Høy motstand mot EU-medlemskap i befolkningen

[juppe]

I en fersk måling vil 66 % ikke ha norsk EU-medlemskap, mens 34 % vil ha det.

https://www.tv2.no/nyheter/nei-siden-st ... /19113946/

På stortinget er det motsatt, 32 år med norsk integrering til EU har blitt gjort gjennom vedtak som har hatt ca. 75 % flertall.

Da forstår vi at i Norge er det ikke folkestyret som råder. To folkeavstemninger med nei-flertall er ytterligere dokumentering.

Ikke rart at de anti-demokratiske politikerne ikke vil ha ei ny makt- og demokratiutredning.

[GiPazzini_85]

Nå stemmer vi inn politikere for å representere oss. Og demokratiet bør også ha et bolverk som motvirker for populistiske strømninger. Og EU-spørsmålet er såpass komplekst at en bør spørre seg om det har vært riktig å ha folkeavstemning rundt dette. Kompleksiteten er også av en såpass art at det også spørs videre om politikerne alene burde fattet vedtak rundt en eventuell innmelding eller om en burde vurdert en mer teknokratisk tilnærming.

Og Pollestads "analyse" viser jo bare mangelen på seriøsitet i dette spørsmålet fra nasjonale politikere.

[juppe]

Nå stemmer vi inn politikere for å representere oss. Og demokratiet bør også ha et bolverk som motvirker for populistiske strømninger. Og EU-spørsmålet er såpass komplekst at en bør spørre seg om det har vært riktig å ha folkeavstemning rundt dette. Kompleksiteten er også av en såpass art at det også spørs videre om politikerne alene burde fattet vedtak rundt en eventuell innmelding eller om en burde vurdert en mer teknokratisk tilnærming.

Og Pollestads "analyse" viser jo bare mangelen på seriøsitet i dette spørsmålet fra nasjonale politikere.

Det norske styringssystemet er representativt demokrati, populært kalt folkestyre.
Systemet bygger på at velgerne får nok informasjon om aktuelle saker til meningsdannelse for å kunne ta valg.
Dette sikres av grunnlovens § 1 som gir myndighetene ansvar for at det foregår en offentlig debatt om aktuelle saker, samt den samfunnsoppgaven media har, nedfelt både i Vær-varsom-plakaten, Redaktørplakaten og mediestøttelovgivningen.
Media har en kritisk kontrollrolle ovenfor politikere, offentlig forvaltning, næringsliv og organisasjoner, og denne omfattende makta har gitt media betegnelsen Den fjerde statsmakt.
Enn videre må aktuelle saker være tema i valgkampene. Det er det partiene og media som har ansvaret for.
Dersom de aktuelle sakene ikke er tema i valgkampene, kan ikke velgerne sette sammen et storting som er representativt for velgernes meninger gjeldende for de sakene som mangler i valgkampene.

Dette styringssystemet medfører at stortinget har velgernes mandat til å avgjøre om Norge skal meldes inn i EU….i pakt med det norske regelverket som gjelder for et slikt vedtak.

Imidlertid kan ikke stortinget i nåværende situasjon gjøre et slikt vedtak fordi EØS-prosessen har ført til at vårt styringssystem er ødelagt.
Prosessen har ført til at Norge har mistet det fungerende demokratiet, tillitssamfunnet og folkestyret.
Politikerne har holdt velgerne utenfor innflytelse i EØS-prosessen og har aldri søkt velgernes mandat for EØS.
Parallelt har spørsmålet om folkeavstemning om EU-medlemskap hengt over landet som ei mare siden 1970….aktualisert fordi det ikke har vært stort nok flertall på stortinget for at tinget har kunnet vedta norsk EU-medlemskap og fordi ja-partiene har hatt fullstendig makt og kontroll til å konstruere et kontinuerlig jag etter at Norge skal bli EU-medlem.

Vi har hatt to folkeavstemninger om EU-medlemskap, begge med flertall for NEI.
Essensen i folkets nei er at flertallet ikke vil at Norge blir integrert til EU og bundet av EU-regelverket, som er utarbeidet av et stort antall europeiske land til et kompromiss av disse landenes behov og ønsker.
På mange viktige samfunnsområder er Norge annerledesland sammenlignet med EU-kompromissene og har behov for et annet regelverk enn hva EU har.

Dette viktige momentet er ikke endret, dermed burde medlemskap-spørsmålet vært dødt for Norges del.
Første-prioritert for norske politikere burde heller bl.a være å jobbe for å få på plass et fungerende demokrati, et folkestyre der velgerne har reell innflytelse på vedtakene stortinget gjør.

EU-spørsmålet komplekst.
Ja, EU er komplekst, men de grove trekkene er ikke vanskelig å få tak i.
EU er en overnasjonal union hvor essensen består i det felles regelverket som binder medlemslandene og bevirker at EU overtar styringen av medlemslandene i EU-relaterte saker/samfunnsområder.
Dette har det norske folket forstått og ikke vil ha.

Teknokratisk tilnæring.
Teknokratisk tilnærming gjennomsyrer EU og den såkalte norske EU-debatten.
Man må gjerne la ekspertene få uttale seg (noe de til fulle gjør), men politiske vedtak må gjøres av politiske institusjoner basert på velgernes representasjon.

Hvis spørsmålet om EU-medlemskap settes på dagsorden i Norge, må landet først komme i demokratisk posisjon, dvs. at stortinget er representativt for velgerne i EU-saken….det er en lang vei dit.