Krever flere skrelte poteter på Stortinget

[Folk_flesk]

Hvis de får egen bar på Stortinget så kommer nok en del av representantene til å begynne å definere turen fra stortingssalen til baren som en "reise" og kreve diettpenger. Noe Stortingets administrasjon vil tolke som bare rett og rimelig.

[fargeblind]

Hvis de får egen bar på Stortinget så kommer nok en del av representantene til å begynne å definere turen fra stortingssalen til baren som en "reise" og kreve diettpenger. Noe Stortingets administrasjon vil tolke som bare rett og rimelig.

For alle andre gjelder følgende regel :
"Vi har et alkoholfritt arbeidsliv i Norge"
Å drikke i arbeidstiden kvalifiserer til avskjed.

[Solvgutt1]

Hvis de får egen bar på Stortinget så kommer nok en del av representantene til å begynne å definere turen fra stortingssalen til baren som en "reise" og kreve diettpenger. Noe Stortingets administrasjon vil tolke som bare rett og rimelig.

Utløser fort hotellovernatting også.

[Gårdsdattra]

Ser det foregår en diskusjon om norsk hverdagsmat her, samtidig. Grunnleggende var den norske maten på 60-70-tallet temmelig trist - jeg snakker da generelt. Først og fremst fordi det var lite variasjon. Det var poteter til det meste. Sausen var enten hvit eller brun. Det var et veldig begrenset utvalg av grønnsaker. Salater var det lite av. Det er klart mye av det er og kunne være veldig godt - kjøttkaker, god kokt fisk (men det var nok også mye dårlig fisk), potetball, kjøttsupper... ting folk satte pris på. Men variasjonen var i stor grad liten - antakelig mye basert på både manglende tilgang til ulike råvarer, men også at man hadde en ganske lite utbredt kultur for å nyte og sette pris på maten. Man spiste det man fikk.

Nå er jo utvalget bedre og variasjonen større. Det er helt naturlig at man spiser mer krydret mat. Spaghetti bolognese, pizza, indiske retter, sushi - flere ulike pastaretter, mer bruk av ris og andre former for poteter. Det er jo blitt vesentlig bedre. Rett og slett.

Jeg voks opp på den tida og skjønner overhodet ikke hva du babler om. Jeg kan ikke huske annet enn god og variert mat.
Det var den gang vanlig med treretters middag med suppe, hovedrett og dessert. Og maten var variert og god. Selvfølgelig var det poteter til det meste, utenom pannekaker, grøt og potetklubb. Men at poteten skulle være et problem skjønte vel ingen på den tiden, og det skjønner ikke jeg heller og de fleste med meg.
På den tida hadde vi mer enn nok av grønnsaker også til å holde befolkningen sunn og frisk. Og den gangen var ikke folk overvektige slik de er nå. Så kanskje er det dagens kosthold du bør kritisere.

[KongOlav2]

Ser det foregår en diskusjon om norsk hverdagsmat her, samtidig. Grunnleggende var den norske maten på 60-70-tallet temmelig trist - jeg snakker da generelt. Først og fremst fordi det var lite variasjon. Det var poteter til det meste. Sausen var enten hvit eller brun. Det var et veldig begrenset utvalg av grønnsaker. Salater var det lite av. Det er klart mye av det er og kunne være veldig godt - kjøttkaker, god kokt fisk (men det var nok også mye dårlig fisk), potetball, kjøttsupper... ting folk satte pris på. Men variasjonen var i stor grad liten - antakelig mye basert på både manglende tilgang til ulike råvarer, men også at man hadde en ganske lite utbredt kultur for å nyte og sette pris på maten. Man spiste det man fikk.

Nå er jo utvalget bedre og variasjonen større. Det er helt naturlig at man spiser mer krydret mat. Spaghetti bolognese, pizza, indiske retter, sushi - flere ulike pastaretter, mer bruk av ris og andre former for poteter. Det er jo blitt vesentlig bedre. Rett og slett.

Jeg voks opp på den tida og skjønner overhodet ikke hva du babler om. Jeg kan ikke huske annet enn god og variert mat.
Det var den gang vanlig med treretters middag med suppe, hovedrett og dessert. Og maten var variert og god. Selvfølgelig var det poteter til det meste, utenom pannekaker, grøt og potetklubb. Men at poteten skulle være et problem skjønte vel ingen på den tiden, og det skjønner ikke jeg heller og de fleste med meg.
På den tida hadde vi mer enn nok av grønnsaker også til å holde befolkningen sunn og frisk. Og den gangen var ikke folk overvektige slik de er nå. Så kanskje er det dagens kosthold du bør kritisere.

Han har helt rett. Jeg er født på tidlig 80-tall og det er hans beskrivelse er innertier. Ekstremt mye poteter, ellers begrenset utvalg i grønnsaker, lite med salater, lite variasjon i sauser, etc. Generelt langt mindre variasjon i tilbehør, sauser og smakstilsetninger som krydder og urter enn i dag. Og at folk er mer overvektige i dag jo overhodet ikke det samme som at kostholdet var bedre og mer variert før i tida.

