Hva leser du nå?
Ble nettopp ferdig med 'Profetene i Evighetsfjorden' av Kim Leine. Tok en stund å komme igjennom, men alt i alt en meget god bok. Fascinerende historie og godt språk. Må vel lese 'Rød Mann, Sort Mann' etter hvert også, som er en slags løselig oppfølger.
Plukket ellers opp 'En Kjempe Begravd' her om dagen, og har begynt på den. Var litt uvenn med måten den var skrevet (/oversatt) på i begynnelsen, men det har gått seg til.
Plukket ellers opp 'En Kjempe Begravd' her om dagen, og har begynt på den. Var litt uvenn med måten den var skrevet (/oversatt) på i begynnelsen, men det har gått seg til.
Anbefaler også "Avgrunnen" av Kim Leine. Synes den er den beste av hans bøker.palimpsest skrev: ↑ons nov 17, 2021 9:13 am Ble nettopp ferdig med 'Profetene i Evighetsfjorden' av Kim Leine. Tok en stund å komme igjennom, men alt i alt en meget god bok. Fascinerende historie og godt språk. Må vel lese 'Rød Mann, Sort Mann' etter hvert også, som er en slags løselig oppfølger.
Takk for anbefaling! Jeg setter den på listen.KongOlav2 skrev: ↑ons nov 17, 2021 9:17 amAnbefaler også "Avgrunnen" av Kim Leine. Synes den er den beste av hans bøker.palimpsest skrev: ↑ons nov 17, 2021 9:13 am Ble nettopp ferdig med 'Profetene i Evighetsfjorden' av Kim Leine. Tok en stund å komme igjennom, men alt i alt en meget god bok. Fascinerende historie og godt språk. Må vel lese 'Rød Mann, Sort Mann' etter hvert også, som er en slags løselig oppfølger.
En tid for alt - Knausgård. Ikke kommet langt, men lovende så langt.
Tysteren - Jan Erik fjell. Har lest den før og de 3-4 neste også, men tenkte å lytte meg igjennom alle bøkene om detektiven Anton Brekke siden det er noen år siden sist og jeg mangler de 2-3 siste bøkene.
Nylig lest dyrene i afrika av Erlend Lo, og den er jo sinnssyk. Man må nesten ha noen diagnoser for å komme på det plottet, men jeg likte boken.
Tysteren - Jan Erik fjell. Har lest den før og de 3-4 neste også, men tenkte å lytte meg igjennom alle bøkene om detektiven Anton Brekke siden det er noen år siden sist og jeg mangler de 2-3 siste bøkene.
Nylig lest dyrene i afrika av Erlend Lo, og den er jo sinnssyk. Man må nesten ha noen diagnoser for å komme på det plottet, men jeg likte boken.
-
- Innlegg: 4969
I jul / romjul for et år siden leste jeg ei bok om Stenersen-saken og ei tykk bok om Palme-saken.
I år, samme tid, Alf R Jacobsens: Stalins svøpe (interessant, men også tung).
I år, samme tid, Alf R Jacobsens: Stalins svøpe (interessant, men også tung).
Written in History: Letters that Changed the World, av Simon Sebag Montefiore. En del artige bre her, Tito virker fet f.eks. Etter det skal jeg teste en bok som het "Hvitekrist2 eller noe, om kristningen av Norge,
Denne vurderer jeg også og når man først er inne på temaet kan jeg på det sterkeste anbefale Vikingtidens Utbrudd av Torgrim Titlestad.
https://sagabok.no/no/nettbutikk/p_185_ ... brudd.html
Tore Skeies bok om Olav Haraldsson? Meget god bok, i alle fall. Han skulle visst skrive en slags serie, leste jeg et sted, om flere av Norges gamle konger.
Ellers fikk jeg Knausgård, Tiller og Fosse til jul, samt «Rød Selvbiografi» av Anne Carson, så de blir vel lest med tid og stunder.
Jepp!palimpsest skrev: ↑tor des 30, 2021 8:22 am
Tore Skeies bok om Olav Haraldsson? Meget god bok, i alle fall. Han skulle visst skrive en slags serie, leste jeg et sted, om flere av Norges gamle konger.
For tiden leser jeg « Den nye fisken» av Simen Sætre og Kjetil Østli. Flott og innholdsrik bok som med et kritisk blikk tar for seg oppdrettsnæringens historie her til lands. Et underholdende men også skremmende innblikk i kanskje vårt største industrieventyr etter oljen.
