Samme sang i ulike versjoner

[KansjeD]

Jeg kommer ofte over nyinnspillinger av gamle sanger. Av og til er det den nye versjonen jeg liker best, andre ganger er orginalen min favoritt.
Og noen ganger TRODDE jeg at det var orginalen jeg hørte på, for flere år senere oppdage at den var innspilt flere ti-år tidligere. Her er et par eksempler:

På midten av 80-tallet raste denne storhiten på alle musikklister:
Twisted Sister - Leader of the Pack


Det gikk noen tiår før jeg kom over denne gamle utgaven fra midet av 60-tallet:




En annen er Blondies - The Tide is High, fra 1980. (Jeg var stor fan av Blondie den gangen).


Da Atomic Kitten kom med sin utgave av The Tide is High så likte jeg faktisk den og. Den "radbrekte" ikke orginalen til Blondie, og var sånn sett "tro" mot en av mine favoritter fra ungdomstiden.


Men så oppdaget jeg plutselig til min store skuffelse at "orginalen" til Blondie slett ikke var orginal i det hele tatt.
Her er The Paragons The Tide is High fra 1967.

Jeg kan ikke akkurat si at denne utgaven er min favoritt, men jeg liker at de senere utgaver ikke er HELT ulik orginalen.

[KansjeD]

I 1987 utgav Guns N' Roses - Sweet Child of Mine. Den ble raskt en av mine favorittlåter.


Med en låt som bruker GITARER så mye som denne, er det da mulig å lage en versjon UTEN EN ENESTE GITAR?
Det trodde jeg ikke var mulig i det hele tatt.... inntil jeg kom over DENNE utgaven innspilt i 2019. Jeg ble helt målløs...
Første reaksjon: "Hva i alle dager er dette her for noe tøv..???" Etter ETT minutt: "Jaggu får de den til å svinge bra".
Og saksofon-soloen istedet for gitar-soloen ble skikkelig heftig.

[Frank.N.Steen]

Fin tråd, og blir nok en del poster fra meg utover, men ja, Atomic Kitten, husker de hadde flere hits rundt høst 2001-vinter 2002, og der var vel i grunn oppdaterte cover-versjoner, men synes ikke de var så fæle, faktisk likte jeg godt Eternal Flame, selv om en visste jo der og da, at det ikke var originalen.
At Tide is High ikke var ei Blondie original, det ble man ikke klar over, før maaange år senere. Har nok noe med at en aldri hadde hørt noen annen versjon, enn Blondies, før da Atomi Kittens.
Slik var det også med Soft Cell og Tainted Love, der originalen går vel mye lenger tilbake i tid, men sjeldent eller aldri blitt spilt på radio eller benyttet i film/tv, hvert fall av det en selv har sett/hørt.

[Bantor]

[Frank.N.Steen]

Vel, får prøve å dra frem et par favoritter, og Kim Wildes versjon av You Keep Me Hanging On, var ei viktig innflytelse rundt 2001-02, i at en ble såpass glad i 80-talls musikk, og få greier å inneha et slikt deilig åttitalls preg som nevnte hit, selv om da originalen slettes ikke er gæren den heller.
Oppdatert coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Frank.N.Steen]

Talk Talk - It's My Life (1984)

► Show Spoiler

No Doubt - It's My Life (2003)

► Show Spoiler

Du kom meg i forkjøpet, denne var jeg i ferd med legge inn som neste, men ja, litt trist at det måtte ei ganske middels cover versjon, før den fantastiske originalen maktet å bryte over i Statene, men på den annen side, så får en jo håpe at en del av platekjøperne (av No Doubts versjon), omsider fant veien frem til originalen og kanskje plukka med seg noen av Talk Talks senere album.

Synes Talk Talk gjorde den bare bedre og bedre i live versjoner, utover 80-tallet, da gjerne med et stadig mer fokus i å improvisere, nesten så man knapt kjente igjen hiten, alt mens det meste en har sett av No Doubt og Gwen Stefani gjøre samme låt live, har vært nærmest radbrekking, med falsk vokal og ikke spesielt imponerende innsats fra gutta i bandet heller. Men tja, håper nå at Talk Talk gutta fikk noen kroner ekstra inn på kontoen ut av alt sammen.