[Gårdsdattra]

Ser det foregår en diskusjon om norsk hverdagsmat her, samtidig. Grunnleggende var den norske maten på 60-70-tallet temmelig trist - jeg snakker da generelt. Først og fremst fordi det var lite variasjon. Det var poteter til det meste. Sausen var enten hvit eller brun. Det var et veldig begrenset utvalg av grønnsaker. Salater var det lite av. Det er klart mye av det er og kunne være veldig godt - kjøttkaker, god kokt fisk (men det var nok også mye dårlig fisk), potetball, kjøttsupper... ting folk satte pris på. Men variasjonen var i stor grad liten - antakelig mye basert på både manglende tilgang til ulike råvarer, men også at man hadde en ganske lite utbredt kultur for å nyte og sette pris på maten. Man spiste det man fikk.

Nå er jo utvalget bedre og variasjonen større. Det er helt naturlig at man spiser mer krydret mat. Spaghetti bolognese, pizza, indiske retter, sushi - flere ulike pastaretter, mer bruk av ris og andre former for poteter. Det er jo blitt vesentlig bedre. Rett og slett.

Hva er problemet med å ha skrelte poteter til middagen, eller uskrelte for den del?




Jeg voks opp på den tida og skjønner overhodet ikke hva du babler om. Jeg kan ikke huske annet enn god og variert mat.
Det var den gang vanlig med treretters middag med suppe, hovedrett og dessert. Og maten var variert og god. Selvfølgelig var det poteter til det meste, utenom pannekaker, grøt og potetklubb. Men at poteten skulle være et problem skjønte vel ingen på den tiden, og det skjønner ikke jeg heller og de fleste med meg.
På den tida hadde vi mer enn nok av grønnsaker også til å holde befolkningen sunn og frisk. Og den gangen var ikke folk overvektige slik de er nå. Så kanskje er det dagens kosthold du bør kritisere.

Han har helt rett. Jeg er født på tidlig 80-tall og det er hans beskrivelse er innertier. Ekstremt mye poteter, ellers begrenset utvalg i grønnsaker, lite med salater, lite variasjon i sauser, etc. Generelt langt mindre variasjon i tilbehør, sauser og smakstilsetninger som krydder og urter enn i dag. Og at folk er mer overvektige i dag jo overhodet ikke det samme som at kostholdet var bedre og mer variert før i tida.

[Gårdsdattra]

Det lukter litt Lundteigen, for å si det slik....

Et interessant punkt er dette med "rare varianter av grønnsaker". Hva kan det være? Grønnsaker som er bakt i ovnen, eller utenlandske rariteter som aubergine?

For å si det slik så er det lite i frukt- og grønnsaksdisken jeg vet hva er eller hva det kan brukes til. Mye som er unødvendig der.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke stortingsrestauranten serverer norsk tradisjonsmat hver dag i stedet for bare hver onsdag. Og skrelte poteter hører med.

Du er faen spøtte meg helt utrolig. Det er unødvendig fordi du ikke skjønner hva det er eller brukes til?

At det ikke serveres norsk tradisjonsmat hver dag kan jo henge sammen med at det er ganske mange av oss som synes norsk tradisjonsmat er forjævlig.

Rart vi fikk i oss mat for bare få tiår siden da vi ikke hadde all den jålematen som er nå, men vanlig norsk tradisjonsmat også kalt husmannskost.
Prøvde å få meg middag i sykehuskantina to ganger denne uke, men måtte bare gi opp. For femten år siden fikk man kjøpt vanlig god middag der. Men nå, det virket ugjenkjennelig og merkelig alt som sto der (joda jeg spurte om hva alt var, men svaret gjorde ikke meg klokere). Så trodde jeg at jeg kjøpte et smørbrød, men neida, det var det slett ikke under haugen med pålegg. Vel den baksten lå så tungt i magen hele kvelden slik at jeg ikke orket mer mat .Sykehusturene tar såpass mange timer de dagene jeg drar at jeg må ha mat i løpet av dagen. I dag ble det pølse med brød.

[Gårdsdattra]

Herlig ide. Dette er noe som faktisk burde kommet som et reellt forslag fra Rødt eller SV.

Med tanke på at Stortinget ligger i et område med et hundretalls spisesteder er det egentlig ganske uinteressant stunt å kjøre noe sånt siden man da bare legger lunsjen til ett av dem i stedet, noe tydeligvis mange gjør allerede hvis man leser artkkelen.

Det ville jo bare tydeliggjort at våre folkevalgte ikke er fornøyde med den maten som blir servert rundtomkring på institusjoner.

