Innad i KrF ble vel både Bondevik og Svarstad Haugland sett på som en ny gjeng "radikalere" da de slo gjennom etter Kåre Kristiansen. Kristiansen selv var knallhard og åpen motstander av abort og hadde vel et like nært forhold til Israel som sitt eget land. Så disse nye KrFerne ble vel en sjokk-opplevelse for ham, selv om de fleste andre så på dem som rimelig seigrompete kristen-moralister.Canucks skrev: ↑man nov 01, 2021 1:38 pmTror ikke at Valgjerd nødvendigvis ble sett på som noe spesielt venstreside kandidat heller, det henger nok sammen med at Norge har gått i en retning selv over de siste 15-20 årene hvor andelen som er religiøse i dette landet er forsvinnende liten, Valgjerd greide og samle disse i øyeblikket, men det var en meget kortvarig effekt rundt tusenårskiftet i stor grad.Folk_flesk skrev: ↑man nov 01, 2021 1:25 pmNår man ser KrFs kurve de siste 20 årene så skjønner man at noe har skjedd som stikker dypere enn lederfigurer ja. Det siste glimtet av storhet var vel under Valgjerd Svarstad Haugland - ikke akkurat en velgermagnet - da partiet scoret over tosifret i to valg på rad. Så kom det en nedkjøling under den mer konservative Dagfinn Høybråthen, da valgresultat på 5-6-tallet ble beskrevet som "elendig" (de hadde nok gjerne tatt slike resultat en 15 år senere). Når partiet igjen prøvde med en mer venstreorientert kandidat som Hareide så greide imidlertid ikke partiet å komme tilbake til nivået rundt 2000, og nedturen bare fortsatte.Canucks skrev: ↑man nov 01, 2021 12:42 pm
Jeg tror at KrF er ferdig uansett hvem de hadde valgt av rød eller blå fløy for å være ærlig da partiet er utgått på dato, eneste strategien og håpet de kunne hatt ville vært og favnet om muslimer i Oslo som gjerne har en del av de samme verdi-konservative holdningene som KrF ville hatt, men tror at det hadde vært særdeles vanskelig også, så kan ikke se at det er plass for KrF i 2021, og godt er det egentlig, og så veldig mange velgere er det ikke å plukke opp for noen fra KrF når de forsvinner helt bort i det store intet.
Dette er vel bakteppet for spliden om retning fremover. Det er kanskje tvilsomt om de ville oppnådd noe særlig med "røde" Ulstein. Med Bollestad er det vel temmelig sikkert at de ikke har nok potensielle velgere lenger og (det sannsynlige) valget av henne signaliserer vel at de er på en ørkenvandring, milevis fra nærmeste oase.
Jeg tror at ørkenvandring er hva partiet er dømt til uansett som sagt til undergangen, og kan ikke se at noen, hverken røde eller blåe kan gi nytt liv i det prosjektet. Det politiske bildet er ganske annerledes i dag, og generasjonen født på 20 og 30 tallet som stemte på KrF er det ikke mange igjen av. Alt annet av saker som en mulig KrF velger vurderer er alt dekket av andre partier, enten det er Høyre,SP eller Ap. Derfor også dette "Sentrum" greiene som KrF-utrbytere har vært med på i Oslo også er dømt til å feile. Da det ikke er noe plass.
Jeg tror problemet med partiet er at de hele tiden må reformere seg raskt, fordi ideene deres stadig vekk blir utdaterte og avdankete. De greide dette til en viss grad på 90-tallet, men så kom de neste tiårene der abort-motstand og kristendom i skolene havner stadig lenger unna det folk flest bryr seg om. Og så ender vi opp med Ropstad som i årets valgkamp ikke engang kan svare offentlig på om han er for eller imot selvbestemt abort.
Når de ikke engang kan avklare hva de egentlig står for så er veien kort til å bli en historisk anakronisme.