[KansjeD]

Da jeg vokste opp hadde vi ikke det helt store musikkutvalget når det kom til LP-plater. Men en av de få vi hadde var en plate med
Simon & Garfunkel. Bl.a. var sangen Scarborough Fair på den platen. Utrolig flott musikk.


Jeg har av og til hørt nyere utgaver av denne, men ganske nylig kom jeg over en utgave som jeg virkelig hadde sansen for.
Her er Hayley Westenra LIVE utgave av sangen. Du verden for en stemme...

[Knaberaps]

Det gikk mange år før jeg skjønte at dette var en cover fra verdens kjedeligste artist med verdens mest gneldrende munnspill. Er vel ingen tvil om hvilken versjon som er best. Det skjønte til og med Dylan da han begynte å spille Hendrixs versjon av sin egen låt på konserter.

[Frank.N.Steen]

Sikkert blasfemi å nevne, men av en eller annen grunn, så foretrekker jeg denne langt mer "oppløftende" versjonen til Swans, fremfor orignalen og utallige andre nedstemte versjoner.
Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Frank.N.Steen]

Alltids likt cover låtene som den tidlig originalbesetningen av The Human League ville gjøre, før de ble popstjerner med den mer oppdaterte og velkjente utgaven fra Dare (1981) og utover.
På debuten har de ei meget interessant og tøff versjon av 1968 originalen til The Righteous Brothers, med et iskald og futuristisk bakteppe, og nei, foretrekker når artister ikke prøver å gjenskape originalen helt ned til punkt og prikke, men i stedet går en helt annen vei, selv om det ikke alltids blir like suksessfullt, så heller det enn å kjøre safe, noe Human League definitivt ikke gjorde her.
Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Knaberaps]

Liker begge versjonene her, men førstnevnte hørte jeg mange år før originalen, og har derfor et nærmere forhold til den.

[Knaberaps]

Da jeg i min sene barndomsår kun hørte på Kiss, var det et sjokk da min kjære far gjorde meg oppmerksom på at Kiss ikke laget denne. Det ble en "evig" diskusjon om hvilken som var best, da han naturligvis laaaangt ifra var noen Kiss-fan.

[Frank.N.Steen]

Av til og blir jo oppdaterte coverlåter gjort, grunnet mangel på tid, noe som skjedde Thomas Dolby, i det han var i full sving med sitt andre studio album (The Flath Earth), og så fikk han plutselig en meget rykende varm telefonsamtale, om at hans nesten 2 år gamle singel (She Blinded Me With Science), hadde skutt til topps på Billboard lista, og de ønsket å få ham over til Amerika så fort som mulig, for å smøre mens jernet er enda varmt, og det medførte jo til at innspillingen av Flat Earth ble et ganske så forhastet resultat, hvor tross av å inneha 7 meget sterke spor, så ja, en hører tydelig at det mangler minst en 2-3 ekstra bidrag her, men dæven, det kunne jo ha vært langt verre enn hva man endte opp med.

Uansett, Dolby hadde jo sett seg rimelig lei av de mer quirky-lettere synthpop låtene fra forgjengeren, og hadde for lengst beveget seg i retning av et varmere og fyldige lydbilde, med rom for improvisasjon fremfor tung bruk av synther og trommemaskiner, og få av albumkuttene ville jo minne om førsteskive. Så ikke umulig at denne flotte coverlåta, ble til i alt kaoset, og lagt til for å makte å fylle opp ei hel skive, før det bar over til Statene og satse på popstjerne status, for ei kort tid.

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Elgen]

Denne originalversjonen har jeg ikke hørt før



Men coverversjonen har jeg på CD såklart

[Knaberaps]

Synes Quiet Riots versjon svinger bedre enn Originalen. Men legg merke til den nærmest identiske stemmen.

[Elgen]

Thread lagt i favoritter!

[Sisyfos]

Denne finnes i enda flere versjoner enn dem jeg legger inn her, men dette var dem jeg gadd å "bla fram":

][/media]

[Sodajr]

Always on my mind! Min favoritt er Willie Nelsons versjon!

[Frank.N.Steen]

Scooter er vel i grunn noen av de største tyvene innenfor det å sample, "låne" og likevel makte å ofte dra stor nytte av å gjøre gamle slagere på ny, og sikkert til stor irritasjon for mange, men var vel slik en ble såpass glad i dem på tampen av 90-tallet, og hadde jo ikke den gang peiling på at samtlige var oppdaterte versjoner, av mye eldre musikk.
På den annen side, var en jo heller ikke klar over at Scooter opprinnelig var ei tysk "billig" utgave av Soft Cell, Depeche Mode og Pet Shop Boys, hvor de gjorde noen forsøk på å tæppe seg inn på nevntes artisters suksess, med noen synthpop/new wave låter i andre halvdel av åttitallet, da under navnet Celebrate the Nun, og var vel egentlig Scooter, kun i 80-talls utgave.

Men det ga nok ikke særlig stor gevinst, og endte vel opp i en periode rundt 1993-94, da som remiksprosjekt under navnet The Loop!, hvor de fikk mye arbeid for en del kjente navn, men når de selv begynte å fremføre egen musikk, da med H.P. Baxxters skrikende vokal på toppen, nådde de ut til et publikum som ikke fikk nok, og ja, dette ble jo til slutt Scooters varemerke, og de har jo solgt som hakka møkk siden, så en ganske så suksessfull oppskrift kan en vel si.

Men nok om det, av låter man faktisk synes de gjorde vanvittig godt, og attpåtil hvor deres coverversjoner er såpass godt gjennomført, at en foretrekker de fremfor originalen, må disse nevnes:

No Fate var vel den avsluttende singel, fra første original besetning av Scooter (1993-97) og ble inkludert på det første albumet en kjøpte fra dem, Rough, And Tough And Dangerous (1994-98), som var ei meget innholdsrik samleskive, og No Fate var en ikke klar over den gang, at det dreide seg om en oppdatert versjon, der mulig er tungt inspirert av en annen oppdatert remix fra Sven Vaths 1993 versjon med tittelen The Struggle Continues.
Uansett, Scooter ville jo legge til ei helt ny tekst, og ganske langt unna originalen, der var vel ei blanding av hip-hop og techno.

Synes nå at Scooter maktet å komme med ei overraskende "dyp" og mer varm og melankolsk musikk, sterkt i motsetning til det en ofte forbinder med dem, via "Hvor mye er fisken?", "PARTY PEOPLE, HARDCORE, YEEEEEAH"! eller "Fløtt på ræva di!", og synd de ikke prøvde å gjøre litt mer av den slags, men kanskje ikke like salgbart i lengden.
Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

Kunne sikkert fortsatt i en god stund, nesten starta ei egen tråd, kun med fokus på Scooter og band/låter de har hentet melodi/musikk fra, men denne er vel i grunn mer ei instrumental, hvert fall Scooters versjon. Og utrolig nok, tok det meg en del år, før man oppdaget at den flotte og fengende Coldwater Canyon, var jo Depeche Mode - Stripped, minus vokalen og nei, ei utrolig fengende og tøff pianodreven sak, der en alltids har vært glad i, og kanskje enda mer, når en vet hvor de hentet riffet fra.

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Elgen]

Mye gull her nå
Jeg liker Elvis sin versjon best

[KansjeD]

Lady Marmalade er spilt inn flere ganger. Her er to av versjonene:

[Elgen]

Originalversjonen:

[Knaberaps]

En spenstig cover fra Motörhead, men er selvsagt ikke i nærheten av selveste Queen.

[Texas_John]

Led Zeppelin har gjort tidenes cover-låt etter min mening

Original:


Led Zeppelins versjon

[Frank.N.Steen]

Litt mer Depeche Mode, og var heller ikke klar over bandets, og hvert fall ikke Enjoy the Silence (før rundt 2002 nå en så videoen for første gang), men den man derimot likte veldig godt, tidligere ut, var jo via Mike Koglin - The Silence (1998), der var med på ei av Party Zone samlerne, og ble nærmest lyden av våren 1999, og ble vel først litt småskuffa, når en omsider kjøpte inn Violator (1990), og håpet originalen ville dra mer nytte av synthmelodien, slik Koglin gjorde. Men tja, lite å si på hvem som er best, men Koglins trance versjon, innehar så mye gode minner, at nei, sliter litt med å velge her og nå.

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

Ellers var jo også denne ei meget hyppig spilt låt utover vår/sommer i 1999, og hadde heller ikke peiling på at pianomelodien/riffet, i hop med noe av tekst/låttittel, var hentet fra fra ei mye eldre 80-talls hit av Bruce Hornsby and the Range.
Uansett, 2Pac og Changes maktet å gi låta et helt nytt liv, og innså vel at noe av grunnen til at en ikke ble helfrelst hip-hop fan, var at en ble mer interessert i låtene/melodiene som ble samplet/lånt, og foretrakk oftest originalen, og slik ble det jo med Bruce Hornsbys 1986 singel. Selv om da den fra 1999, gir også en del gode nostalgiske bilder, så nei, ikke hørt igjen på sikkert et tiår, og ble aldri noe 2Pac album handlet inn, men Hornsby derimot, der har det blitt mye suksess.

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

Får dra frem enda ei techno-dance slager, denne gang av Ayla, som var i grunn mer et dance-trance prosjekt, som plutselig ble uhyre populære rundt høsten 1998 og frem til høsten 1999, med mange hits utgitt i den tid, men få maktet å toppe Liebe, som en falt pladask for i slutten av 1998, og var ikke før mange, mange år senere, at en fant ut at den originale versjonen, var ei nydelig instrumental fra Cosmic Baby.
ATB gjorde jo også en mer gitardreven remix i 1999, og finnes sikkert mange flere utgaver, men originalen er virkelig vakker, på ei mer varm og romantisk måte, som ingen av de senere har kommet helt i nærheten av å gjenskape.

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Lezah]

Vel, Slayer er/var en livat gjeng. Sammen med "Angel of Death" og kanskje "South of Heaven" er jo "Raining Blood" det nærmeste de kommer en hit...



Når man hører denne, så er jo ofte det første man tenker at "Hei, det her er jo som SKAPT for Tori Amos!" og joda, seff har hun covret den! Jeg syns den er ganske stilig:

[Bantor]

[Frank.N.Steen]

Mike Flowers Pop versjonen, ble jo spilt såpass hyppig og mye i samme tid som Oasis sin original, at en ble jo veldig forvirra, ettersom Pops sin langt mer humoristiske og herlige 60-talls Austin Powers swinging-London parodi, gjorde ei så god jobb, at en var ikke alene om å skille mellom original og "plagiat", tror også Gallagher brødrene ikke helt så den store humoren i alt, noe som gjør det bare enda bedre i ettertid.

Aldri vært spesielt glad i Oasis, hvert fall i større porsjoner, men Wonderwall er nå en forbaska god låt, men ja, coverutgaven har noe så gjennomført kult og komisk over seg, at det blir tøft å skille mellom hvem en er mest glad i.

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

Alltid vært glad i artister eller parodiband, der ikke holder noe igjen, og lager stor komedie og faktisk ikke så gærne nyversjoner, av allerede folkekjære hits, slik Dusti Cowshit gjorde, med deres redneck versjon av Melodi Grand Prix vinneren fra året i forkant og Nocturne:

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

Så man jo selvsagt Hurra Torpedo og deres interessante coverlåter:

Coverversjon:

Originalen:

► Show Spoiler

[Bantor]

[Ostemanden]

Ingen som har noen historier om Arve Sigvaldsen? Det var han som oversatte amerikanske hitlåter til norske på 70-tallet.

Arne bendiksen du tenker på ?

Edit: Arve Sigvaldsen vet jeg ingen ting om