Maten som serveres på sykehjem og eldrehjem er laget spesielt for eldre med ulike typer vansker med å tygge. Derfor er poteter og grønnsaker godt gjennomkokt og derfor lett å tygge eller mose. Kjøttkakene er ekstra godt spedd osv. Krydringen er tilpasset hva eldre liker.
Vi som ikke tilhører denne gruppe eldre vil selvsagt ikke like denne maten så godt.

[Gårdsdattra]

Høres ikke sunt ut dette.

jo, poteter er karbohydrater, smør er fett og pultosten er kun protein (nesten), og med flatbrød og vann ved siden av,

Meierismør er mettet fett og bør helst ersattes av mer hjertevennlige alternativer. Alle sammensatte måltider inneholder karbohydrater, fett og protein. Ikke alle sammensatte måltider er sunn av den grunn. Cola og bacongull er et fint eksempel på dette.

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

[Solvgutt1]

jo, poteter er karbohydrater, smør er fett og pultosten er kun protein (nesten), og med flatbrød og vann ved siden av,

Meierismør er mettet fett og bør helst ersattes av mer hjertevennlige alternativer. Alle sammensatte måltider inneholder karbohydrater, fett og protein. Ikke alle sammensatte måltider er sunn av den grunn. Cola og bacongull er et fint eksempel på dette.

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

Begge deler her er selvfølgelig feil. Meierismør inneholder ikke næringsstoffene kroppen trenger og mettet fett er verken sunt eller en type fett kroppen trenger. Spiser du to egg om dagen får du dekket hele dagsbehovet for de næringsstoffene meierismør inneholder(og langt flere), utenom proteiner og karbohydrater, og du får mindre usunt fett. Selv om egg også har et fettinnhold som gjør at det er lurt å begrense inntaket.

Men verken egg eller melk har vitamin C, som er et rimelig viktig næringsstoff.

[busemannen]

Hvis de får egen bar på Stortinget så kommer nok en del av representantene til å begynne å definere turen fra stortingssalen til baren som en "reise" og kreve diettpenger. Noe Stortingets administrasjon vil tolke som bare rett og rimelig.

For alle andre gjelder følgende regel :
"Vi har et alkoholfritt arbeidsliv i Norge"
Å drikke i arbeidstiden kvalifiserer til avskjed.

Det kan da ikke skade å ta seg en knert AndersLange i Stortingsalen?

[Alpha]

jo, poteter er karbohydrater, smør er fett og pultosten er kun protein (nesten), og med flatbrød og vann ved siden av,

Meierismør er mettet fett og bør helst ersattes av mer hjertevennlige alternativer. Alle sammensatte måltider inneholder karbohydrater, fett og protein. Ikke alle sammensatte måltider er sunn av den grunn. Cola og bacongull er et fint eksempel på dette.

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

Mettet fett er ikke noe vi trenger. Det er helt totalt feil. Det er kun essensielle fettsyrer som må tilføres via kosten og de er IKKE mettet. På tide å ta hodet ut av 1980 hvis du tror mettet fett er sunt bare fordi at det kommer fra melk. Dessuten inneholder ikke meierismør vitamin D naturlig. Det er noe som er tilsatt enkelte typer smør.

[Gårdsdattra]

Meierismør er mettet fett og bør helst ersattes av mer hjertevennlige alternativer. Alle sammensatte måltider inneholder karbohydrater, fett og protein. Ikke alle sammensatte måltider er sunn av den grunn. Cola og bacongull er et fint eksempel på dette.

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

Begge deler her er selvfølgelig feil. Meierismør inneholder ikke næringsstoffene kroppen trenger og mettet fett er verken sunt eller en type fett kroppen trenger. Spiser du to egg om dagen får du dekket hele dagsbehovet for de næringsstoffene meierismør inneholder(og langt flere), utenom proteiner og karbohydrater, og du får mindre usunt fett. Selv om egg også har et fettinnhold som gjør at det er lurt å begrense inntaket.

Men verken egg eller melk har vitamin C, som er et rimelig viktig næringsstoff.

Jeg fant fram boksen med H-melk og leser innholdsdeklarasjonen på den.
fett 3,5gr
hvorav mettede fettsyrer 2,3gr
karbohydrat 4,5gr
hvorav sukkerarter 4,5gr
protein 3,4gr
salt 0,10gr
riboflavin 0,15mg(11%)
vitaminB12 0,6,0pg(24%)
biotin 8,0pg(16%)
kalium 171mg(9%)
kalsium 130mg(16%)
fosfor 115mg(17%)
jod 16,0pg(11%)

Smør lages av melkefettet og inneholder derfor det samme som H-melka. C-vitaminer får man når man bruker nypoteter til smøret. Sunn og næringsrik kost. Og tradisjonsrik.

[Solvgutt1]

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

Begge deler her er selvfølgelig feil. Meierismør inneholder ikke næringsstoffene kroppen trenger og mettet fett er verken sunt eller en type fett kroppen trenger. Spiser du to egg om dagen får du dekket hele dagsbehovet for de næringsstoffene meierismør inneholder(og langt flere), utenom proteiner og karbohydrater, og du får mindre usunt fett. Selv om egg også har et fettinnhold som gjør at det er lurt å begrense inntaket.

Men verken egg eller melk har vitamin C, som er et rimelig viktig næringsstoff.

Jeg fant fram boksen med H-melk og leser innholdsdeklarasjonen på den.
fett 3,5gr
hvorav mettede fettsyrer 2,3gr
karbohydrat 4,5gr
hvorav sukkerarter 4,5gr
protein 3,4gr
salt 0,10gr
riboflavin 0,15mg(11%)
vitaminB12 0,6,0pg(24%)
biotin 8,0pg(16%)
kalium 171mg(9%)
kalsium 130mg(16%)
fosfor 115mg(17%)
jod 16,0pg(11%)

Smør lages av melkefettet og inneholder derfor det samme som H-melka. C-vitaminer får man når man bruker nypoteter til smøret. Sunn og næringsrik kost. Og tradisjonsrik.

Hvorfor leser du ikke heller næringsinnholdet til meierismør?

Per 100 g

energi 3051 kJ (742 kcal)
fett 82 g
-hvorav mettede fettsyrer 53 g
enumettede fettsyrer 19 g
flerumettede fettsyrer 2,0 g
karbohydrat 0,5 g
-hvorav sukkerarter 0,5 g
protein 0,5 g
salt 1,1 g
vitamin A 781 µg (98 %')
vitamin D 10 µg (200 %')
vitamin E 2,1 mg (18 %')

Dekker mildt sagt ikke dagens proteinbehov heller. Med mindre to spiser 2-4 kg smør.

[Henningsen]

Vurderer en diett bestående av meierismør med tilskudd av klementiner for vitamin C
Hvordan vil hjertet og innsiden av blodårene se ut om et års tid.

[Gårdsdattra]

Meierismør er mettet fett og bør helst ersattes av mer hjertevennlige alternativer. Alle sammensatte måltider inneholder karbohydrater, fett og protein. Ikke alle sammensatte måltider er sunn av den grunn. Cola og bacongull er et fint eksempel på dette.

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

Mettet fett er ikke noe vi trenger. Det er helt totalt feil. Det er kun essensielle fettsyrer som må tilføres via kosten og de er IKKE mettet. På tide å ta hodet ut av 1980 hvis du tror mettet fett er sunt bare fordi at det kommer fra melk. Dessuten inneholder ikke meierismør vitamin D naturlig. Det er noe som er tilsatt enkelte typer smør.

Vi trenger et variert kosthold med alle typer næringsstoffer, også mettet fett. Men ingen sitter og spiser smøret med skje.

[Gårdsdattra]

Begge deler her er selvfølgelig feil. Meierismør inneholder ikke næringsstoffene kroppen trenger og mettet fett er verken sunt eller en type fett kroppen trenger. Spiser du to egg om dagen får du dekket hele dagsbehovet for de næringsstoffene meierismør inneholder(og langt flere), utenom proteiner og karbohydrater, og du får mindre usunt fett. Selv om egg også har et fettinnhold som gjør at det er lurt å begrense inntaket.

Men verken egg eller melk har vitamin C, som er et rimelig viktig næringsstoff.

Jeg fant fram boksen med H-melk og leser innholdsdeklarasjonen på den.
fett 3,5gr
hvorav mettede fettsyrer 2,3gr
karbohydrat 4,5gr
hvorav sukkerarter 4,5gr
protein 3,4gr
salt 0,10gr
riboflavin 0,15mg(11%)
vitaminB12 0,6,0pg(24%)
biotin 8,0pg(16%)
kalium 171mg(9%)
kalsium 130mg(16%)
fosfor 115mg(17%)
jod 16,0pg(11%)

Smør lages av melkefettet og inneholder derfor det samme som H-melka. C-vitaminer får man når man bruker nypoteter til smøret. Sunn og næringsrik kost. Og tradisjonsrik.

Hvorfor leser du ikke heller næringsinnholdet til meierismør?

Per 100 g

energi 3051 kJ (742 kcal)
fett 82 g
-hvorav mettede fettsyrer 53 g
enumettede fettsyrer 19 g
flerumettede fettsyrer 2,0 g
karbohydrat 0,5 g
-hvorav sukkerarter 0,5 g
protein 0,5 g
salt 1,1 g
vitamin A 781 µg (98 %')
vitamin D 10 µg (200 %')
vitamin E 2,1 mg (18 %')

Dekker mildt sagt ikke dagens proteinbehov heller. Med mindre to spiser 2-4 kg smør.

Smørpakken min begynte å få et litt for krøllete papir og rømmeboksen har for liten skrift så da ble det melka.
Selvfølgelig inneholder ikke de ulike meieriprodukter dagsbehovet for noe som helst, du skal uansett ikke spise smør som hovedrett. Smør skal man spise lite av, slik man skal av alle fettholdige matvarer.
Herregud hvor du skal kverulere.

[Alpha]

Meierismør er laget av melkefett og inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger inkl vitamin D og B12. Så selv om det er mettet fett så er det sunt og en type fett vi trenger.

Mettet fett er ikke noe vi trenger. Det er helt totalt feil. Det er kun essensielle fettsyrer som må tilføres via kosten og de er IKKE mettet. På tide å ta hodet ut av 1980 hvis du tror mettet fett er sunt bare fordi at det kommer fra melk. Dessuten inneholder ikke meierismør vitamin D naturlig. Det er noe som er tilsatt enkelte typer smør.

Vi trenger et variert kosthold med alle typer næringsstoffer, også mettet fett. Men ingen sitter og spiser smøret med skje.

Vi trenger et variert kosthold, men vi trenger ikke mettet fett. Mettet fett bør begrenses til et minimum og bør ikke gå over 10E%. Hva angår meieriprodukter bør man velge magre produkter som f.eks lettmelk (lavest mulig fettprosent) og lettrømme (lavest mulig fettprosent). Det er primært jod og kalsium man tjener på å benytte seg av meieriprodukter og disse finner man høyest konsentrasjon av i magre meieriprodukter. Du er helt på villspor.

[Queenie]

Mettet fett er ikke noe vi trenger. Det er helt totalt feil. Det er kun essensielle fettsyrer som må tilføres via kosten og de er IKKE mettet. På tide å ta hodet ut av 1980 hvis du tror mettet fett er sunt bare fordi at det kommer fra melk. Dessuten inneholder ikke meierismør vitamin D naturlig. Det er noe som er tilsatt enkelte typer smør.

Vi trenger et variert kosthold med alle typer næringsstoffer, også mettet fett. Men ingen sitter og spiser smøret med skje.

Vi trenger et variert kosthold, men vi trenger ikke mettet fett. Mettet fett bør begrenses til et minimum og bør ikke gå over 10E%. Hva angår meieriprodukter bør man velge magre produkter som f.eks lettmelk (lavest mulig fettprosent) og lettrømme (lavest mulig fettprosent). Det er primært jod og kalsium man tjener på å benytte seg av meieriprodukter og disse finner man høyest konsentrasjon av i magre meieriprodukter. Du er helt på villspor.

Ikke helt rett. Lettprodukter er noe dritt og inneholder ofte mer karbohydrater for å bøte på redusert fettinnhold. Smør er noe man benytter til spesielle anledninger, ikke til hverdags. Bør iallfall være slik

Det sagt så er der ikke uvanlig at enkelte debattanter tror de kan alt her (tenker ikke på deg)

[Gårdsdattra]

Ser det foregår en diskusjon om norsk hverdagsmat her, samtidig. Grunnleggende var den norske maten på 60-70-tallet temmelig trist - jeg snakker da generelt. Først og fremst fordi det var lite variasjon. Det var poteter til det meste. Sausen var enten hvit eller brun. Det var et veldig begrenset utvalg av grønnsaker. Salater var det lite av. Det er klart mye av det er og kunne være veldig godt - kjøttkaker, god kokt fisk (men det var nok også mye dårlig fisk), potetball, kjøttsupper... ting folk satte pris på. Men variasjonen var i stor grad liten - antakelig mye basert på både manglende tilgang til ulike råvarer, men også at man hadde en ganske lite utbredt kultur for å nyte og sette pris på maten. Man spiste det man fikk.

Nå er jo utvalget bedre og variasjonen større. Det er helt naturlig at man spiser mer krydret mat. Spaghetti bolognese, pizza, indiske retter, sushi - flere ulike pastaretter, mer bruk av ris og andre former for poteter. Det er jo blitt vesentlig bedre. Rett og slett.

Jeg voks opp på den tida og skjønner overhodet ikke hva du babler om. Jeg kan ikke huske annet enn god og variert mat.
Det var den gang vanlig med treretters middag med suppe, hovedrett og dessert. Og maten var variert og god. Selvfølgelig var det poteter til det meste, utenom pannekaker, grøt og potetklubb. Men at poteten skulle være et problem skjønte vel ingen på den tiden, og det skjønner ikke jeg heller og de fleste med meg.
På den tida hadde vi mer enn nok av grønnsaker også til å holde befolkningen sunn og frisk. Og den gangen var ikke folk overvektige slik de er nå. Så kanskje er det dagens kosthold du bør kritisere.

Han har helt rett. Jeg er født på tidlig 80-tall og det er hans beskrivelse er innertier. Ekstremt mye poteter, ellers begrenset utvalg i grønnsaker, lite med salater, lite variasjon i sauser, etc. Generelt langt mindre variasjon i tilbehør, sauser og smakstilsetninger som krydder og urter enn i dag. Og at folk er mer overvektige i dag jo overhodet ikke det samme som at kostholdet var bedre og mer variert før i tida.

Jeg var husmor på åttitallet, og vet kanskje mer om kostholdet den gangen enn du som da var en liten gutt.
Det var ikke ekstremt mye poteter, selv kokte jeg grøt, stekte pannekaker, lagde spagetti bolognese og spagetti carbonara, og til dette var det ikke poteter.
Hva grønnsaker angikk så fikk man kjøpt erter, gulrøtter, kålrot, hodekål, blomkål, broccoli, sellerirot, seleristang, persillerot, purreløk, kepaløk, hvitløk, hodesalat, tomat. agurk, paprika, persille og mye annet som jeg ikke husker i farten. Kjøttsuppa jeg kokte inneholdt et stort antall røtter og grønnsaker Det samme med de ulike frikaseene.
Når det kom til sauser så kokte jeg både brun, hvit og lys saus, fløtesaus, løksaus, bernes og andre smørsauser.
Mener vi hadde bra med krydder, men enn vi trengte. Egentlig trenger man ikke annet enn pepper, revet muskatnøtt og kanel, men det var mer enn det i skapet ja. Utvalget i urter var muligens mindre, men ikke dårlig. Brukte den gang de samme urtene som i dag, men færre kryddersorter.
En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne. Så hønsefrikaseen og hønsesuppa har forsvunnet fra husets menykart. Når jeg riktig tenker etter så var nok utvalget større den gang enn nå.

[Gårdsdattra]

Jeg voks opp på den tida og skjønner overhodet ikke hva du babler om. Jeg kan ikke huske annet enn god og variert mat.
Det var den gang vanlig med treretters middag med suppe, hovedrett og dessert. Og maten var variert og god. Selvfølgelig var det poteter til det meste, utenom pannekaker, grøt og potetklubb. Men at poteten skulle være et problem skjønte vel ingen på den tiden, og det skjønner ikke jeg heller og de fleste med meg.
På den tida hadde vi mer enn nok av grønnsaker også til å holde befolkningen sunn og frisk. Og den gangen var ikke folk overvektige slik de er nå. Så kanskje er det dagens kosthold du bør kritisere.

Han har helt rett. Jeg er født på tidlig 80-tall og det er hans beskrivelse er innertier. Ekstremt mye poteter, ellers begrenset utvalg i grønnsaker, lite med salater, lite variasjon i sauser, etc. Generelt langt mindre variasjon i tilbehør, sauser og smakstilsetninger som krydder og urter enn i dag. Og at folk er mer overvektige i dag jo overhodet ikke det samme som at kostholdet var bedre og mer variert før i tida.

Jeg var husmor på åttitallet, og vet kanskje mer om kostholdet den gangen enn du som da var en liten gutt.
Det var ikke ekstremt mye poteter, selv kokte jeg grøt, stekte pannekaker, lagde spagetti bolognese og spagetti carbonara, og til dette var det ikke poteter.
Hva grønnsaker angikk så fikk man kjøpt erter, gulrøtter, kålrot, hodekål, blomkål, broccoli, sellerirot, seleristang, persillerot, purreløk, kepaløk, hvitløk, hodesalat, tomat. agurk, paprika, persille og mye annet som jeg ikke husker i farten. Kjøttsuppa jeg kokte inneholdt et stort antall røtter og grønnsaker Det samme med de ulike frikaseene.
Når det kom til sauser så kokte jeg både brun, hvit og lys saus, fløtesaus, løksaus, bernes og andre smørsauser.
Mener vi hadde bra med krydder, men enn vi trengte. Egentlig trenger man ikke annet enn pepper, revet muskatnøtt og kanel, men det var mer enn det i skapet ja. Utvalget i urter var muligens mindre, men ikke dårlig. Brukte den gang de samme urtene som i dag, men færre kryddersorter.
En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne. Så hønsefrikaseen og hønsesuppa har forsvunnet fra husets menykart. Når jeg riktig tenker etter så var nok utvalget større den gang enn nå. Jeg savner også sølvløken, den er helt borte og har vært det i flere år. Doktoren skrev også som om pastaretter er noe nytt, men retter med makaroni og spagetti er det oppskrifter på i ei kokebok jeg har som kom ut på tredvetallet.

[Alpha]

Vi trenger et variert kosthold med alle typer næringsstoffer, også mettet fett. Men ingen sitter og spiser smøret med skje.

Vi trenger et variert kosthold, men vi trenger ikke mettet fett. Mettet fett bør begrenses til et minimum og bør ikke gå over 10E%. Hva angår meieriprodukter bør man velge magre produkter som f.eks lettmelk (lavest mulig fettprosent) og lettrømme (lavest mulig fettprosent). Det er primært jod og kalsium man tjener på å benytte seg av meieriprodukter og disse finner man høyest konsentrasjon av i magre meieriprodukter. Du er helt på villspor.

Ikke helt rett. Lettprodukter er noe dritt og inneholder ofte mer karbohydrater for å bøte på redusert fettinnhold. Smør er noe man benytter til spesielle anledninger, ikke til hverdags. Bør iallfall være slik

Det sagt så er der ikke uvanlig at enkelte debattanter tror de kan alt her (tenker ikke på deg)

Jo, det er helt rett det jeg sier. Karbohydrater fra meieriprodukter trenger man kun å bekymre seg for om man mangler enzymet laktase og dermed er laktoseintolerant. Dessuten inneholder det ikke merkverdig mer karbohydrater. Er derimot vanlig at lettprodukter inneholder en del mer proteiner, ettersom fett fjernes og andelen proteiner blir høyere. Det er av samme grunn lettprodukter inneholder mer mineraler enn fete produkter.

Meierismør har én nyttig egenskap på kjøkkenet og det er å tilføye god smak. Næringsmessig er det er dårlig valg.

[Alpha]

Han har helt rett. Jeg er født på tidlig 80-tall og det er hans beskrivelse er innertier. Ekstremt mye poteter, ellers begrenset utvalg i grønnsaker, lite med salater, lite variasjon i sauser, etc. Generelt langt mindre variasjon i tilbehør, sauser og smakstilsetninger som krydder og urter enn i dag. Og at folk er mer overvektige i dag jo overhodet ikke det samme som at kostholdet var bedre og mer variert før i tida.

Jeg var husmor på åttitallet, og vet kanskje mer om kostholdet den gangen enn du som da var en liten gutt.
Det var ikke ekstremt mye poteter, selv kokte jeg grøt, stekte pannekaker, lagde spagetti bolognese og spagetti carbonara, og til dette var det ikke poteter.
Hva grønnsaker angikk så fikk man kjøpt erter, gulrøtter, kålrot, hodekål, blomkål, broccoli, sellerirot, seleristang, persillerot, purreløk, kepaløk, hvitløk, hodesalat, tomat. agurk, paprika, persille og mye annet som jeg ikke husker i farten. Kjøttsuppa jeg kokte inneholdt et stort antall røtter og grønnsaker Det samme med de ulike frikaseene.
Når det kom til sauser så kokte jeg både brun, hvit og lys saus, fløtesaus, løksaus, bernes og andre smørsauser.
Mener vi hadde bra med krydder, men enn vi trengte. Egentlig trenger man ikke annet enn pepper, revet muskatnøtt og kanel, men det var mer enn det i skapet ja. Utvalget i urter var muligens mindre, men ikke dårlig. Brukte den gang de samme urtene som i dag, men færre kryddersorter.
En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne. Så hønsefrikaseen og hønsesuppa har forsvunnet fra husets menykart. Når jeg riktig tenker etter så var nok utvalget større den gang enn nå. Jeg savner også sølvløken, den er helt borte og har vært det i flere år. Doktoren skrev også som om pastaretter er noe nytt, men retter med makaroni og spagetti er det oppskrifter på i ei kokebok jeg har som kom ut på tredvetallet.

Når du baserer kunnskapen din fra bøker på tredvetallet er det på tide å legge saken død.

[Gårdsdattra]

Jeg var husmor på åttitallet, og vet kanskje mer om kostholdet den gangen enn du som da var en liten gutt.
Det var ikke ekstremt mye poteter, selv kokte jeg grøt, stekte pannekaker, lagde spagetti bolognese og spagetti carbonara, og til dette var det ikke poteter.
Hva grønnsaker angikk så fikk man kjøpt erter, gulrøtter, kålrot, hodekål, blomkål, broccoli, sellerirot, seleristang, persillerot, purreløk, kepaløk, hvitløk, hodesalat, tomat. agurk, paprika, persille og mye annet som jeg ikke husker i farten. Kjøttsuppa jeg kokte inneholdt et stort antall røtter og grønnsaker Det samme med de ulike frikaseene.
Når det kom til sauser så kokte jeg både brun, hvit og lys saus, fløtesaus, løksaus, bernes og andre smørsauser.
Mener vi hadde bra med krydder, men enn vi trengte. Egentlig trenger man ikke annet enn pepper, revet muskatnøtt og kanel, men det var mer enn det i skapet ja. Utvalget i urter var muligens mindre, men ikke dårlig. Brukte den gang de samme urtene som i dag, men færre kryddersorter.
En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne. Så hønsefrikaseen og hønsesuppa har forsvunnet fra husets menykart. Når jeg riktig tenker etter så var nok utvalget større den gang enn nå. Jeg savner også sølvløken, den er helt borte og har vært det i flere år. Doktoren skrev også som om pastaretter er noe nytt, men retter med makaroni og spagetti er det oppskrifter på i ei kokebok jeg har som kom ut på tredvetallet.

Når du baserer kunnskapen din fra bøker på tredvetallet er det på tide å legge saken død.

Hvor har jeg skrevet det?

[return_of_drakkar]

For noen tiår tilbake (vel 40 år) så kom kostholdsrådene om mindre fett.
Og da å erstatte mettet fett i stor stil med umettet fett.

Samtidig økte fedmen og hjerte- og karsykdommer markant.
Noen forskere mener at den da sterkt utvidede bruken av prosessert karbo-rik mat har skylda her.

Forskningen på området gir ikke bastante svar og forklaringer på noe særlig som helst, så vi bør i alle fall være litt forsiktige med bastante utsagn.
Gårdagens sannhet er ikke nødvendigvis dagens sannhet og morgendagens sannhet kan være gårdagens eller noe helt nytt for den saks skyld...

[fargeblind]

For noen tiår tilbake (vel 40 år) så kom kostholdsrådene om mindre fett.
Og da å erstatte mettet fett i stor stil med umettet fett.

Samtidig økte fedmen og hjerte- og karsykdommer markant.
Noen forskere mener at den da sterkt utvidede bruken av prosessert karbo-rik mat har skylda her.

Forskningen på området gir ikke bastante svar og forklaringer på noe særlig som helst, så vi bør i alle fall være litt forsiktige med bastante utsagn.
Gårdagens sannhet er ikke nødvendigvis dagens sannhet og morgendagens sannhet kan være gårdagens eller noe helt nytt for den saks skyld...

Det er mange faktorer her, da.
Vi spiser mye mer mat nå som er ferdigmat tilsatt diverse kjemi enn før. Kunstige tilsetningsstoffer.
Og folket spiser mer usunt godteri også.
Jeg skal ha meierismør på brødskiva. Basta!
Koker potetene med skallet på hjemme, men finner meg i ferdigskrelte poteter i lake når jeg er på restaurant.
Vi vet jo alle at restaurantene ikke har en ansatt til å skrelle poteter, men kjøper fabrikkskrelte poteter i vacumpakkede plastposer.

[Guttorm123]

En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne.

En nabo av meg koker dette til kattene sine, når han vil gjøre litt stas på de. De er helt ville etter det.

[Guttorm123]

Maten som serveres på sykehjem og eldrehjem er laget spesielt for eldre med ulike typer vansker med å tygge. Derfor er poteter og grønnsaker godt gjennomkokt og derfor lett å tygge eller mose. Kjøttkakene er ekstra godt spedd osv. Krydringen er tilpasset hva eldre liker.
Vi som ikke tilhører denne gruppe eldre vil selvsagt ikke like denne maten så godt.

Og en vil heller ikke like denne maten så godt, når en blir moden for sykehjem eller eldrehjem. Det tas ikke hensyn til de personene som har tyggeredskapet i orden, siden disse må spise det samme som "eldre med ulike typer vansker med å tygge".

[Bjoro33]

Maten som serveres på sykehjem og eldrehjem er laget spesielt for eldre med ulike typer vansker med å tygge. Derfor er poteter og grønnsaker godt gjennomkokt og derfor lett å tygge eller mose. Kjøttkakene er ekstra godt spedd osv. Krydringen er tilpasset hva eldre liker.
Vi som ikke tilhører denne gruppe eldre vil selvsagt ikke like denne maten så godt.

Og en vil heller ikke like denne maten så godt, når en blir moden for sykehjem eller eldrehjem. Det tas ikke hensyn til de personene som har tyggeredskapet i orden, siden disse må spise det samme som "eldre med ulike typer vansker med å tygge".

Har du vært så heldig at du har fått plass på sykehjem eller eldrehjem må du for pokker tåle maten du får!!
Det er da ikke en restaurant du har blitt plassert på. Noen har tenner, noen ikke. Noen må mates med skje mens andre klarer gafle i seg uten for mye søl. Gi dem poteter og spekesild...det er de vant med.

Verre er det på Stortinget

[Gårdsdattra]

Maten som serveres på sykehjem og eldrehjem er laget spesielt for eldre med ulike typer vansker med å tygge. Derfor er poteter og grønnsaker godt gjennomkokt og derfor lett å tygge eller mose. Kjøttkakene er ekstra godt spedd osv. Krydringen er tilpasset hva eldre liker.
Vi som ikke tilhører denne gruppe eldre vil selvsagt ikke like denne maten så godt.

Og en vil heller ikke like denne maten så godt, når en blir moden for sykehjem eller eldrehjem. Det tas ikke hensyn til de personene som har tyggeredskapet i orden, siden disse må spise det samme som "eldre med ulike typer vansker med å tygge".

Har du vært så heldig at du har fått plass på sykehjem eller eldrehjem må du for pokker tåle maten du får!!
Det er da ikke en restaurant du har blitt plassert på. Noen har tenner, noen ikke. Noen må mates med skje mens andre klarer gafle i seg uten for mye søl. Gi dem poteter og spekesild...det er de vant med.

Verre er det på Stortinget

Det er god eldreomsorg å gi de eldre den maten de er vokst opp med og vant til.