Det er pause på Hércules' stadion i Alicante, og Argentina er foran med to mot null. Det har nærmest vært overkjøring, og i tillegg til scoringene fra Bertoni og Maradona, så hadde regjerende mester også flere andre gode muligheter.mikemodano skrev: ↑tir sep 07, 2021 9:17 pm Her ser man et Argentina som i langt større grad stiller skjerpet, og jeg kan røpe at de ti åpningsminuttene nærmest utelukkende hører dem til.
Tydelig var det at skjerpen var skrudd til maks allerede før avspark, for her gitt argentinerne ut og var sjefer fra første spark. Jeg likte spesielt innstillingen til høyreback Jorge Olguín, som var kontant som bare rakker'n og stanset enhver spore til ungarsk framstøt ned langs deres venstreside før det fikk utvikle seg til angrep. Olguín var god gjennom hele omgangen, og for meg et større aktivum enn Tarantini på motsatt side.
Ellers så man igjen en Mario Kempes som gjerne trakk tilbake i midtbaneleddet. For meg var denne oppdagelsen i forrige kamp spesiell, siden jeg utelukkende hadde forestillinger om ham som spiss. Litt luntende i framtoningen og med sitt eksepsjonelle venstrebein bidro han til å regissere flere angrep fra offensiv midtbaneposisjon, understøttet av en klart sprekere Gallego denne gang. Her var piruettene erstattet med effektiv ballforflytning i lengderetningen, og ungarerne greide simpelthen ikke å henge med på det argentinske tempoet.
Bertoni gjorde seg godt bemerket utover i omgangen, og var å se snart til høyre, snart mot venstre. Han var vanskelig å markere ut, fordi han flyttet seg effektivt, og var flink til å søke ball. Det skulle da også være han som fikk æren av å sette inn nasjonens første scoring i '82-sluttspillet, da han enkelt bredsidet hjem Passarellas praktfulle hodestøt etter Maradonas frispark ute i venstrekorridoren. Den argentinske forsvarssjefen var ikke den som ruvet høyest i terrenget, men herrejemini for en spenst fyren hadde. Han knuste den klart større Garaba i luftduellen ved 1-0. Defensivt var han også uten lyte, men så hadde ikke de ungarske utfordringene vært mange. Hattrickscorer László Kiss fra tre døgn tidligere var helt anonym, og uansett var det Luis Galván som primært tok seg av duellene med ham.
Om Bertoni var god der han drev fra side til side, så var det ingen som overgikk Maradona i den første omgangen. Her var unggutten i ferd med å spille ut hele sitt register, og den stakkars oppasseren Sandor Sallai, en 22-åring fra Debrecen, var sjanseløs der han forsøkte å holde tritt med #10. Diego fikk scoringa si nesten umiddelbart etter Bertonis 1-0, og det var sistnevntes skudd målvakta Mészáros ikke greide å avverge, slik at Maradona kunne bykse til og trygge ballen over mållinja med pannebrasken. I tillegg til målet, så hadde Maradona hatt flere avslutninger. Det var den nevnte bicycleta-en etter få minutters spill, og snart skulle han flikke et overlegg fra venstre videre med hodet, der Mészáros vippet ballen over tverrliggeren. Siden tester vår mann igjen den ungarske sisteskansen, når han snapper et håpløst utspill fra målvakta mot en uoppmerksom Sallai. Fra 18-19 meter går skuddet lavt ned mot høyre, men 'keeper redder og mot venstre, der Valdano ikke greier å komme på ballen før den går over mållinja til corner. Enda en mulighet hadde Maradona, når han fra 19 meter skjøt et frispark over muren og opp mot høyre vinkel. Han greide imidlertid ikke å vinkle den langt nok mot høyre, slik at Mészáros, som rakk å gjøre seg fortjent til gratialet, fikk slått unna til hjørnespark igjen. Travel mann! (Det gjaldt for både 'keeper og Diego A.)
Se over: Dette var en klart forbedret utgave av Gallego. Det var en klart forbedret utgave av Argentina. Meget imponerende førsteomgang. La oss se om de greier å opprettholde trykket i de siste 45.mikemodano skrev: ↑tir sep 07, 2021 9:17 pm Hadde jeg vært Menotti under åpningskampen, og det skal alle argentinere og også verdenshistorien generelt være glad for at ikke var tilfelle, så ville jeg ha plukket av Gallego idet Belgia tok ledelsen. Jeg syntes han gjorde lite annet enn å senke spillet, og selv om jeg ikke nødvendigvis anser det finfine tyske faguttrykket 'Wasserträger' for noe skjellsord å regne, så kan en slik vannbærer være en hemsko for flyten i det offensive. Gallego gjorde lite annet enn å trå rundt sin egen akse og spille videre til midtbanekollega eller en Passarella på vei framover. Bedring her, mon tro?
Når det gjelder Ungarn, så sto de i en slags 4-4-2/4-5-1-variant, litt avhengig av hva man kaller Ferencváros-spiller Gábor Pölöskei her. Når ungarerne hadde ball, lå han gjerne framme, på høyde med Kiss, mens han virket å trekke tilbake i en slags venstre kantrolle når motstanderne var i ballbesittelse.
Slik kunne det se ut:
..............................1 Ferenc Mészáros.........................
2 Győző Martos - 3 László Bálint - 6 Imre Garaba - 4 József Tóth
14 Sandor Sallai - 13 Tibor Rab - 8 Tibor Nyilasi (k) - 19 József Varga
......................10 Lázsló Kiss - 11 Gábor Pölöskei...................
Merk altså at Sallai fotfulgte Maradona rundt, så det var ikke snakk om noen høyre midtbaneposisjon for ham.
Av de to i midten der bak, var det senere landslagssjef Bálint, den ene av tre utenlandsproffer (han spilte for selveste Toulouse), som var den fri mannen, mens Garaba skulle ta seg av duelleringen med Valdano. Nå gikk jo sistnevnte ut om lag midtveis i omgangen, og da falt Garabas punktmarkering vekk. I stedet var han nødt til å forsøke å holde tritt med blant andre Bertoni, noe som kledde ham langt dårligere enn en røslig figur som Valdano (jeg skal også nevne at det var Gabriel Calderón som kom inn for spissen da han gikk av. Jeg tror årsaken til at Valdano måtte forlate var skade, siden han hadde pådratt seg en solid trøkk etter en duell allerede i løpet av de første tre minuttene, selv om han så ganske kvikk ut da han løp av matta for å bli byttet ut. Calderón gikk inn på offensiv midt, der han romsterte sammen med Kempes og Ardiles. Den argentinske dominansen ble ikke akkurat svekket av at han gjorde entré).