I ferd med å avslutte "Fires of Vengeance" av Evan Winter. Boken er oppfølger til debutboken has "Rage of Dragons".
Rage var en av de bedre bøkene jeg leste i 2020/2021, og jeg så frem til Fires. Men selv om Fires er har et godt nivå, både historemessig og karaktermessig, så når den ikke helt opp til Rage, etter min smak.
Vil anbefale begge bøkene for de som liker fantasy, og kanskje spesielt fantasy som "maler litt utenfor" de tradisjonelle linjene.
Rage var en av de bedre bøkene jeg leste i 2020/2021, og jeg så frem til Fires. Men selv om Fires er har et godt nivå, både historemessig og karaktermessig, så når den ikke helt opp til Rage, etter min smak.
Vil anbefale begge bøkene for de som liker fantasy, og kanskje spesielt fantasy som "maler litt utenfor" de tradisjonelle linjene.
Og etter den leste jeg "Sønnavind #111 - Fra idyll til mareritt" av Frid Ingulstad.
Nå leser jeg "Fremdeles meg" av Jojo Moyes.
Jeg holder på med et lite Hemingway-prosjekt, jeg. Hadde lest litt av ham før, uten å likt annet enn The Sun Also Rises nevneverdig, men så dokumentarserien om ham i sommer og begynte igjen litt utpå høsten. Jeg leser dels kronologisk, dels tematisk. Har lest disse så langt:
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
Hemmingway har mye bra, spesielt "Og solen går sin gang" og "Klokkene ringer for deg", men akkurat hans skriverier om jakt synes jeg var dørgende kjedelig. På linje med Karen Blixens erindringsromaner fra Afrika. Tilnærmet sovemateriale!Skraevadottir skrev: ↑tir mar 01, 2022 8:45 am Jeg holder på med et lite Hemingway-prosjekt, jeg. Hadde lest litt av ham før, uten å likt annet enn The Sun Also Rises nevneverdig, men så dokumentarserien om ham i sommer og begynte igjen litt utpå høsten. Jeg leser dels kronologisk, dels tematisk. Har lest disse så langt:
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
Jeg plukket med meg Karsten Alnæs sin serie Historien om Norge fra en bruktbokhandel i Molde her i vinter. Det er interessant lesestoff.
Og så har jeg falt av lasset og har ikke fått lest de 3 siste bøkene om Harry Hole, så to av dem er klare til påsken.
Og så har jeg falt av lasset og har ikke fått lest de 3 siste bøkene om Harry Hole, så to av dem er klare til påsken.
Ja, som sagt er førstnevnte min favoritt fortsatt. For Whom the Bell Tolls/Klokkene ringer for deg likte jeg ikke da jeg leste den første gang for tretten år siden, men mulig det har endra seg. Den skal leses igjen etter jaktopplegget. Har ikke hørt så mye bra om de skriveriene, men føler jeg må gi det en sjanse uansett.KongOlav2 skrev: ↑tir mar 01, 2022 8:56 amHemmingway har mye bra, spesielt "Og solen går sin gang" og "Klokkene ringer for deg", men akkurat hans skriverier om jakt synes jeg var dørgende kjedelig. På linje med Karen Blixens erindringsromaner fra Afrika. Tilnærmet sovemateriale!Skraevadottir skrev: ↑tir mar 01, 2022 8:45 am Jeg holder på med et lite Hemingway-prosjekt, jeg. Hadde lest litt av ham før, uten å likt annet enn The Sun Also Rises nevneverdig, men så dokumentarserien om ham i sommer og begynte igjen litt utpå høsten. Jeg leser dels kronologisk, dels tematisk. Har lest disse så langt:
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
Etter at kona mi har insistert en stund, så har jeg i løpet av de siste dagene lest noen korthistorier av Truman Capote.
Jeg mener dette var drita kjedelige greier. Er det jeg som er sær? Er det noe jeg ikke har skjønt?
Jeg mener dette var drita kjedelige greier. Er det jeg som er sær? Er det noe jeg ikke har skjønt?
OPPLØSNING av C J Sansom leser jeg nå. veldig medrivende og interesann både som forståelse av tidligere historie og krimroman.
Som det står på omslaget.
Utrolig imponerende. Den bste kriminalromanen jeg har lest i år.
Colin Dexter
Som det står på omslaget.
Utrolig imponerende. Den bste kriminalromanen jeg har lest i år.
Colin Dexter
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute