så ville jeg prøvd med en deltidsstilling i butikk eller noe innen reiseliv bare for å få inn noe aktivitet i CVen. Og bruk for all alle dine bekjente for alt det er verdt.

Enkle søknader er selvsagt best. Ingen som gidder å lese livshistorien til folk når det er mange som søker på en stilling. Det er jo en grunn til at mange offentlige stillinger kjører "maler" for søknad hvor du har begrenset med plass for å skrive.

Hvis jeg flytter til Oslo kan jeg kanskje få en kjørejobb, selv om jeg må konkurrere mot et lass med innvandrere, Her i området jeg bor er det "umulig" å få en enkel jobb eller "møkkajobb", hvis du ikke kjenner noen. Da inkluderer jeg rengjøring, søppelkjøring og slike jobber som ikke krever så mye på en CV.

Jeg må også slåss mot polske bemanningsselskapet som sørger for at flere tusen polakker får jobb i Norge hvert år. Det gjør det ikke lettere for oss nordmenn med fast bostedsadresse som trenger en enkel deltidsjobb, de vokser ikke på trær de heller.

Men jeg er klar til å jobbe i alle yrker jeg, og til å flytte på meg hvis det er det som skal til for å få en skattbar inntekt i dette landet.

Ja, er nettopp derfor du bør først lete i det som ikke er jobber der disse forbanna bemanningsbyråaene holder på. Butikker eller mindre pensjonater f.eks. Har du drevet med noe spesifikk kundebehanling før? Det kan jo være greit for å seg arbeid.

Hotell, rengjøring og mye sjåførarbeid er nesten klin umulig for etnisk norske om dagen med mindre du kjenner noen. Mulig en kan få napp på en del langtransport i de dalområdene jeg kommer fra hvor man fortsatt bruker en del lokal arbeidskraft.

Hotellene er noe forbanna dritt da de ofte bruker egne byråer som skuffer opp litauere og/ eller polakker "o.l" slik at de kan ta både kost og losji av dem. Denne praksisen burde vært ulovlig.

[startelver]

Hoteller ja, en bransje der etniske nordmenn nærmest ikke får lov til å jobbe. Det har skjedd en negativ utvikling i Norge etter at vi bestemte oss for 10-15 år siden at det var for lite arbeidskraft da etniske nordmenn ikke ville ta hva som helst av jobber. I dag er det for sent virker det som.

Jeg var ganske nære å få en jobb for et lokalt transportselskap her i byen , men sjefen som overtok selskapet etter at det var solgt var en polakk bosatt i Norge og han ville bare ha polske sjåfører. Ren diskriminering. Dette tok jeg opp med min kontaktperson i NAV, de la igjen beskjed men han ringte aldri tilbake.

[Trolljegeren]

Fant ikke en mer egnet plass til å forfatte noen ord om hva som irriterer meg mer og mer..
- nemlig at det er en trend blant ganske mange yngre arbeidstakere at de egentlig ikke har tid til å være på jobb - og faktisk jobbe.

Da jeg var ung på arbeidsplassen på 80 -tallet og delvis nittitallet så følte de fleste eierskap til arbeidsoppdrag. Man satte sine forpliktelser overfor arbeidsgiveren høyt.
Nå er det et frustrasjonsmoment at yngre arbeidstagere (fra 30 årene og nedover) egentlig ikke har tid til å være på jobb - og dette forklares med hellige sesam-ord som "sykt barn, syk hund, syk partner og syk selv", alskens forklaringer stadig vekk. Hvorfor er de så utrolig mye "syk" i dag? Satt vaksine mot korona, selvsagt syke alle etterpå sammen unntatt de litt mer voksne.
Videre hjemmekontor som "etter pandemien" har blitt svært populært for å ikke være på jobb. Det litt merkelige er at man "aldri" får tak i disse som jobber på hjemmekontor. Ikke før det har gått en "viss" tid i allefall..

Det går ikke en dag, ikke et kort møte en gang uten at det er telefoner fra partner eller barn - og dette har selvsagt første prioritet.
Sånn var det ikke før - å forstyrre foreldre på arbeidsplassen var utenkelig. Nå er det regelen hver eneste dag (mange ganger). Og barna de er foreldrenes bestevenner - helt unike (alle sammen) og idoler for stolte foreldre. Så man kan ikke anmode om at vi har en levering som krever tilstedeværelse og innsats. Det blir sene kvelder på dem som har jobbet sene kvelder før.

Er det bare sånn det er i dag?
Da har jeg ikke bruk for dem.

Hvorfor skal man leve for å jobbe? Vi jobber for å leve i Norge.

[Trolljegeren]

Helt enig, det er en skam hvor lite integritet folk har. Selv har jeg ikke hatt en sykedag på ti år, jeg blir da ikke hjemme om jeg har en buse i nesa som andre udugelige folk. Det samme med hjemmekontor som jeg ser mange benytter seg av nå, selv ledelsen i min jobb tar seg den friheten. Eller jeg må ha hjemmekontor for jeg skal ha folk til å lage nytt bad - wtf tenker jeg da.

Det er bare jævlig skammelige hvor mange snyltere som finnes. En som irriterer meg mucho er renholdslederen på jobben, har faen meg 50% administrativ stilling og så har han tre stykker under seg som vasker. Han gjør sin arbeidsoppgave på to timer så stikker han fordi han tar den administrative delen som ikke finnes hjemme. Det er bare litt irriterende at han sitter der full lønn for å jobbe i to timer. Som straff går jeg alltid og driter før han skal vaske toalettet.

Hvorfor tror du at folk ikke jobber hjemme? Altså, jeg er mye mer effektiv hjemme. Møter drar ikke ut over nett slik de gjør IRL, og man blir ikke forstyrret til enhver tid av noen som trenger hjelp. Og jeg sparer mellom 2 og 3 timer hver dag på reisevei og forberedelser.

[MRSA]

Men jeg er klar til å jobbe i alle yrker jeg, og til å flytte på meg hvis det er det som skal til for å få en skattbar inntekt i dette landet.

I min bransje er det alltid bruk for folk, men vanskeleg å få fast stilling utan fagbrev eller Bachelor.

[startelver]

Men jeg er klar til å jobbe i alle yrker jeg, og til å flytte på meg hvis det er det som skal til for å få en skattbar inntekt i dette landet.

I min bransje er det alltid bruk for folk, men vanskeleg å få fast stilling utan fagbrev eller Bachelor.

Sånn var det ikke for 15-20 år siden. Da var det bare å troppe opp til et intervju hos arbeidsgiver, hvis sjefen likte deg fikk du jobben.
Ikke masse styr gjennom et bemanningsbyrå, personlighetstester osv.

Husker den første jobben jeg fikk, så en annonse, troppet opp hos sjefen til arbeidsgiver, han spurte meg om jeg kunne data og om jeg hadde interesse av det, jeg svarte ja, når kan du begynne å jobbe? Rett fra skolen uten CV. Enkelt og greit.

[peraleks]

Jeg vil dog fremdeles si at arbeidsmarkedet er betydelig mye vanskeligere å komme inn i for unge nyutdannede, nettopp pga. mangel på arbeidserfaring som du nevner, kontra eldre arbeidstakere.

For å supplere på dette - under pandemien er det en del som har mistet jobben ifm. nedskjæringer. Da går det stort sett på ansiennitet og da ryker gjerne de yngre først.

Har et par kompiser som røk på det der ganske tidlig, han ene har fått seg jobb mens han andre er ganske frustrert.
Mangel på erfaring er stort sett det som møter han.

[peraleks]

Men jeg er klar til å jobbe i alle yrker jeg, og til å flytte på meg hvis det er det som skal til for å få en skattbar inntekt i dette landet.

I min bransje er det alltid bruk for folk, men vanskeleg å få fast stilling utan fagbrev eller Bachelor.

Sånn var det ikke for 15-20 år siden. Da var det bare å troppe opp til et intervju hos arbeidsgiver, hvis sjefen likte deg fikk du jobben.
Ikke masse styr gjennom et bemanningsbyrå, personlighetstester osv.

Husker den første jobben jeg fikk, så en annonse, troppet opp hos sjefen til arbeidsgiver, han spurte meg om jeg kunne data og om jeg hadde interesse av det, jeg svarte ja, når kan du begynne å jobbe? Rett fra skolen uten CV. Enkelt og greit.

Det er nettopp her mange eldre møter seg selv i døra.
De har kommet inn på en tid hvor det var griseenkelt å få seg jobb uten at man stilte med noen form for utdanning, så går årene, man blir eldre samtidig som det blir flere om benet.

[AccountsReceivable]

Videre hjemmekontor som "etter pandemien" har blitt svært populært for å ikke være på jobb. Det litt merkelige er at man "aldri" får tak i disse som jobber på hjemmekontor. Ikke før det har gått en "viss" tid i allefall..

Nå har jeg jobbet fra hjemmekontor i 1,5 år og har ikke merket noe til at mine kolleger er noe mindre tilgjengelige enn før, jeg vil heller påstå det motsatte i mitt tilfelle. Jeg ser flere som sitter med arbeidsoppgavene sine utover normal arbeidstid nå enn tidligere, det var faktisk ikke mange månedene inn i pandemien at vi måtte gi enkelte en påminnelse om at det var viktig å skille jobb og fritid, nettopp fordi det tikket inn jobbrelaterte eposter og telefoner til langt ut på kveldstid fra ansatte som i utgangspunktet har en 8 - 16 jobb. Dette kan jo selvfølgelig variere mellom bransjer, men jeg jobber i finansbransjen.

Personlig synes jeg hjemmekontor er mye bedre enn alternativet, som er å sitte i et helvetets kontorfellesskap. Det som i starten av 2000-tallet var en alternativ kontorstruktur for gründere og andre i stillinger hvor rask deling av inspirasjon, ideer og informasjon var nyttig har blitt hverdagen til de aller fleste kontoransatte, uansett stilling. Nå har kontorfellesskap blitt en innsparingsmulighet for bedrifter på grunn av de lave kostnadene. Jeg tror faktisk at grunnen til at mange liker hjemmekontor og ønsker å fortsette med dette er på grunn av at de slipper kontorfellesskap, flere jeg kjenner sier det samme. Det å skulle sitte og konsentrere seg i et kontorfellesskap kan være utfordrende når man har andre som sitter i telefonen, kolleger som prater med hverandre, kaffemaskiner som durer, folk som kommer og går fra møter osv. Nei, da er det bedre å sitte i fred og ro på hjemmekontoret hvor jeg får gjort mer enn på det hersens kontorfellesskapet, så kan jeg heller stikke hodet innom et par dager i uken og ved behov.

[Fremsynt]

Videre hjemmekontor som "etter pandemien" har blitt svært populært for å ikke være på jobb. Det litt merkelige er at man "aldri" får tak i disse som jobber på hjemmekontor. Ikke før det har gått en "viss" tid i allefall..

Nå har jeg jobbet fra hjemmekontor i 1,5 år og har ikke merket noe til at mine kolleger er noe mindre tilgjengelige enn før, jeg vil heller påstå det motsatte i mitt tilfelle. Jeg ser flere som sitter med arbeidsoppgavene sine utover normal arbeidstid nå enn tidligere, det var faktisk ikke mange månedene inn i pandemien at vi måtte gi enkelte en påminnelse om at det var viktig å skille jobb og fritid, nettopp fordi det tikket inn jobbrelaterte eposter og telefoner til langt ut på kveldstid fra ansatte som i utgangspunktet har en 8 - 16 jobb. Dette kan jo selvfølgelig variere mellom bransjer, men jeg jobber i finansbransjen.

Personlig synes jeg hjemmekontor er mye bedre enn alternativet, som er å sitte i et helvetets kontorfellesskap. Det som i starten av 2000-tallet var en alternativ kontorstruktur for gründere og andre i stillinger hvor rask deling av inspirasjon, ideer og informasjon var nyttig har blitt hverdagen til de aller fleste kontoransatte, uansett stilling. Nå har kontorfellesskap blitt en innsparingsmulighet for bedrifter på grunn av de lave kostnadene. Jeg tror faktisk at grunnen til at mange liker hjemmekontor og ønsker å fortsette med dette er på grunn av at de slipper kontorfellesskap, flere jeg kjenner sier det samme. Det å skulle sitte og konsentrere seg i et kontorfellesskap kan være utfordrende når man har andre som sitter i telefonen, kolleger som prater med hverandre, kaffemaskiner som durer, folk som kommer og går fra møter osv. Nei, da er det bedre å sitte i fred og ro på hjemmekontoret hvor jeg får gjort mer enn på det hersens kontorfellesskapet, så kan jeg heller stikke hodet innom et par dager i uken og ved behov.

Jeg skjønner det kan være flere erfaringer med dette, men i min jobb er det faktisk en forutsetning å av og til snakke fysisk sammen, se på tegninger og diskutere løsninger osv.
Dessuten så føler jeg ganske mye avmakt over at mange er såpass utilgjengelig - og man mister kontrollen over hva de holder på med. Ikke uten grunn at mange omtaler det som "gjemmekontor".

Du har selvsagt noen poeng med å unngå forstyrrelser alt etter hvordan man har det på kontoret. Kontorlandskap for å fortette og spare leie er djevelens (blårussens) verk, spesielt nå som mange møter foregår på Teams og det er lite stillerom. Så det er både og.

[return_of_drakkar]

Dessuten så føler jeg ganske mye avmakt over at mange er såpass utilgjengelig - og man mister kontrollen over hva de holder på med. Ikke uten grunn at mange omtaler det som "gjemmekontor".

Mister kontrollen over hva de holder på med?
Dette kunne tolkes som at det er liten tillit mellom a og b, samt at det høres ut som det ville bli problemer uansett...(som dårlig kvalitet...).

[return_of_drakkar]

Det er nettopp her mange eldre møter seg selv i døra.
De har kommet inn på en tid hvor det var griseenkelt å få seg jobb uten at man stilte med noen form for utdanning, så går årene, man blir eldre samtidig som det blir flere om benet.

Njaa, om man har arbeidet i mange år med noe bestemt så kan man sannsynligvis det like bra som noen annen.
Og at jobben blir borte kan komme veldig raskt of uventet.
Hvis da samme type arbeid ukker opp igjen et sted, så skulle man stille like sterkt som noen, generelt sett.
At man skal begynne med noe annet er heller rimelig å forvente, men kommer jo selvsagt an på hva det gjelder da.

Det er på en måte populært å ansatte yngre mange steder.
Det kan være lønnsbesparende, men også at eldre er "overkvalifiserte" og dermed dyrere.

[return_of_drakkar]

Jeg var ganske nære å få en jobb for et lokalt transportselskap her i byen , men sjefen som overtok selskapet etter at det var solgt var en polakk bosatt i Norge og han ville bare ha polske sjåfører. Ren diskriminering-

Ja, det er jo det.
Du fikk den ikke fordi var norsk og polsk.
Det var vel heller ikke slik at jobben krevde at man snakket polsk flytende?

[Farmer]

Det er nettopp her mange eldre møter seg selv i døra.
De har kommet inn på en tid hvor det var griseenkelt å få seg jobb uten at man stilte med noen form for utdanning, så går årene, man blir eldre samtidig som det blir flere om benet.

Njaa, om man har arbeidet i mange år med noe bestemt så kan man sannsynligvis det like bra som noen annen.
Og at jobben blir borte kan komme veldig raskt of uventet.
Hvis da samme type arbeid ukker opp igjen et sted, så skulle man stille like sterkt som noen, generelt sett.
At man skal begynne med noe annet er heller rimelig å forvente, men kommer jo selvsagt an på hva det gjelder da.

Det er på en måte populært å ansatte yngre mange steder.
Det kan være lønnsbesparende, men også at eldre er "overkvalifiserte" og dermed dyrere.

En eldre arbeidstaker skal vel ofte ha bedre lønn kontra yngre pga annsienitet som et helt greit, da jeg tror de fleste annerkjenner ansiennitets prinsippet.
Ellers følger jeg deg ikke på ressonementet. Man tilbys stort sett tariff eller konkurransedyktig lønn etter stilling og bransje, som den aktuelle stillinga sorterer under.
Om en eldre arbeidstaker krever mer lønn en hva stillingen tilsier vil jo være og be om og ikke få jobben, om det er flere aktuelle kandidater.
Du får ikke en styrmannslønn om du søker på jobb som vanlig fisker, uansett erfaring og utdannelse.
Heller ikke mastergrad lønn om stillingen kun krever fagbrev innen handel og kontor.

[Durek]

Men jeg er klar til å jobbe i alle yrker jeg, og til å flytte på meg hvis det er det som skal til for å få en skattbar inntekt i dette landet.

I min bransje er det alltid bruk for folk, men vanskeleg å få fast stilling utan fagbrev eller Bachelor.

Ut i fra brukernavnet ditt, så jobber du nok innen helse. Det gjør jeg også.
Og du har helt rett, og sånn bør det også være. Ofte vi trenger folk på kort varsel, men ikke dermed sagt at de bør få fast ansettelse i høy stillingsprosent.

[startelver]

Jeg var ganske nære å få en jobb for et lokalt transportselskap her i byen , men sjefen som overtok selskapet etter at det var solgt var en polakk bosatt i Norge og han ville bare ha polske sjåfører. Ren diskriminering-

Ja, det er jo det.
Du fikk den ikke fordi var norsk og polsk.
Det var vel heller ikke slik at jobben krevde at man snakket polsk flytende?

Nei , ikke noe krav, men det som skjedde var at den norske sjefen solgte selskapet til en polakk som har bodd i Norge i 10 år med eget selskap, og da kan han selvsagt ansette hvem han vil .

[startelver]

At eldre skal ha bedre betalt er også en myte, dette er også noe jeg har tatt opp med NAV, jeg ønsker bare en jobb og er villig til å starte nederst på lønnstigen.

Nå snakker jeg om jobber som ikke krever bachelor og høyere utdanning.

[peraleks]

Det er nettopp her mange eldre møter seg selv i døra.
De har kommet inn på en tid hvor det var griseenkelt å få seg jobb uten at man stilte med noen form for utdanning, så går årene, man blir eldre samtidig som det blir flere om benet.

Njaa, om man har arbeidet i mange år med noe bestemt så kan man sannsynligvis det like bra som noen annen.
Og at jobben blir borte kan komme veldig raskt of uventet.
Hvis da samme type arbeid ukker opp igjen et sted, så skulle man stille like sterkt som noen, generelt sett.
At man skal begynne med noe annet er heller rimelig å forvente, men kommer jo selvsagt an på hva det gjelder da.

Det er på en måte populært å ansatte yngre mange steder.
Det kan være lønnsbesparende, men også at eldre er "overkvalifiserte" og dermed dyrere.

Veldig enig i førstnevnte der men det forutsetter også til en viss grad at en stilling ikke har gått gjennom vesentlige endringer i løpet av tiårene som gjerne har gått. Dette er som regel ikke tilfellet i dag. Fra år 2000 til 2020 har man jo sett en revolusjon nærmest i forhold til tekniske virkemidler og dette forutsetter også at gjeldende arbeidstagere holder seg oppdatert på diverse arbeidsmetoder.

Når en stilling lyses ut så har man en forutsetning om lønn allerede gitt ut i fra et budsjett, om en eldre arbeidstager kommer inn i bildet og forventer en lønn som er potensielt sett 30 % høyere pga. ansiennitet så vil de lukes vekk under søknadsprosessen. Lønn er med andre ord et irrelevant tema i en slik kontekst.

[peraleks]

At eldre skal ha bedre betalt er også en myte, dette er også noe jeg har tatt opp med NAV, jeg ønsker bare en jobb og er villig til å starte nederst på lønnstigen.

Nå snakker jeg om jobber som ikke krever bachelor og høyere utdanning.

Nei at eldre skal ha bedre betalt er overhodet ikke en myte.

[startelver]

Du leser ikke hva jeg skriver, hvis jeg vil ha en vaskejobb forventer jeg samme lønn som en 25-åring. Eller jobbe som søppelkjører.

Det finnes eldre som vil jobbe og som ikke tenker på lønn i det hele tatt. Det vi ønsker er en skattbar inntekt. Og om lønna er over 300000 i året ville jeg vært kjempehappy. .

[peraleks]

Du leser ikke hva jeg skriver, hvis jeg vil ha en vaskejobb forventer jeg samme lønn som en 25-åring. Eller jobbe som søppelkjører.

Det finnes eldre som vil jobbe og som ikke tenker på lønn i det hele tatt. Det vi ønsker er en skattbar inntekt. Og om lønna er over 300000 i året ville jeg vært kjempehappy. .

Men gud bedre startelever, du er en av veldig mange.
Din mening alene definerer ikke en hel gruppe.

[Gårdsdattra]

Fant ikke en mer egnet plass til å forfatte noen ord om hva som irriterer meg mer og mer..
- nemlig at det er en trend blant ganske mange yngre arbeidstakere at de egentlig ikke har tid til å være på jobb - og faktisk jobbe.



Er det bare sånn det er i dag?
Da har jeg ikke bruk for dem.

Jeg kan gjerne jobbe for deg jeg! Jeg tilhører den eldre generasjonen, er pliktoppfyllende og møter opp når jeg skal, gir meg ikke før jeg er ferdig med arbeidsoppgavene.

Men jeg får ikke jobb, har søkt 200 ganger ++, da det alltid er unge nyutdannede som foretrekkes på de jobbene jeg søker. Når skal arbeidsgiverne begynne å satse på eldre arbeidskraft?

Det er jo virkelig synd.
Å ansette unge gjerne nyutdannende er en fetish mange bedrifter har.
Vår erfaring er veldig blandet. Dem som ikke er fra byen blir som regel aldri lengre enn 2-3 år så skal de hjem. Dvs at vi har bekostet opplæringen, så får andre nyte godt av den. Et tapsprosjekt, men lærer lederne av det?nei! Det som fungerer best er uten tvil en blanding av ungt, 30-40 årene og "eldre". Begge kjønn.

Jeg er forbannet på aldersdiskrimineringen, for det er mye god erfaring og arbeidsvilje man går tapt av.

Nå skal ikke jeg blande meg opp i debatten om aldersdiskrimineringen, selv om jeg har erfart den. Nei, det var dette du skriver om at yngre voksne slutter i bedriften "din" etter få år, jeg reagerte på. Jeg leste åpningsinnlegget ditt, og har lest hele tråden, og reagerte på ditt utsagn om at ledelsen reagerer negativt på fravær grunnet sykt barn (som du setter i anførsel) og foreldrepermisjon ved barns fødsel, bl annet. Jeg får en uggen følelse av et dårlig arbeidsmiljø grunnet gamle gubber som sitter og synser negativt over arbeidernes motiver og trekker disse i tvil. Slike ledere er ikke egnet til å holde på småbarnsforeldre som arbeidstagere. Denne arbeidsgruppen søker seg heller til arbeidsplasser som hilser foreldre velkommen, og lar folk være syke når de er det uten en mistenksomhet som ødelegger arbeidsmiljøet.
Og for å presisere, barn blir ofte syke når de starter i barnehagen som ettåringer eller toåringer. Det er helt normalt, og en av foreldrene må da være hjemme.
Også skolebarn blir syke. Og ingen kan vite hvor sykt et sykt et barn på tolv år er utenom kanskje foreldrene. Det har skjedd før at barn har dødd av spiseforstyrrelser eller tatt selvmord. Eller barn kan ha kroniske lidelser som gjør sykdom mer alvorlig enn den ville vært ellers. Det er ikke alle tolv eller fjortenåringer for den del som kan være alene hjemme med cola og Donald når de blir syke.
Du viser en svært snever innsikt, ala gammel gubbe.

[Crynix]

Du leser ikke hva jeg skriver, hvis jeg vil ha en vaskejobb forventer jeg samme lønn som en 25-åring. Eller jobbe som søppelkjører.

Det finnes eldre som vil jobbe og som ikke tenker på lønn i det hele tatt. Det vi ønsker er en skattbar inntekt. Og om lønna er over 300000 i året ville jeg vært kjempehappy. .

En problemstilling som fort vil være veldig aktuell er at du har x-antall års ansiennitet i arbeidslivet og vil lønnes deretter. En konkurrent om den samme jobben som kanskje er 10, 20 eller 30 år yngre (jeg aner ikke hvor gammel du er) har ikke den samme ansienniteten og vil automatisk starte på et lavere lønnstrinn ift. hva du ville gjort i den samme stillingen.

For ordens skyld - jeg håper jo selvfølgelig du finner en jobb så fort som mulig, og at du vil trives i den jobben. Lykkeønskninger tilsendes

[startelver]

Du leser ikke hva jeg skriver, hvis jeg vil ha en vaskejobb forventer jeg samme lønn som en 25-åring. Eller jobbe som søppelkjører.

Det finnes eldre som vil jobbe og som ikke tenker på lønn i det hele tatt. Det vi ønsker er en skattbar inntekt. Og om lønna er over 300000 i året ville jeg vært kjempehappy. .

En problemstilling som fort vil være veldig aktuell er at du har x-antall års ansiennitet i arbeidslivet og vil lønnes deretter. En konkurrent om den samme jobben som kanskje er 10, 20 eller 30 år yngre (jeg aner ikke hvor gammel du er) har ikke den samme ansienniteten og vil automatisk starte på et lavere lønnstrinn ift. hva du ville gjort i den samme stillingen.

For ordens skyld - jeg håper jo selvfølgelig du finner en jobb så fort som mulig, og at du vil trives i den jobben. Lykkeønskninger tilsendes

Takk , men det er nettopp dette jeg har hatt møter med NAV om, de er klar over problemstillingen og ønsker å tilby arbeidsgivere en slags støtteordning for å få inn eldre arbeidstagere. Ansiennitet er ikke et tema en gang.

Når man bytter bransje til et såkalt lavstatusyrke er min egen CV totalt uinteressant, rent bortsett fra at de vil se jeg har vært i arbeid kontinuerlig siden etter VGS.

NAV inviterer arbeidsgivere inn og så kan de selv velge ut kandidater som har lang fartstid, men som ikke har erfaring fra den bransjen. Dette er yrker som alle kan gjøre en god jobb i uansett alder.
Men det er klart, hvis arbeidsgiverne selv bare ønsker unge folk inn, og hvis sjefen selv kanskje er i 30-årene er det ikke lett uansett.
Men NAV skal ha kudos for å prøve, selv om det ikke gjøres nok.

[return_of_drakkar]

En eldre arbeidstaker skal vel ofte ha bedre lønn kontra yngre pga annsienitet som et helt greit, da jeg tror de fleste annerkjenner ansiennitets prinsippet.
Ellers følger jeg deg ikke på ressonementet. Man tilbys stort sett tariff eller konkurransedyktig lønn etter stilling og bransje, som den aktuelle stillinga sorterer under.
Om en eldre arbeidstaker krever mer lønn en hva stillingen tilsier vil jo være og be om og ikke få jobben, om det er flere aktuelle kandidater.
Du får ikke en styrmannslønn om du søker på jobb som vanlig fisker, uansett erfaring og utdannelse.
Heller ikke mastergrad lønn om stillingen kun krever fagbrev innen handel og kontor.

Det du sier er riktig, enig, men det er nok også avhengig av type arbeid og arbeidsgiver.
Så - både det du sier og det jeg sier har sannhet i seg.

[return_of_drakkar]

Veldig enig i førstnevnte der men det forutsetter også til en viss grad at en stilling ikke har gått gjennom vesentlige endringer i løpet av tiårene som gjerne har gått. Dette er som regel ikke tilfellet i dag. Fra år 2000 til 2020 har man jo sett en revolusjon nærmest i forhold til tekniske virkemidler og dette forutsetter også at gjeldende arbeidstagere holder seg oppdatert på diverse arbeidsmetoder.

Når en stilling lyses ut så har man en forutsetning om lønn allerede gitt ut i fra et budsjett, om en eldre arbeidstager kommer inn i bildet og forventer en lønn som er potensielt sett 30 % høyere pga. ansiennitet så vil de lukes vekk under søknadsprosessen. Lønn er med andre ord et irrelevant tema i en slik kontekst.

Joda, slettes ikke uenig her, men det er litt vanskelig å få all "riktig" dersom man ikke snakker direkte om type jobber (og hvem som er arbeidsgiver etc).

[Fremsynt]

Dessuten så føler jeg ganske mye avmakt over at mange er såpass utilgjengelig - og man mister kontrollen over hva de holder på med. Ikke uten grunn at mange omtaler det som "gjemmekontor".

Mister kontrollen over hva de holder på med?
Dette kunne tolkes som at det er liten tillit mellom a og b, samt at det høres ut som det ville bli problemer uansett...(som dårlig kvalitet...).

Det kan selvsagt tolkes slik.
Og dessverre er det slik at man mister kontrollen over hva de gjør og at de faktisk jobber. Dermed blir ikke det man forventer utført ... gjort.